Barnehageansatte og språk?

[dårlig ånde]

jeg er til en viss grad enig med mallefisk - dialekt/gebrokken norsk vil man møte på hele livet. det er greit at personalet (og barna for dens saks skyld) speiler mangfoldet i samfunnet. barnehagen skal jo være en omsorgs- oppbevarings- og oppdragerinstitusjon, men jeg for min del mener at det første aspektet helt klart er det viktigste. det er all slags ting man kan irritere seg over blant barnehagepersonalet - alt fra at de snakker ruskende feil (de/dem, hun/henne, harru, skarru, vettø, skjeks, skjole etc. etc.) til den næringsfattige posesuppen og makaronien de driver å stapper inn i ungene våre. når det kommer til stykket er jeg fornøyd hvis de er tålmodige, greie og omsorgsfulle mot barnet mitt mens jeg ikke gidder/har tid til å ta vare på det selv. ting som bordskikk, riktig ernæring og skikkelig språkstimuli kan og bør oppegående mennesker sørge for selv.

 

Når det er sagt, synes jeg at situasjonen stiller seg litt annerledes hvis foreldene er fremmedspråklige. (Jeg synes forresten at når HI bor i norge og henvender seg til nordmenn på en norsk nettside på (nesten) feilfritt norsk så er det ikke trangsynt å ta for gitt at hun snakker norsk til barnet sitt.) Språktilegnelsen hos barn er størst fra >1 år frem til 10 årsalderen ca, så hvis barnet begynner på norsk skole blir nok ikke språket noe stort problem. dersom lærerene på skolen snakker dårlig norsk er det nok større grunn til å slå alarm.

[mor_til_2_84]

Jeg er tildels enig. Mener at de aller fleste ansatte i en barnehage burde beherske norsk flytende. Men at en og annen ikke snakker så godt norsk, ser jeg virkelig ikke problemet i.

Da jeg var 3 år, begynte det å jobbe en mann i min barnehage. Han kom fra Iran, og snakket ikke norsk. Han ble alle barnas favoritt. Og hvorfor? Jo, kanskje fordi barn ikke er så dømmende som oss voksne, og klarte å se hans strålende engasjement og personlighet til tross for språkproblemene. Denne mannen har vært en del av livet mitt i alle år etter barnehagen, og betyr fortsatt enormt mye for meg fordi han er en helt fantastisk mann. Er jo også litt sjarmerende at jeg som 3 åring satt hver dag i barnehagen og holdt norsk kurs for han. hi hi.

[Gjest Siklerotte]

I mine øyne er det ikke fundamentalt galt at jeg har valgt å ikke snakke norsk med barnet mitt, slik at barnet skal få større utbytte av å være flerspråklig og kunne kommunisere med 80% av slekten sin. Det sies (og det jeg har lest) av uttalelser fra eksperter er at en som forelder kun skal forholde seg til ett språk foran barnet - det vil dermed si at det ville skapt forvirring mellom de to språkene om jeg skulle vekslet mellom norsk og annet språk. Dermed mener jeg at det faktisk ikke er min oppgave å skulle lære barnet norsk riktig enda - men forhåpentligvis at samfunnet tar seg av den oppgaven. Når ungen blir eldre stiller det seg selvfølgelig noe annerledes - men jeg kan ikke ta halv dag norsk og halv dag annet språk for å drive norskopplæring for barnets eget beste. Det sier seg selv.

 

Selvfølgelig har barn godt av å skjønne mennesker som snakket gebrokkent eller mennesker som har annerledes dialekter, uten tvil! Som jeg også forsøkte å presistere i hovedinnlegget men som åpenlyst har gått mange forbi; det er ikke aksenten det er noe problem med - det er mangelen på å kunne snakke riktig og forståelsesfull norsk. En dame som snakker fryktelig dårlig norsk har ikke noe der å gjøre, etter min mening. Denne damen ville ikke engang fått jobb på ICA i kassen om hun så hadde bedt om det - noe jeg er rimelig sikker på. Det er flere der som snakker dårlig - noen i større grad enn andre, og ja, det bekymrer meg faktisk. Klart de skal ut i arbeidslivet - klart de skal integres i samfunnet - men det er VELDIG fint om jeg vet at i barnehagen er det folk som klarer å videreføre beskjeder og forstå hva jeg sier. Slik at når jeg møter opp i barnehagen har ikke ungen fått noe mat hele dagen fordi jeg ga beskjed om det (misforståelse nr. 1), unger som ikke får medisinen sin fordi vedkommende tror det er noe annet som var medisinen (misforståelse nr. 2) - også videre. Språkforståelsen og muligheten til å uttrykke seg riktig er så lav at det faktisk kan få konsekvenser for mye.

 

Det handler ikke om at de ikke klarer å vise omsorg for barna - men det handler om at de ikke klarer å kommunisere slik som de bør og ta viktige/riktige beskjeder - og det synes jeg er utrygt. Da mener jeg at det bør finnes en annen løsning for å få folk ut i arbeidslivet. Enn hvor koselig disse damene (eller mennene) skulle være. Synes dessuten ikke det er så veldig sjarmerende med treåringer som må holde norskkurs for de som faktisk heller burde utvide ordforrådet og språkforståelsen til ungen. Men for all del, vær så god.