Skole

[Anonym bruker]

Jeg er stemor. Jeg ville aldri gått på foreldremøter hvis ikke biomor inviterte meg med. Det er foreldrenes arena. Det hadde blitt det rene galehus hvis alle steforeldre skulle dukke opp på foreldremøter. Plassmangel er et tema. Omsorgspersoner er flott, men det er slett ikke nødvendig at alle dukker opp på foreldremøter. En oppegående mann/dame kan fint referere et foreldremøte. Stemødre må respektere at de ikke er foreldrene til stebarna og innrette seg deretter. De har ikke de samme rettighetene som foreldrene har. Tror du noe annet trenger du virkelig en gjennomgang av virkeligheten.

[januarsurprise]

Jeg skjønner at det kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av deltakelsen der steforelderen har 25% samvær ("vanlig samværsordning"). Men det finnes faktisk en god del av oss steforeldre som har mer samvær enn det.

 

"Stemødre er ikke mødre til stebarna, dere vil aldri bli disse barnas mødre, dere skal ikke fungere som disse barnas mødre og dere har ikke rett til å ta dere til rette."

Neivel. Men da mener du kanskje at jeg som stemor til ditt barn, f.eks., heller ikke skal plastre når h*n blør på kneet, lage middag til barnet ditt, vaske og henge opp klærne, hjelpe å rydde rommet, trøste når h*n gråter, hjelpe med lekser - du ønsker jo ikke at jeg skal ha noen morsfunksjon. Vel, alle de tingene jeg nevnte inngår faktisk i en mors funksjon.

 

Samfunnet vårt er faktisk bygget opp slik at vi har BÅDE rettigheter og plikter som samfunnsborgere. De sosiale spillereglene våre er tuftet på det. Det vil være mildest talt oppsiktsvekkende dersom du mener at en steforelder skal være unntaket her. Og jeg ville vel synes det også er oppsiktsvekkende dersom du mener at en steforelder skal unnlate å gjøre noen ting for stebarnet sitt all den tid de faktisk bor i samme hus! Ellers må jeg bare si (med fare for å gjenta meg selv) at for meg personlig spiller det ikke særlig stor rolle om jeg har "rettigheter" eller ikke - det spiller en rolle for meg at vi gjør det som er det beste for barna. Og hvis det innebærer at vi i vår familie synes det er best for barna at jeg deltar på et foreldremøte, da gjør jeg det.

[januarsurprise]

anonym 16:02:

Hvor ofte er stebarn dine hos deg?

[Anonym bruker]

Det er drawbacket med å være steforelder. Du må yte fullgod omsorg på mange plan, det er du forpliktet til. Du har tilnærmet ingen rettigheter som steforelder. Steforeldre er ikke stebarnas forelder og er dermed ikke omsorgspersoner på lik linje, samtidig er de forpliktet til å gi god omsorg til barn som er i deres hus og hjem. Sånn er vårt samfunn, og det er en av mange utfordringer med å være steforelder.

 

Hadde jeg vært biomor og hatt en steforelder til barnet mitt, hadde jeg funnet det ytterst besynderlig hvis denne personen hadde insistert på å møte opp på foreldremøter, foreldresamtaler osv. Det er en arena steforeldre ikke har noen rolle, unntatt hvis foreldrene ønsker det. Da må begge foreldrene gi sitt samtykke. Det er ganske åpenbart at det å være foreldre skal gi flere rettigheter enn å være steforeldre. Det vil kanskje noen av de merkverdige steforeldrene her skjønne selv når de får barn.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Bare for å snu på det: Vi har stedattern vår ca 25% så her er det biomor som tar seg av oppfølging av skolen. Men om stefar er med på disse foreldremøtene tror jeg er knekkende likegyldig for min mann. Tror det er veldig mange biofedre der ute som ikke lager stor sak av at stefar går på sånt.

 

Bare en tanke....

[Anonym bruker]

Ja, for det å gå på foreldremøte der er så forbanna gøy. NOT

Ja nytt skoleår, handlingsplan, bla bla bla, ny retningslinjer i fra departementet, bla bla bla, skal oppmuntre tillagspill bla bla bla, skal ha kunstklubb, bla bla bla, så skal en velge foreldre representanter og det tar 15 minutter for ingen melderseg, og alle skule på hverandre, bla bla bla, så er to timer av beste kvelden gått.

 

[januarsurprise]

Hvis det er meg du sikter til som merkverdig, Anonym (selvfølgelig...) 18:47, så kan jeg opplyse om at jeg har barn. Og jeg hadde blitt glad dersom mine barn hadde fått en steforelder som valgte å involvere seg i dem (dersom situasjonen var slik).

 

Jeg er slettes ikke forpliktet til å ha omsorg for stebara mine - det er noe jeg har valgt. Og det er jo merkelig at det er så naturlig for deg å hevde at steforeldre er forpliktet til å yte omsorg, mens du ikke ønsker å legge til rette for at det skal kunne etableres en god relasjon mellom steforelder og barn - hvor aktiv deltakelse i stebarns liv er en viktig faktor. Hvorfor så opptatt av at du har så mange rettigheter som mor? En stemor vil jo aldri kunne erstatte deg uansett. Barnet vil alltid være mest knyttet til deg, og det er jo helt naturlig. Steforelderen er ment som et godt suplement.

 

Du får det dessuten til å høres ut som det er nedfelt i grunnloven at begge foreldre må samtykke for at en steforelder skal kunne delta på et foreldremøte - slik er det altså ikke...

 

I vår situasjon er det slik at vi ikke hadde fått gått på alle foreldremøtene dersom jeg ikke skulle stille opp, fordi vi har flere barn som ofte har foreldremøte samtidig. Men da er det plutselig greit da eller....?? Siden det er praktisk for bioforeldre at jeg stiller opp. Eller burde jeg holdt meg hjemme, slik at det var ett av møtene vi kun fikk lese referat fra?

 

Og ja, foreldremøter er dritkjeldelig. Men det var liksom ikke poenget her. Personlig spiller det ikke så stor rolle for meg hvilke rettigheter jeg har som stemor, jeg har prøvd å si noe om hva som i lengden vil være best for BARNA... men det drukner liksom litt i all støyen...

[Anonym bruker]

Beklager, men ifølge norsk lov er du forpliktet å gi god omsorg til barn du har ansvar for. Så hvis du har stebarn i huset, da har du et medansvar, særlig hvis far ikke er tilstede. Så joda, du har plikter, som du jo gjerne kan rømme fra ved ikke å være tilstede noen gang når stebarna er der, men du er altså pålagt å gi omsorg hvis de er sammen med deg. På samme måte som du er forpliktet til å melde fra om du ser noe bekymringsverdig, beskytte dem, gi dem hjelp hvis de er syke, skadet ol.

 

Steforeldre må da gjerne være med på møter hvis det er greit for begge foreldre, og skole/barnehage. Hvis det ikke er greit for alle parter er det fordømt barnslig å hevde sin rett på den måten enkelte i denne tråden har vært talspersoner før. Vær for guds skyld med på å opprettholde et høyt konfliktnivå, for dere er tross alt steforeldre.

 

Forøvrig vil jeg påstå at det er ytterst sjelden det vil føre til dårligere kår for barn hvis steforeldre ikke deltar på foreldremøter ol.

[oopsidaisy:-)]

jeg er stemor.jeg og manen min hadde stebarnet mitt annenhver uke.det var automatisk jeg som fikk ansvar for å hjelpe med lekser. følte at skulle jeg kunne greie å følge det opp 100%,måtte jeg vite hva som foregikk på skolen,og hvordan barnet fungert i de forskjellige fagene.om det var noe det trengte ekstra oppfølging med osv...moern og mannen min har elendig kommunikasjon, og hendte det en sjelden gang at han fikk referat fra henne om et møte,hadde han glemt halvparten innen han skulle si d til meg!!!!!!

 

jeg og mannen min delte opp konferansetimene slik at jeg og han gikk på "egen" time.jeg gjorde dette kun for barnet sin del..... men har gitt opp alt,da biomor laget et h... sirkus. synes på en måte at hun var skikkelig egoistisk,men på en annen måte skjønner jeg det jo også...men man bør jo først og fremst tenke på hva som er for barnas beste!!!

[januarsurprise]

HALLOOOOOO... det er så utrolig slitsomt at det ikke går an å lese et innlegg ordentlig før man svarer. Det handler ikke om å hevde sin rett!!!! Det handler om at dersom man har noe mer enn vanlig helgesamvær, og - som i min situasjon - er DEN SOM FØLGER OPP 95% AV SKOLEARBEIDET, så er det veldig ufordelaktig for BARNET om ikke jeg skal kunne ha en dialog med lærer/få med meg det som skjer på skolen. Og for ordens skyld så er det greit for mor. Men det er beside the point. Du kan ikke snakke om at det er barnslig av meg, så lenge ikke en eneste av dere som hevder at steforeldre ikke har noe på foreldremøte/konferansetime å gjøre kan komme med et godt argument for hvorfor disse steforeldrene ikke skal være der. Ja, det er helt sikkert noen steforeldre som bruker en slik situasjon til å "hevde seg" eller som ikke hadde trengt å være der i det hele tatt... Men da er det jo det mennesket som har et problem. Hvordan kan det bli et så stort problem for bioforelderen??? Jezzz....

 

Og ja, man er selvfølgelig forpliktet til å gi god omsorg til barn man har ANSVAR for, men noen ordner seg faktisk slik at steforelderen ikke er i en omsorgsposisjon overfor barnet. Og jeg sier IKKE at det er noe jeg synes er en god idé (for det kunne faktisk ikke ramlet meg inn i halvsvima), men jeg har jo sett steforeldre her inne som knapt har vært 5min alene med stebarnet sitt.... Så jeg vil bare poengtere at det er også et valg man kan ta.

 

Jeg må bare si igjen at dersom man har fått en stefar/stemor til sitt barn som er så engasjert (stefaren til nabojenta kom alene på foreldremøte i bhg...) at de gidder å stille opp på noe så kedelig som et foreldremøte - ja, så for all del: bli muggen og sur, hevd din rett som mor/far og neglisjer fullstendig det positive i situasjonen: at barnet ditt har en steforelder som faktisk bryr seg. Det er ikke alle steforeldre som er så usikre på seg selv at man bruker en sånn situasjon for å markere seg/hevde seg - noen er faktisk genuint opptatt av barnet.

[Anonym bruker]

I går var jeg på et foreldremøte og der var det en far som hadde med seg sin kone/samboer (stemor). Ser IKKE noe galt i det. Disse har samvær annenhver helg.

[Anonym bruker]

sistemann79: det er slitsomt med folk som ikke leser skikkelig, derfor bør du begynne med det. Du skrev at du ikke var forpliktet til å vise omsorg for dine stebarn, jeg kommenterte det. Deretter ramser du opp en hel masse om din situasjon, hvilket jeg ikke har kommentert. Din situasjon er jo åpenbart ikke et diskusjonstema. Der er jo mor og far enige om at du deltar på foreldremøter, og du er involvert på høyt nivå. Din situasjon er dermed ganske uinteressant for diskusjonen. Her snakkes det om tilfeller der en av foreldrene ikke ønsker at seforeldre er tilstede. Det må være foreldre sin soleklare rett til å bestemme det, så sant de ikke er uskikket og fratatt omsorg. Steforeldre har normalt ikke foreldreansvar, og får innrette seg deretter.

 

Det siste avsnittet ditt finner jeg litt usaklig. De tilfellene jeg har sett hvor en steforelder har insistert på å være tilstede på slikt uten at det er enighet om det, da har motivet vært å hevde sin rett, legge seg opp i ting man ikke har noe med og generelt være vanskelig i en vanskelig situasjon. Dette pisset på denne siden om vanskelige mødre og fedre er bare tullete. Det er et like stort problem med steforeldre som tar seg til rette, ikke respekterer grenser, eller rett og slett ekskluderer stebarna sine. Som stemor finner jeg det usigelig provoserende. steforeldre må innse at de i normale situasjoner er annenrangs omsorgspersoner, ikke fordi de ikke gir god omsorg, men fordi de ikke er foreldrene. Hvorfor det er så vanskelig å forstå for enkelte, det fatter jeg ikke. Man kan umulig vite mye om barn, foreldrebånd, og barns lojalitet hvis man innbiller seg at man er likestilt mor eller far i de tilfeller hvor mor/far/barn relasjonen er sunn.

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt en stemor til mitt barn, hadde hun vært hjertelig velkommen på foreldremøte.Men jeg vil spørres først!Jeg synes det er vanlig folkeskikk og høre med biomor om dette er greit!

For min del hadde jeg satt stor pris på at hun møtte opp, men det er ikke alle som føler det slik!

Og du stemor som mener du har rettigheter i forhold til dine stebarn!Hallo!!!Du er ikke biologsik foreldre og så lenge du ikke har adoptert barnet, har du INGEN rettigheter!

Men hadde min stemor bare møtt opp og tatt seg til rette, hadde nok pipen hatt en annen låt!Det blir poengtert her hele tiden at biomor mangler sosiale antenner, men det er det tydeligvis mange stemødre her inne som mangler også!!!

[januarsurprise]

Jeg har aldri sagt at jeg er likestilt, jeg har tvert i mot sagt at jeg ikke har intensjoner om å skulle erstatte mor. Det ville vært ekstremt usunt for barna. Jeg ønsker å være et supplement. Barn trenger ikke to mødre. Blodsbånd skal man ha respekt for.

 

Men vi kan jo bare bli enige om å være uenige.... Når du bruker ditt erfaringsgrunnlag med steforeldre på foreldremøte som empiri og trekker slutningen at da er alle steforeldre slik, kjenner jeg at det nytter det ikke å diskutere med...

 

En ting jeg er enig med deg i er at det er mye pisspreik her om kranglete biomødre. Det synes jeg er helt håpløst - en idiot er en idiot uansett om man er stemor/biomor eller whatever... Man blir ikke dust fordi man er biomor, slik enkelte git uttrykk for her inne. Så jeg ser at det er mye sjalusi og usikkerhet ute og går.

Poenget for meg med å gidde og i det hele tatt diskutere dette, er at jeg ønsker å stille spørsmål ved om det er riktig at fordi den ene bioforelderen ikke ønsker å ha den ene steforelderen der så skal det for en hver pris etterleves? Det er fler enn meg som er i en slik situasjon at de hjelper stebarna sine med skolearbeid (er jo ganske vanlig med 50-50 samvær), og er det da riktig at bioforelderenn skal kunne nekte denne omsorgspersonen å stille opp dersom den andre bioforelderen mener det er hensiktsmessig? At "vår" biomor ikke nekter meg det er helt tilfeldig, og jeg har ikke spurt henne om lov. Jeg spurte mannen min hva han syntes. Er veldig glad for at ikke det er et tema - ønsker jo selvfølgelig å holde konfliktnivået på et minimum.

 

Og jeg har fremdeles ikke sett et argument for hvorfor en steforelder, med de riktige intensjonene, ikke skal kunne komme på foreldremøte.

[januarsurprise]

Hvis det er meg du sikter til som mener at jeg har rettigheter i forhold til mine stebarn, så har vi misforstått hverandre. For det mener jeg altså IKKE at jeg har. Far har rettigheter, så kan han velge hvor mye han ønsker å innvolvere meg. Bare til oppklaring...

 

Er forøvrig enig i avsnittet ditt om sosiale antenner ;-)

[DolphinGirl]

Hvordan gikk det da, ble du med på foreldremøte? :-) Min samboer mener jeg kan være med på slike ting uten å spørre moren, men jeg personlig nekter å bli med før vi har spurt moren om det er greit. Jeg ville faktisk følt meg utrolig teit om jeg bare dukket opp der; jeg ville følt at jeg "tok meg til rette". Jeg har mest ansvar for stesønnen når han er hos oss, tar meg av mer enn far, men jeg føler likevel ikke at jeg bare kan dukke på slike møter. Når tror jeg ikke biomor i vårt tilfelle ville hatt noe mot at jeg ble med, men jeg ville likevel spurt henne, bare for å vise henne den lille respekten. Jeg tror jeg gjør mye forskjellig fra henne når det gjelder oppdragelse for øvrig, og er nok strengere, og siden jeg mener jeg har rett til å oppdra han slik jeg vil i mitt hus, og siden jeg IKKE vil spørre henne om det er greit at jeg oppdrar han sånn og sånn, vil jeg heller gi henne den lille respekten å spørre før jeg blir med på en felles ting som et foreldremøte. Høres kanskje litt rart ut, men slik gjør nå jeg det. Jeg tror også jeg ville likt å bli spurt hvis det var jeg som var biomo :-)

[Anonym bruker]

Først vil jeg bare si at du ikke fremstår for meg som sær, vrang, sta eller noe annet negativt. du fremstår som reflektert, selv om jeg er uenig med deg i enkelte ting.

 

Likevel må jeg be deg lese mer grundig. Jeg har ikke et sted sagt at minnegative erfaring er noe jeg bruker som argument for å trekke konklusjoner om steforeldre på generelt grunnlag. Det ble kun brukt som et eksempel som motvekt for all den latterlige dritten folk slenger om foreldre, og da særlig mor, her inne.

 

Foreldremøter, foreldresamtaler ol er for foreldrene. en steforelder er ikke likeverdig forelder (unntatt muligens i situasjoner der en forelder er død, usikket el). Hvis ikke de som faktisk er primæromsorgspersoner ønsker en steforelder tilstede bør det respekteres, ellers er det undergraving av primæromsorgpersons funksjon og rolle. Når konfliktnivået er så høyt som det ofte er i utvidede familier, nye familier og alt det som følger med minde, dine og våre barn, oppfatter jeg det som lite fleksibelt, og lite smart å hevde sin rett til å delta på arrangementer der man ikke i utgangspunktet har en naturlig rolle. Det er ikke i utgangspunktet naturlig at steforeldre deltar foreldremøter og foreldresamtaler.

 

En steforelder som insisterer på å delta på et slikt arrangement når motstanden er stor fra den andre foreldrensin side, den steforeldren gjør sin partner og sine stebarn en bjørnetjeneste. Det kan øke konfliktnivået, og dermed gå utover barna. Siden steforeldre ikke har de samme rettigheter som foreldrene har er mitt standpunkt at steforeldre holder seg unna den type ting, så sant det ikke alle parter er enige om hun/han deltar. Å tvinge gjennom deltagelse på slike arenaer vitner om egoisme i min verden, slettes ikke om evnen til p sette sine stebarns ve og vel først.

[januarsurprise]

He he... :-) jeg synes du fremstår som reflektert også. Men vi er altså uenige ;-)

Takk for en forholdsvis saklig diskusjon, det er det til tider et stykke i mellom her inne.

[Anonym bruker]

LES gjennom innlegget ditt en gang er du snill. Ser du ikke hvordan du vrir på ting?? Du sier altså at det gjelder barnets beste? Er det ikke barnets beste at det har mennesker rundt seg som bryr seg og engasjerer seg!??!?! Både foreldre og steforeldre!?! Du ser vel at det ikke er stemoren her som er kranglefant og sjalu, men derimot biomor som blir sur for at hun dukker opp på foreldremøte?! Hva gjør det vel om stemor drar på foreldremøte?? Biomor har to valg, - enten bli sur og sjalu. Eller ta det positivt og behandle stemor som en omsorgsperson for sitt/sine barn!

"stakkars barn som har slike steforeldre som de umodne kranglefantene her inne" KJÆRE VENE!! Og sjalu??? det er vel ingen som drar på foreldremøtene pga sjalusi!! da ville man vel holdt seg langt vekk!!!