Gå til innhold

Er gravid med downs baby ,jeg vil ikke ha det


Anbefalte innlegg

Gjest Tale30
Skrevet

Det er vanskelig å ta den avgjørelsen uansett når man får vite det. Jeg har alltid sagt at dersom jeg ble gravid og fikk vite at barnet hadde Downs så ville jeg ta abort. Saken forandret seg når jeg ble gravid. Jeg hadde ikke villet hatt det valget, derfor tok jeg ikke prøve. Jeg hadde også en blødning tidlig i svangerskapet, og tok UL i uke 13 for å se at barnet hadde det bra. Det ble konstatert at blødningen ikke kom fra livmor, og at barnets nakkefold var helt som den skulle. Men da jeg sa at jeg hadde flere tilfeller av dette i familien så sa legen at jeg kunne bestille utvidet UL på sykehuset. Jeg bestemte meg som sag for ikke å ta utvidet UL nettopp grunnet valget jeg kanskje ville få.

 

Det å få abort i uke 23 kan jeg ikke noe særlig om, men jeg tror at det skal være en skade på fosteret som gjør at det ikke kan leve utenfor livmoren til før at man får abort så sent her i landet. Dette vet sikkert du mer om enn meg :)

 

Jeg ønsker deg igjen masse lykke til, og jeg håper virkelig at det løser seg på best mulige måte for deg. Skulle det være at du må bære frem barnet har du de 20% sjansene for at det er friskt, og skulle det bli født med Downs kan det være at det vil vise seg at det ikke vil bli bare negativt slik du kanskje tror nå. Husk også at det er mange grader av Downs.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

http://marihona.com/index.htm

 

Snakk med andre mødre og fedre som har barn med downs. Da vil en ny verden av MULIGHETER åpne seg for deg.

 

De er jo herlig musikalske, blandt andre ting.

Ville følt meg meget spesiell om barnet mitt hadde downs.

Gjest Tale30
Skrevet

Det innlegget syns jeg var utrolig fint anonym 15:27!

 

Jeg skal legge meg det på minne!

Skrevet

Vi har en liten søster

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

 

De kom til denne verden,

det vanskelige sted,

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

 

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

 

Vi har vår eng og åker.

Vi har vår kjøpmannsskap.

Og vi beregner livet

i vinning eller tap.

 

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

 

Det er så lett å glemme:

Når siste båt skal gå

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

 

Da blir det kanskje lettest

for disse små, fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i.

 

Og gleden er så deilig.

Men sorgen er så trist

.Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

 

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter,

vår søster og vår bror.

 

~ Inger Hagerup ~

Skrevet

Hei, Hovedinnlegger.

 

Jeg ville bare si at dette er ene og alene ditt og barnefarens valg. Ikke la deg rokke av andre meninger dersom du føler det du føler.. Jeg forstår godt engstelsen din i forhold til tilsidesettelse etc av de andre barna som du har fra før, og at du føler dette barnet vil bli veldig krevende for dere alle midt oppi, for det vil det jo, i lang tid fremover. Samtidig vil dette barnet gi deg nye utfordringer og noe som de andre barna dine ikke har gitt (misforstå meg rett her nå!)

Uansett, jeg ønsker deg bare lykke til uansett valg. Klem til deg.

Skrevet

Og hvis du tar abort, og de obduserer barnet ditt, og det viser seg at det tilhørte 20 prosenten som tilsier et friskt barn.....DA kommer det til å bli veldig hardt for deg.

De kommer garantert til å sjekke om det har downs eller ikke.

 

Skrevet

Jeg tviler svært sterkt på at du vil få satt i gang en fødsel nå, for det er alt for sent å abortere uansett, så du er da nødt til å føde, og de dreper ikke levedyktige fostre i uke 23 og senere her i landet.

Du har endel uker å få den informasjonen du trenger, til å forberede dere på det som kommer, hvis det overhode ikke går så er adpsjon også en mulighet ytterste konsekvens, for det vil garantert være noen som er villige til å adoptere, ta seg av og elske et spesiellt barn hvis ikke foreldrene makter det.

 

Skrevet

Er utrolig hvor forskjellig vi mennesker oppfatter ting altså..

Jeg personlig syns det er HELT forkastelig å ikke ville ha ungen eller ta abort når man finner ut at barnet har Downs! Har du noen gang møtt et menneske med Downs? er du klar over hvor bra mennesker det er..

Jeg har jobbet med "slike folk" i en del år nå,og det er ingen mennesker som er så ærlig,kjærlig, og rett fram!

Jeg kan skjønne at du blir redd,ettersom du ikke har kjennskap til mennesker med Downs,for hvis du hadde hatt det hadde du skjønnt at det ikke er noe å være redd for i det heletatt. Kunne aldri falt meg inn å blitt lei meg for noe sånn........

Det å få et barn er ikke en menneskerett,det er en stor gave. og man skal sette pris på det,for det er ikke alle som kan få barn i det heletatt. Samfunnet har plass til mange ulike mennesker,uten at det skal være noen problem.

 

 

Lykke til,tenk med åpent sinn!

Gjest Tale30
Skrevet

Malyn_85:

 

Er du heeeelt sikker på hvordan du hadde reagert dersom du fikk vite at ditt barn hadde Downs? (Nå vet jeg jo ikke hvorvidt du faktisk har fått den beskjeden selv da..)

 

Jeg er også vant til å være blant mennesker med Downs, og det er ingen tvil om at dem jeg kjenner er gledesspredere av dimensjoner. Men det er også mange følgesykdommer som kommer i kjølevannet av Downs som gjør at livet kan bli vanskelig for dem som er hardest rammet.. det er jo flere grader av kromosomfeil.

 

Per i dag er jeg av den oppfatningen at jeg ville ha båret frem det barnet uansett, Downs eller ikke.. Men jeg aner ikke hvordan jeg ville ha reagert dersom jeg fikk beskjeden i en fase hvor jeg kunne ta abort. Jeg har derfor takket nei til fostervannsprøve. Jeg er åpen for tanken på at jeg faktisk ville ha blitt grepet av panikk, og at jeg ville ha valgt abort, et valg jeg tror jeg kunne hatt problemer med å leve med senere.

 

Det er derfor ikke så lett tror jeg som utenforstående å si at man aldri ville ha reagert likt som HI i en liknende situasjon. Jeg tror HI har en veldig naturlig reaksjon..

Skrevet

 

annie av 14.17:

Så fordi jeg velger å ikke legge ut bimbotrutemunnpuppebilde så kan ikke jeg si hva jeg mener? Ikke mitt hovedinnlegg. Men DERE (du sier "VI") er litt harde mot ei som egentlig viser at hun er usikker...

 

Hva er verst? Språkbruket mitt eller din mangel på empati, Anonym 15.17??

Skrevet

Om det er til noen trøst hadde jeg reagert på nøyaktig samme måte som deg. Jeg blåer i om andre anser meg som fæl, hjerteløs, grusom osv av den grunn, men jeg ville ikke orket tanken på å ta meg av et barn med downs. Jeg har jobbet med barn med denne diagnosen og er like sjeleglad hver gang for at jeg selv har vært så heldig å ikke få barn med en slik kromosonfeil. Jeg synes de barna jg har jobbet med et søte, men er glad det ikke er jeg som har dem rett og slett. Ford jeg kjenner meg selv og vet at jeg ikke er typen til å takle noe sånt. Så jeg hadde nok valgt abort om jeg kunne. Så klart jeg vet at barna mine kan kom me ut for ulykker som kan gjøre dem pleietrengende, og klart jeg vet at jeg sikkert ville blitt glad i barnet selv om det hadde downs, men det er ikke en situasjon jeg frivillig går inn i dersom det finnes et alternativ. Så jeg skjønner deg godt jeg HI, selv om de fleste andre på tråden her ikke klarer å sette seg inn i hvordan du føler.

Skrevet

Vet du hva Malyn_85, om du ikke har vært i nærheten av å ta en fostervannsprøve, eller å vente på et svar om hvorvidt ungen din har downs eller ikke, så synes jeg faktisk ikke du kvalifiserer til å svare!

(har du vært igjennom dette så beklager jeg dypt)

Det hjelper ikke å si at du jobber med mennesker som har downs og/eller andre kromosonfeil. For dette er mennesker du tilbringer 7-8 timer med og siden går hjem og passer deg og ditt. Det er noe annet å stå midt i dillemaet!

Skrevet

VEldig enig i mye av det du sier Alva.

Og jeg er ikke redd for å ikke bli likt her inne akkurat..

 

Ser mange sier "de er så søte og kjærlige som bare det"..

Det er mine barn også. Og de fortjener ikke at vi hadde tatt et valg på bekostning av de. For tidkrevende- det ER det. Hjelper ikke meg at noen som JOBBER med noe sier annet. Når klokka er slagen, kan de dra hjem og vips! er ansvaret noen annens..

 

 

Min kropp- mitt valg!

Skrevet

Hallo??

 

Vurdere abort i uke 23????

 

er ikke mangen ukene til fosteret er levedyktig om det skulle bli for tidlig født!!!!

 

skjønner ikke at du tenker tanken en gang..saken hadde vært en annen om det var i uke 12...men du er jo over halvveis..

 

barn og voksne med downs er mennesker de også..og om du er redd du ikke klarer å ta deg av barnet alene/sammen med barnefar..så finnes det ulike avlastningstilbud..

 

og jeg kan garantere at du kommer til å elske barnet ditt..downs eller ikke..

 

alt skjer fordi det er en mening med det..

 

kan føles tungt..skjønner jo det..men tror du kommer til å slite resten av livet med skyldfølelse..om du velger abort nå..

Skrevet

Jeg forstår følelsen, selv om jeg for min egen del ikke ville valgt abort i uke 23. Da jeg var syv måneder på vei, fikk jeg vite at jeg hadde noe økt risiko for å få et barn med down syndrom. Jeg reagerte sterkere enn jeg hadde trodd. Hadde tidligere trodd at jeg ville ta en slik beskjed på strak arm, siden jeg er utdannet spesialpedagog og har alle forutsetninger for å ta meg av et barn med down syndrom. I stedet ble jeg redd og tenkte gjennom en mengd problemstillinger fra hvordan det ville være å vise fram barnet til hvordan barnet kom til å fungere i voksen alder. Etter et par dagar roa jeg meg ned, og kom fram til at dersom det skulle være så galt (og ja jeg opplevde det som galt akkurat der og da), så skulle vi greie selv om det ville være en sorg.

 

I ettertid har jeg fått økt forståelse for dem som velger å ta abort selv om jeg fremdeles tror at jeg ikke ville valgt det. Det er lett å si at en aldri ville ta abort når en ikke er i den situasjonen, noe helt annet når du står der og må ta valget. I de fleste tilfeller vil et barn med downs være en berikelse, men det er heller ikke til å komme fra at det ofte er mer jobb enn med andre barn.

Skrevet

Forstår ikke hvordan det er mulig å tenke på abort når du er 23 uker på vei. Innen søknaden er vurdert er jo barnet ditt levedyktig.

Det er alltid et sjokk å få vite at man venter et barn som ikke er friskt. Og det tar tid å venne seg til tanken. Ta kontakt med foreningen Up and downs og snakk med andre som har vært i samme situasjon som deg.

Og ser du det som en umulighet å ha et barn med downs er adposjon en mulighet.

Skrevet

skjønner ikke hvordan du kan vurdere abort i uke 23. du er jo over halvveis i sv.skapet!!!

Skrevet

hva med å adoptere bort babyen da?

Skrevet

Jeg mener ikke å si at jeg har rett,jeg bare sier min mening. og det er at barn med Downs har like stor rett til å leve som barn UTEN Downs!

Å nei jeg sier ikke at det ville blitt et enkelt liv,for det er nok flere og hardere utfordringer med et "sånnt" barn. Men det jeg sier er at for MEG ville det aldri vært noen alternativ å ta det bort!!

Å det har forsåvidt ikke så mye med at jeg syns de er vakre,det har heller med menneske synet mitt å gjøre. Men for all del,vi er alle forskjellige....

 

 

Skrevet

KAN du få abort så sent da????

Fikk du ikke vite det før nå? Jeg har -heldigvis- ikke vært i den situasjonen du er i, men TROR at jeg ville tatt abort hvis jeg hadde fått vite at barnet jeg hadde i magen hadde Downs... Men syns det hørtes veldig sent ut i uke 23 da... Babyer født i uke 23 kan jo faktisk greie seg....

Skrevet

Misforstå meg rett, men syntes du er heldig som får ett barn med Downs jeg. De er de herligste personene, rett og slett helskjønne..

Men pleier jo vanligvis å "følge" med mere enn bare syndromet.

Håper du finner ut av ting, men om du velger å beholde tror jeg livet ditt vil bli beriket med mange morsome, herlige og fine stunder.

Men skjønner også frustrasjonen din, det er ett spekter på Downs syndrom fra 1-100. Noen fungerer så og si opptimalt, mens andre er sterkt handikappede.

 

Lykke til i hvertfall;)

Skrevet

 

"I made this video so people can understand DS (Down syndrome)......she is my life and I love every moment with her.I love learning the meaning of life from her and I wish I could see what she see. She sees the good in everyone."

Skrevet

Tusen takk for dere som svarte meg hyggelig,føler meg som en dritt etter å ha lest alle disse ikke hyggelige innlegga,hvorfor er det så behagelig for enkelte å tråkke på folk som allerede ligger nede?

Syns ikke mine 4 barn skal lide i stillhet pga dette barnet,er tøft nok med 4 barn i huset om jeg ikke skal ha dette attpåtil.

Er jeg så egoistisk da? vet ikke hvordan jeg skal makte det engang.

Hadde de fleste her vært i mine sko hadde de nok svart annerledes

Det var ei her som syns jeg var heldig,hvordan går det ann å skrive noe sånt?

 

 

Skrevet

Du er vel heldig fordi du får et sjeldent barn.

Noen kaller dem engler.

 

De svarene du ikke syner er hyggelige er kanskje fordi de er så vanskelige å svelge? Mere enn uhyggelige svar?

Hva med de 20% som tilsier at barnet du allerede kjenner sparke, er normalt?

 

Uansett ønsker jeg deg alt godt. Selv om jeg forstår frustrasjonen, så forstår jeg ikke at du ikke er villig til å se muligheten for at dette barnet er like vakkert og kjærkomment som de 4 du allerede har fått.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...