Fellesøkonomi?

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hatt andres synspunkter på fellesøkonomi og særøkonomi. Hvis man er gift og har barn er det da rett at den som tjener mest skal ha mest å rutte med? Når den ene er heldigere enn den andre og har en jobb som er mer verdsatt økonomisk sett?

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg mener det så absolutt. Jeg og min samboer har fellesøkonomi, vi setter inn en lik sum på en konto hver mnd som går til mat, strøm og alt annet nødvendig. Og resten som vi har igjen bruker vi på oss selv. Synes det er helt fair.

 

Kanskje har den ene i forholdet f.eks ingeniør utdanning mens den andre jobber i kassa på rema1000. Da har rema1000 arbeideren bare seg selv å skylde på, mener jeg... Tjener man mer, får man bruke mer på seg selv.

Men dette er det mange forskjellige synspunkter på... Ofte er det kvinnene som tjener dårligst i dette samfunnet, så man må se litt an...

[Chezka]

Som samboere praktiserte vi vel særøkonomi, dvs at vi delte faste utgifter på to og brukte resten på oss selv. Nå er vi gifte, og har vært sammen en stund, venter vårt første barn om to uker. Vi har ikke mine og dine penger lengre. Vi har ikke særeie i ekteskapet.

 

Vi har hver et fast beløp som trekkes til regningskontoen hver måned. Det som den enkelte har igjen på sin konto brukes i fellesskap, dvs den som har penger på kortet betaler. Ingen av oss kjøper dyre ting til seg selv uten å først konferere litt med den andre om vi kan ta oss råd til det.

 

Og om jeg har lite penger på kontoen i slutten av måneden, kan jeg like godt bruke hans kort hvis jeg vil kjøpe meg noe personlig.

 

Ser i annet innlegg at den som "sitter i kassa på rema har seg selv å skylde på"... Er ikke enig der! Når man er gift har man faktisk plikt til å forsørge hverandre. Man gifter seg og blir en enhet som sammen skal bidra til fellesskapet. Om man velger at den ene jobber hjemme med å ta seg av barn, så betyr ikke dette at den andre sitter på alle pengene. Man bidrar på lik linje, om det så er med et arbeid som innbringer penger eller arbeid i hjemmet.

 

Som samboere står man "friere", og kan holde økonomien adskilt, men når man gifter seg stiller det seg litt annerledes.

[Anonym bruker]

Vi setter inn penger på felles konto, så vi begge har igjen like mye..

Stort sett blir det da et par tusen ekstra fra mannen min.

Også betaler vi alle regninger fra felles konto - og mat osv fra våre egne.

 

Han har noe gammel inkasso greie som også betales fra felles konto, så bare rettferdig at han legger i litt mer egentlig..

 

Også spares det som evt er til overs på felleskonto, ved slutten av mnd.

[Kjukka]

Jeg mener at det blir mest fair, at man trekker en %-del av lønnen til begge, si 75% til regninger, så har man 25% hver man kan bruke på seg selv og det man vil. Er jo mange som velger å gå i en lavere stillingsprosent, for å være mer hjemme med ungene. Da blir det vanvittig urettferdig at man skal betale den samme summen i mnd. til regninger.

[Anonym bruker]

Når man er gift skal man dele alt. Dersom man synes det er urettferdig at kona skal bruke pengene du har tjent fordi hun har en dårlig betalt jobb er man ganske gnien. Skal man dra på hver sin ferie fordi man har forskjellig inntekt? Når man har barn sammen er man et team. Man spiller på lag og deler goder og ulemper. Dersom man har høy lenn har man ofte også høyt arbeidspress og må lene seg på partneren hjemme.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene deres. Dette er et sårt tema for meg har jeg etterhvert skjønt. Jeg trodde vi skulle ha felles økonomi nå når vi skal få barn, men det viser seg at jeg har misforstått. Mannen vil betale litt mer til faste ugifter enn meg da han tjener mer enn meg. Men han vil ikke dele alt. Vi har begge høyere utdanning, men jeg er i omsorgsyrket og han jobber med data. Som offentlig ansatt har jeg ikke noe akkurat gode utsikter for å få noe særlig høyere lønn. Men det har mannen min.

Men, men, jeg bør vel bare innse at det er slik det blir og svelge denne kamelen dersom jeg ikke vil bli en bitter dame..

 

 

[Anonym bruker]

skjønner deg sååååå godt:) ømt tema dette. jeg jobber akkurat like mye som samboeren min, men han tjener det dobbelte:) (jeg er også i kommunalt omsorgsyrke)vi deler 40-60% på lån (leilighet og bil) og har skrevet avtale på det. ellers deler vi på strøm, mat+++. så de mnd det kommer "overraskende" regninger har jeg aldri penger til overs til å bruke på meg selv, mens han alltid sitter igjen med flere tusen til å kjøpe seg klær, ut på byen, kino, ut og spise osv. jag har aldri fortalt sambo hvor lite penger jeg egentlig har disse mnd. har alltid betalt min del av de felles utgiftene og dropper heller en tur ut med jentene og den buksa jeg ønsker meg. det skal sies at det kun er min "stolthet" som står i veien. hadde jeg fortalt dette til sambo hadde han betalt mere av alt og "gitt" meg penger. har du snakket med samboeren din? sånn årntli?

[Anonym bruker]

Huffa meg, synes det blir heelt feil å være så gnien som et par av menn er. At den som tilfeldigvis tjener mest skal kunne unne seg ting, mens den som jobber minst like mye - men får mindre utbetalt ikke skal kunne ha råd til noe?!

Hva om han en dag skulle miste jobben eller bli syk og at du evt får en bedre betalt jobb? Vil han da synes det er rettferdig med samme skjevfordeling?

 

I dag tjener jeg og mannen omtrent likt, så vi setter av en fast sum til regningskonto og deretter deler vi på innkjøp etc. Om en mangler penger før neste lønning bruker vi bare den andres kort.

Men en stund var jeg student og han var i jobb, så da betalte han mer av de faste utgiftene. Det var en selvfølge.

Vil råde dere til å prøve å ta en ordentlig prat med mannen deres - i ro og fred og prøve å sette ord på hvordan dette oppleves for dere. Ble skikkelig lei meg på deres vegne, kjente jeg.

[Anonym bruker]

Vi har hatt felles økonomi fra starten av omtrent, jeg syntes det er det eneste rette når man er gift eller har barn sammen, med mindre en av partene er tiltaksløse slasker som ikke gjør noe for å bidra.

Det kan jo ikke være noe morro når den ene sitter igjen med en god buffer, og den andre omtrent er blakk..? Man er da sammen om husholdningen..?

[Anonym bruker]

Vi har hatt fellesøkonomi fra første dag vi ble sammen faktisk. Flytta sammen som venner og ble sammen etter en mnd;) Som par hadde vi ikke mulighet til annet enn å ha felles økonomi siden vi bodde sammen og ikke snylta på foreldrene våre. Jeg var lærling og han var på tiltak hos nav. Får si ble sammen da vi var 20, så det kan ha noe å si på at vi deler alt.

 

Vi har ikke barn enda, og er ikke gift, men deler som sagt alt. Jeg får nå litt høyere lønn enn han, siden jeg har fått ny jobb. Så jeg betaler husleie og regninger og sparer litt i tillegg. Har som regel ca 1000 kr igjen etterpå. Dette bruker jeg på diverse småting jeg vil ha/vi trenger når han ikke er med å handler. Ellers går hele lønnen hans til mat, nødvendigheter og moro i hverdagen. Er det noe en av oss vil ha, diskuterer vi det med hverandre og ser om vi har mulighet til det.

[Anonym bruker]

Vi møtte hverandre da vi var 20/21, eide lite og ingenting av verdi - dermed var det enkelt for oss å ha en 100% felles økonomi. Og det har vi fortsatt med. Det er våre penger, og vår felles innsats med barn, jobb og hjem. Takk gud for det....

[Anonym bruker]

men hvordan skal man ta det opp egentlig? altså, jeg jobber like mye som sambo, men tjener bare halvparten. hvordan starter man en slik samtale? jeg klarer det liksom ikke fordi jeg har alltid klart alle utgifter pluss hatt litt til overs, men med et barn følger veldig mange ekstra utgifter! så å si til sambo at jeg trenger penger av ham er flaut.... får litt følelsen av at han forsørger meg og det tar knekken på stoltheten min! hmmm... vanskelig dette. det skal også sies at jeg har faktisk høyere utdanning enn sambo....

[Anonym bruker]

Godt spørsmål... Hos oss var det han som tok det opp. Vi bestemte oss for felles økonomi da vi flyttet sammen og jeg kjøpte meg inn i leiligheten hans. I mine øyne er det ganske logisk å dele på inntekter og utgifter når man deler ett liv. Kansje enda mer logisk nå som vi skal ha barn. Hos oss er det jeg som tjener mest, og det gjør meg ikke så mye å betale flere av de variable utgiftene enn ham. Vi setter riktignok av en fast sum til huslån og sparing hver måned, der går den samme summen ut av begge lønninger. Men ja, vi lever jo sammen, vi skal jo ha samme levestandard. Det ville vært litt rart om jeg dro på kino uten ham en dag, fordi han ikke hadde råd....

[Anonym bruker]

Hos oss har vi felles konto som går til hus-utgifter. Til den setter vi inn et like stort beløp hver månedlig. Vi er gift nå, men kjøpte huset før den tid. Etter å ha fått 2 tette barn har jeg nå gått ned til 80% stilling, da mannen min har en jobb der han ofte er borte i ukevis i strekk. Vi har fremdeles samme innbetaling til huskontoen, men ellers så betaler han mer når det gjelder de store invisteringene, møbler, bilutgifter o.l. Mat og sånn deler vi på ved at noen ganger betaler han og noen ganger jeg. Han har en bedre øk. buffer enn meg, og jeg kan når som helst gå inn og bruke av hans konto, men.....er vant til å klare meg selv, og liker å ha mine egne penger. Siden jeg nå tjener mindre så tar han mer av de store tingene. Synes det fungerer fint! Dersom dere tjener veldig forskjellig, så synes jeg det kan være rettferdig at dere betaler inn til felleskassa i prosent etter inntekt, slikt at dere betaler relataivt den den samme andel av lønna deres.

[Anonym bruker]

Hos oss trekker vi penger fra lønnen vår inn på regningskonto slik at vi sitter igjen med like mye hver. Med lønnskontoen betaler vi for egne utgifter (utgifter til fritidsaktiviteter ol) Ellers blir alt betalt på den regningskontoen.

 

Slik har vi hatt det fra dag 1 og vi var 24 og 34 da vi ble sammen. Det har vært en selvfølge for oss å gjøre det slik. Jeg har i en periode jobbet 80% og tjent mindre men da har vi samtidig spart utgifter til pass av barn. Han har aldri ytret et ønske om at han skal ha igjen mer pga at han tjener mer.

 

Tror kanskje at forhold ryker litt for lett og jeg da pga at vi tenker for mye på oss selv og ikke at vi er et team. Om vi så på partneren vår som endel av "oss" og ikke tenke for mye på "meg" så hadde vi unngått mye krangling pga slike ting.

[Anonym bruker]

Jeg ser du spør hvordan du kan ta det opp?

Jeg har god erfaring med å:

- Forbered deg, skriv ned noen punkter for deg selv hvor du ikke er anklagende, men konsenterer deg om å være saklig og beskrivende, f.eks si: - Jeg tjener så mye, du tjener så mye. Likevel betaler vi begge X kroner. Jeg opplever det som nedverdigende når jeg må be deg om penger til ting jeg oppfatter som helt nødvendige og som er til hele familien. Jeg ønsker at vi sammen kan se på hvordan vi kan gjøre dette annerledes. Gjenta det du mener er viktig at han forstår; eks "Jeg sløser ikke, men trenger å kunne betale mat, klær etc som er til sønnen vår (eks)

- Tenk ut noen forslag på hvordan du mener dette kan bli bedre, Vær KONKRET

- Ikke bruk altfor mange følelsesladde ord, og ikke angrip

Finn en rolig setting, kanskje med et glass vin og si: Du, det er noe jeg gjerne vil snakke med deg om. Noe som er viktig for meg...

 

Om han blir sur eller ikke forstår, så ikke snakke mer og mer, men si heller: Dette er viktig for meg, men er det så at dette er et dårlig tidspunkt? Eller er det noe av det jeg sier du ikke forstår eller er uenig i? Få ham til å bli enig i premissene for samtalen (eks "Du tjener x kroner. "Han sier ja". Jeg tjener X kroner. "Han sier ja". Vi betaler begge x kroner. "Han sier ja". Vi kjøper begge mat, bensin etc. Nå skal vi sammen forsørge vårt barn. Hvordan kan dette bli mest mulig rettferdig, for jeg synes ikke dette blir riktig slik vi gjør det i dag...)

 

Laaangt og kanskje rotete...og bare forslag!!!

Lykke til !!

 

[tullemor_til_snart_4]

Her har det alltid vært felleskasse.

Han betaler alt av regninger. Jeg kjøper mat, klær, ting til barna, huset osv. Har ikke jeg penger på konto, så bruker jeg hans konto (har kort på hans konto også).

Når det er noe dyrt vi ønsker oss, spør vi den andre om vi kan ta oss råd til dette. Men siden han tjener mest merker jeg det blir lettere at han får kjøpe ting til segselv enn at jeg tar meg råd til det. Synes det egentlig er veldig rettferdig.

Avhvertil synes samboer det går litt mye penger (han handler jo aldri mat og slikt selv fordi han jobber så mye), så jeg sparer på kvitteringene, så han har mulighet til å gå igjenom å si ifra hvis han synes jeg har kjøpt noe unødvendig (noe han aldri finner, selv om tallene stemmer).

 

[Anonym bruker]

Jeg blir sjokkert over hvor gniene noen her er…. Min mann tjener nesten fire ganger så mye som meg (jeg ligger på ca.350.000/året), vi har barn og hus og bil. Jeg disponerer alt fullestending, fordi jeg er best egnet til detJ (…eller ville alle regninger blitt betalt for sent…) Min mann spør aldri hva jeg bruker pengene til, og jeg sløser heller ikke. Bruker ikke mye på meg selv, og det gjør ikke min mann på seg selv heller. Uansett, alt går til felles formål. Og om jeg en sjelden gang kjøper noe dyrt til meg selv er min mann glad for det og sier at jeg fortjener det (selv om det er ”hans penger”). Hadde det vært jeg som tjente mest hadde jeg gledelig gjort det samme.

 

For oss er det med penger ikke noe tema. Jeg må legge til at jeg bruker mest tid med barn, henting og bringing osv fordi min mann jobber mye – skal jeg ”fortjene” mindre i hverdagen da – fordi min mann tjener mest? I don’t think so…..

Jeanet

 

[Anonym bruker]

jeg har vært student og han i it jobb da har vi betalt noe inn på felleskonto og noe selv og bare rot. har nå en gutt på 20 mnd sambo har alltid hatt mye mer penger enn meg og har i tilegg leieboer 6000 i mnd rett i lomma siden vi bor i samme hus...og hus som han har "skaffet" seg mens vi har vært sammen. jeg har til og med vært med å designet huset+++

 

Men nå skal vi gjøre det bedre jeg begynner i ny jobb nå og nå skal vi prøve oss frem med 50% fra hans lønn i mnd ca 13000 og 50% av min lønn 5000%(før skatt så vet ikke hva det blir etter skatt på min siden jeg ikke har begynt å jobbe enda) jeg vil måtte bruke ca 2000++ på reisevei... jeg håper dette vil funke bra for synes det har vært fælt å måtte spørre om penger til mat, klær til baby, meg ++ når jeg ikke har hatt mer igjen. Vi får se hvordan det går. på felleskontoen skal vi bruke til mat til oss, klær etc til babyen, ting til hunden og julegaver. spare vis det blir mer igjen til ferie slik at vi kan føle en mer felleskap følelse ved ferier at det faktisk er vi som har betalt ferien ikke sambo lissom....

[Anonym bruker]

Vi har en halveis felles økonomi hos oss. Mannen min tjener ca dobbelt så mye som meg, ca. 700.000, jeg tjener 350.000. Han har i tillegg et yrke der han vil tjene mye mer på sikt, mens selv om jeg også har høyere utdannelse og en god/vanlig jobb vil nok aldri jeg tjene like bra som han. Jeg har arvet noe penger, og eier derfor mer av huset enn han. Vi har løst det slik at han betaler noen tusen mer enn meg i mnd til mat. Ellers deler vi alt likt. Det skal legges til at han har sikkerhet for sitt studielån i felles bolig i "min" egenkapital.

 

Vi synes det er rettferdig å gjøre det på den måten. Dersom det skulle bli et brudd (satser på å være sammen for alltid selvfølgelig), har han fortsatt sin utdannelse, lønn og høystatus yrke, og jeg kjøper ut hans andel av boligen.

 

Vi er veldig sjenerøse begge to, og i hevrdagen deler vi alt. Bytter på å betale når vi er ute og spiser, på kino, kjøper gaver til hverandre etc.

Dersom det i midlertid skulle skjære seg, skal ingen av oss imidlertid føle at de sitter der med skjegget i postkassa økonomisk.

 

Det er kjempeviktig at dere kommer til enighet om en ordning som fungerer for begge. Lykke til!!

[Bjørnar]

Her kommer det en mann med sine synspungter.

 

Synes det er noen av dere som er for opptatt av penger og hvem som tjener

hva og hvem som skal betale dit og dat.

 

Dette er ikke riktig , alt burde være en feles pott , og ikke du tjene så mye og jeg tjener så mye. Og vi har utgifter på Foreksempel ???? pr mnd .og dele dette opp i prosenter med hva vær og en skal betale .

Dette er feil.

 

Hos oss får vi alle inntekter inn på en konto , der blir alle faste utgifter betalt fra og da veit vi hva vi har igjenn hver mnd.

Setter da av til ferier og til ufåresette utgifter.

 

Verken jeg eller min kone blir sure om en av oss kjøper noe dyrt til oss selv, men det er ingen av oss som kjøper noe stort uten om og spøre vær andre.

 

Vi klarer oss veldig bra med denne avtalen.

Her er det jeg som tjener mest og jeg ser ikke det på som noe problem hvem som tjener mest.

 

Det er stort sett damene som gjør mest i huse og tjener minst , hvorfor skal dette gå ut over damene .

Damene bidrar like mye om ikke mere i samfune i den store helhet.

 

STÅ PÅ JENTER DERE FORTJENER LIKE MYE GODER SOM MANNEN.

 

Dette er skrevet av en mann med syn på rettferdighet

[Anonym bruker]

jeg sitter aa gaper litt her, jeg. trodde virkelig at om man bodde sammen, og saerlig naar man har barn at man delte alt av inntekt! det spiller vel ingen rolle om den ene tjener mer eller mindre,.. vi har alltid, siden jeg ble gravid hatt felles oekonomi, noe annet hadde ikke falt oss inn, har heller aldri vaert et tema. rent hypotetisk om jeg tjente 300 000 mer enn mannen min i aaret, hadde jeg vel med glede brukt de pengene paa han ogsaa! det er vel ikke noe hyggelig aa dra ut aa spise med venner naar man vet at det sitter en hjemme og ikke har raad! og hadde samboeren min trengt eller oensket seg noe, skulle jeg etter beste evne gitt det til han!

unnskyld meg, men jeg er sjokkert! trodde virkelig alle hadde det saann som meg...

[Anonym bruker]

jeg er gravid, og har utbetalt under 10.000 i mnd, for det skal jeg betale halvparten av ALT, alle regninger,mat, pluss hele husleien(borettslag) siden det er hans leilighet og han betaler ganske mye på lånet sitt.Han mener at det er jo uansett mindre en jeg betalte før da jeg leiet en leilighet selv.Syns ikke det er spesielt rettferdig, da jeg i tillegg har en sønn fra før som jeg skal forsørge 100%, eller får jo minstebidrag. ikke så mye..

mister jo retten til dobbel barnetrygd + støtte til barnehagen når jeg flytter inn hos han...aaarrrrgg er så frustrerende, har prøvd å snakke om det, men virker som han tror jeg vil "snylte" på han.....han har utbelalt ca 28.000 i mnd.....

Jeg jobber fulle dager, han jobber en del overtid så vil jo være mer hjemme og ta meg av det huslige...

Synes det er helt feil, blir ikke samme fellesskapet.....

En smule fortvilende, var ikke sånn jeg hadde tenkt det skulle bli....hadde jeg tjent mest hadde jeg gladelig delt av det jeg hadde..

Huff.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke alle dere damer som skriver om de gjerrige og egoistiske samboerene deres, at dere klarer å ha noen gode og varme følelser for dem. Er det kjærlighet hvis de behandler dere på den måten?