Gå til innhold

dere unge mødre....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har dere noengang angret for at dere fikk barn så tidlig som dere fikk?

Altså, ikke angret på selve barnet, men på tidspunktet å få det på?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jepp. Hadde blitt feil å si at jeg aldri angret, når venner spørr om jeg blir med ut, men jeg ikke har barnevakt. Føler liksom jeg går glipp av ganske mye i grunn, selvom jeg får så mye annet igjen, så så føler jeg meg liksom så gammel plutselig.... Jeg anbefaler andre jenter til å vente..!

Skrevet

Nei det har jeg ikke.

Skrevet

Det kunne nok vert bedre tidspungt, men jeg angrer ikke! Er i et stabilt samboerforhold, har bil og snart ferdig med utdannelsen. Har ikke så veldig god økonomi, men vi klarer oss helt fint! Føler ikke at jeg er for ung til å være mamma, føler faktisk at det er helt riktig tidspungt ettersom at det er nå jeg har nok energi til å være mamma, i forhold til om kanskje 20-30 år. Kommer meg ut av og til, men er ikke det som blir høyest prioritert;)

Skrevet

Nei, kunne ikke vert mer perfekt tidspunkt. Eg gaar fremdeles ut med venner, ofte hver helg i perioder, og gjor ellers det eg har lyst til. Driver paa med utdannelse, og har god okonomi. Pga av snuppa slipper eg jo unna med halve studielaanet! Reiser mye, bor faktisk i soer - amerika naa. Foeler eg er mer fleksibel og har mer energi enn eg kommer til aa ha om 10 aar.....F.eks kan eg vere hjemme med snuppa istedenfor aa ha henne i bhg fra hun var 9 mnd....

 

Alt handler om prioriteringer og din vilje til aa gjore ting:) Du kan faa til det du vil, med eller uten barn.

Skrevet

Bra sagt, Yola! Du gjør en god jobb ;)

Takk for sist :)

Skrevet

Hvem er du forresten? Er du ung eller moden mamma? Har du angret på ditt valg?

Skrevet

Jeg er faktisk ikke mamma enda. Men jeg er forholdsvis ung fortsatt, og har ett ønske om å bli mamma om ikke så lenge.. :-)

 

Jeg ser derimot for meg selv som en ung mamma, og de jeg snakker med kan ikke forstå dette, så derfor ville jeg bare høre med dere som faktisk ER unge mødre! :-)

 

Jeg er forresten 21 år nå

Skrevet

Sånn btw så tror jeg det har mye å si om man er 16-17 eller over 20, det har noe med at en 16-åring ikke har fullført vgs og bor mest sannsynlig hjemme og er jo BARE 16 år...

Skrevet

Du var 16, Softis<3?

Jeg skjønner hva du mener, men jeg føler meg litt som BARE 21.. Hehe..

Men jeg har nok en liten vei å gå forran meg.. Har jo en samboer også som skal være klar og sånn, men er nesten så jeg ikke tør nevne for folk at jeg godt kunne tenkt meg unge snart, fordi alle rundt meg ikke skjønner hvorfor jeg vil ha unge så tidlig, hvorfor jeg vil gå glipp av all ungdomstiden osv..

Jeg har utdannelse (vil ha mer, men jeg har iallefall), jeg har leilighet, jeg har stasjonsvogn, jeg har hunder OG jeg har verdens beste samboer (og forlovede...), men samtidig prøver jeg å reflektere over det og skjønne hva de egentlig mener jeg går glipp av dersom jeg blir ung mor...................

Derfor ville jeg også vite om noen av dere noengang har "angret"... :-)

Skrevet

obs..! Der var jeg litt rask til å dømme deg ;) Begynner å bli litt lei av slike spørsmål. Mitt råd: følg hjertet ditt. Gjør det du tror er best. Delta i debatten "bok - ang. ungmor-problematikk" nedenfor på denne siden, så ser du at flere har lignende erfaringer. Og ja, du er ung, men ikke for ung :) Lykke til

Skrevet

angre å angre.. man har nå sine grund,.. Æ angre ikke at æ er blitt mamma i ung aldrer, går kanskje litt glipp av å fullføre ferdig utdannelse min men men guttongen min er det bæste som har skjedd både mæ og typen min:)

 

Men vest æ fikk noen spør mæ om æ kunde tenkt mæ med å får barn da skulle æ sagt *æ angre ikke at æ fikk sønnen min men ønske at æ kunde kanskje vent litt til*

syns ikke at æ har gått glipp så masse.greit at by/fest livet blir mindre og litt sosialt..æ ønske kanskje litt at æ og typen min kunde lev den tiden som nygift og forelsket og bare reis på ferien ilag for vi fikk sønnen våres men herregud*ka det gjør liksom sjøl om man er blitt 3, livet er enda ung og håll man ilag ved de man er gla i så går dette bare fint.. men så klart så anbefaler æ til dere som ønske med å får barn i ung aldre med å vent på den rette tiden og ikke minst vent på den rette også:)

 

god helg :D

Skrevet

Men vest noen skulle spørre mæ *

(sku dt står) hihi ^^

Skrevet

Takk for svarene!

 

Og ang å dømme, jeg skjønner deg godt. Er jo sånn jeg føler at de som er eldre ser på meg også, og jeg har bare lyst! :-P

Skrevet

Jeg var 17 da sønnen min ble født...

 

Nå har jeg kanskje et litt spesielt syn på det også da, i frohold til andre. Jeg fikk deprisjoner av å være ung mor. Alt ble jo helt nytt, og jeg følte meg absolutt ikke ung lengre. Jeg fikk ikke gjort alt jeg føler jeg ville gjøre. Det har vært skikkelig hardt. Jeg følte meg helt utenfor samfunnet og plutselig var jeg veldig ensom. Så du kan vel med trygghet si at jeg har angret og angret, uansett hvor mye jeg elsker den lille rampen.

 

Nå høres det ut som du er godt forberedt og klar for mamma-rollen da. Og i en alder av 21 år er det vel bare sunt å få en liten baby, m.t.p svangerskap og fødsel tror jeg hvertfall det blir lettere enn om du er 30... Jeg kjenner flere som er rett over 20 som har fått baby, planlagt og ikke planlagt, og de går det kjempebra med. De lever et helt vanlig familieliv og virker jo som om de har det helt supert:) Jeg har selv tenkt at min nr.2 da kommer når jeg er på din alder;)

 

Og likvel, det går jo bra med oss også. Jeg storkoser meg som mamma, og folk rundt her har vendt seg til det at jeg faktisk bare er ung, og sånn er det. Jeg går på skole, noen jeg tror er lettere enn en jobb, jeg får jo masse ferier og fridager i den viktigste tiden til min lille. Utdanning er ikke vanskeligere om du har barn, det er jeg ikke aleine om å si!

 

Og for hvert blikk jeg har fått av typisk vent-til-du-er-gift-og-minst-tredeve-år-gammle-damer, så får du dobblet så mange positive kommerntarer. Det er hvertfall min erfaring. Mange skulle faktisk ønske at de fikk barn i ung alder, men som ikke har gjort det pga karriere og festing.

 

Oi, dette ble langt, men håper det hadde noe mening og at du fikk nå svar på noe hvertfall:) Jeg sier go for it, det virker jo som alt du mangler er et barn:)

Skrevet

ALDRI! =) snuppen var planlagt selv om jeg var bare 19, og verdens midtpunkt=)vet ik hva jeg og pappan skulle skulle gjort uten ho=)men det er jo individuelt fra person til person da. føler man seg klar så er man ofte det. man må se an sin situasjon og ikke tenke så mye på hva alle andre synes=)

 

lykke til i valget ditt=)

Skrevet

For noen er vel 21 for ungt, og for andre akkurat passe alder...;) alder e bare et tall, føler du det er riktig tidspngt for deg, og du føler deg ferdig med å være på fylla annenhver helg, så er det ikke noe i veien for at du skal kunne bli mamma;)

  • 2 uker senere...
Skrevet

hey har vel tenkt på det mange ganger kommer altid til samme svaret. hadde han ikke vært her tør jeg ikke tenke hvor mitt liv hadde vær nå. var 16 da jeg ble gravid og er også i den alderen jeg begynte å utforske alkohol og sånn. var 17 da jeg fikk ham. syns det var et bra tidspunkt å få han på nå er jeg 21 å har lyst på nr 2. har hat en abort men det angrer jeg, meg i hel på å gjenomført. går å gir meg skylfølelse helle tiden. vil anbefale at har enn blitt gravid og du står mellom valge abort eller beholde. så er mitt svar klart BEHOLD. ingen andre en du kan besteme hva som skal skje med den lille som ligger i magen. det er lettere og få tilgivelse en tillatelse.

Skrevet

aldri angret nei, overhodet ikke. noen ting har blitt litt mer tungvindt, er ikke bare bare og studere med en liten en ol, men nå skal vi snart prøve på nr to, så etter sommeren er vi en komplett famile. det blir bra:) hadde overhodet ikke valgt å få andremann om økonomi, forhold og bosituasjon var usikkert, men nå kunne det faktisk ikke blitt bedre, så da er det bare å kjøre på. er 21 og mitt første barn var ikke planlagt, fikk henne da jeg var 19.

  • 2 uker senere...
Skrevet

hm...jeg anger ikke på jenta mi..men- skulle gjerne gjort det sånn, at AKKURAT den samme jenta kom om f.eks to år:) er 21 nå, hun er snart 2.

Skrevet

Da jeg ble mor var nettopp denne angeren noe jeg fryktet skulle komme senere, men den har ikke kommet. Det jeg ser i dag er veninner som er fortvilet over å ikke kunne stifte familie fordi de enda ikke har funnet den rett. Det er også mulig å savne den andre veien. Å savne barn og familie. Å angre på at man aldri benyttet seg av sjansen da den sto der.

 

Masse klemmer til alle unge, fantastiske mødre :)

Skrevet

Jeg har ikke angret, men tidspunktet kunne nok vært bedre.. barn hadde vi lyst på, men hadde tenkt å vente til jeg var ferdig på vgs og hvertfall fått jobbet 6mnd. men den gang ei.. snuppa er det beste som har skjedd oss å vårt lille midpunkt:)

Skrevet

Jeg angrer IKKE på noe som helst... det eneste som er litt dumt noen ganger, er at jeg føler meg ensom til tider. Har en samboer som jobber utrolig mye og er mye borte. Og venner som ikke har barn selv.

Skrevet

Jeg er sånn som deg Veslaa.:) Er 21 år, har samboer, og har kjempelyst på barn. Føler meg klar, men er student, så derfor tenker jeg mye på økonomi. Er jo ikke akkurat billig å ha barn..

Så...

Jeg lurer på hvordan dere unge mødre har klart dere ang, økonomi?

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...