Gjest Skrevet 22. august 2008 #1 Skrevet 22. august 2008 Jeg sitter her å er smådeppa. Hører på og leser 'Idas dans... Det er en sikker oppskrift på grining. Og jeg som skal på jobb klokka sju i morgen å greier...
solemio Skrevet 22. august 2008 #2 Skrevet 22. august 2008 Kan ikke se på filmen, men det er en nydelig sang. Håper jeg slipper å oppleve noe sånt...
Gjest Skrevet 22. august 2008 #4 Skrevet 22. august 2008 Er bare så mye som skjer for tiden. Feks. så jobber jeg døgnet rundt og står på for jobben, men får bare dritt tilbake. I dag besvimte jeg nesten på jobb å greier, men å gå hjem før tiden, nei det kunne jeg ikke Og pliktoppfyllende som jeg er fikk jeg meg ikke til å bare dra heller...
solemio Skrevet 22. august 2008 #5 Skrevet 22. august 2008 Ingen jobb er vel verdt det, susa? Vet du hvorfor du nesten besvimte?
Gjest Skrevet 22. august 2008 #6 Skrevet 22. august 2008 sikkert fordi jeg hadde jobba 150% i 10 timer med bare to brødskiver innenbords
Poteto Skrevet 22. august 2008 #7 Skrevet 22. august 2008 Idas dans er den beste boka eg har lest å er nok den beste eg kommer til å lese og! har lest den 3 ganger å brukt den til særemnet i norsk.. gråter like mye hver gang!! men er så fantastisk skrevet! eg brukte nesten en dag på å finne mail eller noe til hun som skrev (mor til ida) bare for å fortelle kor fantastisk den er! var ikke meningen å skrive alt dette, men klarte ikke stoppe hehe.. ha en fin kveld damer
blond Skrevet 22. august 2008 #8 Skrevet 22. august 2008 Det er ikke bra, Susa! Du må ta deg selv på alvor og gjøre ting du har godt av! Livet er for kort til å slite seg ut for andre og glemme seg selv.
NoDoubt Skrevet 22. august 2008 #9 Skrevet 22. august 2008 Off da, du får ta det med ro i helgen. Husk at ingen har utbytte av deg viss du sliter deg helt ut. Tenk på deg selv:-)
Gjest Skrevet 22. august 2008 #10 Skrevet 22. august 2008 Skal jobba fra sju til fire i morgen å, og så er det brylupsfest fra fem til de sene natterstimer. Og på søndag skal jeg på lunch med en venninne. Kan noen lære meg å si nei?
solemio Skrevet 22. august 2008 #11 Skrevet 22. august 2008 Du kan sende meg en pm og få et lite kurs! (sa den tidliger utbrente læreren)
Gjest Skrevet 22. august 2008 #12 Skrevet 22. august 2008 Et kurs hadde vært smart. Jeg tror ikke jeg vet hvordan ordet uttales engang jeg... Og så føler jeg at om jeg vil ha noe gjort, så må jeg gjøre det selv. Derfor blir det lange dager på jobben..
blond Skrevet 22. august 2008 #13 Skrevet 22. august 2008 Å lære seg å si nei er den beste investeringen du kan gjøre i helsen din. Jeg er redd du kommer til å bli utbrendt!
Gjest Skrevet 22. august 2008 #14 Skrevet 22. august 2008 hvrodan vet man at man er utbrendt egentlig? Jeg vil bare sove, men så er det tusen ting som må gjøres først. Jeg er slapp og sliten, men står på 150% uansett. Jeg er konstant deprimert, og føler meg ikke som en god kone og mor... What to do?
blond Skrevet 22. august 2008 #15 Skrevet 22. august 2008 Det er et godt spørsmål. Utbrendthet er en form for depresjon og er ofte knyttet opp mot langvarig stress og dårlig stresshåndtering over tid. Hvis du sjelden tar (lange nok) pauser, ikke tar hensyn til deg selv (f.eks ikke spiser på jobb, ikke tar deg tid til å gå på do osv), men står på hele tiden, også privat, uten å hente deg ordentlig inn, da står du i fare for å bli utbrendt. Hva du kan gjøre er å ta hensyn til deg selv og kroppens signaler og akseptere deg selv og kapasiteten din. Du må lære deg å si nei på alle områder og være tro mot deg selv. Være i fysisk aktivitet og ikke isolere deg. Tenk realistisk når du tar på deg oppgaver. Hvis du ikke har lederansvar på jobben så skal du gi blaffen i hva som skjer der etter din arbeidstid er over. Da har du fri og skal kutte ut tanker på jobben. Pass på at du har tid til deg selv. Pass på at du har stillhet i livet ditt, både når det gjelder lyder og passivitet. Kanskje det kan være lurt å ta en tur til doktoren og sjekke blodstatusen din og generelt snakke om situasjonen din? Det kan være at legen din vet om kurs som kan være aktuelle for deg. Å sykemelde seg er sjelden en løsning. Det er bedre å lære seg å sette grenser der man er. Sikkert lurt å ta en tur til biblioteket og finne bøker om selvutvikling, om stresshåndtering og depresjon. Du kan lære mye av å lese og studere deg selv og reaksjonene dine.
Gjest Skrevet 22. august 2008 #16 Skrevet 22. august 2008 Det er så jævla urettferdig at noen har så mye lettere for å si nei enn andre. Grunnen til at jeg jobber så mye er jo at sjefen er et rotehode som bare går hjem og lar jobben se bomba ut hver dag klokka tre. Jeg føler litt annsvar for arbeidsplassen, og blir derfor igjen. Lurer på hva som skjer om jeg ikke blir lengre enn jeg skal i morgen? Hmmm...
solemio Skrevet 22. august 2008 #17 Skrevet 22. august 2008 Må bare korrigere bittelitt, blond,- utbrenthet er vel ikke en depresjon i seg selv, men en tilstand som kan gi depresjon? Eller er det høna og egget-debatten? susa, hvis du har det sånn, kontakter du en lege mandag morgen. Jo lenger du går og sliter på deg selv, jo lenger tid tar det før du får bygd deg opp igjen.
blond Skrevet 22. august 2008 #18 Skrevet 22. august 2008 Det synes jeg du skulle prøve, men selvsagt si i fra tidlig om at du drar presis klokka 15, eller når du slutter. Så gjør du det. Om sjefen din ikke liker det så er det h*ns problem. Urettferdig, ja, kanskje det, men ser du muligheten for å utvikle deg i det å sette grenser?
blond Skrevet 22. august 2008 #19 Skrevet 22. august 2008 De fleste pasienter med utbrendthet vil oppfylle diagnostiske krav til depresjon. Slik jeg oppfatter det er utbrendthet forvarselet til depresjon, men det finnes selvsagt mange meninger om det og flere grader av depresjon. Uansett er det noe man skal ta på alvor!!
Gjest Skrevet 22. august 2008 #20 Skrevet 22. august 2008 Hmm... Kanskje jeg skal gå klokken ett i morgen, og kose meg masse i bryllup. Og så kan svigermor ta gullet i morgen tidlig, så kan jeg sove lenge, og droppe lunchen. Det hadde vært skrekkerlig deilig, men om jeg klarer å gjennomføre det spørs da Tusen takk for råd jenter, dere er knall!
solemio Skrevet 22. august 2008 #21 Skrevet 22. august 2008 Ja. Men det er høna og egget, mener jeg. Selv ble jeg sykmeldt med depresjon med to små barn, full jobb og alvorlig syk mann. For meg var det bare ille (sikkert fordi det er mye fordommer rundt det) at det ble kalt depresjon,- jeg ser på meg selv som noe av det minst depressive vesenet man kan tenke seg. Men sliten. Oh yes. Sov 18 timer i døgnet i noen måneder,- og gikk på tur ellers.
solemio Skrevet 22. august 2008 #22 Skrevet 22. august 2008 Det høres ut som en topp ting å gjøre, susa!
Gjest Skrevet 22. august 2008 #23 Skrevet 22. august 2008 Den som lever får se Oppdatering følger på søndag. Nå skal jeg sove. Må jo opp klokka seks i morgen å greier. *gjesp* Takk jenter!
boble <3 Skrevet 23. august 2008 #24 Skrevet 23. august 2008 Huff susa dette hørtes ikke bra ut...Prøv å sette deg selv forran nå. Vet det ervanskelig jobber veldig mye selv fortiden, men jeg tørr og si nei en gang i blandt når behovet er der, Håper du får sovet ut på søndag og at du kommer deg til hektene igjen. Ingen jobb er verdt å gå rundt å være trist og konstant sliten. Masse LYKKe til:0)
blond Skrevet 24. august 2008 #25 Skrevet 24. august 2008 Håper det har gått bra i helgen!! Vil bare tipse deg om denne boka: "Brenn deg ikke ut" av Barbro Bronsberg og Nina Vestlund Den er utgitt på Cappelen forlag 1998
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå