Skole

[Anonym bruker]

Stedatter har begynt i første klasse i år og i kveld er det foreldremøte. Gleder meg til å dra dit sammen med mannen min :-)

 

Kom til å tenke på at mor kanskje ikke ville like det... Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Hva med å spørre moren om hva hun mener. Du har jo ingen "rett" til å være der på en måte.. Jeg har et barn på deling 50% og vi har god tone oss imellom alle sammen (foreldre og steforeldre) men i skolesammenheng har vi bestemt at jeg (mor) drar på foreeldremøter og sosiale sammenhenger sammen med barnet. Far (min eks) får gjerne komme også , men er ofte forhindret pga jobb. Hvis jeg vet at min eks ikke skal være med på sosiale tilstelninger på skolen er det greit å ta med min samboer, og hvis jeg ikke kan komme en gang synes jeg bare det er hyggelig om far tar med seg sin samboer. Synes du i så fall skal be gubben din om å spørre moren om det er greit at du er med, og respektere det om hun synes det blir litt mye av det gode..

[Anonym bruker]

Ja, for gubben noa har ikke noe han skulle ha sagt. Be gubben noa ringe til sine søte eks-fru! Så kan du vente spent på svaret imens.

[*-*]

Jeg tror jeg hadde spurt mor først jeg, om hva hun syns. Far bør kanskje ta en telefon og snakke med henne? Kanskje syns hun det er helt ok. Hvis hun syns det er vanskelig så går det jo an å vente litt, kan ta ting litt etter litt. Akkurat i sånne tilfeller syns jeg det er helt ok å respektere ønskene til de biologiske foreldrene, man trenger strengt tatt ikke være to fra hver husstand på foreldremøtene. Men det er jo praktisk å være med også, at steforeldre også får fulgt med på hva som skjer og blir sagt. Hvis dere tenker at dere vil gå begge to uansett hva mor syns så er det likevel greit å informere henne om at du kommer tenker jeg.

Hos oss er det i utgangspunktet moren og faren til barna som går på foreldremøtene, jeg går bare hvis de ikke kan. Det ble nok litt sånn fordi mor syntes det var sårt i starten. Nå er det helt greit, men i og med at vi ikke pleide å gå hele gjengen, så går jeg ikke hvis det allerede er nok representanter. Konferansetimene er jeg heller ikke på, det ville nok blitt litt fullt. Men avslutninger og sånt er vi selvfølgelig på alle sammen!

[Anonym bruker]

Jeg synes vel ikke du har noe der å gjøre.... Kan ikke mor og far dra sammen, eller hver for seg?

[Anonym bruker]

Hver for seg ja... Kanskje vi skal spørre læreren om hun kan ha to møter!? Det var lurt!! Takk for svar!!

[Anonym bruker]

Mente såklart at de drar hver for seg på samme møte, det tror jeg du skjønner.. Men det er klart, gjør denne seriøse tråden til en sarkastisk , spydig drittkastingstråd, som alle andre her inne...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig drar de dit hver for seg uansett om jeg er med eller ikke. mannen min er da vel ikke interessert i å f eks hente biomor og dra dit sammen med henne... hehe..

 

HI

[januarsurprise]

Jeg synes du skal snakke med far og høre om HAN vil synes det er fint å ha deg der. Det er litt merkelig for meg at det skal være så sårt for bioforeldre å få steforeldre til barna sine som faktisk gidder å engasjer seg såpass at man går på et foreldremøte (som faktisk ikke er det mest spennende foreldrerollen har å by på... :-) Tenk så verdifullt for barnet å ha en stemor/far som vet hva som foregår i klassen, som kanskje til og med har hilst på noen av foreldrene til lekekammeratene, vet hvor barnet sitter i klasserommet, har fått se tegninger og andre kunstverk i klasserommet... Jeg ser ikke noen ulemper ved dette for BARNET. Men det var kanskje ikke det som var i fokus her..?

 

Jeg er stemor, og er kanskje i en annerledes situasjon enn mange andre stemødre fordi vi har den daglige omsorgen. Jeg synes det hadde blitt veeeeldig merkelig å skulle forklare barna hvorfor jeg aldri skulle gått på konferansetime siden det kanskje kunne støte mor, når det er jeg som hjelper dem med lekser hele uka, følger dem opp faglig og er i dialog med lærerne der det er behov for det (det er selvfølgelig far også). Mor er "helgemamma", og det er helt greit, men da vet man jo ikke så fryktelig mye om hva som foregår i uka, og hvilke fag som trenger ekstra oppfølging etc.

 

Dersom jeg og mannen min hadde gått fra hverandre hadde jeg priset meg lykkelig dersom barna våre hadde fått en stemor (og en stefar) som gadd å stille opp på foreldremøter/konferansetimer. Jeg ser selvfølgelig at det kan ligge såre følelser her, men er det hva vi voksne føler som til en hver tid skal være retningsgivende for hva som er en riktig avgjørelse?

[Anonym bruker]

Har du brukt å være tilstede ved foreldremøter i barnehagen også, så er vel dette helt greit. Jeg ville fått mannen min til å spørre mor om det var greit. Det er jo ikke noe i veien for at du også møter. Jeg hadde ihvertfall ikke hatt noe imot det.

 

Når det gjelder sosiale tilstelninger på skolen som avslutninger synes jeg alle kan møte. Det bør ikke være nødvendig å spørre om "lov".

 

[Anonym bruker]

STEMORS SYNSPUNKT:

 

Vil biomor at jeg skal behandle barnet hennes som mitt eget? Det vil si gi like mange fordeler som mitt eget barn får, og like mange ulemper?

 

Vil hun at jeg skal engasjere meg i barnet hennes?

 

Vil hun at jeg skal være glad i barnet hennes?

 

Vil hun at jeg skal føle omsorg for barnet hennes?

 

En hver mor som VIL DET BESTE FOR BARNET SITT (og ikke hennes eget ego) må svare JA på spørsmålene over...

 

Så om hun har et problem med at jeg vil være med på arrangementer på skolen... (i alle fall hvis barnet er der... Foreldremøtene må hun gjerne få, klarer meg lenge med et referat) Da vil jeg si HUN har et problem som hun bør jobbe med. Og klarer hun ikke det, får vi gå annenhver gang da... Hvis jeg skal gi så mye til et barn, som jeg gir til mitt eget, kan ikke det barnet sitte å lure på hvorfor jeg aldri gidder å komme på skolen, kamper osv... For jeg får vel ikke lov til å si at mamma ikke lar meg få lov, tenker jeg (og ikke ville jeg sagt det heller!!!)

[Anonym bruker]

HI her.

 

Kanskje noen som lurer på hvordan det gikk i går..?

 

Snakker om å bli sur!!! Har ikke sett makan...

 

[januarsurprise]

Du kan jo kanskje snakke litt med henne på tomannshånd? Forklare at du ikke er ute etter å erstatte henne, men at du ønsker å være en god stemor/ekstramor for barnet hennes. At for deg så er det å stille opp i en slik sammenheng en del av det å være en engasjert foresatt. Det går seg som regel til... Bare vær tydelig på hva du og mannen din synes er viktig, så er jo mor fri til å MENE hva hun vil, men bestemme - det kan hun ikke gjøre alene.

[Anonym bruker]

det er så synd at det er folk her inne som hele tiden kun er ute etter å krangle. kan ikke dere kranglefanter gå på kranglesiden i stedet.

 

stemor har ingen ting på foreldremøte til sin stedatter å gjøre uten at bioforeldrene samtykker.

 

det spiller ingen rolle om stemor eller stefar ønsker å møte for å engasjere seg i sitt stebarn. De får finne en annen måte å engasjere seg i stebarnet på, og husk også her gjelder det at det er barnets beste som teller, og ikke steforeldrenes følelser.

 

huff skulle tro at voskne folk skjønte såpass selv, stakkars barn som har slike steforeldre som de umodne kranglefantene her inne.

 

det er ikke greit å være sjalu overfor at partner har barn fra før. da må man i såfall gå i terapi å få hjelp. voksne mennesker er ansvarlig for sine handlinger, og må takle at bio far og mor er sammen til det beste for sitt barn.

[Anonym bruker]

Hva i all verden får deg til å tro at en stemor er sjalu pga dette?

 

HVORFOR skal man ta hensyn til mor når far ønsker å ha denne støtten fra sin kone??

[Anonym bruker]

Hva er det dere biomødre er redde for egentlig?? Det kan da vel virkelig ikke spille noen rolle om stemor er med eller ikke?? -På et foreldremøte der det er mange andre voksne.

 

Er det denne "fasaden utad" som er så viktig eller hva er egentlig problemet?

[januarsurprise]

"det er så synd at det er folk her inne som hele tiden kun er ute etter å krangle. kan ikke dere kranglefanter gå på kranglesiden i stedet."

 

øhhh...??? er ikke dette et forum hvor man meningsutveksler?? eller har jeg misforstått?

 

"stemor har ingen ting på foreldremøte til sin stedatter å gjøre uten at bioforeldrene samtykker."

Det er jo trist dersom du som biomor ikke klarer å akseptere at far vil ha med sin nye samlivspartner på foreldremøte. Men at du skal bestemme hvem far skal ha med seg har du ikke hjemmel for noe sted.

 

"det spiller ingen rolle om stemor eller stefar ønsker å møte for å engasjere seg i sitt stebarn. De får finne en annen måte å engasjere seg i stebarnet på, og husk også her gjelder det at det er barnets beste som teller, og ikke steforeldrenes følelser."

Her er du helt FANTASTISK SELVMOTSIGENDE!!! Dette sier du jo basert på DINE FØLELSER - ikke med tanke på hva som er til det beste for barnet ditt. Hvorfor skal stemor finne seg et annet område å engasjere seg på? Jo, fordi det ikke passer DEG at hun kommer på foreldremøte...

 

"huff skulle tro at voskne folk skjønte såpass selv, stakkars barn som har slike steforeldre som de umodne kranglefantene her inne."

Øhhhh.... her var det ingen som kranglet før DU stakk hodet inn...

 

"det er ikke greit å være sjalu overfor at partner har barn fra før. da må man i såfall gå i terapi å få hjelp. voksne mennesker er ansvarlig for sine handlinger, og må takle at bio far og mor er sammen til det beste for sitt barn."

Voksne mennesker er ansvarlige for sine egne handlinger, og må takle at expartner etter et brudd går videre i livet sitt og kanskje til og med skafferseg en ny partner, som du da er så heldig faktisk BRYR SEG OM det barnet/barna han har fra før med deg og ønsker å engasjere seg, i STEDET for å være sjalu.... Ja, barna trenger sine biologiske foreldre, men du skjønner det - det betyr ikke at alle andre voksne mennesker i livene deres skal oppfattes som en trussel.... De kan oppfattes som en ressurs! Men det er jo opp til deg hvordan du ønsker å se på det..... Desverre.

[januarsurprise]

Et lite PS bare... :-)

Synes "dere biomødre" er litt vel stigmatiserende. Å være biomor er jo ikke synonymt med å være redd for stemødrenes rolle eller å være spesielt vanskelig?

[Anonym bruker]

Altså, jeg sikter til de mødrene som på liv og død skal ekskludere stemor.

[junijente fikk julijente]

Vi gjør det slik at jeg er med på foreldremøter om ikke guttens mor kan, og det passer for oss at vi begge drar. Evt drar jeg alene (fortsatt om biomor ikke kan, om hun drar på møtet, drar ikke jeg, rett og slett fordi jeg er usikker på hvordan hun vil reagere). Konferansetimer har jeg ikke vært med på, selv om mor ikke har deltatt. Nå har stesønnen min flyttet til oss, så da kan det vel være at jeg også blir med på konferansetimer en gang i blant, det er faktisk jeg som har hovedansvaret for leksehjelpen.

På avslutninger og sosiale tilstelninger har jeg vært med uavhengig av mor. Hennes samboer har også vært med noen ganger, men som regel blir det guttens foreldre og meg, og det har fungert helt fint. Vi har vel aldri spurt mor om hva hun egentlig synes om dette, men gutten har ønsket å ha meg med, og vi har latt det være det viktigste. Vi sitter også sammen alle 3/4 voksne (med unntak av en gang hvor mannen min og eksen ikke var venner i det hele tatt).

 

Men hvordan gikk det med dere da, HI? Ble biomor sur?

[januarsurprise]

Oki.

Stiller meg bak spørsmålsformuleringen: Hva er egentlig problemet? (Til dere som ikke vil ha med steforeldre på foreldremøte)

[Anonym bruker]

"stemor har ingen ting på foreldremøte til sin stedatter å gjøre uten at bioforeldrene samtykker."

 

Holder det ikke at mannen til stemor samtykker? Kom med EN kjempegod grunn til at mor skal kunne si nei til dette.

 

 

"det er ikke greit å være sjalu overfor at partner har barn fra før. da må man i såfall gå i terapi å få hjelp. voksne mennesker er ansvarlig for sine handlinger, og må takle at bio far og mor er sammen til det beste for sitt barn."

 

Dette har har ingenting med sjalusi å gjøre :-) De argumentene jeg får tilbake her, forsterker mine mistanker om en kontrollerende og sjalu biomor.

[*-*]

Det var et veldig merkelig innlegg anonym 0955 hadde, men nå har jo sistemann79 svart godt på det:)

Jeg kan være enig å at ikke steforeldre skal delta uten tillatelse fra biologiske foreldre, men her vil jo far at stemor skal være med, så hvis ikke det er tillatelse så vet ikke jeg! At mor ikke er enig er jo en diskusjon mellom mor og far.

 

Jeg skrev tidligere at jeg i utgangspunktet ikke har vært med på foreldremøter fordi vi følte at mor ville synes det var sårt. Dette til tross for at vi har veldig god kontakt med mor, men det er noe med morsrollen som gjør at man i blant kan føle seg truet tror jeg. For meg har det vært viktigere å ha et godt forhold til mor og omvendt enn å være på foreldremøter, all den tid vi har 50/50 og er avhengig av et godt samarbeid. Barna hadde akkurat begynt på skolen og foreldrene hadde liksom et skolesamarbeid de to før jeg flyttet sammen med far. Men jeg tenker ofte egentlig at det hadde vært fint å være med på foreldremøter og konferansetimer, for å kunne følge opp barna bedre med lekser og skoletemaer. De bor jo hos oss halvparten av tiden og det er ofte jeg som hjelper dem med lekser. Det er noen ting jeg gjerne skulle ha spurt læreren om for eksempel. Spesielt hvis mannen min ikke får gått på møter eller konferansetimer selv og han får referat fra mor og jeg får referat fra ham, så kan jeg synes at det er frustrerende med tredjehåndsinfo.

På en måte så tenker jeg at skulle vi gjort dette om igjen så skulle vi snakket mer med mor om dette i starten og eventuelt insistert på at jeg også var med på møter. Men leser jo om hvordan skilsmissebarn statistisk sett har litt dårligere skoleprestasjoner, og i blant tenker jeg at det ikke er så rart fordi oppfølging blir fragmentert og det ikke er så lett å vite hvem som har ansvaret til enhver tid. På den annen side så har det kanskje vært greit for mor at hun og far har møttes alene i de skolesituasjonene, all den tid det omtrent er den eneste arenaen de er foreldre sammen i uten meg, Det ville nok også kanskje blitt litt for mye folk på en gang om jeg var med på konferansetimene også, det er jo liksom en liten lukket setting.

 

Jeg syns det er et vanskelig dilemma. Jeg tror kanskje at det har vært riktig for oss å passe på at mor ikke har følt seg truet som mor, at hun føler at jeg respekterer henne og at jeg dermed offisielt sett har holdt meg unna de aller mest typiske foreldretingene på skolen. Det har nok vært viktig for at godt samarbeid og god tone som igjen kommer barna til gode. Men samtidig så tror jeg nok også at dette har gått litt på bekostning av oppfølgning av skolearbeidet til barna og det er veldig synd. Skal ikke være enkelt.

 

Når det gjelder skoleavslutninger, loppemarkedet og andre sosiale tilstelninger i skolesammenheng så er det noe helt annet syns jeg - da er det klart at alle de voksne "foreldrepersonene" skal med! Å utelukke steforeldre der blir helt snålt, barna må jo få ha med seg familien sin!

[Anonym bruker]

Steforeldre er ikke invitert til foreldremøter. Det ligger i sakens natur da de ikke er foreldre til stebarna.

 

Hvis en man trenger sin nye partners støtte på et foreldremøte er han en så stor dott at jeg personlig hadde løpt skrikende langt vekk fra han.

 

Hva er galt med stemødre som absolutt skal inn på alle arenaer av stebarns liv? Stemødre er ikke mødre til stebarna, dere vil aldri bli disse barnas mødre, dere skal ikke fungere som disse barnas mødre og dere har ikke rett til å ta dere til rette. Da er det faktisk like naturlig at besteforeldrene til barna deltar på foreldremøter, de er nå hvertfall i slekt med barna.

[*-*]

For noe tull! Steforeldre som bor sammen med barna og har daglig omsorg kan ha stor nytte av å være på foreldremøter, aller mest for barnas skyld. Besteforeldre derimot er stort sett i en helt annen kategori.

Men det er alltid en avveining av hva som er best/verst - følge opp barna eller bli uvenner med mor... Det kan godt hende at det i mange tilfeller er greiest at de to biologiske foreldrene har hovedansvar når det kommer til skolen, men ellers kan det da virkelig ikke bli for mange voksne som er viser omsorg for barnet ditt! Vil ikke du som biomor mye heller ha en oppriktig engasjert og omsorgsfull stemor enn en som bare driter i barnet ditt? Altså - hvis du nå kan klare å sette barnets beste først og ikke deg selv....