Jeg ønsker barna hans vekk!

[Anonym bruker]

Ja, jeg innrømmer det! Bare kom med sinte innlegg, men jeg blåser seriøst i det nå. jeg skulle ønske de ikke eksisterte! Verken de eller biomor! Jeg føler så hat til de alle nå at jeg orker nesten ikke se eller høre de. Det har skjedd så mye dritt de siste to årene at jeg klarer ikke være positiv lenger. Jeg skulle ønske han var uten unger og at vi kunne levd livet våres videre. Fortiden hans ødelegger alt!

 

Siw

[*-*]

Jeg har ikke tenkt å komme med noe sint innlegg, jeg skjønner at du er veldig fortvilet. men hva har du tenkt å gjøre med det? Du kan jo ikke trylle bort ungene heller? Og hvis du på en eller annen måte får mannen din med på å kutte samvær så vil jo ikke det være noe lykkelig løsning heller i lengden. Han vil savne barna og være lei seg for det og sint på deg, barna hans vil vokse opp og være bitre og ulykkelige. Barna dine vil lure på hvorfor de ikke får kjenne søsknene sine og hvordan faren deres kunne ha hjertet til å skyve noen av ungene sine fra seg.

 

Det kan være fryktelig vanskelig å leve med stebarn og ikke minst mor til stebarna, det er klart det tar på. Men du har på en måte ikke noen gode alternativer. Du kan evt gå fra mannen din, men da må du også være klar over at du selv og barna dine kan havne i en tilsvarende kinkig situasjon.

 

Har dere prøvd familievernkontor, samlivsterapi eller nyfamiliekurs på folkehelsa? Når ting er såpass fastlåst og ille er det på tide å be om hjelp, så man ikke går helt fra forstanden.

 

Det er fullt lov å være skikkelig oppgitt, fortvilet og sint over situasjonen og blåse skikkelig ut i blant! Men hvis det er følelsene man kjenner på eller dyrker hele tiden, da er det fare på ferde. Nytter ikke å leve sånn, blir vondt for alle. Man må selv ta litt ansvar for å lete etter det positive i situasjonen også. Finner man ikke noe positivt så må man forsøke å aktivt endre situasjonene sin innenfor realistiske rammer. Går det ikke så får du heller bryte opp.

 

Noen ting kan man ikke gjøre noe med. Det faktum at mannen din har barn fra før er en sånn ting.

[Anonym bruker]

Han har jo et ansvar her, den godeste mannen.

[Anonym bruker]

ÅÅ eg og vil skrive det!!!! EG KUNNE ØNSKE UNGEN TIL SAMBOEREN MIN ALDRI EKSISTERTE!!!!!!!! Eg kunne ønske på det sterkeste at han aldri ble fødd! Og den drittkjerring av en mor til den jævla ungen...!!! Eg kunne faktisk ønske at de hadde dødd!

Eg driter i det eg og om folk blir sjokkert men eg HATER de så sinnsykt!!!

Den bortskjemte drittungen irriterer livskitten utav meg, og biomor kunne eg slått til blods pga måten hun oppfører seg å har samboen min rundt lillefingeren! Han er en jævla tøffel når det gjelder hun!!

[Anonym bruker]

Så se og kom deg ut av dette forholdet for du ødelegger det stakkars barnet med den instillinga di!!!

Tenk å kalle et barn for alle de ordene du har kommet med, du er jo ikke riktig klok, dame!!!Si at du ønsker ungen død!!Hvor SYK er du egentlig!!!!

Hadde jeg vært barnefar, hadde jeg dumpa deg som en skitten vaskefille!Jeg håper du aldri får barn selv, i hvertfall!!!!

[Anonym bruker]

Til Siw og til anonym 20.56:

Tror dere egentlig må ta en avgjørelse på om dere vil dette eller ikke. Fortiden kan ingen forandre. Jeg tror veldig mange stemødre (inkludert meg selv) skulle ønske vi traff mannen i vårt liv før de fikk barn med noen andre. Men nå er det nå en gang slik. Jeg har valgt å bli med mannen min og gjøre det beste ut av situsjonen. Tror dere også må ta et valg.

Til anonym: du har en lang vei og gå hvis du ønsker å dele livet ditt med mannen din - Hadde jeg vært i hans sko hadde jeg tuppa deg på hue og rævva ut fortere enn svint. Du har holdninger som skremmer enhver mor og det skremmer meg at du er den voksne oppi dette.

 

Nei, jenter: finn ut om dere elsker mannen deres nok til å bli, og om dere kan leve med situsjonen. Kan dere ikke det, så er det ikke bra at dere blir verken for dere, mannen og ikke minst barna. Slike holdninger som spesielt anonym har er umulig å skjule, og dette vil slå tilbake på deg en dag - kanskje når du minst aner det.

 

Håper dere treffer riktig beslutning før dere skader barna..

[Anonym bruker]

Altså dere får det jo til å høres ut som at jg vil drepe han, men var jo ikke det eg mente.. Kun at eg kunne ønske han aldri eksisterte...

Jeg har faktisk en unge fra før, og elsker den ungen over alt på jord. Biomor har ødelagt så sinnsykt mye for meg når det gjelder følelsene mine for stesønnen min...

Hun angrep meg foran ungen min og stesønnen min kun fordi eg hadde lånt en barnevogn som var hennes av svigers... Jeg har prøvd å komme overens med begge, trust me, men når hun ikke forandret seg så gav jeg faen! Da kunne det være det samme..

Samboeren min er fullstendig klar over at jeg ikke klarer verken biomor el sønnen hans, og respekterer det.. Han har jo sett hvordan biomor har vært mot meg! han sier han kan ikke tvinge meg til å like verken han eller hun.

Synest ikke det er rett av dere å angripe oss, spes meg fordi jeg føler som jeg gjør.. Dette er vel en fri verden??? Alle kan ikke komme like godt overens med steunger og x`ene til samboeren vår...

[Anonym bruker]

Syns ikke du kan dømme HI for hvordan hun utaler seg om stesønn, når du selv sier "jeg håper du aldri får barn selv, i hvertfall"...

Gjør deg ikke det bitten bedre person enn HI...

Selv kan jeg til tider forstå HI ganske godt...

 

[Anonym bruker]

må bare få si at jeg er til en viss grad enig med HI. MEN jeg har funnet ut at å ha desse følelsene for ungene er ikke noe bra, hverken for meg eller barna.. og ikke minst min samboer.

prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og at det skal være koseli å være hos oss, slik at dei vil komme tilbake.

 

men synes samtidig at det er frustrerende at dei kommer til vårt hjem, og at dei krever sitt av oppmerksomhet. men føler at det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg har slike tanker om det.

 

lite å vinne på å ha slike tanker som HI har. bit det i deg. tro meg, det hjelper.

ønsker dere lykke til.

 

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal flytte fra mannen din. Barna hans har større krav på ham enn det du noengang kan få. Hvis ikke du er voksen nok til å takle det burde du flytte så du sparer ungene hans, og han, for mye sorg og smerte. Ungene hans er nemlig uskyldige, du valgte å bo med en mann med barn fra før.

[Gjest]

Herre min hatt!

Jeg håper dypt og inderlig at jeg og min mann aldri skiller lag, slik at mine barn slipper å forholde seg til sånne hurper som det tydeligvis finnes der ute.

 

Jeg er bombesikker på at dere begge (både HI og den anonyme her) visste at mannen dere traff hadde barn.Dere har selv valgt dette.

Og til deg som hater biomor og derfor også barnet, du ser det selv at det er urimelig å hate barnet for at moren er ei drittkjerring? Det er da vitterlig ikke ungens feil!

 

Nei, at det er mulig sier jeg bare. Dersom dere har så mye problemer med fortiden til deres menn, finn dere noen med mindre fortid! Fortrinnsvis noen uten barn i det minste!

[Anonym bruker]

Er jo ikke så lett å bare flytte fra den man elsker heller.. selv har jeg en stedatter, som igrunn er søt og snill. men syns ofte det er vanskelig. vet ikke helt hvorfor, kanskje det at hun krever sitt av oppmerksomhet og at jeg må dele mannen min med et annet barn som ikke er mitt eget. så jeg har sliti en del og hatt det vondt med det. ønska at ting ikke var som det var. og det har jeg alltid vært åpen med mannen min om! tror det er mange stemødre som sliter litt med det. men det gjelder bare å prøve så godt man kan og ha positive tanker rundt det. for det er en av få ting man ikke kan gjøre noe med

[Anonym bruker]

syns det er så utrolig dårlig gjort av folk å bli sinna! selv om man veit at mannen har barn fra før, aner man ikke hva man går til! det er mange som sliter med det, og det er ikke lett altså! men det er også dårlig gjort å la det gå¨utover barna. behold vonde tanker inni dere, og oppfør dere som voksne rundt barna, prøv så godt dere kan hvertfall

[Anonym bruker]

Jeg tror det er stunder der det kan komme slike f- tanker hos oss alle.

[Anonym bruker]

Skriver under på det.. Har hatt de tankene selv og flere ganger, og de er helt naturlige... Men en sier de selvsagt ikke høyt og prøver heller ikke å la det gå ut over ungen for det.. Men alle må få lov å tenke det de vil, når ting blir for slitsomt.. Dette er jo et forum der en kan få lufte tankene sine, og få trøst eller gode råd... Då treng ein ikke få stygge tilbakemeldinger på at en håper den personen aldri får barn osv.... Det er skamtøft til tider å vere stemor, og ingen vet hva som venter når en går inn i et forhold med en mann med barn fra før.. Sånn er det bare.. Men en må jo finne ut av ting og hvordan en kan gjøre ting til det beste både for seg selv, barnet og barnefaren.. Men når det er en biomor som lager masse styr opp i det hele er det søren meg ikke enkelt.. Då ønsker en både barn og biomor langt vekk,, For selvsagt ville livet vert ganske så mye enklere om de ikke fantes...

[ragna]

det er sjelden jeg blir provosert over innlegg på fora som disse, oppgitt ja, men sjeldent provosert.

nå er jeg det.

 

Det burde være ett vern for slike som dere, det burde være obligatorisk testing av evner som bio-mor for slike som dere. jeg sier slike som dere av èn eneste grunn; dere fortjener ikke å bli kalt medmennesker. dere fortjener ikke å bli kalt mennesker i det hele tatt. å vite at slike som dere regjerer ute i verden gir meg gåsehud, monstre som skader uskyldige barn for resten av livet. selv kvalmestillende kan ikke dempe kvalmen jeg føler overfor dere. for fedre som utsetter barna sine for slike som dere føler jeg ingenting annet enn forakt, de er ikke fedre, ikke annet enn gjennom biologi. det finnes viktigere ting enn biologi. måtte dere aldri formere dere videre.

 

husker slike som dere drapet på den 5-års gamle jenta her i Norge for en liten stund siden? tenk litt.

[Anonym bruker]

Vettu dette innlegget provoserte MEG! For hva har vel dette med å være biomor?? Jeg er både biomor og stemor, og selv om jeg har hatt slike f-tanker selv så skal gudene vite at jeg er en kjempe god mor for datteren min. Ikke bland kortene er du snill.

Og drap? Nå går du langt her.. det er ingen som har sagt noe om å drepe stebarna sine. Herregud.

Det går på tanker som jeg tror det er langt flere som ikke tør innrømme at de tenker. Men jeg vet at det er veldig mange der ute som ønsker bort stebarna sine innimellom. For det er utrolig mange utfordringer med å ha andres barn i hus. Det kan rett og slett ødelegge et forhold. Jeg har selv ønsket barna hans vekk, men selvsagt aldri sagt dette høyt eller på noen måte vist det til barna. I de vanskelige periodene drar jeg heller ut og prøver å bruke energien min på noe annet enn å gå hjemme å irritere meg over de. De som påstår at de elsker stebarna sine like høyt, og som er glad for å ha de i livet sitt osv, - knall for dere! Jeg kan aldri få samme følelsene for hans barn. Punktum. det ville vært unaturlig! Barna hans er noe jeg måtte ta med på kjøpet, og selv om jeg helst skulle vært uten de, så prøver jeg å gjøre det beste ut av situasjonen. Hilsen stemor og en god mor.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ble voldsomt provosert over HI, her, er at hun lar sitt hat for biomor gå ut over stebarnet (jada, hun tror sikkert hun klarer å dekke over det, men unger for med seg alt!!).Videre begrunner hun at BARNET har behandlet henne stygt!Da må jeg spørre:Hvem er voksen, og bør oppføre seg deretter?Hun eller barnet?

Og når hun føler det på denne måten, har hun to valg:Bli eller dra.Velger hun å bli, så får hun ta ansvar for det ved å gå dypt i seg selv, og tenke på hva HUN kan gjøre for og gjøre situasjonen bedre!Man kan ikke legge ansvaret på barnet, slik hun gjør her!

Og når det refereres til den saken der en stemor drap det fireår gamle stebarnet sitt, det var faktisk min første tanke også, når jeg leste dette innlegget!!!!!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg men jeg tror du blander HI og anonym 20.56!

 

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Herlighet for en diskusjon...

Altså sånn som eg har forstått da så dette et forum der ALLE må få utrykka sine følelser! Grunnen til at Siw og Anonym skriver de tingene her er fordi de sikkert vil lette på lokket litt når det gjelder følelsene sine, og mest sannynlig håpte at folk skjønte de.

Trenge jo ikkje angripe de sånn!

Og asso drap??? Har noen skreve noe om at de vil drepe stesønnen/dattera si???? Nei, Anonym skreiv om at hun ønska at ungen ikkje var fødd, og av og til kunne ønske at både biomor & stesønn hadde dødd!

Eg må innrømme at eg har faktisk hatt de samme tankene, men da gjør meg jo ikkje til noko potensiell morder gjør det da??

For eg har både steunger og unger sjølv og eg kunne jo aldri ha skada noen av de! Og eg har hatt/har mykje problem med biomor og steungen min, kunne ønske de til ein varmare plass, men gjør da meg til ein dårlig person???

Alle er ikkje like, og ingen er perfekte i denne verden!

 

Skam deko som ikkje tillater folk til å lette på følelsene sine her!!!!

Tenk deko litt om før det svare på sånne innlegg!!!

 

Me har faktisk et krangleforum der de kan ta sånne diskusjoner...

[Anonym bruker]

Men det er da jammen skremmende når voksne mennesker skriver "javla unge" håper han hadde dødd!!!!Uansett hvor frustrert man blir (og eventuelt tenker tanken) hadde jeg aldri fått meg til å skrive noe slikt om et lite barn!

Jeg synes virkelig det er på sin plass at anonym stemor her, får beskjed!Egentlig skulle moderator vært informert om dette!

[Anonym bruker]

helt enig med deg over her... dette er utrolig skremmende. At en voksen dame som selv er mor samt stemor kan sitte å skrive jevla unge jeg skulle ønske de ikke eksisterte! Verken de eller biomor.. det er skremmende det...

 

uansett hvor frustrert man er så sitter mann ikke slik. du valgte selv og gå inn i forhold der det var barn.barna har en mor som du ikke kommer til å få ut av livet ditt uansett så lenge du er sammens med far til barna-- det her var du klar over når du gikk inn i forholdet .. stakkars de uskylde små barna som går å kjenner på at du ikke liker de for de merker slikt..

 

ja jeg kommer til å vasle moderator om dette innlegget her.for det er skremmende at voksne sitter slik...

[Lykkelig_alenemor _til_2]

Eg syns dette blir for dumt asso.

Kor mange her kan sei at dei aldri har tenkt jævla unge om ein unge noen gang??

Eg kjenner verken siw eller Anonym, men eg trur no alvorlig talt ikkje dei hadde kunna skada ungen/e! Hvertfall ikkje utifra da dei skrive. Alle tenker sånne tanker ein gong i blandt.

Greit nok at det er skremmende at ho skreiv at ho ønska ungen dødd, men har deko tenkt på at Anonym kanskje hadde ein god grunn til å skrive da? Eller ikkje god grunn men ho var lei seg, trist.. Ho skreiv jo lenger oppe at ho ikkje meinte at ho ville drepe han..

Eg sitter ikkje her og forsvare det ho har skreve. men ikkje alle veit ka dei går til når dei går inn i eit forhold der det er unger fra før.

 

Prøv no å vis litt forståelse hvertfall.. Slutt å døm folk, ikkje rart da er krig her i verden.

 

Da er hvertfall mi meining!

Og eg skjønner både Anonym og Siw for at dei har sånne tanker. For da er faktisk ikkje berre berre å plutselig få steunger, uannsett om ein har unger fra før eller ikkje. Og spesiellt ikkje visst mora til ungen er vanskelig Og husk at alle unger ikkje er guds beste barn. Da kan eg skrive under på.

Eg har sjølv stemor og stefar, og husker når eg var yngre at eg prøvde alt for å gjøre livet deirans surt på alle måter. Fordi eg ikkje likte at mamma og pappa fekk seg ny kjærast. Unger er forskjellige...

 

Og folk må få lov å utrykke følelsene sine.

[Anonym bruker]

Enig med deg over! Dette blir for dumt. Visse her reagerer voldsomt! Herlighet! Jeg og syns det er drøyt å ønske noen dø osv, men alt koker ned til at det er en måte å vise frustrasjon på. Nå vet jeg ikke hva Siw og Anonym har erfart siden de er så frustrerte, men jeg skal faktisk innrømme at jeg har tenkt tanken selv jeg! "jævla unge" osv. Men herlighet, det er en tanke! Jeg og kunne ønske at biomor og ungen ikke eksisterte, hva så? Slik føler jeg det! Dette kom forresten til å minne meg om en episode på butikken her for noen uker siden. Jeg stod i kø, og plutselig var det noen som kjørte handlevogna inn i bena på meg. Det gjorde så vondt, for jeg hadde gnagsår på hæla. Jeg tror faktisk jeg også sa "AU!" for meg selv. Da jeg snudde meg så jeg ned på en 5-6 åring og moren som stod ved siden av. Moren bare smilte til meg, og jeg tenkte at det sikkert ikke var meningen. Så skjedde det for 2.gang, og denne gangen hardere.. jeg snudde meg å sa til gutten "vettu hva, det gjør litt vondt når du kjører den på meg, så jeg vil at du skal slutte med det..". Da lo han! Og moren stod fortsatt å smilte. Jeg kjente jeg begynte å bli mektig irritert, og da det skjedde for 3. gang, da husker jeg faktisk at jeg tenkte inni meg "JÆVLA UNGE!". Men ærlig talt jeg hadde da aldri drept han.. Huff.

det går faktisk ann å ha slike tanker når man er mest frustrert. Men man må for all del ikke si de høyt her tydligvis.

Men biomødre (som ikke vet hva det vil si å være stemor) kan slenge så mye dritt de vil til både stemor og barnefar. Jada, for som i alle andre sammenhenger så kan biomor si og gjøre akkurat det hun vil. Det er så mange biomødre her som ikke viser forståelse i det hele tatt! Er det ingen biomødre som kan forstå at det er frustrerende å være stemor??

[Anonym bruker]

Herlighet, dere som slenger dritt til HI og føsrte anonym SKJERP DERE, DERE ER IKKE NOE BEDRE SELV, slenger uhemmet drit og ønsker om et jævlig liv, jeg blir kvalm av DERE, ikke HI!!!

 

 

Det er forskjell på å tenke ting, og gjøre ting i praksis..

Har selv slitt i stemorsrollen i 5 år, stilt opp for barnet 100%, men aldri har jeg fått noen annen takk enn baksnakk og dritt fra mor.

 

Nå etter 5 år er jeg sliten.

Orker ikke mer av barnet snart, som har utviklet seg til å bli ei bortskjemt prinsesse, snart tenåring, og jeg er ikke synlig lenger.

Dette har gjort at jeg har mistet alt av følelser for pappaen, jeg ønsker ikke stebarnet mitt hit lenger, og har bare lyst å dra når hun kommer.

 

Frustrerende å ha det sånn i eget hjem.

Men jeg har aldri vist disse følelsene for stebarnet mitt, og har alltid behandlet henne godt.

 

Så det er stor forskjell på å tenke ting, og gjøre ting i praksis, som sagt!