Dette opplever jeg som ikke har barnet mitt i barnehage:

[Gjest Nordavind fra sør]

Høres kjempekoselig ut:)

[Anonym bruker]

For alld el, om du har lyst og mulighet til det er det sikket fint med det livet du beskriver. Men jeg håper for din egen skyld at du har kontroll på pensjonsforsikring, økonomiske avtaler med mannen din osv? Når vi vet at 60-70 % av alle forhold går over styr, er det kjipt å tape mye økonomisk på å ha gått hjemme noen år.

[Anonym bruker]

Så koselig for deg, men jeg skal love deg at overgangen den dagen hun begynner på skolen blir stoooooor;-)

For da kan hun ikke ligge inntil mamma kl. 0830. Da må hun nemlig så oppstilt utenfor klasserommet.

Så nyt mens du kan:-)

[Gjest]

Det hoertes veldig koselig ut HI:-)

[Anonym bruker]

Først: For et fint innlegg HI! Synes det er fint at noen kan vinkle det den veien at det kan være flott å være hjemme med barnet om man har tid/lyst/økonomi!

 

Så: Hva er det egentlig med dere damer? Hvorfor skal dere absolutt ta alt i verste mening? Tror dere dette var ment som et angrep på dere? Se heller på dette som en oppmuntring til dem som ønsker å være hjemme med barna, men som likevel sender i barnehage fordi det er så forventet. Har inntrykk av at veldig mange mener kvinner som går hjemme med barna er late og unyttige for samfunnet...

 

Og til dere som er fornøyd med at barnet er i barnehage(slik som meg selv), om det måte være av jobb/økonomi, barnets trivsel/utvikling, eller hva annet. Det er jo kjempebra!

 

Det er jo snakk om å finne en løsning som fungerer for en selv.

[Anonym bruker]

Hm, synes ikke det er så rart at mange opplever dette som et angrep, for det er ganske gjennomsyret av en "jeg vet best-holdning".

 

Og at dette "jeg vet best" handler om at den perfekte tilværelse er en så tett symbiose mellom mor og barn som overhode mulig. Og som synes tittelen i seg selv er ganske provoserende. (veien er ganske kort til "dette opplever dere som har barnet i barnehage IKKE")

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det på sin plass å kreve at du oppgir kilden til forskning som viser sammenhengen mellom hjemmeværende barn ogh adhd!

 

Du snakker om pissprat!!!

[Anonym bruker]

Fy søren så kvalmt: "Det er det travle, stressede samfunnet vi lever i som avler urolige barn med konsentrasjonsvansker og adhd".

 

HVOR har du det fra???

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med HI her altså.. Vet om så utrolig mange som FINT hadde hatt råd til å gå ned i stilling. De vil bare ikke. Så da må ungene fra de er 11 mnd opp tidlig hver dag og være i barnehagen til klokka 4. Så haster de hjem å lager middag, rydder, og klokka er kanskje blitt nermere 6.. Så har de da 1 time med trøtt, grinete og sliten baby før leggetid klokka 7.

HVOR er kvalitetstiden? Lærere fortviler om dagen fordi ungene ikke har lært vanlig folkeskikk når de begynner på skolen... Ikke vanskelig å skjønne hvorfor.. Barnehage! De får alt for mange barn å forholde seg til, og siden de ansatte har for mye å gjøre så har de ingen trygge voksne i hverdagen sin. Slikt blir det usikre og utagerende barn av!

[Anonym bruker]

Jeg vil også ha det slik. Problemet er bare at jeg og barna mine har blitt så godt vant med å ha et tak over hodet og mat å spise!

[Anonym bruker]

Slik har vi det også - i tillegg går ungen i bhg.

[Anonym bruker]

For de som har fulgt litt med i media i det siste, har det vært en del fokus på dette med at barn begynner i barnehage så tidlig og hva dette gjør med dem. Hvis jeg husker rett kunne en tidlig start i barnehage (før fylte 3 år faktisk) føre til angst, tilknytningsproblemer og mangel på trygghet og tilhørighet. Det er sikkert veldig forskjellig fra barn til barn hvordan de blir påvirket. Men en ting er sikkert, 1-åringer har det nok aller best sammen med mamma eller pappa hjemme. De er for små til å skjønne at de blir hentet senere på dagen, de opplever faktisk en krise hver gang de blir forlatt i barnehagen. Tenk på hvor grusomt det må være for en liten kropp...

 

Men samfunnet i dag er jo ikke lagt til rette for at man skal kunne gå hjemme med barna til de er 2-3 år i dag. De fleste er helt avhengig av to inntekter. Så kan man selvfølgelig prøve å senke på kravene og legge ting til rette, men det krever ganske mye. Men jeg håper og tror at de aller fleste foreldre gjør det de mener er best for sine barn, så langt de har mulighet til det!

 

Her i huset går de to eldste (3 og 4 år) i barnehage annenhver dag, mens minstejenta på 1 1/2 er hjemme sammen med meg. Jeg er gravid og sykemeldt, så derfor har vi muligheten til det, og det er jeg glad for det fungerer ihvertfall fint for oss.

[3 nydelige jenter <3]

Har hatt det akkurat likt som deg og det er fantastisk!!!!!! Det er en herlig tid som må taes vare på om alt ligger til rette for det!

Vi har fortsatt så rolige morgener og ettermiddager selv om eldste på 4 begynte i bhg i høst, for vi leverer sent og henter tidlig! Men jeg nyter det nå mens jeg kan, er ikke sikkert idyllen varer i 4-5 år med mini som kommer nå i november Kan nok hende det blir halv plass i bhg fra hun er 2 år

Jeg skal huske den 6 års lange permisjonstiden min med et stort glis når den hektiske skolehverdagen innhenter oss

[Anonym bruker]

Du anonym 12:18 som skriver:

"For de som har fulgt litt med i media i det siste, har det vært en del fokus på dette med at barn begynner i barnehage så tidlig og hva dette gjør med dem. Hvis jeg husker rett kunne en tidlig start i barnehage (før fylte 3 år faktisk) føre til angst, tilknytningsproblemer og mangel på trygghet og tilhørighet".

 

Dette er sludder og sprøyt! Det finnes ingen seriøs norsk forskning som påviser dette, så hvordan kan du helt seriøst påstå noe sånt?!

Og jeg tror veldig mange barnehageforeldre ikke kjenner seg igjen i noe sånt. Heller ikke at de "små kroppene synes dette er grusomt". Det samsvarer i hvertfall ikke med min erfaring, og er vel heller din personlige mening.

 

 

 

[Anonym bruker]

Booooring!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Synes jeg får mer ut av dagen og livet mitt enn det gitt, og guttungen og.

[Anonym bruker]

hadde gått på veggen om jeg skulle gått hjemme dagen lang, uten og være ute blant voksne som klarer og snakke om andre ting en barn. man blir ganske hjernedød (og kjeeeeedeeelig for omgivelsene) av å dille hjemme hele tiden. her har vi løst det ved at jeg studerer, og mannen min jobber. har aldri vekket sønnen min, han står opp når han vil, vi har tid til lange frokoster og han blir ikke levert før rundt kl 10 hver dag. hjemme skriver jeg litt på masteroppgaven min, er på skolen noen timer og møter venner på cafe. deilig og ha tid til litt shopping og husvask uten barn rundt meg også. 1 dag i uken er han hjemme og da koser vi oss sammen. han blir alltid hentet før 4, så korte dager i barnehagen. ja takk begge deler er best for oss hvertfall:) og caps locken fungerer ikke gitt..

[KaMa]

Skulle livet utelukkende bestått av kos, så hadde vi fått oss et kjæledyr. Det gjorde vi ikke. Vi fikk barn, med alt det innebærer av ansvar. Ungene skal lære å omgås andre mennesker, ikke tilfredsstille mammas behov for kos og bekreftelse.

Aner ikke hva for en unge du har, HI, men toåringen vår har faktisk behov for å være sammen med andre unger, på sin egen størrelse. Og han har behov for å løsrive seg fra oss foreldre.

Forøvrig er det 24 timer i døgnet, og ungene er ikke i barnehagen hele den våkne tiden. Det er nok av tid til å gjøre familieting selv om man har ungen i barnehagen.

 

Og selvfølgelig er det et moment at man er forskjellige. Jeg hadde blitt sprø av å tråkke hjemme, og det hadde nok ungen også. Jeg er voksen og han er barn, sier seg selv at vi har forskjellige behov når det kommer til sosial kontakt. Ingen voksne klarer å holde tritt med aktive barn.

 

Hva skjer med deg når det viser seg at du slett ikke er nok for ungen din, at hun faktisk har behov for kontakt med andre mennesker, at hun har behov for å løsrive seg? Da er det ganske positivt å ha et eget liv også, ikke bare leve gjennom morsrollen.

[Anonym bruker]

anonym 00:57

 

Det er forskning som viser at slikt stress ikke er sundt også. Hvordan vet du at jeg ikke har greie på dette?

 

Flere var hjemme før i tiden enn nå, -selv om det ikke var penger å få for å være hjemme.

 

Hi

 

[Anonym bruker]

Anonym 02:40

 

Takk Du forstår hva jeg prøver å si.

 

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Vi får pensjonspoeng for å gå hjemme med barn også.

[blittmamma07]

Til HI:

hahahaha!

lever dere hele livet i "sakte film" også eller?

kanskje du har vært regissør for reklamefilmer også?

 

Livet kan være fantastisk koselig for oss med barn i barnehage også.

 

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 10:27

 

Takk Ja, ment som en oppmuntring til dem som ønsker å være hjemme med barna, men som likevel sender i barnehage som forventet.

 

[Anonym bruker]

*Klappe for KaMa*

[Anonym bruker]

En løsning som kan fungere for noen er å jobbe litt deltid på kvelder eller i helger når pappaen er hjemme.

 

 

[Anonym bruker]

KaMa

 

Barn har behov for nærhet og kos faktisk.

 

Vi går i åpen barnehage og treffer andre barn på samme alder fler ganger i uka.

 

Hun skal begynne deltid i barnehage når hun er 3 år.

 

Og hun er knyttet til andre enn meg allerede.