Ønsker keisesnitt

[klorin]

Jeg har ett barn fra før og venter en til på nyåret. Hadde styrtfødsel med førstemann og ønsker ikke den opplevelsen igjen. Hva tror dere skal til for å få keisersnitt denne gangen?

[surinius]

skjønner ikke hvorfor du ønsker keisersnitt pga det..

Jeg endte opp med hastekeisersnitt sist gang, og det var grusomt det såret etter inngrepet. Det svir, "brenner" og magen kommer ikke like fort tilbake som før igjen.

Denne gangen sa legen på sykehuset til meg (får tett oppfølging siden jeg hadde en ekstrem fødselsopplevelse sist) at jeg kunne få keisersnitt om jeg ville pga alt som skjedde sist og siden jeg har så fødselsangst.

Da sa jeg at jeg ville føde normalt.. Er ikke spesiellt fristende å gå med det såret igjen i 6 uker før det er grodd, vil gjerne kunne komme meg opp av senga av meg selv, gjøre husarbeid og leke med sønnen vår som er 2 år nå.

Det er ikke "lett" med keisersnitt som de fleste tror.. Tenk nå bare etterpå hvor vondt det gjør.. Mye bedre å ha en normal fødsel om en kan, slik at man kommer seg raskere etterpå, og kan nyte tiden med babyen og familien sin.

Derfor blandt annet fraråder de fleste leger det, med mindre det er medisinske årsaker til keisersnitt.

[ChellBell - har født!]

Keisersnitt opplevelsen din er nok en av de verre. De fleste jeg har hørt om, er oppe og går veldig fort, har ikke noe særlig vondt og skryter keisersnitt opp og ned i mente!! Så i likhet med vaginal fødsel så er dette også en individuell ting.

 

Det at du hadde en styrtfødsel forrige gang er nok ikke grunn nok til å få keisersnitt, men kanskje grunn nok til å få satt i gang fødselen på termindato eller rundt der, så alt skjer under kontrollerte forhold.

 

 

[jinte1983]

Det er selvsagt forskjell fra person til person, men tror ikke hennes er en av de verre akkurat. Ganske normalt... Og jeg tror ikke folk flest egentlig skjønner hvor mye mer risikabelt det er med ett KS enn en vaginal... Både under og etter.... Jeg blir rett og slett provosert når folk ønsker KS fordi vaginalt høres så vondt ut, eller skummelt ut. Når de egentlig ikke har noen grunn.... fordi det er jo så "lettvinnt", sikkert, og man slipper å bli ødelagt der nede.... Yeah.... Får vondt i dåsa ei stund, men den smerten går over. Jeg sliter fortsatt med mitt KS som jeg tok for over 4 år siden, og jeg må ta KS nå også ellers så dør ungen min... Men jeg hadde gitt alt i verden for å kunne fullført en vaginal, og for å slippe KS.. Og desverre; mange leger er for "enkle" i dag. Vet om fler som spør gravide som er i tipp topp form, null plager, og ikke er langt på vei om de ikke har lyst til å sykmelde seg fullt bare fordi legen har mulighet til å gjøre det. Og jeg vet at det er leger som godkjenner KS når det ikke er medisinske eller sterke psykiske gruner til det.Desverre.....

 

Men som svar til HI... Jeg lover deg at en styrtfødsel (selvsagt vondere enn de litt mer trege iom at du åpner deg fortere og slik) er minst 1000 ganger bedre enn et KS! Men ønsker deg lykke til uansett hva det blir til

[leela]

Keisersnitt er ikke bare-bare...

Måtte ha det sist pga seteleie+liten baby, og det tok meg et år før jeg var helt uten plager igjen.

Var riktignok oppe og gikk og fungerte greit og alt det der, ingen infeksjoner og grodde finfint, men noe trening etter 6 uker som jeg blei forespeilet var bare å skyte en hvit pil etter- for de aller fleste tar det MYE lenger tid å komme seg.

Nå ser det ut til å gå samme veien igjen, seteleie denne gangen også.

Jeg får KUN føde normalt om jeg har vannavgang/rier/normal åpning helt etter boka, et lite avvik, og jeg må ta KS fordi det er prosedyre ved sykehuset mitt.

Og denne gangen har jeg en litt-over-2-åring å ta med av i tillegg, ser ikke for meg hvordan det skal gå med KS-sår om det oppfører seg likt som sist.

Seriøst, jeg vil 100 ganger heller ha en setefødsel enn enda et keisersnitt.

 

Men for å svare på spørsmålet ditt: om du kan kalle det fødselsangst og treffer den "rette" legen, får du det sikkert som du vil.

de fleste steder er de ganske slepphendte med KS-anbefalingene sine.

 

Men jeg vil anbefale deg å tenke deg GODT om før du ønsker deg det.

 

[ChellBell - har født!]

Jeg tror faktisk at deres keisersnitt historier er litt utenom det vanlige. Jeg kjenner maaaange som har tatt ks og ingen har hatt det på den måten som dere beskriver.

Et planlagt keisersnitt er jo noe av det tryggeste som er, spesielt for bebisen. Og det er ikke jeg som sier og mener, men legene.

 

Selvfølgelig er det ikke bare bare.. det er en operasjon som er omfattende, men jeg kjenner ingen som har gått rundt med plager etter ks i mer enn de "vanlige" 6 ukene.

Jeg skal straks ta keisersnitt jeg også og er sikker på at jeg kommer til å være oppe og gå veldig fort uten problemer

[Madamina]

Synes det er veldig bra at noen ogsåå sier at KS ikke bare er lettvint. Selv håper jeg å slippe det da jeg vet man i år etterpå kan få smerter i arret som jo gjennomborer magemusklene.

 

En ting er KS når der er skikkelig medisinkse grunner for det. En annen ting er mors angst eller ønsker pga uvitenhet (eller denne merkelige misforstptte forfengeligheten som heldigvis råder mer i UK og USA enn den får lov til i Norge).

 

Men vi er nå laget som vi er og forstå ikke kvinner som prøver å bortforklare at en vaginal fødsel er det beste ikke minst for barnet. Klart det er en påkjenning å bli født, men dersom mor forbereder seg litt på fødselen og vet hva en fødsel innebærer er mor med på å hjelpe barnet.

Dette med tanke på hvordan man letter åpningen under fødselen, Hjelper barnet på plass og presser til riktig tid.

 

Synes det er flott at noen avglorofiserer KS i vår tid hvor kvinner lar seg påvirke til ikke å amme av fjols som Jan-Thomas.

 

Ks er nok ikke for alle en så lettvint løsning som de tror.

 

 

[jinte1983]

"Et planlagt keisersnitt er jo noe av det tryggeste som er, spesielt for bebisen. Og det er ikke jeg som sier og mener, men legene."

 

Det er faktisk ikke sant. En vaginal fødsel er faktisk det tryggeste, mest kontrollerte og mest sikre, både for mor og barn! Så å si at det er noe legene mener (en uvitende lege kan kanskje mene det, men all statistikk og alle fakta sier vaginal), er ganske ille..

 

Du kjenner sikkert maaaaange det har gått bra med, og det er kjempefint for dem! Men maaange jeg kjenner, vet om, og historier ellers tilsier det motsatte. Og uansett, om man ikke merker KS etter 6 uker, om det går bra eller ikke, tror jeg ikke noe på... Klart noen har ikke store problemer, men at de har null plager er godt gjort. Men supert om noen har det sånn, men det vil jeg tørre å påstå å si er mindretallet.

 

Og som det sies av andre her; mange ønsker seg KS pga uvitenhet... Og desverre er det mange leger som er litt for slepphendte

 

[HegeAE]

Eg hadde hastesnitt med mi første. Og hadde inga plager i etterkant. Ein må berre gløyme at det gjer litt vondt/stikk i stinga. Berre at eg måtte vere meir forsiktig med å løfte. Kunne gjerne hatt KS igjen eg, men eg veit at det vil noko bli mykje tyngre når ein har barn frå før av. Så eg satser på vanleg fødsel sjølv om eg kvir meg litt til å presse ut av baby.... Men, heldigvis så ligger ho rett vei. Og godt er det. Ser ikkje ut til at ho har tenkt å snu seg feil vei heller.

[jinte1983]

det er bra håper hu fortsetter med det, hehe...

 

men å bare glømme at det gjør vondt/stikker i stinga kunne jeg for egen del bare drømme om... Når det er skikkelig ille og plager en non stop 24/7 og man ikke klarer noenting klarer man ikke å ikke tenke på det

[millemopp]

Jeg tror du vil få det som du ønsker hvis du forteller det akkurat som det er. Du har sikkert hatt en fryktelig opplevelse, og å gjenoppleve det er sikkert ikke noe du har veldig lyst på. Men du må uttrykke det for legen eller jordmoren din - slik at det blir satt igang et opplegg som kan få deg til å roe følelsene dine ned, og kanskje finne ut at det riktige for deg er vaginal fødsel eller ks. Alle vil jo det beste for den lille inne i magen, men det skal også være det beste for deg.

Jeg brukte lang tid med samtaler for å til slutt få vite av jordmor og lege på sykehuset at det beste for meg var ks. Så selv om det var det jeg ville, var det et lite "nederlag", men gleder jeg meg masse nå!

Som alt annet er opplevelsen av et ks eller en vaginal fødsel noe som er helt subjektivt - det skal man ikke glemme. Men som min lege sa; Det er ingen som blir tvunget til vaginal fødsel i 2008. Jeg krysser fingrene for at du finner det beste alternativet for deg.

Lykke til:)

[Gjest]

Problemet med keisersnitt og kvinnene som ønsker det uten medisinsk grunn er at de tror det er løsningen på alt. Man tror at et innvilget keisersnitt er en gave og en rettighet man har som borger i et industriland med økonomi og fasiliteter til å utføre inngrepet. Jeg registrerer at det finnes en oppfattning her inne om at keisersnitt er trygt, behagelig og lite smertefullt etterpå.

 

Keisersnitt er en fantastisk mulighet å få barn på når vaginal fødsel av en eller annen grunn ikke er tilrådelig. Det løser en situasjon der og da. Ens første planlagte keisersnitt er som regel en god opplevelse. Men så mange som sier at de var oppe og gikk 4-5 timer etter operasjonen, vel, de fleste lyver eller har glemt det, rett og slett, hvor vondt de hadde det, og hvor vondt det føltes å ikke kunne løfte opp sitt eget barn og trøste det når det gråt. Jeg vet ikke hvor mange kvinner jeg har "truet" opp av senga dagen etter operasjonen. Etter et par-tre dager er de fleste veldig mye bedre, men det er ikke uvanlig å ha ubehag i et års tid. Og ja, jeg mener planlagte keisersnitt. Noen her sier at de ikke kjenner noen som har hatt plager mer enn i 6 uker. Vel, jeg kjenner bare tre, og ingen var spesielt fornøyde, og iallefall 2 av dem har fortsatt plager 2 og 4 år etter sine snitt.

 

Risikoene ved keisersnitt er store blødninger, blodpropp, sårinfeksjoner, barn med umodne lunger fordi de er tatt ut før de er ferdig, uten adrenalinpåvirkning til å hjelpe seg over kneika.

 

Konsekvensene for neste svangerskap er HELT anderledes enn for vaginale fødsler. Det går lengre tid å bli gravid, det er større fare for spontanabort, dødfødsler og foranliggende morkake. Det er vanskeligere å operere der det er operert før, operasjonen tar lengre tid og det er mer smertefullt etterpå. Og det er faktisk ikke alltid så lett å få ut et barn av en avslappet livmor... uten å gå videre inn på detaljer...

 

Styrtfødsler kan være så mye, og kan oppleves voldsomt, men du blir iallefall fort ferdig. Med litt god planlegging av fødselen din kan det bli en veldig positiv opplevelse. Skjønner at HI gruer seg, men som tidligere sagt, så er ikke keisersnitt løsningen på alt.

[jinte1983]

kunne kyssa una i panna....

 

og skal skrive under på at det er ingen drøm.....

 

 

[my71]

Ulempen med slike innlegg som dette una 30 er at de kan skremme kvinner som forbreder seg til keisersnitt. Det er mange grunner til KS. Du skriver at du ikke vil gå "inn på detaljer" men skriver likevel om diverse komplikasjoner og "nevner" hvor vanskelig det kan være å få barn ut av avslappet livmor. Husk at dine ord kan bidra til redselsbilder ovenfor kvinner som ikke har noe valg. KS er trygg og god metode for å foløse kvinner som ikke kan føde vaginalt.

 

Jeg selv hadde KS sist barn (15 dgr på overtid og etter tre døgn med igangsettingsforsøk). Jeg var oppe og gikk dagen etterpå. Hadde en del smerter og vondter i ca 2 mnd etterpå, men ikke verre enn at jeg kunne nyte barnet. Lykke til HI med å komme frem til en løsning som du klarer å slå deg mest mulig til ro med. Anbefaler deg å snakke med jm eller lege om tankene dine rundt forrige fødsel.

[opsi fødeklar]

Styrtfødsel er en god grunn til keisersnitt. Det er bedre for babyen. Det tar som regel lang tid før babyen kommer seg etter en styrtfødsel.

Så snakk med legen eller jordmor du.

 

Det er mulig jeg må ta keisersnitt nå, av medisinske årsaker, og jeg må si at jeg blir virkelig redd av det dere skriver her.

[jinte1983]

Faktisk så sier ikke una noe som ikke bør sies. Legene har plikt selv til å opplyse om slikt... Og jeg skal bare si at det der er ikke noen av de ille historiene, dem finnes det mange av...

 

Jeg er av dem som må ta KS. Ville gitt alt i verden for å slippe, men medisinske grunner tvinger meg hvis jeg vil ha et levendefødt barn...

Jeg vet hva et KS vil si, og det er ikke så flott som alle skal ha det til, det beste for mor og barn er å føde vaginalt så langt det lar seg gjøre....

Den som frivillig og som ikke trenger KS, men allikevel ønsker å bli skjært opp klarer ikke jeg å skjønne meg på... Har flere gravide jeg kjenner som har hørt andre prate på sin fødsel, eller som bare ikke klarer tanken på å få litt vondt i dåsa, som sier at de vil gjøre alt de kan for å få tatt KS i stedet... Da synes jeg det blir helt feil, men såklart, vil folk seg så vondt så værsågod

 

 

[opsi fødeklar]

Jeg har et eksempel på min veninde, som fødte et barn i bilen til sykehuset, og neste barnet i kiosken på sykehuset. Da hun skulle ha nr 3, var det ikke spm om vaginal fødsel. Hun ville fortsatt helst ikke ha ks, men pga barnets helse måtte hun.

 

Så det hun sier her, er jo at hun har hatt en styrtfødsel, og da stiller noen ganger ting seg annerledes.

[my71]

Synd du også ble redd Arwen! Ønsker deg lykke til med kommende KS. Håper du har gode mennesker rundt deg som kan snakke saklig og informativt om KS, og ikke skremme deg videre. Ellers så finnes det eget forum her som heter "keisersnittdebatten". Jeg for min del har blitt skremt av innlegg jeg har lest på Bim som jeg virkelig skulle ønske jeg ikke hadde lest. Men det er det jo litt sent å gjøre noe med nå. Bruker derimot aktivt helsepersonell og venner til å snakke om forrige fødsel og forbredelser til ny fødsel nå for bearbeide uroen før fødselen. Lykke til.

[AO3]

Una30 har jo helt rett angående mulige komplikasjoner i forbindelse med keisersnitt, jeg skjønner ikke hvorfor hun skal få pepper for å skrive det hun skriver? Det er da nok av folk som forteller om alskens problemer med vaginale fødsler også, hvorfor er dette annerledes? Keisersnitt er ikke en enkel utvei, selv om noen ser ut til å tro det, men av og til er det den beste - og faktisk kanskje også den eneste - utveien.

 

Klorin bør snakke med legen sin, så kan hun få en vurdering på hva som er best i HENNES situasjon. Enten det er å føde vaginalt, eller å ta keisersnitt. Uansett bør hun vite hva hun går til, både på godt og på vondt, og denne informasjonen skal legen komme med. Generelt ER det bedre både for mor og barn med en ukomplisert vaginal fødsel framfor et planlagt keisersnitt, men det er vel en vurdering som må tas i hvert enkelt tilfelle, alt etter hva grunnen til ønsket/kravet om keisersnitt er?

[Lillemy2004]

Hei

slenger meg på her jeg.

Jeg måtte ha haste keisersnitt med mitt forige holdt på tilsamme i to døyn før det ble KS. har hatt problmer med dette siden, det blødde lenge etter. og de snurpet det for mye sammen. sto på vente liste til korrigering av dette nå fire år etter da jeg ble gravid igjen.

har hatt masse smerter i arret og rundt dette hele tiden etter på og kan ikke ha bukser over arret. (noe som presser)

Sliter også endel med smerter under graviditet når magen utvider seg. så følger ikke huden helt med.

Jeg anbefaler ikke KS grunnet komplikasjoner, Jeg går selv til oppfølgning på føden grunnet komplisert fødsel sist, og der fikk eg beskjed om at jeg kunne bare si i fra jeg fikk KS på bagrunn av siste fødsel. men dette vil jeg ikke.vil ikke ligge i seks uker som sist. og ikke orke noen ting. mulig jeg hadde kjempe uflaks rundt denne fødselen, snakket med sykehuset for en uke siden og de fortalte at rundt 20% av de som har KS vil oppleve komplikasjoner i forskjellige grader.

Vil annbefale deg og ta kontakt med Føden/jordmor i din komunnue for en samtale rundt de forige fødsel og hva som kan bli gjordt anderledes denne gangen. jeg føler meg mye tryggere på fødsel etter oppfølging jeg har fått ved føden på SIV.

Min anbefaling er iallfall dette ta kontakt med jordmor /lege og få de til og bestille oppfølgning på Sykehuset der du skal føde.

Klems

[Nina_J]

Her må man helt klinkende klart og tydelig skille mellom planlagt ks og hastesnitt! Det er overhodet ikke det samme!

 

Hastesnitt har selvfølgelig en lavere terskel til komplikasjoner, for når man må ta hastesnitt er jo allerede noe galt. Hastesnitt er jo ikke noe man ønsker seg på lik linje med planlagt ks!

 

Jeg skal selv ta ks denne gangen pga totalruptur med førstemann.

 

Jordmoren min sa til meg at planlagt ks er helt trygt. Men man kan jo ikke gardere seg mot alt likevel! Det kan jo alltid skje uventede ting, på lik linje som ved vaginal fødsel.

 

Så skremselspropanganda kan være det det vil for meg. Jeg brukte over et år på å bli bra etter min vaginal fødsel, om man noen gang kan kalle det å bli helt bra...så å prøve å skremme med rekovalesenstid etter ks biter ikke på meg. Men nå hadde jo ikke jeg en ukomplisert vaginal fødsel da, så jeg kan bare snakke for meg selv.

[jinte1983]

Jeg prøver ikke å drive med skremselspropaganda, jeg kommer med fakta. Samme fakta som en lege er pålagt å komme med.... Og det er ikke "helt trygt" å ha planlagt KS heller, kan oppstå like mye komplikasjoner da også, selv om det selvsagt er tryggere enn ett hasteKS....

 

 

Selvsagt hadde det beste vært om ungen bare hadde plutselig vært ute, hehe.... Uten smerter, uten å bli ødelagt noe sted, osv.... Men vi kan drømme

 

[Nina_J]

Jeg skriver jo ikke at det er helt trygt uten komplikasjoner da, men jordmor sa til meg at det er egentlig helt trygt. Men man kan jo aldri være 100% sikker heller!

Man vet jo ikke om alt går bra når man går inn i en vaginal fødsel heller, selv om alt tyder på det i utgangspunktet...

Man kan jo ha de beste forutsetninger for at både vaginal fødsel og ks skal gå helt fint, men man har jo egentlig ingen anelse om hvordan det kommer til å gå, hverken før, under eller etter fødsel/forløsning.

 

Derfor synes jeg det blir feil å si at så lenge det går bra med mor og barn, er vaginal fødsel det beste, for man aner jo ikke om det går bra før etterpå, ikke sant?

 

Jeg gikk inn for vaginal fødsel med kun tanker om at det skulle gå helt fantastisk uten problemer, jeg var HELT sikker!

Men det endte med totalruptur hos meg og brukket kragebein på gutten vår...så for oss var vaginal fødsel absolutt ikke det beste, selv om jeg, jordmødre og leger trodde det før fødselen.

Så om jeg hadde visst det hadde jeg selvsagt valgt ks, på samme måte som de som har fæle ks-opplevelser kanskje heller ville ha valgt vaginal fødsel, selv om de ikke visste det på forhånd, eller hadde noe valg.

 

Skulle ønske som du sier at babyen plutselig bare var der

[kia_ora]

Dere som har gjennomført en vaginal fødsel eller et ks er en erfaring rikere enn meg som er førstegangs, men for meg er det det ingenting jeg ønsker meg mer enn en ukomplisert vaginal fødsel.

 

Jeg bærer på et IVF barn, og så langt etter mange år med forsøk har det ikke vært noe naturlig over prosessen. Det er laget på et laboratoriet, og plassert i livmoren ferdig befruktet. Jeg har derfor et sterkt ønske om en naturlig fødsel for å føle at noe "går som det skal". Så langt ser det ut til at jeg må forberede meg på keisersnitt fordi dette barnet ligger godt plantet i seteleie, og har gjort det siden uke 19. Jm sier det ofte er lite vellykket med utvendig vending siden det har ligget i seteleie i 17 uker, men det skal forsøkes til uken. Jeg vil også gjerne føde vaginalt uansett, men det er ikke sikkert at en rekker alle forberedelser til dette hvis fødselen skulle starte av seg selv før tiden.

 

Jeg jobber derfor med å tenke at det er barnet jeg har ventet 9 mnd på, ikke fødselen. Jeg må stole på at de rådene som gis meg av lege og jordmor er ment til mitt og barnets beste og de vil jeg derfor følge, enten det blir vaginalt eller ks.

 

Jeg synes en skal ha respekt for de valg som hver og en av oss kjenner er rett for seg, og slutte å sammenligne kompliserte ks med ukompliserte ks, og kompliserte vaginale fødsler med ukompliserte vaginale fødsler. Tenk så heldig vi er som bor i et land der nesten 100% alle mødre og barn overlever fødselen, selv når det oppstår komplikasjoner.

 

Lykke til med fødselen alle sammen, jeg ser frem til min egen!

[my71]

Lykke til med fødselen kia_ora *høygravid:-)*. Jeg tror at de aller fleste er som deg. At de ønsker seg naturlig fødsel i utgangspunktet. For de aller fleste kvinner er det gode medisinske og/eller psykologiske grunner til at de rådes til KS. Jeg er veldig enig med deg når du skriver at du vil stole på de rådene som gis av helsepersonell i forhold til vaginal vs KS. Jeg vil også gjerne føde vaginalt, men vet av erfaring at det er ikke alltid vi får det akkurat som vi vil.

 

Jeg tenker at det vi fødende kvinner trenger er å holde fokus på at at vi er veldig heldige som skal føde i Norge hvor nærmere 100% av fødseler overlever, selv de kompliserte som du skriver. Fokus på trygghet, stole på råd fra helsepersonell og gi hverandre støtte og oppmuntring, ikke skremselsbilder. Lykke til alle medgravide :-)