dere som er alenemødre! spm

[SuperGlad]

jeg har to tette, en på 10,5 mnd og ei på 2 år og 3 mnd.

bf har annenhver helg + en dag i uka annenhver uke. Minstn har han samvær med hjemme hos meg. En sjelden gang har han minstn til overnatting også.

Ja jeg nyter det timene som går fra ettermiddagen når de begge drar til formiddagen når de begge kommer tilbake. Begge begynte i barnehagen for første gang forrige uke så jeg har hatt de hos meg 24 timer i døgnet. Allikevel noen få timer borte fra meg er nok, lengre tid å jeg ville gått på veggen!

Men nå når minstn blir året blir han også borte en helg av gangen. Jeg skal nok klare å kose meg å finne på litt å gjøre, men vet jeg helst ville hatt de hjemme.

[Gjest]

Hehe, jeg er så heldig at jeg er gift og har besteforeldre til barna våre som blir helt tussete om de ikke ser de på en ukes tid, som resulterer i at 1-2 helger i måneden er begge barna borte. De koser seg max og blir (altfor) bortskjemte, så jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Men det var først nå i vår at jeg ble klar for å sende bort lillegutten, han er 3 til jul.

 

 

 

Men skal tilstå at jeg flirer litt av dem som bare har ett barn og som klager... Ett barn? Det er jo pokker meg luksus! ;-) Hos oss så stemmer det at en er en og to er ti...

[Mamma til verdens nydeligste:)]

Veldig fint skrevet, heldige mamma.. Du har virkelig skjønt det

Jeg er alenemamma, og vært det fra dag 1 og pappan har 0 kontakt med noen av oss...

Så jeg har ikke noe fri annenhver helg!

Men jeg stortrives i denne rollen, og storkoser meg Så klart det kan være utfordrende til tider,men da jeg prøver jeg å tenke på hvor heldig jeg er som kan kose meg med gullet mitt HELT ALENE,og glede meg over at jeg har en nydelig liten sønn! )

 

[Plotten]

Jeg lever da i superluksus/helvete jeg da... Etter å ha lest alle innleggene... Jeg er alenemor annenhver uke... Vi deler 50/50... De fleste av dere hadde jo "dødd" av savn etter barna deres.. men jeg har ikke noe valg. Jeg skal innrømme for dere alle, at jeg syns det var fryktlig grusomt forferdelig jævlig tøft i starten. Men, nå når jeg er vant til det, så syns jeg det er deilig med den uka med fri. Spesielt deilig har det vært nå mens jeg har vært sykemeldt. Jeg har hatt mulighet til å ha et liv. Ellers når jeg jobber, så jobber jeg kvelden på friuka mi.. Har ikke mye liv da..

Men det beste med alt, er at den uka jeg ikke har han, så rekker jeg å savne han, og lade opp med energi til han kommer. Da har jeg lyst og ork til å finne på masse med han. Og samme har han hos pappan sin. Så han opplever masse bestandig, med foreldre som ikke er slitne og sure og egentlig ikke orker. vi storkoser oss hver dag. Nå når jeg har vært sykemeldt har han sjelden vært i barnehagen på min uke. Vi har sovet lenge, og gjort masse ting hjemme i steden. Vært å bada når det var vær til det osv.. Bare kosa oss! =)

 

Jeg ville ikke vært foruten den lille kroppen, som flere av dere sikkert kommer til å tenke... Men han har like stor rett på å se pappan sin like mye som meg.

 

Og i tillegg til dette så sover han gjerne hos besteforeldrene sine en natt i løpet av uka vi har han. Det for at han skal få se andre enn bare meg og far og. Vi har tenkt noen ganger at det kan bli mye... men når ellers skal han få sett andre enn oss...

 

For oss og ikke minst han fungerer dette veldig fint. Han er bare blid og kjekk om dagen. Sjelden sint, så etter forholdene syns vi det ser ut som han stortrives =)

 

Og rutinene våre er det ikke ne å si på.. Vi handler på vei hjem fra barnehagen hvis når han er der, drar hjem, lager middag. Leker, koser oss. Bad, og kveldsstell og i seng. Og natta. Sliter ikke på langt nær så mye som flere av dere beskriver over...

 

Men jeg skulle selvfølgelig gjort alt i min makt for at han skulle få ha begge foreldrene sine sammen... Men akkurat nå er det litt håpløst. Og da får vi bare gjøre alt vi kan for at det skal funke best mulig sånn som det er nå. Og det gjør det =)))

[*Minnie Mus*]

jeg er alenemor og stortrives. dvs jeg skulle ønske at jeg var i et forhold selvfølgelig... det er uansett mye bedre å være to enn en. men synes det er luksus med annenhver helg fri, samt at jeg også har moren min som mer enn gjerne vil passe guttene mine. gruer meg til vinteren hvis begge blir syke samtidig, men ellers synes jeg det er helt topp pg skal ikke klage:-)

Men alle er ikke så heldige som meg da.

[Gjest]

helt enig!

synes det høres helt fantasisk ut

selv så er jeg enslig mor, uten far som samvær, noe som betyr at jeg aldri har en helg fri.

synes nesten de som har normal samværsavtale ikke kan kalle seg enslig mor, hehe!

 

drømmer om en hel helg for meg selv, tror det har sjedd en gang på nesten 4 år!

[mamma070706]

Svarer selv om jeg ikke er alene mor, men kjennes sånn ut. Har tre barn og mann som jobber innen offshore. Dvs 4 uker på 4 uker av. I realiteten er han hjemme 3 uker og vekk fra hjemmet i 5 uker (båten ligger på sydligere breddegrader, og reisetida går av frituren). Har full jobb og aldri avlastning når han er vekk, iallefall ikke for å ha "fri", det må i såfall være for at jeg må jobbe. Har hus, hage, økonomi og alt praktisk stort sett alene. Mener ikke å klage, er inneforstått at det er en fase i livet, men tenker å gjøre oppmerksom på at man kan jaggu være bra "alene" selv om man ikke er enslig. Sykebarndager er det også jeg som tar, for ungene er selvfølgelig friske når far er hjemme. Tror ikke det er spesielt luksus å være enslig mor (hverken med avlastning/fritid/økonomi), men av og til streifer tanken meg - hadde vært fantastisk å kunne være hjemme alene en hel helg....

[cherry coke]

Har ikke "fri" og avlastning annenhver helg. Bf er ikke inn i bildet av ulike årsaker. Jeg har ansvaret for jenta mi ene og alene 24 timer i døgnet. Har ikke sjangs til å bli syk selv for jeg må stå på uansett. Har heldigvi foreldre som stiller opp, men ikke så mye fordi jeg er fast bestemt på å klare meg på egenhånd. Luksusliv? Tja, føler meg iallefall priviligert som klarer å oppdra jenta mi på egenhånd uten økonomisk støtte eller hjelp fra andre.

Elsker livet mitt og meg og jenta mi har det som plomma i egget. Kunne ikke hatt det bedre=)

[1, 2, 3!!!]

Jeg er alene med 3 barn. Pappaen har ikke samvær med de (pga dårlig prioritering).

Alderen er 7 og 4,5 år, og 2,5 mnd.

 

Nå har jeg vært mamma i over 7 år, så de gangene de to største ligger over til besteforeldre e.l. våkner jeg tidlig av gammel vane.

Minstejenta er et murmeldyr, så jeg sitter alene frem til 10-11 tiden.

Det vil jeg heller kalle luxus! =)

[Den heldige eier av ett barn]

Må bare kommentere at du "Sliter ikke på langt nær så mye som flere av dere beskriver over... "

 

Hehe, du har tross alt barnet bare en uke, og som du selv sier, da bruker du fritiden på å lade batteriene og få ny energi:)

 

Skulle heller komme tilbake og si du ikke sliter når du ikke har hatt avlastning på halvannet - to år:)

 

 

Og til HI, hvordan kan noen dager fri være luksus. Dere som er to har jo avlastning hele tiden. Levere dere i paradis da

 

[tralletonetroll]

er du frekk??

Du eier ikke innlevelsesevne hvis du oppriktig mener det du skriver her.

 

[Leirha]

Jeg har vært alene i mangen år, og ja, inni mellom er det ganske godt å få den tiden vekke fra barnet.

Men, det er faktisk en tung jobb å være HELT alene med barnet, om alt.

Sykdom, alle de ode tingene en ville delt, barnehage hentimg levering, evnt sfo... Jobben må virkelig tilpasses.

Du kan aldri bare gå ut en tur om kvelden til en venninne eller noe sånn.

Du blir stuck, så lenge u ikke har noen som stiller for deg.

Men på den positive siden så får du alt det gode også