Provosert abort - dessverre!

[Anonym bruker]

 

Jeg har hatt en kirurgisk abort tidligere, for nesten 10 år siden. Jeg sverget da på at jeg aldri skulle havne i den situasjonen igjen. Dessverre har jeg det! Vi vil egentlig beholde barnet og gi et søsken til barnet vi har fra før, men vi har uventet funnet ut at vår økonomiske situasjon ikke gir rettigheter til fødselspenger. En allerede anstrengt økonomi vil havne i grøfta, dvs at vi ikke har økonomi til å ta i mot nok et barn. Vi har forsøkt iherdig å finne en løsning, snakket med både advokat, sosionom og NAV, men det endte likevel med en søknad om abort.

 

Jeg gruer meg sånn!!

Bakgrunnen for aborten er nå en ting (at vi egentlig gjerne vil fullføre svangerskapet). Den gjør det ikke lettere selvsagt, men det er selve inngrepet jeg er mest redd for. Det var derfor jeg sverget på at jeg ikke skulle havne i samme situasjon igjen. (Utskapring etter en spontan abort kan en ikke noe for, men jeg sverget på å aldri være slurvete. Da måtte jeg i så fall bære fram barnet).

 

Det jeg syns er vanskelig er den sårbare situasjonen: En "full operasjonssal" skal ha mitt underliv som fokus - mens jeg ligger i narkose... Hvor fælt det er å ligge i en fellessal for all dagkirurgi og grue seg i timer, være iskald pga at du ikke har spist og har nerver.

 

Jeg er også veldig redd narkosen. Det har med kontroll å gjøre, men mest av alt faktumet at ikke alle tåler alle narkosemiddel. Min venninnes mor fikk hjertestans pga nettopp dette. Hun ble gjenopplivet, men sånt setter en støkk. Videre har jeg sett eksempler på at folk ikke har fått nok surstoff pga de har blitt dopet ned for heftig (??), og dermed blitt grønnsaker.

Slike hendelser er selvsagt sjeldne, men det har dessverre gjort noe med psyken min. Jeg vet også at det er en lett narkose jeg vil få. Inngrepet varer bare 10 min. Samt at jeg har "overlevd" dette tidligere. Det er antagelig samme narkosemiddel som brukes ennå. Men følelsene mine hører ikke på fornuften!

 

Dette får selvsagt aldri blitt "morsomt", kun noe en må gjennom. Det er bare det at min angst er litt ekstrem. Noen råd å gi?

 

På amathea sine nettsider står det at en kirurgisk abort også kan utføres i lokalbedøvelse, men det har jeg aldri hørt om. Noen som kjenner til det?

 

Vil det være en ide å ta opp problemet mitt på forundersøkelsen? Spørre pent om samboeren min være sammen med meg før og etter?

 

En ting til:

Legen anbefalte meg å sette inn hormonspiral under inngrepet. Jeg har hatt planer om å få en slik satt inn, så på en måte er det en gylden anledning. Men har lest her at noen blødde så lenge pga de begynte med hormoner (p-piller i dette tilfellet) med en gang etter inngrepet. Samt at inngrepet tar kanskje litt lenger tid pga dette? Mer vondt?

 

Tusen, tusen takk til de som ønsker å gi tilbakemeldinger!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hvorfor ikke fullføre svangerskapet og adoptere vekk barnet da? Huff, nei jeg skal vel egentlig ikke komme med min mening om det siden det ikke er det du spør om. Bare syns det er utrolig synd at du føler det presset til å ta abort pga økonomien deres.

 

Men ja, anbefaler deg å prte med en legen om redselen din ovenfor narkosen, kansje du blir beroliget da.

 

Ønsker deg lykke til..

[Maf og lillemann]

hei!

 

utrolig lei situasjon du har kommet i, har selv vært der og føler med deg!

 

ang lokalbedøvelse, så går det an ja!

 

Jeg fikk da da jeg tok abort i 2004. Jeg var forkjølet og kunne derfor ikke legges i narkose (og operasjonen hadde allerede blir utsatt to ganger pga forkjølelsen)

 

ja, jeg ble altså lokalbedøvet, også fikk jeg vel morfin eller noe i tilegg- jeg husker ihvertfall ingenting!

 

håper du gjør det du vil, dette høres kanskje fælt ut, men noen ganger er man bare nødt til å velge det som er fornuftig foran det man helst vil velge med hjerte hvis du skjønner hva jeg mener. Det var ihvertfall det jeg tenkte når jeg tok abort. Og jeg kom over det, har egentlig aldri angret.

 

Det føles mye bedre å vente barn når man skal slippe å bekymre seg for økonomisk situasjon osv, og når man er på det punktet i livet der man kan fokusere riktig- og tro meg, hvis du/dere vil, så når dere det punktet. Enten det er nå eller senere.

 

Håper det går bra med deg, og lykke til!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hei.

Jeg tok abort i juni pga mange av de samme tingene som deg ,så jeg vet godt hvordan du har det nå .....Jeg går på attføring og har ingen rettigheter under en graviditet pluss at sambo ikke har krav på pappa perm.

 

Jeg endte med og ta medisinsk abort pga at det er mer skånsomt for kroppen (Har vært gravid utenfor livmoren ,så jeg har bare en eggstokk).

 

Har du vurdert det? Det er litt tøffere psykisk ,men vist du er så redd for narkose så syns jeg du burde vurdere det..

 

Ang spiral så kan du få masse bivirkinger ,jeg fikk det .

Jeg hadde hormon spiral i 4 år og blødde 3 uker hver mnd i 4 år:(

Men jeg får masse bivirkninger av all prevansjon.

Det er jo ikke sikert at du får det...

 

jeg angrer ikke på at jeg tok abort ,men jeg skulle ønske at ting var anneledes sånn at jeg kunne ha beholdt ,men det gikk ikke denne gangen.Noen ganger må man ta tøffe valg her i livet dessverre,men sånn er det bare.

 

Send meg gjerne en PM vist det er noe du lurer på eller du trenger noen og snakke med...

 

Lykke til

Stor klem

PS. Ikke bry deg noe om alle de gale abort motstanderene her inne .Det er ingen som har noe rett til og dømme deg ...

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke dømme deg, men syns kanskje du skal vurdere andre muligheter. Sånn som å adoptere bort barnet, mange barnløse her i landet som hadde satt pris på den gode gjerningen.

 

Hvis en av grunnene til at du ikke vil adopere bort barnet ditt er fordi du er redd for hva folk vil mene om deg så syns jeg du skal forklare situasjonen og si at valget sto mellom det å ta abort eller gi en familie den største gaven man kan få, nemlig et lite barn.

 

Vet det er tabu rundt dette temaet, Min oldemor adopterte bort sitt pikebarn under krigen pga av dårlig økonomi. Jeg har ikke møtt henne, men vet hun bor på samme plass som meg. Men jeg har valgt og ikke la henne få vite av meg siden hun ikke tilhører min familie lengre.

 

Men for all del, det er til syvende sist du som skal leve med dette valget. Håper du finner ut hvordan du skal gjøre det. Ikke lett for deg dette. Synd mange må velge bort sitt barn pga dårlig økonomi.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Tiden har tikket raskt mens jeg har forsøkt å finne en løsning slik at vi kan beholde barnet. Det er derfor for sent å vurdere medisinsk abort.

 

Når det gjelder å adoptere bort barnet er det en god tanke på noen måter, men jeg ville raknet helt psyksik om jeg skulle gjort noe sånt. Derfor er det helt uaktuelt. Jeg har et barn fra før som jeg trenger å være hel for. Dessuten vil ikke bare vi, men også dette barnet, måtte forklare hvorfor mammas mage ikke resulterte i baby. Det er hjerteskjærende at et lite barn må få vite at vi ga bort babyen fordi vi ikke hadde råd. Huff nei!

 

Dessuten er det vel ikke bare å bestemme seg for å ikke ville ha barnet en føder? Jeg tenker sånn i forhold til loven og byråkratiet.

[Anonym bruker]

Glemte fortelle at barnet vi har fra før ønsker seg søsken. Vi har heldigvis ikke fortalt at jeg er gravid.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ganske horribelt å ta abort på dette grunnlaget. Du må jo ikke ta fødselspermisjon?

[Anonym bruker]

En ting til: I mange andre land har de svært kort permisjonstid (er vel bare 6 uker i Tyskland). Hvorfor skal ikke du kunne klare det?

[Gjest Sauen har reisefeber]

Uff, jeg syns dette var utrolig trist å lese :-(

Å måtte ta abort pga økonomi når man egentlig ønsker barnet må være noe av det verste man kan gå gjennom.

Er det ikke noenting du kan gjøre for å få permisjonspenger?

Kan jeg spørre hvorfor ikke? Går du på attføring eller noe?

Hvis det er fordi du er syk, er du frisk nok til å begynne på et studie? Hvis du begynner å studere (det kan du godt gjøre hjemmefra, på kveldstid osv) får du jo lån og stipend, og studerer du i 6 mnd før permisjon, har du rett på fødselsstipend. Da får du mellom 8000 og 10 000 i måneden, utbetalt som stipend, og det hjelper jo på...

Ellers kan du jo kanskje jobbe kveld og helg når babyen har kommet, så kan mannen passe barnet da? Du har jo ganske bra tillegg på kveld og i helg i mange bransjer, og kan da tjene mer på å jobbe mindre...

 

Beklager at jeg snakker om økonomiske løsninger her altså, men jeg håper sånn for din skyld at du kan finne en løsning på det, når dere egentlig ønsker barnet...

Hvis det uansett ender med abort, ønsker jeg deg lykke til og håper legene kan finne en løsning på dette som passer deg!

Masse lykke til, og stor klem til deg!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hvem mener du skal passe det barnet da?Tror ikke de har råd til og betale noen og det er ikke alle som har familie som kan stille opp!!!

[Anonym bruker]

Dere ønsker dere barn, men økonomien tillater det ikke. Trist grunn for å ta abort. Det kan være at du får psykologiske ettervirninger når du tar abort på et sånt grunnlag. Ville tenkt meg om både to og tre ganger for å si det sånn.

 

Har selv tatt abort 3 ganger og angrer ikke et sekund. Men det var av helt andre årsaker. Når det gjaldt selve inngrepet var det helt greit. Man får jo en likeglad sprøyte. Trilles inn og vips så våkner man. Veldig greit.

 

Men kan du ikke gjøre som noen sier her? jobbe deltid? Mange yrker du kan jobbe på kveld og helg? Da slipper du utgifter til barnepass når mannen kan passe barnet?

 

Butikker, aldershjem, psykriatiske institusjoner osv. De er desperate etter ekstra folk på kveld og helg.

 

Hvis du er på et opplegg gjennom NAV, kan de faktisk ikke tvinge deg til å ta abort. Ei venninne fikk 6 måneders permisjon når hun var på attføring. Når barnet først er der kan du faktisk få en legeerklæring på at du ikke er i stand til å jobbe før så og så lenge. Ikke føl deg tvunget til å ta abort!!! Slik skal det ikke være i vårt samfunn i dag.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Er du på attføring så kan du få permisjon ,men du mister pengene .Det gjorde jeg .

[Anonym bruker]

Nå var det vel ikke du som ble spurt var det det?

[Anonym bruker]

TRE aborter?? Hørt om prevensjon og angrepiller?

[Anonym bruker]

Men du kan få sykemelding av legen... psykisk overbelastning osv! Ikke gi deg på det..!

[Anonym bruker]

Jeg (trådstarter) går på attføring.

 

Det er faktisk horribelt at de som går på attføring blir diskriminert. De som har uføretrygd, studenter, sykemeldte og arbeidstakere har alle økonomiske ordninger som gjør det mulig å få barn.

 

For de som har fulgt med i media, har det nettopp vært oppe på 21 nyhetene på TV2. Mor mister attføringspenger hvis hun ikke kommer tilbake til tilltaket 6 uker etter fødsel. Mange tenker da at far kan være hjemme. Den gang ei. Han har ikke krav på permisjonspenger fordi mor går på attføring. Dvs at fars rettigheter er knyttet opp til mors aktivitet. Dvs at barnet må være alene hjemme seks uker gammel.

 

Det er også en grunn til at jeg er på attføring. Dvs at jeg har et dårligere utgangspunkt på arbeidsmarkedet enn gjennomsnittet. Derfor har jeg fått denne ordningen. Hensikten er at de skal styrke mine muligheter til arbeid. Det er derfor uaktuelt for meg å trikse og mikse med kveldsstudier, delstidsjobber osv for å få økonomien til å gå rundt. Det er for usikkert og en påkjenning jeg vil være foruten.

 

Når jeg skriver at jeg har forsøkt å få til en ordning har jeg virkelig sett på ALLE muligheter. Jeg er en grundig person og gir meg ikke så lett. Vi har som sagt snakket med sosionom, advokat og NAV.

[Anonym bruker]

Venninnen min har tatt syv... så jeg har litt å gå på.

[Anonym bruker]

Det gjør det vel ikke mindre ille at venninna di har tatt syv? Abort er IKKE et prevensjonsmiddel! Jeg er ingen abortmotstander, men det det er jo helt forkastelig!

[Anonym bruker]

En litt naiv kommentar kanskje?

[Anonym bruker]

Men det er muligheter for å kommer rundt HI

 

Når du har vært hjemme i 6 uker, går du og sykemelder deg!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Man mister pengene om man sykemelder seg!

[Anonym bruker]

Naiv kommentar!

[Anonym bruker]

nei man mister ikke pengene om man sykemelder seg. Har i skrivende stund ikke mindre enn TRE venninner som er sykemeldt på attføring. De får attføring i påvente av søknad om rehabiliteringspenger eller midlertidig uføretrygd.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja og det er pga at de har en søknad inne om rehabpenger eller uføre ,hadde de ikke hatt det ,så hadde de IKKE fått penger så lenge de hadde vært sykemeldt.

Er du ikke i stand til og gjennomføre tiltak så får du heller ingen penger!

Man har INGEN rettigheter når man går på attføring!SYKT men sant....