Hvordan er kjærstene/mennene deres?

[MammaKos]

Hvordan gikk det med deg i helgen???

 

<3

[Mamman_til_Adine <3]

Han fikk invitere kompissene på mat. Han spilte fotballkamp på dagen, å de vant 3-2, + at kjæresten min scoret alle tre målene. Han hadde faktisk tenkt å bli hjemme da de dro til byen. Jeg var på besøk me faren min og søsteren min da de dro. Jeg sa at om han lovte meg at han kom hjem med siste nattbussen, ikke var "shita" og ikke hadde flere fyllefester før termin, så kunne han bli med de ut. Jeg syntes han kunne det siden de vant den kampen, å han faktisk sjønte alvoret.

 

Så han ble kjempe glad, å ble med de ut. Jeg leide meg en film og dro hjem å la meg på sofaen å så den. Han kom hjem klokken 3, og var ikke kjempe full. Ble glad da han faktisk holdt det han lovet. Så nå håper jeg at det er bedring. Hjalp vist å printe ut denne tråden å vise han, pluss at han hadde nok i bakhodet at jeg kom til å flytte denne gangen om han dreit seg ut.

 

Tusen takk for omtanken og støttet alle dere her inne

[cassandraimagen fødeklar:)]

ny på denne tråden jeg, men må bare si at jeg håper alt ordner seg:) er selv 19 år å sammen med en på 22. vi har hatt våre krangler vi å men det ordner seg som regel til slutt.sa for ett par månder til han at jeg ønsket at han ikke skulle ut noe mere når det bare var en månde igjen. så på tirsdag er det bare 5 uker igjen til cassandra kommer til verden å tror at avtalen går i box:) han er veldig grei på den måten:) lykke til, det går nok bra skal du se:)

[Gjest]

Har vanskelig for å forstå hvordan personer kan ha et forhold sammen når man ikke kan prate sammen og vise hverandre respekt.

 

Han virker utrolig ung og umoden da? eller?

 

Dere må virkelig ha lykke til sammen... håper dere holder sammen for den lilles skyld da!

 

Kanskje lurt dere setter dere ned og snakker sammen om hvilke tanker dere har rundt det når bebisen er kommet ut av magen.... ikke lett å takle skuffelser når man er trøtt, sliten og hormonell og i tilleg har baby gråt og natte våk.

 

Anbefaler deg å inkludere han masse, uten at det oppfattes som mas fra hans vinkel. Bruk kvinne list

 

 

[Lunalill]

Hei:)

Jeg har selv sittet i nesten samme situasjon som deg, da jeg gikk med snuppa i magen.. Jeg hadde mistanke om at noe var som det overhodet ikke skulle være i forholdet, da han også var ute stort sett annen hver helg, og var mildt sagt utidig mot meg.. Og dette blei bare værre og værre jo lengre ut i svangerskapet jeg kom..

Da jeg var ca 8mnd på vei tok jeg mot til meg og snakket helt rolig med han om hva jeg mente og spurte hva han mente om hvordan ting var.. Etter 2 dager med "snakking"(stort sett enveis, fra min side), så innrømmet han at han ikke hadde noen følelser for meg mer.. Kan love deg at det var et realt slag i magen og få på det tidspunktet!..

 

Jeg sa til han at vi får prøve og se hvordan ting blir etter fødsel, og ga han "frist" til snuppa var ca 4mnd på og finne ut av sine følelser for meg..

Vi sitter faktisk her den dag i dag, 2år etterpå, har det bedre enn noen sinne, og nr2 på tur:).. Men vi har jobbet myyye med det her, og det har overhodet ikke vært noen dans på roser.. Men kommunikasjon er utrolig viktig... Grunnen til at min samboer var sånn, bunnet iallefall mye ut i usikkerhet og panikk på hva livet nå ville bringe..

 

Men om ikke ting bedrer seg for deg/dere etter at barnet er kommet til verden, så bør dere revurdere forholdet for barnets skyld..

 

Jeg sender deg iallefall en go lykketil klem, og håper at ting ordner seg for dere:)

 

[Mamman_til_Adine <3]

Det er det jeg tenker, vil prøve å se om det kan fungere. For det beste er jo at vi er sammen, om vi begge vil det :-) Å jeg er kjempe glad i han, å vil være sammen med han, og har samme oppfatning av han. Det er blitt litt bedre etter helgen. Det kan jo godt være at han har panikk, så vi får se når babyen kommer. Han gleder seg vertfall kjempe mye til den kommer. Tusen takk at dere deler historiene deres med meg, godt å vite at det kan bli brae utfall også.

 

Lunalill; Masse lykke til med nr.2. Her er det bare nr. 1 enda Ikke lenge igjen nå, gleder meg masse.

[sissnov]

Har vært i akkurat samme situasjon, men jeg har flyttet i sokkel leil til mamman og pappan min. Har også et barn fra før med annen pappa.

Har flyttet for fire uker, å ennå ikke snakket med han. Han er ute omtrent hver helg, å drikker i to dager på rad.Føler meg virkelig alene. Men mottoet mitt er at "livet går videre" Jeg skal klare meg, men det blir nok tøft. Har masse støtte fra venner. Å jeg er veldig sikker på at jeg ikke skal tilbake. Har fem uker til keisersnitt, å er veldig usikker om jeg skal ta han med.

Tror ikke de vil forandre seg, det er iallefall veldig sjeldent!!!!

Ønsker deg alt godt, å lykke til.

Go å varm klem.

[Mamman_til_Adine <3]

Off, sjønner at du må ha det tøft. Jeg må si jeg beundrer deg, du er en sterk kvinne vertfall. Det er ikke bare bare å flytte heller. Bra du har støte fra de rundt deg, det trenger du. Det med å ta han med, det må du gjøre akkurat som DU føler på. Om du ikke synes du trenger han der, så tar du han ikke med. En ledsager skal ikke nødvendigvis være pappan, hva med å ta med ei god venninne eller noen i familien som du kan stole på.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til sissnov, håper det går bra med deg og den lille.

[Lunalill]

Ja det er virkelig verdt og vente til etter at barnet er født før dere bestemmer dere for hvordan det blir.. Mannfolk vet jo som oftest ikke hva som egentlig er i ferd med og skje, før de faktisk kan se barnet med sine egne øyne.. Og på en måte kan jeg jo faktisk forstå det også. De går jo ikke i 9mnd og kjenner utviklingen som skjer med både kropp og barn inne i magen. De ser bare hvordan vi blir, og det er jo ikke alltid like enkelt;) hehe

 

Men som sagt, om ikke ting endrer seg etter at barnet er kommet til verden, så bør du gjøre kort prosess med forholdet. Høres kanskje brutalt ut, men det er faktisk bedre sånn for både dere og barnet...

Men håper virkelig på dine vegne, at ting ordner seg til det mye bedre når han får se sitt eget barn:)..

 

Ja jeg tror jeg trenger litt "lykketil" her med barn nr2, for gubben er bare hjemme i helgene. Så kan nok bli litt slitsomt ja. Men vi gleder oss uansett stort til gutten som kommer:))

 

Stor klem:)