High need babies

[Gjest]

Nå har jeg vært heldig og funnet jukseløsninger så fort som fy og sovet så mye jeg har fått til mens ungene har sovet. (du veit, 15 min her og 15 min der:p)

 

Slik som nå også, så ligger hun heeeelt inntil meg og sover. Hvis ikke må jeg trille og trille og trille. Må snart ha ny vogn for jeg sliter den jo ut:p Hehe...

 

 

[Økologisk_knekkebrød]

Da har jeg lest gjennom hele listen på Dr. Sears side, og alle de 12 punktene passet nøyaktig på gutten vår. Han var/er nok en "uncuddly" high need baby.

 

Skulle ønske jeg visste om den siden da han var nyfødt!

(Selv om det ikke hadde hjulpet, for jeg hadde ikke tid og krefter til å sette meg ned ved datamaskinen..)

[*TINCO*]

OI OI OI finnes det virkelig en "beskrivelse" som passer gutten min!!!

 

Dette kunne jeg ha trengt å lese om for halvannet år siden!

 

Det værste er at man har ikke ork til å lese om ting eller å spørre om hjelp heller fordi man har hovedfokus på å komme seg gjennom dagen/natten..

 

mine beste tips:

 

hvis det er amming som skal til for litt fred så for all del sett i gang

 

langt sjal som du fester i håndtaket på vognen, også legger du deg selv på sofaen og sender vognen avgårde og drar tilbake med sjalet. (greit med sjal for da blir det ikke bråstopp for vognen når du drar tilbake.

 

meitai!!!!! (helst på pappaen mens du sover)

 

ørepropper!! du får med deg det viktigste mens alt annet stressende støy blir borte.

 

skulle gjerne fulgt med på denne tråden meeen min needy boy våkner gjerne om natten og står opp grytidlig

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg har "stropper" på vogna som egentlig er til å bære bagen i, men de kan løsnes og brukes på samme måte som sjalet du nevnte. Geeeenialt. Jeg triller vogn med foten mens jeg har den mellom knærne og dibber med begge henda:P Haha... (synes dere ser meg ikkesant?! rofl)

 

Og MT er fantastisk. Bare det å rusle rundt med det sovnede lille nydelige vesenet er deilig. (og enda hyggeligere som du sier, på pappaen!)

[Blåmandag¤]

Hvorfor så jeg ikke dette da minste var helt liten---?

Argh.

 

Hun sover fortsatt lett, og våkner i løpet av natten, men det går mye bedre nå i alle fall.

Ting ble mye bedre da hun var rundt 9 mnd.

 

Dagsøvn er fortsatt en kamp her, og nå er hun 13 mnd.

[Gjest]

Trubbel; trøsten må jo være at slike barn ofte er intelligente (alt fra noe over snittet til LANGT over snittet) de er gjerne kreative, de er kompetente og tidlig ute, gjerne også motorisk og de er enormt nyskjerrige og har en stor trang til å lære, utforske og løse "problemer"

 

Så det er jo egentlig en positiv kvalitet dette. I tillegg blir de jo gjerne også veldig flinke til å "klare selv" som vesla på 2 år sier.

Alt er "klare selv mamma" om dagen.

 

Det er deilig å få barn som er selvgående også, selv om det krever mye på samme tid:)

[Blåmandag¤]

Joda, jeg har jo skjønt at det er noe med henne.

Tidlig ute med det meste, javisst. Hun løp rundt i stua her 8 mnd gammel, og nå har hun allerede en del ord.

[Blåmandag¤]

Skryte, skryte.

 

Trykket enter litt for tidlig.

Jeg takler henne nå altså, men det var noen måneder jeg hadde mest lyst til å sette meg på et tog til Langtvekkistan og bare sove noen...år?

 

Blir neste baby sånn vet jeg ikke hva jeg gjør altså.

Eldstejenta var en superenkel baby som sovnet helt av seg selv helt fra hun var noen dager gammel.

Har ikke hatt en eneste våkenatt med henne. Noen gang, altså.

[Gjest]

Trubbel, det er skikkelig juks vet du!

Jeg har som nevnt fått to sånne jeg, de er hverandre opp ad dage på denne sovingen. Terroristene.

 

På den annen side merker jeg at ting kommer pittelitt senere med minsta enn eldste. Noe som egentlig er deilig, jeg får ha baby litt til liksom, og unger som krabber tidlig, går tidlig osv er kjempeslitsomt. (og kjempemoro på samme tid)

 

Men jeg bestilte en sånn som din eldste opprinnelig jeg, se hvordan det gikk;) Hihi...

 

[Blåmandag¤]

Jeg vet, det var nesten litt fortjent at nummer 2 ble sånn. Haha.

Eldste er virkelig en enkel unge på alle områder også.

Søt&snill og har aldri engang testet særlig med grenser eller noe som helst.

 

Så kommer minitrollet, som dramatisk kaster seg ned på magen og vrææææler rasende hver eneste gang verden går henne litt i mot.

Hvor skal dette ende..

 

Vet ikke om dette har sammenheng med dårlig søvn og tidlig utvikling, men jeg har nå mine teorier.

 

(Men jeg synes allikevel nummer 3 kan være sovebaby.Sooooooove!)

[Gjest]

Hvis ikke min 3 er en snill og ordentlig baby skal jeg love deg at jeg ALDRI noengang skal vurdere flere iallefall.

Synes egentlig 2 sånne holder, men det kan jo være trivelig med en attpåklatt om MANGE år...

Så du får holde meg oppdatert, så jeg vet hva du får, kan du kan jeg:p Hihi...

 

[Leirha]

Da jeg fikk mitt andre barn nå for 6mndr siden var jeg forberedt på det verste.

Ventet gråting, sovenekt dag som natt, henging i pupen, konstant.

Jeg ventet og ventet, men det kom ikke.

Je tuller ikke, jeg må ha en av verdens snilleste beibier, har nesten ikke hørt han gråte, spiser når han skal, melk som grøt/middag, ingen problem.

Legges uten problem, bare lyset går av intar han sovestilling, trenger ikke være særlig trøtt engang.

 

Poenget mitt er, jeg hadde ikke ventet det.

Min første var ikke sånn, på langt nær.

De 3 første mnd var vansklelige, jeg kunne ikke legge ham fra meg, han hang i puppen konstant.

Prøvde jeg å fjerne han så ble det leven.

De gikk hvis min mor holdt ham, men kun henne.

Når jeg skulle legge ham måtte jeg ligge med ham, med puppen i munnen hans til han sovnet... Noe som tok gjerne flere timer.

Og måtte ligge med ham når han var sovnet, hvis jeg ikk ut av sengen før tiden så våknet han og det hele begynte omigjen.

Jeg begynte faktisk med grøt da han var rundt 3mndr, for å se om det ble bedre, puppedinglingen tok knekken på meg.

Han slukte grøten, og det ble litt bedre, men fortsatt samme legge rutiner.

Slik holdt det på til han var 8mndr (og tro meg jeg hadde prøvd alt!) da var det stopp, ikke mere pupp, han hadde så mange tenner og måten han brukte dem på, ja jeg er heldig at jeg enda har brystvorter.

Men måtte fortsatt ligge til han sovnet.

Det virket som han var så redd.

 

Idag er han ganske stor, faktisk 11 år.

Og han har alltid hatt problemer med å sovne.

Ligger lenge våken, våkner lett osv.

Han sov ikke rundt før han var 3år.

 

Jeg klarer enda ikke skjønne at minsten er så grei, venter det skal snu når som helst.

 

[Blåmandag¤]

Skal holde deg oppdatert jeg.

Minsteminien kommer i februar-mars en eller annen gang, er jamen ikke sikker!

[Gjest]

Hadde de bare sovet hadde babyer vært så fine atte;) Hehe...

Misunner deg ikke akkurat nå, man kanskje siden;)

 

 

[Blåmandag¤]

Hehe, vi får se hvordan denne blir da.

Håper på det beste sånn søvnmessig i alle fall denne gangen.

 

 

[Gjest]

Ja, virkelig!

Ingen fortjener å få sånne propellkrek;) Hihi...

 

Men som sagt, jeg ser jo helt klart fordelene ved å ha slike barn også!

[Blåmandag¤]

Jada, de er jo morsomme og kvikke.

Og veldig poppis i barnehagen.

[Gjest]

HEhe.

Men nå er det natta på meg, jeg har to propeller som foreventer mamma i toppform før sola står opp i morgen tidlig.

Så jeg må snike til meg et par timer på øyet jeg også

 

 

[Northernlights]

Av mine 6 har de 2 siste vært "sånne barn". Slitsomt, for å si det mildt. Og liten forståelse utenfra, siden andre (som ikke skjønner eller har vært borti "problemet") kommer liksom med råd som ikke virker. Disse barna er veldig vanskelige å tilfredsstille...

 

http://www.askdrsears.com/html/5/T050200.asp

 

Som å lese om mine to siste barn!

Nest yngste har adhd, mens den yngste bare er litt under 3 år, men skal likevel til utredning snart, for hva det er som egentlig "plager" han. Noe er det jo. Han sover fremdeles ikke hele natten, men klatrer opp i vår seng, og våkner ved hver minste lyd. Sover aldri lengre enn halv syv på morgenen..Og er meget utålmodig og krevende. For utenforstående ser gutten bortskjemt ut. Men kroppen hans er rett og slett som en innestengt bombe som går av i et vakum. Ja, sånn kan det nesten beskrives...

 

Jeg har ingen råd. Her tar vi tingene som de kommer =o)

Og han som har rukket å blitt 10 år, er lettere og ha med å gjøre nå enn på lenge...så vi håper jo at etterhvert som han vokser, brukes den frustrerte energien til noe positivt.

Det er lov å håpe! =o)

 

 

[Leirha]

Må bare tilføye to ting.

Det ene er jo at eldste har adhd, og det skjønte jeg relativt tidlig.

Og fikk hjelp veldig tidlig, i 4års alderen.

Det andre er at jeg møtte veldig lite forståelse utenfra, da han var baby, og senere.

De var typisk, i han til meg noen dager så skal du se det skal bli noe skikk på den ungen også (!)

Det var så sårende, for det satte spørsmål på meg som mor.

Er først når jeg har fått nr2 nå at jeg virkelig vet at jeg faktisk den gang var en virkelig god mor fra starten av.

Det andre sa o ikke sa gikk jo veldig innpå meg.

[MetteMedToTette]

Tusen takk for alle innleggene!

 

Ting føles så mye bedre når en finner ut at en ikke er alene om å føle seg som en udugelig mor. -Uten at jeg unner noen de samme utfordringene.

 

Hvordan ble dere møtt av helsepersonell da dere fortalte om den manglende sovingen? Ble dere tatt på alvor?

På 6-ukers kontrollen fikk jeg den søte kommentaren om å "bare legge henne med den største selvfølgelighet!"

Det var kanskje like greit at jeg ikke visste hva jeg hadde i vente...

 

Ha en super kveld alle sammen!