Hvorfor blir enkelte såret/opprørte over...

[du og jeg og vi to]

Gutsbestebarn jente + frø - sorry, jeg tenkte ikke - skulle selvfølgelig ha anskaffet en rikere barnefar. Det er vel en grunn til at skattelistene legges ut? Eller anbefalt han jeg har nå å ikke studere!

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Nå er det forskjell på og MENE og si, enn å diskutere og være direkte ekkel.

Det er medmennesker man snakker med, uansett om det er på nettet eller IRL.

Man får mere igjen ved å passe på ordene sine slik at folk ikke blir lei seg, enn å si det man vil uten å bry seg.

 

Ikke sant?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det eneste jeg har problem med er at du rett ut sier at du dømmer de som velger sånn som feks meg. Ikke fordi jeg er så innmari opptatt av å bli likt av feks deg, men fordi jeg syns det er trist at man ikke bare har en mening om hva som er best for egen familie men på en måte skal sette seg opp på en høy hest og mene hva som er best for andre. Man kan diskutere i det vide og det brede sånne ting, men når man på forhånd dømmer uten å vite verken bakgrunn for valget eller hvordan familien det gjelder fungerer sammen, da syns jeg ikke lenger det er en debatt, men forutinntatthet. Noe jeg har lært at lønner seg svært sjelden i alle fall; mange ganger jeg har opplevd at ting jeg har trodd har fungert sånn elelr sånn overhodet ikke gjør det. Og jeg håper jeg kan lære min datter at "det er alltid en grunn til at ting er som de er" og at man ikke skal legge seg så innmari opp i hva alle andre gjør, men heller akseptere ogprøve å respektere at de gjør det sånn (og nå snakker jeg om hverdagslige ting, ikke at man ikke skal bry seg om feks mishandling). En tankegang jeg er innmari glad for at min bestemor videreførte til oss (etter jeg som voksen lærte hva hun faktisk var utsatt for selv av ugleseing).

[___]

Jeg blir ikke hverken såret eller opprørt over at noen vil ha en diskusjon om hva som er best for ungene når det kommer til hvor mye de skal være i barnehagen, men jeg blir oppgitt over dem (les deg) som som i innlegg etter innlegg går til angrep på mødre som jobber for mye. Det er skremmende at det finnes folk, og spessielt damer som fortsatt anser barna og fammilien som kvinnens plikt. Å ta seg av barn, fammilie og hus bør være like mye mannens som kvinnens ansvar. Hvis du klarte å uttrykke deg mer nøytralt på det området skulle jeg tatt deg litt mer alvorlig.

Det andre som ergrer meg er dem (les fortsatt deg) som forsøker å skape en sannhet ut fra egen synsing, uten å kunne underbygge påstandene sine hverken med eksempler eller forskningsresultater. En påstand blir ikke en sannhet selv om den gjentas i det uendlige.

[Ksenia & Anjem]

nei jeg blir verken såret eller oppført over innleggene dine..nettopp fordi det er så tåpelig. du ønsker jo tydeligvis bare å provosere, derfor du skriver om samme tema hver dag. virker som du har lite å gjøre hjemme? hehe..burde du ikke sikre kvalitetstid med barna dine?

[vi har verdens fineste gull]

mortiltreherligesmå....

 

jeg syns du er veldig useriøs.

 

Og dette har ingenting med samvittighet å gjøre. For de fleste driter vel strengt tatt i hva akkurat DU mener, men for min del så plager deg meg at det finnes sånne bedrevitere som deg der ute. Det plager meg at du ser på deg selv som en guds gave til barna dine, og stakkars alle de barna som har foreldre som putter de i bhg....

 

voks opp og prøv å se verden fra andre sider, det kan kanskje gjøre deg godt. Håper ikke du holder slike prekner som dette til dine egne venninner....

[nikoline, prinsen og prinsessa]

for å være helt ærlig så tror jeg barn koser seg myeeee mer i barnehagen enn å henge hjemme med mor heele dagen langt.

de utvikler seg fortere, lærer fortere og ikke mist utvikler sosial inteligens ved å leke sammen med andre barn..

 

det er sunt å ha barn i barnehagen

[3b@rn]

Hei! Du må gjerne ha dine meninger om saken. Ingen problemer med det. Ei heller at du tillater deg å mene at de valg andre tar kanskje ikke er de beste.

Problemet oppstår først når du opphever deg til dommer over andre mennesker og den måten de lever sine liv på. Jeg ville ikke drømt om å instruere deg om hvordan du skal leve ditt liv. Det kalles RESPEKT!

Diskutér gjerne, men kombiner det med ydmykhet og respekt for de du diskuterer med. Det er først da man får et reelt ordskifte og en mulighet for å lære litt av hverandre.

[partyoffive]

Vet du hva 'Mortiltreherligesmå' nå synes jeg virkelig du burde la dette her ligge jeg. Helt ærlig!!!

 

Kan du ikke bare være hjemme og kose deg m/dinetreherligesmå og la andre få gjore som de foler rett?

 

Man må jo begynne og lure på om det er du som sitter og har dårlig samvittighet for at du ikke har barna dine i Bhg. siden du sitter hjemme og analyserer dette så voldsomt? Denne debatten tror jeg er utbrent nå. La den ligge du!

 

Og dette kommer fra en hjemme værende mor, som er hjemme på 6 året. Mine begynte ikke i Bhg. for de var 3.

[MikroMidas]

Jeg blir ikke opprørt over at du mener at barn har det best hjemme, men hvis du hadde begynt å slenge ufinheter om oss som har barn i barnehage, så hadde det vært noe annet.

Ofte starter en slik debatt her inne på den måten. Man langer ut mot oss som har prioritert annerledes og sier at vi ikke er like glad i barna våre som dem selv osv. Da er det allerede lavmål fra starten.

 

Ha meningene dine du og godta at ikke andre har det på samme måte uten å hisse deg opp over det eller komme med beskyldninger om både det ene og det andre (har ikke fulgt med, så jeg vet ikke hva du har sagt og ikke sagt).

 

 

[Gjest]

Jeg synes det er patetisk hvordan hvert et innlegg fra deg har et mer eller mindre kamuflert budskap om hvor fantastisk oppofrende og omsorgsfull du er som mor.

 

Og nei, jeg har ikke dårlig samvittighet, min på 4 år har gått 50 % i 1 år i bhg, og min minste på 2 1\2 år begynner først nå i bhg. Tror ikke feilen er at noen ikke tåler å høre meninger om det, men snarere er lei av dine gjentatte forsøk på å forherlige din egen morsfigur.

[Morcheeba]

Føler meg overhodet ikke støtt.

 

Jeg har arbeidsvilje, ressurser og et ønske om å bidra til at samfunnet skal gå rundt. Dette gjør vi ved å arbeide og skape verdier, fremskritt og bidra til fellesskapet. Alle kvinner kan ikke være hjemme eller jobbe deltid. Da går samfunnet ikke rundt.

 

Dette er viktige verdier for meg, som jeg ønsker å gi videre til mine barn.

 

Jeg ønsker å vise datteren min at hun har alle muligheter til å gjøre en forskjell i samfunnet selv om hun er jente. Jeg ønsker å vise sønnen min at kvinner har kunnskap og kompetanse på områder som ikke bare omfatter hus, heim og barn. Og jeg ønsker å lære dem begge at Far er en like viktig omsorgsperson som Mor.