Hvorfor så misunnelig på alenemødre?

[Lykke X 4]

Ja, så får alenemødre (snakk om gammeldags uttrykk, det heter enslig forsørger eller aleneforelder, det er faktisk endel pappaer også som er alene med barn!) en god del penger. Men de har også da bare en inntekt. Og det er bare en person i husstanden som kan jobbe. Vi som er par er som regel to i en husstand som kan spe på med inntekt.

[Anonym bruker]

til NN09:14

 

Og hvem har sagt at det alltid er mødrene som går ut av forholdet? Sier du det fordi det passer best i bildet du har av griske alenemødre, som bare klorer til seg det staten er villig til å dele ut av penger?

 

Utfra statistikk så er alenemødre flest i full aktivitet utenfor hjemmet. Der er begrensninger, som at kvelds/helgearbeid er vanskelig, og for noen umulig å ha. Men de aller fleste er veldig klar over at denne økonomiske hjelpen varer bare i 3 år, så en er nødt til å legge gode planer, og jobbe mot at pengene forsvinner en dag. Og da må en klare seg helt alene.

 

Ikke alle har den "friheten" å ha en barnefar som stiller opp. Ikke alle har et nettverk som hjelper med barnepass. Ikke alle får bidraget fra barnefar regelmessig inn på konto(kanskje fordi barnefar er egoist, og vil ha pengene selv?).

 

Og jeg så et innlegg lenger oppi her, ang dette med hvor dyrt det er med 2 voksne, for da går det jo mer mat(ehhh...husleie/boutgifter er vel de samme, og andre slike utgifter?). 2 voksne kan jobbe begge 2, kan til og med ha en ekstra jobb ved siden av vanlig jobb, for de har "gratis barnepass" hjemme. Det er bare en som kan jobbe i en familie bestående av en enslig forsørger, og det igjen har begrensninger, som sagt. Og det er ikke mindre dyrt i kosten å ha tenåring i hus, enn en ekstra voksen.

 

Resultatet ville nok overraske både deg og andre, dersom dere hadde prøvd å virkelig finne ut mer om enslige foreldre, enn bare å se den scenen i "unge mødre", om at de har fått trygden og skal dermed ut å shoppe.........

[Anonym bruker]

Har du tenkt tanken at dere faktisk er to om å dele alle utgifter i husholdningen? Aleneforsørgere har de samme utgiftene vanligvis,men ingen og dele de med. Har vært aleneforsørger,men er nå i forhold. Alene slet jeg og måtte tenke over hver krone jeg brukte,det trenger jeg ikke nå. Nå er vi to om utgifter som til bil,barnehage,sfo,kommunale avgifter,lisens+++++

 

Aleneforsørgere beundrer jeg,for de gjør en super jobb alene. Ikke alle har barnefar el familie som stiller opp. Alle kan havne i denne situasjonen..og det er som regel en god grunn til at man blir alene. Man er aldri sikker på at et forhold skal vare livet ut.

 

[Kosel]

NN 09:48 - 5600,- av dette er penger som alle andre kan søke om også. KS og bostøtte er ikke forbeholdt aleneforsørgere..

[Kosel]

Den kommentaren om mat og at man bruker mere penger når man er to voksne enn når man bare er en,..

Man gjør ikke nødvendigvis det. Det er ganske så vanskelig å lage middager feks. til bare en kontra to. Nå spisser sønnen min en haug, og vi har restemiddager titt og ofte, fryser ned i porsjoner det som er til overs osv. Men dette har jeg gjort når vi har vært to voksne i hus og. Og jeg sparer ikke mye penger selvom det nå bare er en voksen som skal spise. Det jeg sparer er fordi kosten er blitt mye kjedeligere. maks to pålegg avgangen i hus, for en rekker ikke spise opp før det blir dårlig og må kastes.

[Anonym bruker]

kanskje man sparer litt på mat,men nrk lisensen er den samme,internettregninga,strømregninga,veiavgiften,forsikringer,tlfregninga.

Og istedet for to lønninger,så er det EN som skal betale dette.

Klart man ikke har god råd! men klarer meg,det gjør jeg!

 

Klager heller ikke,er meget fornøyd med at vi har disse ordningene her i landet. Poenget mitt er bare at vi lever ikke i luksus!

 

Jeg har 3500 igjen når regninger er betalt,dette skal dekke mat,klær og andre fornøyelser. så,nei det er ikke særlig luksus!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri noen sinne i det virkelig liv hørt om noen som har sagt noe som på noen måte kan antyde at de er misunnelige på alenemødre.

[Anonym bruker]

Hvorfor tar dere med kontantstøtte og barnetrygd når dere skal vise hvir mya aleneforeldre får? Dette får jo også alle andre foreldre, så det er jo ikke noe spesielt for aleneforeldre.

 

Jeg er alenemor selv, har jobbet siden jeg var 15 år. Da jeg ble gravid og fikk datra mi, var jeg 20 år, og gikk skole. Men hadde jobbet kvelder (nesten hver enestekveld + annenhver helg), så jeg hadde opparbeidet meg rett til fødselspenger, slik alle andre mødre/fedre. Jeg valgte da å ta et års permisjon fra jobb, for kun å ha skolen å holde på med når jenta mi var baby.

 

Når jenta mi var 11mnd gammel, gikk jeg og pappan fra hverandre. Det var IKKE for at jeg skulle få penger for å si det sånn! Men ting hadde utviklet seg til å bli slik at jeg tok alt ansvar hjemme, han levde sitt liv med kompiser, fest og fyll. Etter noen måneders forsøk på å få han på rett kjøl igjen, bestemte jeg meg for å be han flytte.

 

Situasjonen min var da slik: jeg var ikke ferdig med min lærerutdanning som jeg skulle fortsette på. Meningen var da at jeg skulle fortsette skolen, jobbe noe, men mye mindre enn jeg gjorde før jenta mi ble født. Så skulle samboer jobbe 100% + litt helger, og slik ville vi greie oss frem til min utdanning var avsluttet. Etter å ha avsluttet forholdet til pappan til jenta mi, satte jeg meg ned og beregnet om vi kunne greie oss på stipend/lån og barnetrygden noen få år til for at jeg skulle bli ferdig med utdanninga mi. Men, nei, det innså jeg fort at ikke gikk. Så jeg innså på en måte at løpet var kjørt i f.t. utdanninga mi. Det var bare en mnd igjen til jeg skulle tilbake i jobb. så jeg kontaktet arb.giver, og forklarte situasjonen og at det kanskje ville bli vanskelig med så mange kveldsvakter for meg nå, han sa at vi skulle prøve å ordne så mya dagvakter som mulig.

 

Etter hvert dro jeg på nav for å få hjelp med bidragsberegning, og først da fikk jeg vite at jeg faktisk kunne gjøre ferdig utdanninga mi, jeg ville motta utd.stønad og overgangsstønad. Jeg ble så lykkelig at jeg begynte å grine inne på kontoret der. Så, ja, jeg er meget takknemlig for de pengene. Hadde det ikke vært for de, hadde jeg fremdeles vært i en jobb hvor jeg jobbet langt over 100% og hadde likevel "bare" 15 000 utbetalt i mnd. Jeg mottok OS i 2,5 år med god samvittighet, og nå sitter jeg med fast jobb som lærer, ca 30 000 i mnd, fri i helgene og mer tid til barnet mitt:) Jeg er meget takknemlig. Men jeg føler også at jeg har skattet og kommer til å skatte for å betale tilbake de pengene. Tror den norske stat tjener på at de støttet meg gjennom 2,5 år med utdanning, for nå har jeg i løpet av et år skattet like mye som de utbetalte til meg det første året jeg var alene. 2 år til, og jeg har betalt tilbake alt, så jeg har ingen dårlig samvittighet.

 

Dere må bare fortsette å rakke ned på meg (og min samfunnsgruppe), men jeg føler fremdeles at jeg har gjort meg fortjent til de ytelsene jeg har mottatt, jeg har stått på, og står på, for å gi jenta mi et godt liv. Jeg har satset på karriere samtidig som jeg har vært en god mor for jenta mi, og betaler gladelig skatt slik at staten kan hjelpe flere gjennom en slik tung tid som jeg var gjennom for noen år siden. Hadde ikke jeg tatt imot den støtten jeg hadde krav på den gangen, hadde jeg enda jobbet døgnet rundt, tjent lite, skattet minst like lite, og aldri hatt tid til jenta mi. Barnet mitt har bare en forelder (pappan har trukket seg helt ut), tror nok hun og er takknemlig for at jeg fikk de 2,5 årene med hjelp, slik at hun får en god oppvekst hvor økonomien ikke er den største bekymringen, og mamma har tid til å være sammen med henne:)

[Anonym bruker]

Ja, og nå forventer jeg skikkelig overhøvling her!!!

 

Kom igjen!

 

Jeg burde jo aldri fått barn med en mann som ikke stiller opp... hørt den før... rart han stilte opp helt fram til barnet var 6mnd, vi hadde vært sammen i 5 år... Pang, så var han tenåring!

 

Jeg burde tatt abort... jada... hørt den før også...

 

Jeg var for ung... hørt den før også

 

Kom igjen, noe nytt??!