Anonym bruker Skrevet 24. september 2008 #26 Skrevet 24. september 2008 Du vet vel at du har bilde av deg selv på profilen din, wirra? Da ser folk hvem du er, og kanskje noen vet hvem du har vært sammen med. Ikke lurt.
Opp og ned er like langt Skrevet 24. september 2008 #27 Skrevet 24. september 2008 Hadde det vært lovlig hadde jeg lagt ut hele navnet hans så jenter ikke ble lurt av han slik som jeg ble! Syns slike menn burde ha ett skilt over hodet med "jeg er ikke rett på en flekk" på!
guttebassen Skrevet 24. september 2008 #28 Skrevet 24. september 2008 hehe!! Så utrolig bra Wirrah!! Du beskriver det akkurat som det er. Ille! Jeg støtter virkelig opp på og ha en advarsel på sånne folk!!
guttebassen Skrevet 24. september 2008 #29 Skrevet 24. september 2008 Lyst og skrike ut i hele verden hvor syk den mannen er jeg. Bare så utrolig synd at folk ikke ser og forstår før det er forsent! Hadde en advarende bjelle utrolig maaange ganger under disse åra. Men ble til at jeg lot meg lure. Tok på meg all skyld. osv.. osv.. Står fram sjøl jeg.. igjen..
Ayka 09+13+14 Skrevet 24. september 2008 #30 Skrevet 24. september 2008 Hiver meg på denne igjen....anonym 15:01 23.09.2008 her Er enig med deg Wirrah...hadde det vært lovlig,så skulle jeg ha lagt ut både navn,adresse og tlf.nr til den drittsekken! Det værste av alt,er at jeg vet med 100% at han "er seg selv lik",og lurer jente etter jente... En av dem gjorde han gravid,og stakk når hun fortalte om det. Også går han å forteller ALLE at jenta nekter han å se ungen,men sannheten er at han avtaler møte etter møte med mor (og barn),men dukker ikke opp! Han gir rett og slett fa**! Gidda ikk en gang å møte i 1årsdagen til barnet,og kjøpte heller ingen gave... Jeg trodde også på han,at han ikke fikk møte ungen,men sannheten kom da for dag der også... Fysj,for et menneske! Nå er han,sist jeg hørte sammen med ei ung jente som er ca.8år ungre enn han. Hun ble 18 her for ikke sååå lenge siden...og hun er jo selvfølgelig "blind av forelskelse",og hører iallefall ikke på de advarslene hun får (ei tidligere venninne av min X,som er bestevenninne med hun han har barn med,har prøvd fleeere gang å advare henne,men...)... Stakkars jente! Får helt vondt inn i meg når jeg tenker på hva hun gjennomgår... Uansett...guttebassen...har du vært der? Gikk det bra? Hvis du ikke har vært,så må du ha lykke til! Og STÅ PÅ! Dette klarer du! GRIL POWER ;P
Opp og ned er like langt Skrevet 24. september 2008 #31 Skrevet 24. september 2008 Steike for en jævel..!!! Slik var eksen også! Hvis jeg kke ga han ett barn, så hadde vi ingen fremtid!! Så gjorde jeg det, så var han utro gjennom hele svangerskapet, og legger skylda på meg. Som om jeg var det minste frista til å ligge med andre når jeg var gravid??? Eller være utro i det hele tatt. Endte med at mora hans tok han i forsvar og sa til meg at "alle trenger føle seg elsket, vet du!!" Enden på visa var at han stakk av og sa til alle at jeg heiv han ut og fikk mengder med sympati. Har lyst til å kastrere han sakte med en smørkniv!!! Stå på Guttebassen!! Dette klarer du!!)) Enig med deg ayka!! Girlpower!!!!! hehehe;P
Ayka 09+13+14 Skrevet 24. september 2008 #32 Skrevet 24. september 2008 Åh,fysj for en fyr! Min X var 100% mammadalt,og løp til henne hver gang det var noe...kan vel trygt påstå at jeg ikke var svigermors drøm! Er så glad for at jeg er kvitt psykopaten,men er like glad for at jeg er kvitt familien hans! Det som gikk igjen hos X'n var følgende: ALT var min skyld-uansett hva vi krangle om/diskuterte. Det var jeg som var lat,selv om jeg gjorde ALT av husarbeid. Han kunne ikke bidra til "fellesskapet" med det økonomiske (betalte halve husleia da..),for hadde såååå dårlig råd. Jadda,han hadde 100% jobb,med 14000,-utbet, (og kun et lite billån i gjeld)jeg var student med max6000,-utbet. Jeg sto for all handel av mat og andre varer. Jeg fikk ikke ha venner,bestemte han! Han var SYEKLIG sjalu! Han fikk t.o.m. meg til å "vende meg mot" min egen familie...hver gang jeg var hjemme hos dem,var jeg bare sur og grinete på dem. Og tantebarna mine...huff...ja,han fikk meg t.o.m. til å mislike dem også! Og det var ikke snakk om å besøke dem! Men når han ble onkel,DA var det en annen låt i pipa! Hans onkelunger måtte jo få fine gaver,og vi måtte jo besøke dem titt og ofte! Og mine hobbyer betydde ingenting-han gadd ikke bry seg! Men om jeg en dag ikke var sååå ivrig på å høre om hans hobby,så var helvette løs! Han var også utro,men innrømte han det;nei! Men han sa at OM han var utro,så var det seff MIN feil at han var det! Han traff mora t hans unge på en fest,og han forelsket seg...for hun var jo så glad! Vel,kanskje ikke så sinnsyk rart at jeg ikke var SÅÅÅÅ glad??? Gjennom de åra jeg var sammen med han,så visste jeg at dette ikke var riktig! Det skulle ikke være sånn! Jeg ble kvalm av tanken på å tilbringe resten av livet mitt med han...men jeg trodde jo jeg skulle det,og holdt ut i det lengste. Jeg lærte meg å leve med Sat** selv! Og det å hele tiden ta på seg skylda for "ting"...kan vel ikke påstå at selvtillitten var på topp etter å ha vært sammen med noe "slikt"! Og det værste av alt: jeg innså hvordan han var etter at det ble slutt mellom oss (vi hadde vært sammen i nesten 3år),og vi var borte fra hverandre i 5mnd,men han klarte å snurre meg rundt lillefingeren igjen,og jeg tok han tilbake! Ja,jeg var svak....men etter å ha vært i samme helvette to ganger,så er jeg endelig blitt et STERKT menneske!
guttebassen Skrevet 24. september 2008 #33 Skrevet 24. september 2008 Hei alle som har hørt på meg og gitt meg styrke Det gikk veldig bra! Han stod for praten og var vel ikke mange ordene han sa før det ble selvmotsigelser. Og han fikk ikke igjennom noe. Han skulle visst ta advokat og kontakte barnevernet.. Smiler bare.. Det endte med at han bare reiste seg og gikk. Jeg har sagt han kan være her i mitt hus og jeg kunne gå ut.men jeg ville være i nærheten itillfelle. men det var ikke bra nok. Han skulle ha han med seg hjem til vest.. Og nei. Jeg sa som det var og hun så vel mer en tusen ord tenker jeg. Nå melder han meg huden full her med at jeg har tatt fra han lille gutt..Og at om jeg sier at jeg elsker han så skal allt bli bra igjen.. Liksom.. Faan til syk drittunge. Jeg vet virkelig hvor viktig det er med to foreldre! Jeg er sjøl fosterbarn og har ikke noen særlig fam. Og derfor har jeg vel også latt meg drive så langt for barnet skyld. jeg har en på 13 også og der er bf og jeg gode venner. Vi støtter og hjelper hverandre. han er vel min bestevenn. Han har aldri ett vondt ord han. Snillheten sjøl bytta jeg ut med denne jævelen!! Så tenk dere godt om jenter og gutter!! Gresset er ikke grønnere dessverre om man ikke har en dritt type da.. Ta godt vare på hverandre og vis at man setter pris på hverandre. Småting fikser dere.. Trist og være alene! Trist at man må fordi en er så syk og helt blottet for fornuft. Trist og ikke dele alle gleder lille gull gir med en pappa som burde vært like stolt. Litt vondt og godt sammtidig dette .. skjønner? Ikke flink til og skrive i grunn.. he he
Anonym bruker Skrevet 24. september 2008 #34 Skrevet 24. september 2008 Lykke til videre! Bra duy har fått tatt mot til deg, og går styrket utav det.
Ayka 09+13+14 Skrevet 25. september 2008 #35 Skrevet 25. september 2008 Godt å høre at det gikk bra!!! "at om jeg sier at jeg elsker han så skal allt bli bra igjen"-fytti hælvette for en type! Vær glad du er kvitt han! At han får seg selv til å skrive noe sånt,er bare ENDA et bevis på at han ikke er helt god... Men så bra at du har en ordentlig godt forhold til "han andre" Det viser vel egentlig hvordan ting burde være når man har tatt valget om å ikke være sammen lengre... Ønsker deg lykke til videre! Stå på! *klm*
guttebassen Skrevet 25. september 2008 #36 Skrevet 25. september 2008 Takk !! Jeg er sliten av han.. Nå gir han meg skyld for allt igjen.. Og han kom og hentet siste rest her.. Og var is kald. Ga totalt f.. i sin sønn.. Og nå kommer det meldinger igjen om at hadde jeg brydd meg og sagt jeg ville hatt han her hadde han blitt.. Slitsomt. Det er jo han som velger hele tiden også skylder på meg. Det er så sykt. Virker som han vil gi meg sammenbrudd igjen men den gleden får han ikke.Jeg vil jo så gjerne at han skal bry seg!! Tenk om vi kunne vært venner. Trist og ikke dele god gutten med han. Jeg forstår jo at han mangler en del viktige ting i sitt hode. Og det er trist. Akkurat nå er jeg sååå lei meg. For barnet sin skyld.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå