Prioriteringer

[Gjest]

Vi er også flere tusen unna å ha 10 000 å leve for etter at alle utgifte er betalt. vi har faste utgifter for 27000 i mnd eller 28000. og da sitter vi vel igjen med en 5-6000 + barnetygden. klarer oss fint vi. selvsagt må vi prioritere litt og ikke kan vi shoppe alt vi vil, men vi lider ingen nød. om to år er vi ferdig med å betale ned på ny bil, sitter da med enda 4500 i pluss, men så har vi gjen enda en brn i bhg på den tiden.

 

min samboer får en kjempe bonus ved juletider, så vi har jo den også- (hadde han fått den ut i mnd så ville det sikkert hvert 2-3000 ekstra). men vis alt av regninger er betalt så burde dere jo virkelig klare dere for under 10 000. men selvsagt det er prioriternger... og vaner. mye an klarer seg uten, når man blir vant til det.

 

 

[ScaryMama]

Men hvis det kun er snakk om ett år med ulønnet permisjon, så går det jo an å spare til det året?

[Lektor Doppler med tillegg]

Om man var student året før og ungen var en overraskelse? Dessuten finnes det hopetall av mennesker her inne som får hetta om barnetrygden er for sein utbetalt, jeg tviler på at de er i stand til å spare opp 150 000 til ett års permisjon.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det forutsetter jo at barnet må være planlagt slik at foreldrene har hatt tid til å spare opp.

mulig at jeg er vrang nå altså men det er jo ikke sååå mange barn som er nøye planlagt, og det virker ut som om det er veldig mange med "Jeg vil ha barn NÅ" tankegang

[ScaryMama]

Det går selvfølgelig ikke i alle tilfeller.

 

Men det er det som har slått meg også her, at det virker som om det er vanlig å bruke hver krone man tjener, og at det er mange som er blakke like før neste lønning. Det skulle nok godt vært mulig å klart seg på en lønn i ett år hvis man har satt av noen tusen i måneden tidligere.

[Gjest]

Hvis noen har forslag til hvordan to studenter skal klare det, så blir jeg gjerne hjemme, jeg!

[ScaryMama]

Men man har da også 8 måneder på å spare litt ekstra uansett, og det kan jo bli noen tusen det. Man kan i hvertfall klare noen få måneder ekstra med ulønnet permisjon.

[Gjest ->>-]

Javisst. Om ungen er planlagt. Det har kommet meg for øre at det finnes et og annet barn som ikke er det.

 

(Og det finnes fortsatt familier med så lav inntektsevne at de ikke ville kunne spare seg til dette året før de var så gamle at de var infertile, men man fortjener vel gjerne ikke barn om man ikke kan holde de unna Den Onde Barnehagen skal man tro et par av debattantene her i strøket - og da sikter jeg virkelig ikke til deg altså).

[ScaryMama]

Jeg har vært fulltidsstudent siden Nikolai ble født (ikke hatt noe permisjon) og likevel skal ikke Nikolai i barnehage før han er godt over 2 år. Men det kommer selvfølgelig litt an på hva man studererer, og om det er mye obligatorisk oppmøte...

[:::) Frøken Velferdsrett]

det spørs jo veldig på den økonomiske sitvasjoen. men jeg er på mange måter enig med deg om at mye går om man vil det nok, men alt tyder jo på at mange ikke vil det nok.

 

personlig sparte jeg masse under graviditeten og i permisjonen, men det var for og takle uforutsette utgifter i løpet av 5 år med skole. men det er min proritering. kunne vært hjemme til han var 3 i stedet. men det hadde gjort meg veldig ulykkelig

[ScaryMama]

Som sagt, det går ikke i alle tilfeller, men de fleste kan spare noen tusen i løpet av 8 mnd.

 

Jeg sier ikke at ungene MÅ være hjemme i 2 år, men mange av dem som mener at det ikke er mulig pga det økonomiske har kanskje ikke tenkte langsiktig nok.

[Gjest ->>-]

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg bare synes denne debatten er preget av mange absolutter. =)

[Gjest]

Her var det kommet mange svar gjennom natten, og som vanlig personangrep. Jeg setter meg ikke til doms over noen, sier heller ikke at man må gå hjemme et ekstra år, MEN hvis det er det man VIL så kan man få det til ved å strekke seg litt, det er mye å spare inn på.

Og det er kun for en periode av livet, ett år.

 

[Mamman til AM&JS]

Jepp, enig..alt handler om prioritering!! Vi sparer ikke en krone på mat og forbruksvarer, synes det er en viktig del av hverdagen..å kunne bruke det vi vil på mat, og det har vi også råd til...

 

Mrn så klart..kunne brukt penger på andre ting i steden for mat/forbruk men vi velger å prioritere slik!!

[Ksenia & Anjem]

Ja det går sikkert, hvis man vil leve av ris og erter og aldri unne seg noe nytt. Men synes barnehage er en fin ting jeg da, jeg ser ikke på det som et fengsel som mange andre her inne gjør. Vi må ha penger til å finne på ting med barna, regninger, mat og klær and so on.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Og mamma som var hjemme fra eldstedatteren hennes ble født til nå - og hun er fortsatt hjemme og nyter førtidspensjonist-tilværelsen med pappa ;o)

 

Pappa jobbet i alle år.

Han begynte kl 0430 og kom hjem kl 15. Da spiste vi middag.

Så gikk han tilbake på jobb og kom hjem kl 21 for å si godnatt til oss barna.

Han gikk tilbake på jobb og kom så hjem igjen kl 0000 for å sove.

Ofte (og det var MINST 2ggr i mnd) jobbet han 36t i strekk.

De gangene hadde han ikke tid til å komme hjem engang.

 

Boliglånet deres var på 1mill.

Vi hadde alltid to biler.

Fire barn - eldste født i 76, 80, 87 og yngste i 89.

 

Godt betalt?

Pappa fikk ca 320 000 i året.

Mamma fikk uføretrygd.

 

Middager hos oss bestod i karbonader, kjøttkaker, fiskekaker, fiskepinner ++

Jeg spiser IKKE slike middager nå -gikk totalt lei fordi vi fikk den samme middagen hele tiden. VI hadde virkelig ikke råd til annen mat, og det gikk også mye i rester og lapskauser.

 

Når det angikk klær fikk vi nye klær ved jul og bursdag - samt 17.mai og skolestart. Høydepunkt hos oss!!

Leker: arvet fra de eldste og fikk nye til jul og bursdag.

 

Om jeg kan klage?

Både ja og nei.. Jeg hadde alltid mamma hjemme - men ikke pappa.

Vi så ikke stort til han, men han var MIN VERDENS beste pappa!!

Han var alltid den som tok oss med på fisketur, var med oss på tivoli mm.

Vi hadde ALLTID hver eneste sommer en tur til Danmark. Gode minner.

 

Jeg vil gjerne være en hjemmeværende mor, men da vil jeg at samboeren skal tjene minst 400 000.

For jeg vil IKKE ha det slik at jeg ikke har råd til noe ekstra en gang i mnd (feks en god middag)

 

Jeg jobber nå 50%.

Blir vel oppgradert til 75%stilling da de gjerne vil ha meg mere.

Men jeg syns allerede nå at jeg får lite tid med Daniel.

Begynner 1230 og slutter 1600. Også er det mellom 1-2t i KØ hver dag hjem...

Som sagt - vil gjerne være hjemmeværende mor - men setter litt krav til lønn.

Uansett kommer vi til å flytte, så kjøringen hjem vil ikke bli så ille etterhvert...

 

[*Smiley*]

Kunne sikkert ha vært hjemme et ekstra år jeg , men jeg vil ikke.

Mini har ikke vondt av å være i barnehagen .

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Kan også legge til at nå i min familie (altså, jeg Daniel og samboeren) så har vi:

To biler. Bilene er nedbetalt og betaler forsikringer på hhv 8000 hvert år på hver av de.

I min forsikringsavtale er også bare forsikring inkl - så da vil det si at bilens forsikring ligger på 5000 og Daniels på 3000. Jeg har en ussel forsikring som utgjør noen hundrelapper i året.

 

Vi har husleie, tv, strøm, bhg, ++ i mnd.

Så hver mnd sitter vi igjen med mellom 4000 og 10 000 etter alt er betalt.

Dette fordi lønnen til samboeren er utrolig ustabil. Han er på jakt etter en annen jobb pga systemet i jobben ikke fungerer.

 

Jeg er utrolig glad for den erfaringen med lite penger - jeg har f.ks ikke kjøpt nye klær på 4mnd.

Hadde jeg vært vant til et ufattelig pengebruk - ville jeg sliti for tiden.

Men det går bra, vi klarer oss.

 

Men, jeg vil ikke ha det slik resten av livet heller..

Jeg V-I-L unne meg litt ekstra i hverdagen - både for min del og barnets/evt barnas del.

 

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

vi har utgifter(regninger) på 28.000 kr mnd. totalt med begges lønn har vi 32.000 kr.... såvidt nok til at det går rundt.resten skal gå til mat og tøy og slikt... om jeg hadde degradert stilling hadde vi ikke hatt penger til mat! da måtte vi ha solgt bil og hus og slikt for å fått det til å gå rundt.

jeg blir nok sykemeldt en stund fremover, så jeg blir nok hjemme noe ekstra, men vi hadde aldri fått det til å gå rundt. mannen min har gjennomsnitts inntekt (20.000 ) og min er på 10.000. i tilegg kommer barnetrygd. hvordan skal man klare seg når man har lån på 2 mill (bil/hus/lånekasse) på 20.000 imnd? '

 

dt vil jeg gjerne vite!!for jeg vil være hjemme

[Leirha]

Vi lever da på min lønning, uansett.

Jeg ville gjerne vært hjemme 1år lengre med lille gutten min isteden for å sende han i bhg da han blir 10mndr, men det er en umuligheten.

Samboeren studerer, uten lån og stipend, og det skal han nå gjøre i 2år til.

Et studie som du ikke bare kan hoppe av å begynne på igjen.

Hadde det vært mulig hadde jeg nesten forlangt han i jobb slik at jeg kunne vært hjemme litt lengre, men det hadde uansett bare blitt å skyve prblemene foran seg.

Vi klarer oss på en lønning, vi er 2voksne og 2barn (6mndr og 11år).

 

MEN nå må ikke du blande tråder, selvom noen skriver i en tråd at de bruker mye penger på mat i mnd (eller lite penger) så kan ikke du trekker linjer mellom de to trådene uansett.