Lektor Doppler med tillegg Skrevet 30. august 2008 #1 Skrevet 30. august 2008 Og ikke min greie. Begynte å jobbe igjen etter 6 uker, gubben tok resten. Da jenta var 8 mnd begynte hun hos dagmamma, da hun var året begynte hun i barnehage. Og der storkoser hun seg. Gjort hele tiden. Vi velger forskjellig. Og en artikkel i dagbladet får meg ikke til å tro at jeg har gjort noe galt. Og jeg vet at det finnes fler mødre der ute som blir småsprø av permisjon. Men man skal ikke si det.
Gjest ->>- Skrevet 30. august 2008 #2 Skrevet 30. august 2008 Doppler da, du skal ha lyst å være en symbiose med dine barn. I hvert fall til de når skolealder.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 30. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 30. august 2008 Kan jeg adoptere dem bort da?
ScaryMama Skrevet 30. august 2008 #4 Skrevet 30. august 2008 Jeg har virkelig kost meg hjemme med Nikolai, men jeg har også satt pris på at jeg har hatt studiene ved siden av.
Gjest ->>- Skrevet 30. august 2008 #5 Skrevet 30. august 2008 Nei, men du kan tillate deg et daglig avbrekk på flere timer. Forutsatt at du har skamvett nok til å være misfornøyd med det meste læreren deres gjør og forakte slike som benytter seg av SFO, må vite.
meg & to små vampyrer Skrevet 30. august 2008 #6 Skrevet 30. august 2008 Jeg syns permisjonene var altfor lang og kunne ønske jeg hadde hatt mulighet til å dele den mer med mannen. Men det gikk ikke pga jobben hans. Om vi får flere håper jeg han kan ta litt, he he. Slem meg, dårlig mor:)
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 30. august 2008 Forfatter #7 Skrevet 30. august 2008 Hehe, jeg har hudflettet lærere så jeg måtte svare for rektor og skolesjefen i kommunen.. så det med forakt har jeg unnagjort. SFO her er fantastisk. Billig, og har mange aktiviteter for ungene. Der har jeg selvfølgelig hatt ungene mine i timesvis mens jeg jobbet med lektortittelen.
xxxJulianexxx Skrevet 30. august 2008 #8 Skrevet 30. august 2008 Jeg ble nesten sprø i min første permisjon. Derfor har jeg valgt kortere permisjon og 100% lønn denne gangen. Jeg har én liten uke igjen, og jeg gruer meg til å begynne å jobbe igjen. Denne gangen har jeg hatt venninner med baby på samme alder, og vi har vært sammen en dag i uka. Jeg har kjøpt meg lerreter og maling, og faktisk malt. Og jeg har satt igang et kjempeprosjekt med innredning og oppussing av møbler. Så jeg har jo ikke tid til å begynne på jobb igjen nå( Men jeg skjønner deg godt. Vi er forskjellige:o) Jeg liker mammaer som tenker på sitt eget beste noen ganger jeg;o)
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 30. august 2008 Forfatter #9 Skrevet 30. august 2008 Hadde denne diskusjonen vært kjørt på dagtid hadde vi fått passet påskrevet. Men de konservative er i seng og natta er vår.
FrøkenSprøken Skrevet 30. august 2008 #10 Skrevet 30. august 2008 Jeg er faktisk litt enig med dere i at det kan være på kanten kjedelig å gå hjemme med baby et helt år. Jeg gikk hjemme i ett år og åtte mnd med Erlend, og den siste tiden var dryg. Da hadde alle mine andre venner med barn gått tilbake til jobb/studier, og jeg og mini var mye alene. Merka at han kjedet seg når det bare var oss to også. Neste gang er planen å ta noen emner på høgskolen/universitetet under permisjonen, og at faren skal få ha ungen mer enn med førstemann. Jeg merker veldig godt at Erlend er mye mer knyttet til meg enn til faren sin, og det synes jeg er litt synd. Dessuten tror jeg at det er fåtallet som IKKE blir tullete av å bare snakke babyspråk og bygge sandslott i ett helt år. De fleste har vel et behov for å AV OG TIL få være bare voksen også? Å føle at man betyr noe for noen andre også, og ikke bare for ungen. Sier jeg som om ei uke skal reise bort i tre dager fra guttungen på 2,5 for første gang, og gruer meg som en hund... Men neste gang skal det bli bedre;)
Gjest Skrevet 30. august 2008 #11 Skrevet 30. august 2008 Hehe, det synes jeg og. Derfor har vi avtalt i heimen at mannen tar neste permisjon, når enn det måtte bli! ;-)
prekæs Skrevet 31. august 2008 #12 Skrevet 31. august 2008 Hæ...Og jeg som trodde dagbladet var fasiten på alt.
prekæs Skrevet 31. august 2008 #13 Skrevet 31. august 2008 forøvrig. minsten startet i barnehagen da han var 1 år og 8 mnd. Etter perm hadde jeg en 30 % stilling i 8 mnd. Jeg likte å gå hjemme egentlig... men innså fort at det er andre ting jeg også er glad i...og det koster som regel noen kroner.
Sessa ruger igjen... Skrevet 31. august 2008 #14 Skrevet 31. august 2008 Vi er alle forskjellige, både barn og voksne! Og så lenge jeg har gjort det som føles rett for mitt barn og meg så driter jeg en lang marsj i hva andre gjør! Men når det er sagt så synes jeg at det fra regjeringens side fokuseres altfor mye på bhg som eneste alternativ for barn over ett år og det provoserer meg litt...
Store My Skrevet 31. august 2008 #15 Skrevet 31. august 2008 Barn har det bra i barnehage (det har i hvert fall mine hatt), og jeg tror de har det mye bedre der enn hjemme med en mor som holder på å bli sprø. Med førstemann var jeg hjemme i nesten to år - det skulle jeg aldri gjort! Holdt på å gå helt på veggen, og i ettertid skjønner jeg at jeg nok var deprimert (fikk barn ganske tidlig og kjente ingen på min alder som hadde barn). Tror ikke det var så bra for sønnen min å gå hjemme med meg det siste året, og tror også at det egentlig har formet forholdet mellom oss ganske mye (jeg følte meg utrolig fanget i en felle den siste perioden). Med andremann hadde jeg 8 måneder, mens mannen min hadde 1 måned, og deretter var det dagmamma til han var drøyt et år, før han begynte i barnehage, og hadde det helt strålende. Foreldre skal også leve, og det MÅ være lovå synes at noe annet enn å dille med småunger er gøy...
lille sprelle Skrevet 31. august 2008 #16 Skrevet 31. august 2008 Har tenkt til å storkose meg med barnet vårt jeg. Skal ha en yrkeskarriere på tilsammen 43 år. Velger å bruke 3 av årene hjemme med mitt eget barn!
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 31. august 2008 #17 Skrevet 31. august 2008 jeg syns også permisjon er kjedelig! sist gang var jeg hjemme i 9 måneder og det var en velig langtekklig tid
OsloMor Skrevet 31. august 2008 #18 Skrevet 31. august 2008 Jeg ville vel heller valgt en annen måte å formulere det å være hjemmeværende med barn på enn; "Foreldre skal også leve, og det MÅ være lovå synes at noe annet enn å dille med småunger er gøy..." Det synes jeg faktisk er en grov undervurdering av de som velger å være hjemme med ungene sine, tipper de tilbringer dagene med noe ganske annet enn å "dille", (hva nå det skulle bety)
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 31. august 2008 Forfatter #19 Skrevet 31. august 2008 Jeg kunne og gjerne ha tenkt meg å kost meg hjemme med barnet mitt. Men jeg får det bare ikke til. Det gjør meg rett og slett depressiv å ikke ha noe annet enn unger i livet mitt.
Gjest Skrevet 31. august 2008 #20 Skrevet 31. august 2008 koset meg fælt jeg, da..Som det utprega b-mmensket jeg er; med to lke osveglade barn..hehe men, savnet jobben - og kunne aldri tenkt meg hjemmetilværelse utover permisjon - hverken for mi eller guttas skyld
Mormor Tralle Tone Troll Skrevet 31. august 2008 #21 Skrevet 31. august 2008 Er egentlig enig med deg, men jeg har søkt om et halvt års ekstra permisjon uten lønn fra kommunen hvor jeg er ansatt. Men jeg er i en litt spesiell situasjon siden vi driver gårdsbruk i tillegg, og jeg har nok å gjøre mesteparten av tiden med fjøsstell 2 ganger daglig + mye annet som også følger med. Lillemor er med meg i fjøsen hver dag og koser seg i vogna. Har egne fjøsvog til henne da. Hun elsker å sitte å se på dyrene. Dvs, nå på sommeren er det jo ikke noe fjøsstell. Alle dyrene er ute på beite, men nok av andre ting å ta seg til. Heldigvis bor sviger mor også på gården og kan se litt etter lillmor når jeg må sjekke beitene el.l.
Tøysetipp Skrevet 31. august 2008 #22 Skrevet 31. august 2008 Det går nesten sport i å synes det er ukult med permisjon. Jeg må innrømme at jeg ikke levde for jobben/studiene- men jobbet/studerte for å leve.. Ingen har noen gang overbevist meg så inderlig at det er bedre å henge med dem og apåtil være bundet til arb.tider - enn å tilbringe tid hjemme..
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 31. august 2008 #23 Skrevet 31. august 2008 Jeg er lei av å forsvare at jeg velger å være hjemme med barnet mitt jeg da:( Det å være husmor er tydligvis synonymt med å være evneveik og å ha sosialt tilbakestående unger i de fleste kretser har jeg på følelsen av. Datteren min er 22 mnd og begynner i park i morgen og vi har koset oss storveis den tiden vi har vært hjemme sammen. Funnet på ting hver eneste dag:) Ville ikke byttet bort mot alt i hele verden. Men nå har jeg jobbet en liten deltidsstilling ved siden av da, bare ikke på dagtid, så har kommet meg litt ut av huset og far har fått styre hjemme:)
Gjest Skrevet 31. august 2008 #24 Skrevet 31. august 2008 Jeg holdt også på å bli sprø av å gå hjemme med sønnen min. Jeg har ofte fått inntrykk av at holdningen er litt "hvorfor får du barn om du ikke vil være hjemme i permisjon" og hadde det ikke vært for at jeg har hud tykkere enn elefanthud hadde nok holdningen såret meg (eller skremt meg til å pent være hjemme og ta ut hele permisjonen og vel så det).
mamsen og ML+litenimagen Skrevet 31. august 2008 #25 Skrevet 31. august 2008 dere som synes det er så kjeldelig, eier dere ikke fantasi. er da masse å finne på. trenger jeg en time uten tulla, drar jeg bla på elixia og trener, leverer henne i barnepassen og vips så har jeg overskudd. er da masse tid til å være voksen på kvelden og når man har barnepass
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå