Gå til innhold

Hvordan er kjærstene/mennene deres?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei.. Føler for å få det ut en plass.. Må bare skrive.

Jeg er i 35. uke, og jeg synes tiden har gått fort. Jeg har kun gledet meg selv i svangerskapet, og kun snakket med min søster om hvor mye jeg gleder meg. Kjæresten min var kjempe romantisk og kjempesøt før jeg ble gravid, men plutselig nå i ettertid har han gidd så mye F.. Akkurat som at "nå må vi være sammen uansett", så da trenger han ikke å arbeide for forholdet. Jeg ser dere som har kjærester som masserer dere når dere har vondt, de er omsorgsfulle og hjelper til. Kjæresten min offer seg om jeg spør om han kan massere meg litt, eller stryke på meg så jeg får sove. Jeg kan være 100% ærlig å fortelle at han har massert meg 1 gang i hele svangerskapet, og da gråt jeg av smerte. Jeg prøver å kose osv, men det er ikke det samme tilbake. Jeg prøver å snakke med han, om han ikke er like glad i meg eller noe, men han sier han er det, men vet han er dårlig på å vise det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for det er ikke sånn jeg vil ha det etter barnet har kommet. Ikke koser vi oss i helgene heller, han har vært ute hver helg siden jeg ble gravid, utenom de siste 3 ukene pga. at foreldrene hans ble sinte på han da jeg bestemte meg for å gå fra han om han ikke var mer hjemme. Nå i helgen har han invitert gutta hjem hit, og han forventer at jeg må ut av hus. Jeg har ingen å dra til. Søsteren min, som er den eneste venninnen jeg har skal ut, så da er det lite jeg kan finne på alene som gravid når jeg ikke kan være hjemme. Er redd jeg går inn i en depresjon nå, jeg skriker og skriker hele tiden, men har ingen å prate med jo.....Håper noen kan "hjelpe" meg litt, hva kan jeg gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

uff, dette var ikke noe koselig lesing.. Jeg er en av de heldige som har en fantastisk snill og omtenksom samboer. Han har desverre pendlerjobb, så han er ikke så mye hjemme. Og når han er hjemme så koser vi oss heller ikke sammen slik vi gjorde før. Nå går all tiden til å pusse opp huset og gjøre alt klart til babyen kommer. Men han har ikke vært ute på byen en eneste gang etter at jeg ble gravid. Han kan ta seg noen øl, og kanskje en liten cognac hjemme på en lørdagskveld, men that's it. Dette til tross for at jeg har sagt at han gjerne må dra ut sammen med kompiser, så lenge det ikke er hver helg..

Må si jeg ble irritert på dine vegne altså.. At han prioriterer å dra ut på byen i steden for å være sammen med deg nå når du kanskje trenger ham mest..syns du skal ta en ordentlig alvorsprat med ham. -Og det at han ber deg om å forlate huset, for at han skal ha kompiser på besøk, det er jo rett og slett totalt respektløst overfor deg!! Hadde jeg aldri akseptert fra min samboer! Hva om du er trøtt og sliten den dagen, og har behov for å legge deg tidlig? Det er jo ganske vanlig når man såpass langt på vei.. Nei vet du hva, nå må du sette foten ned! Ta hensyn til deg selv og babyen. Minn ham på om at han faktisk snart blir pappa, og forlang at han oppfører seg deretter..

*Trøsteklem*, og lykke til!!

Gjest vreim *fødeklar*
Skrevet

hei..

 

uff, det hørtes ikke noe koselig ut.. har selv en kjæreste som ikke akkurat er god til å masere meg eller "varte" meg opp, men det er vel bare sånn han er.. så tenker ikke så mye på det.. vet jo at han ikke gir f... selv om det kunne vært godt av og til med litt masasje.

det må være grusom å ikke ha noen å snakke med eller dra til om ting blir ille.. vet ikke hva jeg skulle gjort uten mine venninner..

så vet ikke hvor mye dette hjelper, men om du trenger noen å snakke med eller bare få ut ting til så er det bare å si ifra:) vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med..

har desverre ikke noe råd om hva du kan gjøre, annet enn å sette deg ned med kjæresten din å si akkurat hvordan du føler det, selv om det ikke er lett..

Skrevet

Tusen takk for svar. Det dere råder meg til, er desverre ting som allerede jeg har prøvd. Jeg har satt meg ned mange ganger. Men han mener JEG er egoistisk fordi jeg blir sint når han er ute hver helg, fordi han må få være sammen med venner mener han. Jeg synes han skal få være med venner, men han er kun sammen med de på helg, og da drikker de seg dritfulle. Han sier jeg tar det så hardt fordi jeg ikke selv har så mange venninner (mistet de etter jeg ble gravid, da de ikke fant det morsomt å være sammen med meg mere). Jeg fikk beskjed fra han å holde meg unna den venninna som svikta meg da jeg ble gravid, men sist han var ute hadde han skrevet mange meldinger med henne, blant annet sexy i noen av de. Det var da vi laget en avtale på at han ikke skulle ut mer før babyen har kommet. Dette lovte han, jeg flyttet vist ikke. Så nå kom han å fortalte om denne samlingen i helgen, for han mente han fortjente det siden han hadde vært edru i 3 helger nå :-S Hadde han bare vist meg at jeg betyr noe for han, å brukt tiden vi har sammen på å vise meg at han liker å bruke tid sammen med meg, hadde det vært greit. Men han vil aldri gjøre noe bare sammen med meg. Han elsker å bade, å vi planlagte å dra på badeland sammen. Jeg tenkte at det ville bli godt for meg, med tanke på hvor stor og tykk jeg er nå. Men han ville ikke uten at kompisene ble med, for det var kjedelig. Det blir jo ikke noe morsomt for meg å stå i et hjørne alene, ikke at de skal se meg i bikini nå når jeg ikke akkurat trives i den kroppen jeg er i. Off, føler meg som en grinerunge nå. Men BIM er faktisk eneste plassen jeg har å betro meg til :(

Skrevet

Du er på ingen måte egoistisk.. dere er jo faktisk to sammen om å få en baby, og da er det bare rett og rimelig at han tar sin del.. Han høres rett og slett veldig barnslig ut spør du meg.. Dersom du virkelig har prøvd å forklare ham hvordan du føler det, og han fortsatt ikke er mer interesert i deg og babyen, så syns jeg du skal tenke nøye over om han virkelig er den mannen du ønsker å dele livet ditt med. Dersom det fortsetter slik etter fødselen også, så kanskje du og babyen får det bedre uten ham..? Når han heller prioriterer fest og fyll enn å være sammen med deg, og i tillegg sender slike sms til andre jenter, (igjen.. hvor er respekten for deg???) så synes jeg du skal tenke deg godt om.. Jeg hadde i allefall aldri holdt ut en slik tilværelse. Enten må dere ordne opp og bli enige om en løsning som fungerer for begge to, eller så bør du pakke sakene dine og flytte fra ham før du sliter deg helt ut..

Skrevet

Jeg hører ikke til her, men føler jeg nesten må svare deg, får vondt i sjela over situasjonen din. Har også en samboer som ikke viste meg noen spesiell fin side av seg selv når jeg var gravid med lillegutt (snart 4 år). Jeg savnet det å kunne glede meg sammen med han, at han ga meg litt ekstra oppmerksomhet når jeg ikke hadde det bra (var mye dårlig i svangerskapet). Følte meg veldig alene. Men min mann er heldigvis av den sorten som går an å "hente inn" om du skjønner hva jeg mener, han tar mine signaler på alvor. I dag er han verdens fineste pappa selv om noe av "felleskapet" ift følelser og tanker ikke alltid er på plass.

 

Jeg synes du skal sette hardt mot hardt. Nå. Du har det ikke godt i dette forholdet akkurat nå. Han kan ikke holde på slik mer. Han må forstå at han snart skal bli pappa, og at det er et stort ansvar som følger med. Og han må forstå at dine meninger er vel så viktige som hans. Han kan absolutt ikke kreve at du skal ut av huset når kompisene kommer. Mulig han er litt sånn som min, han skjøv alt litt fra seg når jeg var gravid, men den dagen jeg sa at riene var begynt så smått skjedde det noe med han som gjorde at han våknet. Likevel, du må ta dette opp med han nå. Du skriver så bra om situasjonen her, kopier det og gi det til han. Si de samme tingene til han. Be han ta et standpunkt ift hva han vil. Du forventer bedre av han hvis han virkelig ønsker å være sammen med deg og babyen. Ellers går du. Når babyen kommer blir det ikke mye tid til å snakke om dette. Du skriver at han skjerpet seg når foreldrene hans ble sinte, snakk med de igjen.

 

Ønsker deg masse lykke til, ta vare på deg selv.

Skrevet

Han respekterer meg ikke. Når jeg prater til han om ting han ikke vil høre, svarer han ikke. Har mange ganger tenkt at jeg bør flytte snart, men er så redd.. Da er jeg plutselig alene oppi alt.. Men det kan være det beste selvfølgelig. Jeg er bare så glad i han, å vil han skal være som han en gang var. Han sjønner ikke at livet har forandret seg, og kompissene kommer ett hakk lengre bak nå. Bare tanken på å flytte nå 5 uker før termin gjør at jeg vil bare grave meg ned. Men samtidi vil jeg heller nå, en etter babyen er kommet..

Gjest vreim *fødeklar*
Skrevet

hmmm.. nei dette hørtes ikke lett ut.. kan liksom ikke helt forestille meg situasjonen heller.. kjæresten min har vært en del ute han oxo, og jeg har som regel sakt at det har vært greit. tenker som så at det er bedre at han tar det før ungen kommer enn etter.. så lurer egentlig litt på hvor lenge han klarer å holde seg etter ungen har kommet.. men men..

tror du han kommer til å fortsette å være sånn etter at ungen kommer? er jo drøyt at du må true med å reise fra han for at han skal holde seg edru et par helger da!!

det nytter ikke være i et forhold med en mann som det virker som ikke bryr seg. du kan bli helt psykisk ødelagt.. og det er vertfal ikke bra med tanke på at du snart får et lite barn å ta vare på..

så grusomt at venninnene dine har vendt deg ryggen fordi du har blitt gravid, de skulle jo liksom vært glade for deg! får helt vondt jeg. det viser jo at de ikke er ekte venner!!

jeg har desverre ikke noen flere råd om hvordan du skal gå frem i forhold til kjæresten din..

men vil bare si at tenk deg godt om, er dette et forhold du vil leve i resten av livet?!

Skrevet

Nei.. Det er ikke sånn jeg vil ha det. Men jeg går liksom å håper på at det skal bli bedre. Jeg vet jo egentlig at det ikke blir det. Jeg vet ikke hvordan det blir da barnet kommer. Han mener athan må få fortsette å være ute med venner, egentlig, så ser jeg det først nå. Nå når jeg skriver hvordan det faktisk er, så sjønner jeg at dette blir ikke bra. Jeg kommer til å sitte med dumme tanker da barnet kommer også, jeg kommer til å føle meg alene. Vi kommer ikke til å ha koselige stunder sammen jeg og han. Hvordan jeg har kommet hit, vet jeg ikke. Hvorfor har jeg ikke gjort noe før.. Jeg må gjøre noe for babyen sin skyld..

Skrevet

Tror jeg skal gå å legge meg nå.. Prøve å sove.. Jeg takker for svarene jenter, dere er gode å ha, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten. Jeg srkiver senere om hvordan det går. Jeg må finne ut av dette nå, en gang for alle. Natta alle sammen.

Gjest Nydelige Christina+HØYGRAVID!
Skrevet

Eh...hvis min samboer hadde forventet at høygravide meg skulle ut av huset bare fordi han skulle ha kompiser på besøk??!? JA, da hadde jeg klikket og sparket han ut hele helgen!!

Den var drøy:(

Ellers er ikke min samboer heller noe spesielt flink til å massere meg og hente ting til meg, men har er iallefall veldig god og holder rundt meg hver eneste natt..det er fint synes jeg:)

Ellers er han sjelden ute på byen, og deler husarbeid så kan ikke klage.

Han er jo en mann da, så ting kan gå veldig treigt før han for gjort det..men men det må mange damer leve med hehe:)

 

Skrevet

Sender over en god klem, det trenger du!!

Skrevet

Huff da, dette høres ikke ut som noen ansvarsfull far. Virker ikke som han tenker på annet enn seg selv, og er derfor utrolig flink til å kaste stein når han selv sitter i glasshus. Bare det at han nesten overser deg og ikke tar hensyn til dine ønsker og det at du venter barnet deres, det er respektløst, synes jeg.

Ute på byen hver helg, og inviterer gutta til dere til helga, og ber deg forlate huset....hva i all verden er dette for slags respekt.

Her må du sette ned foten og si klart og tydelig hva du mener og fortjerner. Du kan ikke forandre på andre enn deg selv, så om han ikke er interessert i å forandre seg, vet du hva du har å slite med resten av livet - da kanskje du har det bedre alene sammen med babyen, enn sammen med han som bare sårer deg og tråkker på deg, for det er det jeg synes han gjør.

At han flørter med andre, overser deg, ut på byen, ikke er sammen med deg....NEI NEI NEI - hva er dette for en guttepjokk (unnskyld at jeg sier det). Hvis det ikke nytter å ta det opp med han, ta det med foreldrene hans og spør de om hjelp. Vær helt ærlig og si ifra at om han ikke "blir tørr bak øra" så går du fra han, for du kan ikke ta deg av to barn (han og babyen deres) - når du forventet at dere skulle være to foreldre. Kanskje de kan snakke litt fornuft i han.

Jeg håper virkelig at dere finner en løsning og at du kan bli mer verdsatt som kjæreste, samboer og mor - masse lykke til.

Stor og varm klem fra meg.

Skrevet

Det høres sikkert jævlig ut, men jeg syns du burde kutte han ut.

Han bryr seg ikke om deg, han respekterer deg ikke, gir deg ikke den støtten du trenger, han er egoistisk (forventer at du skal forlate leiligheten så han kan drikke med vennene sine!)...

Han drar deg ned i søla, og jeg tror faktisk ikke han kan forandre seg.

Han gjør bare livet ditt kjipt!!! Han får deg til å føle at du ikke er nok verdt, gjennom alt han gjør og ikke gjør.

Skrevet

Tuusen takk alle sammen! Ble å sove lenge idag.. Jeg tok det opp med han imårest, viste han hva jeg hadde skrevet og hvordan jeg følte d. Han reagerte med sinne, å dro på jobb. Har skrevet litt meldinger med han, å han sier han skal prøve nå, å at han sjønner det ikke er enkelt for meg. Dette sier han, og jeg håper han mener det. Jeg får se hva han velger å gjøre i helgen. Må jeg ut, han skal drikke og jeg blir alene, så drar jeg min vei.. Da må jeg virkelig klare å pakke sakene mine å dra.

 

Det er så godt å høre hva dere mener, og jeg vet det dere sier er det rette. Men jeg "må" gi han en siste sjanse om dere sjønner hva jeg mener. Sev om jeg har gitt den mange ganger, så må jeg se nå om han drar ut på lørdag, for jeg synes han skal holde avtalen vi hadde for 3 uker siden om å ikke dra ut, men være her for meg nå den siste tiden. I helga er det tross alt bare 4 uker igjen...

Skrevet

Han skriver at han skal forandre seg, og at han vet han kan det om han bare prøer hardt nok. Jeg vet ikke hva han vil gjøre på lørdagen, håper han ser alvoret å blir hjemme sammen med meg. Jeg får se hva han velger, å ta det derifra. Heldigvis har jeg en pappa med leilighet i kjelleren om det skulle bli krise å jeg ikke får en plass å bo. Han ville prate med meg da han kommer hjem fra jobb, så da får jeg se hva han har å si til meg, å hvordan der blir ang. lørdagen.

Skrevet

Dette var ikke no hyggelig innlegg.. Syntes skikkelig synd på deg :( Merker det satt seg skikkelig i ryggmargen min.. Er tøft nok å være i et sånt forhold fra før, og kan ikke forstille meg hvordan det er med baby på vei og så følsom og sårbar man er i tillegg.. Kan jeg spørre hvor gammel denne kjæresten din er..? Høres jo ut som en drittunge spør du meg.. (altså i oppførsel/væremåte)

Kan jo bli noen laaange år om du skal vente på at han skal "vokse opp"..

 

Trøsteklem <3

Skrevet

Hm.. min kjæreste "masserer" om jeg ber om d..men han har desverre ikke de rette massasje"skillsa, så jeg klarer meg egentlig like fint uten, men setter utrolig pris på at han prøver jeg=)

 

Syns kjæresten min er herlig, flink med komplimenter, gjør alt jeg ber om(kjører meg dit jeg vil og skal) kjørte ut midt på natta i 3-4tiden i starten av sv.skapet for å kjøpe eplejuice t meg da jeg var sååå kvalm, tar alltid hensyn til mine meninger og ønsker.

Han takker meg for ting jeg gjør for han, som feks smøre matpakke t han, da viser d at han setter pris på d, og ikke bare tar d som en selvfølge=)

Han er også veldig spandabel, og jeg kunne aldri tenke meg å leve med noen annen mann, selv om han noen ganger kan irritere meg grønt når han roter så fælt og lar meg rydde opp :P

Skrevet

Kjæresten din høres jo ut som en sjikkelig umoden EGOpeis...

hiv ham ut av huset, og ha huset for deg selv i helgen, og bruk tiden til egenpleie!

så kan han ha kompisene på besøk i hagen...herregud, du må ikke finne deg i sånnt!

 

Skrevet

Han høres jo egoistisk ut uten tvil.Men det var et innlegg som sa at hennes mann forandret seg når ungen ble født.Det kan faktisk veldig godt mulig skje!! Noen menn får panikk og blir egoister når damene går gravide,livredd for at etterpå er de stuck.. Jeg og blir irritert hvis min går for mye ut,det skal jeg love deg,men når jeg er gravid setter jeg drikkeforbud når det er 1 måned til termin. Uaktuelt å ha med mann som er småfull med på fødsel! Det går fint her det:) Og nei jeg synes ikke du skal måtte ut av huset når du ikke har noen plass å gjøre av deg-ærlig talt!!

 

Håper det ordner seg for dere,synes det flott du vil gi det en sjangs jeg:)

Skrevet

Ingen av oss er så gamle, jeg er 19 og han er 23. Vi har vært sammen i 3 år. Håper han skjerper seg nå når han så hvor lei meg jeg er da.. jeg lå i senga å gråt da han kom hjem idag, så han ble litt satt ut av det, når han vet det er hans feil.

 

Tusen takk for god klem <3

Skrevet

Skulle gjerne hivd han ut kunne jeg gjort det, men nå er det sånn at det er foreldrene hans som eier leil vi bor i, og han en del tror jeg. Så om det blir slutt, er nok jeg den som må ut av hus. Jeg kjenner jeg beundrer mannen din, orket han virkelig ut så sent? Bare for å kjøpe juice. Det hadde man ikke gjort her i hus, hehe. Men at menn er forskjellig, og den sorten som du har er en sjelden art, vet jeg jo. Men det eneste jeg forventer, er at han respekterer meg. Å at han hører på hva jeg sier, at det vertfall betyr noe for han =)

Skrevet

Det er det jeg tenker, jeg vil gi det en "siste" sjanse, for babyen sin skyll. Den får det jo best om jeg og pappan har det bra sammen og er ilag. Men om det ikke går, så går det ikke. Han hadde aldri fårr kommet på fødestuen hadde han vært ute, jeg hadde heller ikke ringt han. Han skulle fått angret resten av live på at han var ute den kvelden, for jeg regner med han synes det er mer spennende med en fødsel, for den gleder han seg til. så om jeg må føde når han er ute, ringer jeg bare noen i familien min, å ber de hente meg, så får jeg de til å be han legge seg så han kan bli edru å komme å se babyen når den er kommet.

 

Jeg tror jeg har fått snakket han fra at jeg skal ut denne helgen, for jeg har ikke så veldig lyst å være med noen på besøk til klokken 12 heller om natten. Vil hjem å sove i senga mi jeg ja. Vil at det skal fungere mellom oss, vi har liksom alt for at det skal bli bra, bare han kan forandre litt på seg, og om det er noe med meg han ikke takler, så får han si det, så får jeg prøve å forandre meg jeg også.

 

Tusen takk for all omtanke og støtte :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...