NEI, det er ikke greit å sykemelde seg...

[Anonym bruker]

Ser, særlig inne på 1. trimester, innlegg der gravide spør; Kan jeg sykejmelde meg, er det greit? Er dette god nok grunn osv...

 

Er bra regel for om det er greit å sykemelde seg er at hu overhodet ikke er i tvil om det er greit eller ikke. Hvis du kan tenke; det skulle bare mangle om jeg ikke skulle kunne være hjemme nå! DA, er det greit å sykemelde seg.

 

Så hvis du tenker, håper det er grunn nok eller at det er greit aller at noen reagerer osv, bør du kanskje droppe sykemeldingen og gjøre som andre folk; GÅ PÅ JOBB!

[Nisand]

Mulig jeg har litt tungt for det, men skjønner ikke helt hva du mener eller vil oppnå med dette innlegget?

 

At folk får dårlig samvittighet ved og bli sykemeldt tidlig i svangerskapet henger vel sjelden sammen med om de selv synes det er greit eller ikke.

En sykemelding er ikke noe legen vanligvis skriver ut på bestilling, men noe som skrives ut på bakgrunn av en medisinsk undersøkelse av den gravide. Så dersom man får en sykemelding er er det som regel en grunn for det!

Og at man da får dårlig samvittighet i forhold til jobben, andre ansatte osv. har sjelden sammenheng med at kroppen faktisk sier stopp og bør holdes i ro.

Den dårlige samvittigheten er jo typisk og fører i mange tilfeller til at man tenker på andre fremfor seg selv - når man egentlig bør fokusere på sin egen kropp og barnet man bærer.

 

Mulig jeg misforstår innlegget ditt, og da får du "ta" meg på det, men slik jeg forstår det hører det ikke hjemme her hvor det nok er flere som sliter med dårlig samvittighet pga sykemeldinger i svangerskapet.

Ser ikke poenget med å be folk droppe sykemelding og komme seg på jobb bare fordi de ikke føler det er greit å være hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som lurte på om jeg skulle sykemelde meg eller ikke.

Jeg var svimmel, kvalm, vondt i ryggen, vondt i magen.. Turde ikke sykemelde meg fordi jeg mente det ikke var god nok grunn.

Ble hentet med sykehelikopter da jeg svimte av pga smerte mens jeg jobbet. Rett inn på akuttmottaket, masse undersøkelser og ble operert noen timer senere.

 

Etter dette har jeg slitt med kvalme, men har hatt vett nok til å holde meg hjemme for å klare å få i meg nok næring.

 

De som spør er jo usikre. Ikke alle prøver å lure til seg fritid. Jeg håper det er grunn nok til å være sykemeldt, det at jeg kaster opp når jeg lukter matos og jobben min er å lage mat. Jeg blir også dårlig av tog, båt og buss nå som jeg er gravid. Jeg jobber på båt.

 

Synes du jeg skal si opp jobben min og finne en annen jobb istedet kanskje??

 

 

[Prins&Prinsessa]

Hei! Denne ksjønner jeg altså...

Litt det samme her.

Men det er ikke akseptert å sykemelde seg før man er SKIKKELIG gåen.

Jeg har slitt med bekkenløsning siden siste jeg gikk gravid, så da jeg nå ble gravid å merket det i uke 5 skjønte jeg at dette kome ikke til å gå så lenge.

Men har jobbet lenge nå, er 24uker i dag å ble 100%sykemeldt i går, og før det var jeg 44% sykemeldt i 2uker.

Men føler de på jobben får litt sure miner.

Men jeg vet hvor JÆVLIG det er å ikke klare å gå, så nå skal jeg ikke plage meg selv lengre. Jeg er sykemeldt å skal ta vare på meg selv og babyen i magen og 2åringen min mens sambo er på kurs i 8uker.

Da driter jeg i hva ALLE andre måtte mene, jeg kommer til å forbli sykemeldt!

[Girlygirl83]

Jeg skjønner trådstarter jeg. Fatter ikke hvorfor noen behøver å måtte spørre "er dette grunn nok?" For ærlig talt, det VET man. Er man syk nok så er det ikke tvil.

Jeg ble sykemeldt kjapt og det var INGEN TVIL om at det var det rette. Hadde hyperemesis og klarte ikke dusje en gang.

 

Hadde jeg vært "vanlig kvalm" og klart å holde kvalmen i sjakk med kjeks osv så hadde jeg jobbet. Om jeg hadde orket det.

 

 

Man vet da selv om man er syk eller ikke, og om man behøver å måtte tenke over det så tror jeg ærlig talt man ikke er så syk. For hadde du værtr det så hadde du som sagt visst det.

[Anonym bruker]

Man kan virkleig spørre om hva som var poenget m det første innlegget her ja... mulig jeg og misforstår det men syns det er dårlig å legge inn ett slikt innlegg her hvor det er mange som er usikre og har dårlig samvittighet fordi de er slitne, har smerter eller andre plager pga graviditet og bør tenke på seg selv, ikke hva andre sier og mener!

Graviditet er ingen sykdom men det den kan gjøre med kroppen kan bli til sykdom. I løpet av et langt liv er den perioden man er gravid kort og man skal absolutt ikke slite seg helt ut. Har man plager man selv synes er i den grad at man sliter m å jobbe synes jeg virkelig man skal sykemelde seg, evt be om aktiv sykemelding og la kroppen hvile. Man akal på en måte bruke graviditeten til å "lade batteriene" til den lille kommer for det trenger man!! Så til alle dere som er usikre og sliter m dårli samvittighet, snakk med legen deres om situasjonen og TENK PÅ DERE SELV OG BABYEN!!! Vi mennesker er så omsorgsfulle og opptatt av å ta hensyn til andre, men i graviditeten skal man ta hensyn til seg selv og den lille og nyte og kose seg med det fantstiske som skjer i kroppen!! Full støtte til dere alle og du som skrev det første innlegget; Tenk litt før du skriver neste gang.... det er en grunn til at folk er her inne, de trenger råd og støtte, ikke kjeft!!!!

 

[MrsMilla]

Det er jo faktisk fastlegen som skal vurdere hvorvidt man er i så dårlig form at man skal sykemeldes eller ikke.

Dårlig gjort å være bedreviter og si at man skal gå på jobb om man er dårlig (selv om svangerskap ikke er noen sykdom kan det føre med seg sykdommer). Men er enig i at sykemelding uten grunn er feil - men da vil vel ikke legen sykemelde sin pasient heller?

 

Det viktigste er imidlertid ikke jobben, det er familien akkurat i denne situasjonen, dette er direkte sitert fra min fastlege. Først og fremst skal man fungere for de barna man allerede har i tillegg til å klare dagen som gravid. Går dette greit og man har energi til å jobbe, så jobber man.

Er personlig veldig sjalu på alle de som klarer hverdagen og klarer å jobbe 100%, skulle ønske det var meg. Føler meg som en idiot når jeg sitter her dag etter dag og eser ut.

 

Det er greit å tenke litt på barnet der inne også, og en sliten mor som er utslitt til det ytterste er neppe det beste for barnet.

 

Selv jobber jeg mye til vanlig, står på så det holder, men prøver å kombinere dette med små barn. Og siden jeg gjør såpass mye til vanlig, synes jeg det er høyst rimelig at jeg nå som jeg er gravid og kjempedårlig med urinveisinfeksjoner som ikke gir seg, og høyst 2 timer sammenhengende søvn hver natt blir tatt vare på av helsevesen, arbeidgiver og trygdekontor til jeg kommer meg.

 

Men som sagt: vurderingen er det legen som faktisk gjør, og om en lege vurderer en gravid arbeidstaker til å bli sykemeldt, bør andre bedrevitere holde munn og ha nok selvinnsikt til at de fhverken har alle opplysninger om andres situasjon, og faktisk ikke vet best( og heller ikke har noe de skulle ha sagt i den sammenheng).

 

[lisasmurf med 2 herlige små]

Jeg syns alle her snakker om å være syk nok til å sykmelde seg. Men det å være gravid ER jo ingen sykdom, det er en tilstand som alle reagerer helt forskjellig på. Jeg har vært noe sykmeldt i dette svangerskapet og hatt drit dårlig samvittighet, og følt at folk ikke har trodd at jeg ikke har klart å jobbe. Hva som er grunn nok til å bli hjeme når man er gravid er veldig vanskelig å avgjøre. Nå på slutten har jeg gått på jobb, og vært dødsliten, men jeg har ikke følt at det har vært god nok grunn. Ikke før både lege, sambo., kollegaer OG sjefen min anbefalte meg å sykmelde meg de to siste ukene før perm, skjønte jeg at det var dette jeg trengte. Vonde kynnere gikk vekk og jeg ble et helt annet menneske, kjenner mer liv i magen nå og føler livet bare er topp! LYTT TIL KROPPEN, ikke la andre bestemme om man er "syk" nok. Man klarer som regel en dag til, men ikke en måned eller fler, hvis man faktisk er sliten. Det er faktisk ganske så egoistisk å være stå og ikke gidde å ta ting med ro, når det faktisk går ut over en liten tass inni magen din!

[Gjest]

Jeg er for tiden i full jobb, men sliter virkelig! Først og fremst sliter jeg med masse "vondter" i hele kroppen, men det verste nå er søvnmangel så det holder!!! Men likevel drar jeg på jobb etter mellom 2 og 4 timer søvn hver natt - dette pga dårlig samvittighet overfor jobben. Men nå merker jeg at det ikke går stort lenger. Likevel føler jeg ikke at jeg er "syk" nok til å bli sykmeldt. Men når jeg til sammen har sovet kanskje 16 timer de siste 5 døgnene, og øynene går i kryss når jeg sitter foran pc´n på jobben, hodet er i ferd med å sprenge, og jeg sovner på pulten, DA mener jeg at det kanskje har gått for langt, og man bør bli sykmeldt - hvertfall delvis. Men som sagt, jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet, og vegrer meg for å ringe sjefen og gi beskjed om at jeg blir hjemme i påvente av legetime.

[Gjest]

Skjønner ikke helt hovedinnlegget. Hva er poenget?

 

Jeg tror vi damer vanligvis er så samvittighetsfulle at vi presser oss for langt. Og når man er gravid har man ikke bare seg selv å ta vare på.. Skjønner godt de som vil ha andres synspunkter på om de bør sykemelde seg eller ikke. Man kan jo alltids klare noen uker til uten søvn, og man kan jo ignorere en bekkenløsning til det har gått så langt at man ikke klarer å stå på beina. Spørsmålet er om det er verdt det?

 

Selv er jeg ikke "syk" i den forstand, men har vært kvalm, har bekkenløsning, kraftige kynnere hele dagen og natten - noe som gjør at jeg ikke får sove, nedpress, lav blodprosent, lavt blodtrykk og hjertebank. I tillegg har jeg en gutt på 2 år og en 100 % stilling - så da sier det seg selv at man blir utslitt etterhvert.

 

Jeg er en av de som hater å sykemelde meg. Jeg får dårlig samvittighet overfor sjefen og de andre på jobb selv om jeg vet at jeg nå MÅ sykemeldes. Jordmor og lege har anbefalt meg sykemelding, men jeg har likevel dårlig samvittighet og en følelse av å skulke.

 

Det er ikke alltid så svart - hvitt som hovedinlegger vil ha det til!

[frokenO]

FOR ET DUMT INNLEGG..

 

I alle dager da... drit vell i hva folk sykemelder seg for.. det er jo dems business... om jeg føler jeg trenger være sykemeld gir jeg vell blanke i hva andre måtte mene... de er ikke i min kropp de..

 

 

VELDIG typisk at slike innlegg blir lagret av "anonyme" off..

 

ET ord til deg :PATETISK.

 

få deg et liv seriøst.. slutt å bry deg om hva andre sykemelder seg for...

[Bøtteknott]

Alle får feie for sin egen dør først, og hvorfor bry seg om andre med mindre man blir litt misunnelig eller noe sånt. Det må jo være noe sånt, siden andre bryr seg så kraftig om andre er sykemeldte eller ikke.

Jeg tenker også litt på noe som ble sagt i nyhetene for en stund siden, om hvorfor så høy prosent av gravide er sykemeldte. Hva er annerledes nå i forhold til for noen år siden?

En annen ting er at det er veldig forkjellig praksis hos legene. Jeg leste noen innlegg her hvorei jente hadde litt blod på papiret og lurte på om hun skulle bli sykemeldt. En annen svarte at hun hadde blitt sykemeldt tvert i 2 uker når hun opplevde det samme. Jeg har hatt to kraftige blødninger, med masse klumper, og var helt sikker på at jeg mistet. Begge gangene. Men var på ul og fikk se hjertet, og alt var bra. Men jeg ble ikke sykemeldt. Verken av fastlegen min eller der jeg var på undersøkelse. Det kom ikke opp som tema angang. Jeg har fått beskjed om å ta det med ro, og det gjør jeg.

Nå har ikke jeg noen slitsom jobb med masse gåing og stress, så mulig jobbsituasjonen også har noe å si.

Kvinner må gjøre det de selv føler er rett for sin egen del, og andre må da klare å slutte å bry seg om hva andre gjør! Jenter er så utrolig baksnakkende og misunnelige til tider altså.

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

Jeg hadde ordentlig dårlig samvittighet ved å være på jobb jeg.Jobber i barnehage. Jeg slet så med ischjas at jeg klarte ikke bøye meg eller stå rett opp og ned lenge om gangen. Dette førte til masse ekstra jobb på de andre på min avdeling. Følte det bedre når jeg ble sykemeldt og de fikk inn en frisk person for meg som kunne gi 100% Det gjorde hverdagen til resten av avdelingen så mye lettere... Prøvde gradert sykemeld og aktiv før jeg ble sykemeldt 100% og tror de fleste parter er fornøyd med den løsningen. Er ikke noe særlig å gå på jobb og føle at en er en byrde. Klarer ikke kroppen jobben så er det bedre at noen andre kan gjøre den...

[Gjest]

Jobber som rørlegger, å til nå har jeg trivdes med å løfte tungt og å krype i trange kjøkkenbenker, takler jobben fint når jeg ikke er gravid. Har hatt gadert sykmelding en stund men nå kjenner jeg at det er slitsomt med bæring, løfting ut på glattisen osv.. er i uke 23. Er plaget med mye hodepine å en del kvalme.

Har snakket med sjefen om tilrettelegging men det er vist vanskelig i dette firmaet. Han anbefalte meg å sykemelde meg 100%. Har følt meg som en byrde for firmaet en god stund, så fra nå blir jeg sykemeldt til det evt. dukker opp noe annet jeg kan gjøre på jobb.

 

[Anonym bruker]

Kjenner i utgangspunktet at jeg har veldig delte meninger om temaet. Jeg jobber mye med sykefraværsoppfølging på jobben, og innimellom blir jeg kraftig provosert over hvor stor forskjell det er fra lege til lege når det gjelder sykemeldingspraksis. Føler ofte at de som virkelig trenger det, mens som kanskje ikke tør eller "er oppdratt" til å spørre om sykemelding ikke får det selv om de virkelig trenger det, mens de som er "frekkest" og flinkest til å snakke for seg, får sykemelding, selv om de har godt med restarbeidsevne igjen. Ikke nødvendigvis 100%, men noe kan de alltids gjøre.

For å fjerne all tvil; jeg mener at så lenge det er fare for liv og helse for mor og/eller barn, mener jeg at man ALLTID skal velge sikreste utvei og være så forsiktig som mulig. INGENTING er verdt mer enn det lille vidunderet vi går og bærer på i magen. Men når det er sagt; jeg er ikke enig i sykemeldinger pga at man ikke har overskudd til å opprettholde den aktiviteten man hadde før man blir gravid. Vi stiller utrolig store krav til hva vi skal kunne gjøre i løpet av en dag, og i mine øyne er velidig mye snakk om prioritering. Jeg prioriterer jobb på en god 3. plass; etter min egen/babyens helse, og resten familien, men foran "vennekontakt", husarbeid og fritidsaktiviteter. Jeg innser at huset nok ikke er like rent og ryddig som når jeg ikke er gravid, jeg orker ikke være like mye sammen med venner, det BLIR mer å gjøre for mannen min både med barn og hushold i denne perioden og alle de planene jeg hadde for hva jeg skulle gjøre før jeg føder blir nok ikke gjennomført. Når jeg er ferdig på jobb om dagen, bruker jeg mine "siste krefter" på å være sammen med og leke med min datter frem til hun sovner rundt kl 19, og da slokner jeg stort sett på sofaen; mao fint lite jeg får gjort på ukedagene. Men jeg kunne aldri tenke meg å sykemelde meg pga dette! Er selvsagt noe avhengig av type jobb man har; vil IKKE at en flygeleder eller pilot skal være i samme tilstand som jeg føler meg innimellom, men hos meg er det ingen som tar skade av det, og jeg gjør jobben min bra.

Er slett ingen "fanatiker" og var sykemeldt noen uker i mitt forrige svangerskap, men reagerer ofte på innleggene her, når det "kun" er snakk om det jeg synes rett og slett høres ut som vanlig "slitenhet", og at det snakkes om at man ikke får gjort nok i huset osv.. Det er ikke til å stikke under en stol at sykefravær i forbindelse med svangerskap går kraftig opp for hvert år som går, og det ingen ting som tyder på at vi egentlig er blitt noe sykere, heller tvert i mot (dersom man ser bort fra at vi blir eldre mødre, og komplikasjonene som kan følge med dette.) For å kaste inn en brannfakkel, og nå får jeg sikkert tyn, så tror jeg at dette rett og slett skyldes at vi har fått en annen arbeidsmentalitet, at all den informasjonen som nå er lett tilgjengelig på nettet gjør oss mer engstelige og at legene lettere skriver ut sykemeldinger nå enn tidligere. Det er jo også interessant å se at antall sykemeldinger går ned når arbeidsledigheten opp, så det kan jo ikke bare være helsemessige årsaker som betyr noe? Ble langt dette gitt, men så er det et vanskelig tema også da.. Er aldri anonym ellers, men er det nå i tilfelle noen fra jobben skulle ha gjenkjent nicket mitt..

[MissSofie - Jente09Baby11]

Dette er et vanskelig tema. For det beror sånn på hva slags person det er som sier dette. JEg foreksempel har dårlig samvittighet når jeg sykemelder meg uansett om jeg er DRIT dårlig!! I jula har jeg vært sykemeldt i 4 uker. Først pga sterke magesmerter som gjorde at jeg endte opp på sykehuset, så influensa med feber. Men jeg var fortsatt usikker på om det var "greit" å sykemelde seg, og likte ikke å fortelle folk jeg pratet med(på telefonen, var jo hjemme siden jeg var dårlig) at jeg var sykemeldt. Nå er jeg 50% sykemeldt pga kvalme og bekkenløsning. Kvalmen er bedre men bekkenløsningen er JÆVLIG! (og ja..jeg er bare 9-10 uker på vei). Om kvelden sliter jeg å gå og reise meg opp uten støtte, og jeg har hentet meg krykker som jeg kan bruke på det værste. Og nå sliter jeg da: jeg har 50% sykemelding ut januar. De på jobben er komplett imot sykemelding under svangerskape, og mener at velger man å bli gravid så skal man være på jobb selv hvor plaget man er. Så skal jeg jobbe da 100% og slite ut kroppen min, humpe rundt på krykker og kanskje ende i rullestol på slutten? Bekkenløsningen kan jo da bli kronisk og den blir MYE værre når man er i bevegelse! Eller skal jeg sykemeldte meg (tenker først og fremst 50%) og tenke mest på ryggen min og bekkenet mitt? Jeg har ikek så sterke meninger og sterk personlighet, og er ikke så flink til å stå for det jeg velger. Så føler at jeg står imellom å sykemelde meg med usikkerhet om det er "det rette" og itillegg gå rundt med dårlig samvittighet. Eller skal jeg jobbe 100% å slite ut kroppen min og ikke fungere i hverdagen i det hele tatt?? Jeg vet ærlig talt ikke!!! Og jeg må snakke med legen og jordmora for å få hjelp med hva jeg skal velge....

 

En venninde av meg sier: du MÅ sykemelde deg 100% med en gang, det er ikke bra å jobbe med så ille bekkenløsning. Men jeg føler at jeg liksom ikek har "rett" til å gjøre det.....

 

Huff... sånt er forjævlig vanskelig....

 

Og det å si at: "graviditet er ingen sykdom" til de som er sykemeldte er ikke noe hyggelig i det hele tatt. Det sier også de på jobben, og det får meg til å føle meg helt forferdelig. hva skal jeg svare på det da???

 

MEN; jeg er helt eig i at det er noen som tar lett på sykdom og leger som sykemelder raskt(har en slik lege selv, han ville nok gitt meg sykemelding 100% ut svangerskapet om jeg ønsket det). Og det ER dumt å misbruke systemet, for det gjør at vi som virkelig er syke blir sett ned på og må "bevise" at vi er syke "nok". Hvordan skal man gjøre det? NEi det ender opp med at de fleste på jobben ikke tror på meg, og tenker at jeg burde jobbe mer....

 

MAn kan ikke se "svart-hvitt" på dette. Og man burde tenke seg litt om før man påstår ting.

[Anonym bruker]

D å være gravid er selvfølgelig ingen sykdom, men poenget er at man kan bli syk som forårsaket av graviditeten..

Jeg har vært sykmeldt nesten 2mnder pga at jeg har vært så kvalm at jeg ikke har klart å holde på noe mat å vært så svimmel at jeg har besvimt til tider..

Er blitt bedre nå så jeg begynte på jobb for en uke siden.

Jeg er bare 14 uker på vei, men når jeg har kommet hjem fra jobb om dagene har jeg vært så sliten at d går utåver i familien i sinne å jeg har ikke noe ekstra energi til husarbeid..

Har i dag bestilt meg legetime for å høre hva legen min sier om dette å jeg har selv tenkt på en delvis sykmelding.

lell om jeg ikke er syk føler jeg meg så sliten at d har vært best å gå bort fra å jobbe 100%

Synes ikke i denne situasjonen at d er galt å sykmelde meg lell om jeg ikke er syk..

[Udara]

Jeg synes i utgangspunktet at man ikke skal sykemelde seg med mindre man er så gåen når man kommer hjem fra jobb at man er ødelagt resten av dagen.

Jeg har tenkt å prøve å få meg sykemelding resten av tiden min nå (er 29 uker på vei), fordi når jeg fikk bekkenløsning for tre mnd siden skulle arbeidsgiveren min tilrettelegge arbeidsplassen min. Jeg jobber i butikk, og det førte til at jeg jobber masse kvelder, og hun tvinger meg til å gå på gulvet selv om jeg bare skal sitte i kassen. Har også gått ned i stilling etter tilretteleggingen, plutselig hadde jeg fri hver mandag.

Har i tillegg blitt verre i hoften, så nå gidder jeg ikke mer. Går ikke an å ta opp noe med henne heller, uten at jeg føler at hun overkjører meg fullstendig. Skal bytte jobb etter permisjonen...

Jeg synes dette er grunnlag nok til å sykemelde seg.

[Funnet-håpet -igjen]

Holder meg egentlig unna disse "kranglete" innleggene, men føler mange av dere her inne trenger litt nyansering.

Jeg forsvarer meg ikke, fordi jeg egentlig gir blanke i hva dere måtte mene, men tenker dere kanskje kan tenke litt videre etter å ha lest dette: Jeg er sykemeldt fra positiv test fordi jeg har mistet babyene våre tre ganger på to år. Legen på Rikshospitalet sa at selv om det utover å unngå tunge løft, ikke er bevist å ha noen effekt å ta det rolig, så tilbyr de gravide sykemelding de tre første mnd dersom folk selv føler at de vil prøve det.

Dette er fordi vi vil vite at vi prøvde ALT, og blir dermed en sykemelding på psykisk grunnlag! Nei, jeg er ikke fysisk dårlig utover kvalmen, trøtthet etc., men er hjemme i trygg visshet om at dersom det går galt for 4 gang, så prøvde jeg alt.

Forsøk å fjerne skylappene noen av dere her på innlegget...

[fult hus:)]

Åh for en provoserende åverskrift...

JOOO, selvfølgelig er d greit å sykmelde seg så lenge d trengs.

grunnen til at de lurer på om d er greit er sikkert fordi de er usikre på om de er syke nok pga av slike som deg.

man trenger ikke være helt sengeliggende før man sykmelder seg når man er gravid.. man skal ta godt vare på selg selv og spiren å ikke stresse noe..

[mamamaren]

NYDELIG HOVEDINNLEGG!

 

Jeg leste på skravle for noen måneder siden noen som spurte: Helt ærlig, hvor mange av dere sykemeldte er det som egentlig trenger det? (ikke direkte sitat) Sjokkerende mange (for meg) sa at de var sykemeldte bare fordi de ville det. De var friske og raske, fint arbeidsføre, men ville være hjemme og nyte denne tiden de var gravide. Uten dårlig samvittighet! Jeg kjente jeg kokte!

 

Jeg er selv sykemeldt med god grunn, og som mange andre sykemeldte hadde jeg dårlig samvittighet for dette. Ikke fordi jeg ikke måtte være sykemeldt, men fordi det strider mot alle mine fibre å måtte sykemelde seg. For meg ble det et nederlag. Men heldigvis visste jeg at de på jobb visste det var nødvendig! -Helt til jeg leste det innlegget. Etter det ble jeg delvis paranoid, og følte sjefen og de på jobb kunne tro at jeg bare fant det hele opp! -Grusomt.

 

Så det er selvsagt ok å sykemelde seg, men DA MÅ DET VÆRE AV EN GRUNN annet enn "jeg vil nyte denne tiden som jeg ikke vil få igjen". Herre gud!

[Anonym bruker]

Haha, jeg bare ler! Unnskyld meg, altså, men kanskje dere som dømmer så fælt har neppe en særlig ansvarsfull jobb, siden det ikke er akseptabelt å sykemelde seg når man føler at arbeidskapasiteten er lav/ og energinivået er på bunn. Har man stort ansvar og en utfordrende jobb, skulle dette bare mangle. Hvorfor slite seg ut? Hvorfor dårlig samvittighet? Hadde du likt at sykepleieren som blander intravenøs og setter rett i blodet ditt er kvalm og så trøtt, at hun ikke fungerer normalt? Eller observert en kvalm og uvel flyvertinne kl. 5 om morgenen i uvær, når du er redd for å fly? Vi betaler skatt og lever i et velferdsamfunn. Kvalme, svimmelhet og trøtthet er normale reaksjoner, ja, men kan gå like mye utover kapasiteten på jobb som eksempelvis influensa og det som verre er!

[Anonym bruker]

he he he, dette har jeg opplevd selv....flott altså.....

 

 

[ma-el]

blir så lei meg når jeg ser innlegget til ts..

[Anonym bruker]

Er enig med deg HI

 

Idet man er for dårlig til å klare jobben sin kan sykemelding vurderes. IKKE fordi man er for sliten til familieliv og husarbeid.

Jo flere sykemeldte jo høyere kostnader for velferdkassa. Fortsetter det slik blir vel hele sykepengeordingen revurdert!

 

Og ja, er sykemeldt selv og synes det er pyton!

 

Jeg har jobbet i nav med sykepenger tidligere og så helt klare tendeser til at på noen arbeidsplasser er det helt husreint å sykemelde seg straks man er gravid. Et stort problem for en del arbeidsgivere.

Skjønner godt at en del arbeidsgivere kvir seg for å ansette damer i "barnealder"