Er gravid med downs baby ,jeg vil ikke ha det

[Anonym bruker]

Orker ikke tanken på det...

[Anonym bruker]

fy faen så dum du er! man tuller ikke om sånt bare for å provosere. SKAM DEG!!!!!

[Lillesnuppis]

Da må jeg spørre. Hvorfor vil du ikke ha det?

 

Har en venninne som har en med Downsydrom.

 

Så nydelig jente. Hun er nå 6 år, men er på stadie 4 år. Alltid blid, tillitsfull og nyskjerrig liten frøken. er det noe som skjer tar det ikke lange tiden før man har henne der for å følge med eller hjelpe til :-)

 

Å hun er veldig glad i å kose :-)

 

 

[Anonym bruker]

Hvem har sagt at jeg tuller,skam deg selv som svarer på den stygge måten der,kan du virkelig sette deg inn i min situasjon? nei det ante meg da burde du heller ikke uttale deg

 

[Anonym bruker]

Tenk om det ikke er tull da og faktisk er det hun føler akkurat nå. Da har DU virkelig tråkka i salatet. Man svarer ikke sånnt på sånne spørsmål fordi det faktisk kan være sannt. Fy faen så dum DU er. SKAM DEG!!!

 

Ikke unaturlig i det hele tatt å ha sånne følelser, men det trenger nødvendigvis ikke bety at hun kommer til å elske barnet sitt. Mange tanker som flyr i hodet i en sånn situasjon og det er sunnt å kjenne på dem selv om de kan være skremmende og føles stygge mot barnet. Det er er en del av prosessen.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn fra før

[Anonym bruker]

Om du ikke vil ha det får du velge abort da vet du.

[Gjest Tale30]

Har du tatt komosomprøve for å få vite resultatet? Slike resultater er så vidt jeg vet ikke helt sikre, men gir en prosentvis sjanse for at man kan få barn med kromosomfeil.

 

Jeg har det man kaller en opphopning av tilfeller på ene siden av familien min, og jeg hadde derfor hatt rett til å ta en fostervannsprøve. Jeg bestemte meg for ikke å gjøre det nettopp for å ikke risikere å havne i den situasjonen du er i nå. Det må være tungt å gå gjennom et svangerskap med vissheten om at alt ikke er som det skal. Det jeg har hørt fra dem jeg kjenner som har født barn med Downs er at det var tøft den første tiden å relatere seg til barnet. Kromosomfeilen kom liksom i veien. Etterhvert fikk de likevel den foreldrefølelsen som hadde vært fraværende i begynnelsen da de bare så problemer. De sier nå at barnet med Downs har en helt spesiell positiv innvirkning på livene deres, men at det samtidig er veldig tøft til tider.

 

Det går nok mye bedre når barnet er født enn du klarer å se for deg her og nå. Det er jo en omstilling når man gjerne har sett for seg et helt friskt barn, og plutselig må akseptere at noe er som det ikke skal. Jeg ønsker deg kjempemasse lykke til, og håper at du klarer å finne roen i resten av svangerskapet. Hvor lang tid er det igjen?

 

 

[Gjest Tale30]

Anonym 14:57

 

Du får det til å høres veldig enkelt ut..

[Anonym bruker]

RETTELSE: Jeg mente: men det trenger nødvendigvis ikke bety at hun IKKE kommer til å elske barnet sitt.

[Lillesnuppis]

Ok så du har 4 barn fra før av. Så det er grunnen til at du ikke vil ha dette barnet fordi du syns du har nok barn fra før av?

 

Ut i fra overskrift får jeg det ut som at du ikke vil ha det pga downssyndrom. Står ikke noe om at du ikke vil ha det fordi du har mange barn fra før av.

 

Men ville du ikke ha flere barn så er det noe som heter prevansjon. Vi lever da i 2008. Å en som er mange barns mor burde da tenke litt lenger.

 

Beklager for å si det, men må bare.

 

 

[Gjest]

Abort?

[Anonym bruker]

Vet du, jeg kan ta barnet ditt!!

Vi ønsker oss så inderlig et barn, en liten familie forøkelse, men det har vist seg å være vanskeligere enn antatt.

 

Det kunne ikke falle oss inn å ikke ønske barnet som forhåpentligvis kommer etterhvert fordi det er "feil" kjønn, at det er flere enn 1 i magen (ja, er et innlegg om ei som tok abort fordi det var tvillinger.. Nå prøver de på nytt for de ville ha BARE 1 barn til) eller om det er sykt.

 

Barnet vil uansett bli elsket!!

 

Så bare gi det til oss!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt abort uten og blunke. du får et barn for resten av livet, og det krever mye. de andre barna blir ofte satt til siden fordi det ikke blir tid til dem.

[Bare™]

Litt overrasket at du får så "stygge" og krasse svar på dette, for dette ser jeg på som ganske alvorlig tema. Får meg ikke til å tro du tuller engang.

 

Tror kanskje HI trenger litt back up- ikke masse tvert igjennom råtne barn. Ingen, INGEN av oss som ikke har stått ovenfor dette valget vet hva HI og familien opplever.

 

Skjerp dere, HURPER!

 

HI: Hva er det du ikke orker tanken på? Et barn til, eller en med Downs? Er du alene med alle barna?

 

Be om time hos JM for samtale. Men Husk at det er DITT valg. Føler du at du møter veggen på dettte forumet ville jeg prøvd et annet, for her er folk virkelig STYGGE mot hverandre...Dessverre!

 

Lykke til, uansett!!

[Anonym bruker]

Lillesnuppis, det er nok KOMBINASJONEN av at hun har 4 barn fra før å ta hensyn til, og det at hun bærer et barn med downs, som gjør at hun vurderer abort.

 

Hvor langt på vei er du? Jeg kan skjønne at det sikkert er litt av et sjokk å oppdage, når du har så mye å "styre" med fra før. Men gi deg selv litt tid til å venne deg til tanken. Et barn med downs kan være en like stor gave og velsignelse til deg og dine som et "normalt" barn (unnskyld uttrykket).

 

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan ta det jeg også!

 

Ønsker meg barn, og for meg spiller det ingen trille om barnet har downs!

 

[Anonym bruker]

Fikk tatt fostervannsprøve i uke 14 og hadde tidlig ul pga blødninger og legen fikk en mistanke pga nakke mål så han bestilte fostervannsprøve og i uke 18 fikk jeg vite resultatet som min lege sier at det er 80% sjangse for down symdrom og saken er den at jeg er i uke 23 og sannsynligheten for at jeg får ta abort nå er svært liten,jeg skal søke om det

Det er bare ikke så lett å avslutte sv skapet med en gang du har fått greie på det har tenkt masse på dette

[Anonym bruker]

Ser du har teknisk feil Japp. Ante meg. Hva vet du om vi er hurper da? Bare for at vi sier det vi mener. Legger man ut innlegg her så må man regne med å få svar. Har du sånn språkbruk rundt barna dine å? Da burde du virkelig ikke prøve igjen. Du som har teknisk feil av alle ting

[Lacey*har fått erta]

Jeg har vært i "skyggeland" hvor jeg måtte ta fostervannsprøve for å se om mitt barn kunne ha downs. Og jeg må si at det faktisk var en tyngre tid enn jeg hadde trodd!

Masse tanker man gjør seg rundt dette. Tilslutt kom jeg frem til at jeg ville beholde barnet uansett hva som var galt, for jeg hadde ikke hjerte til å avslutte noe. (nå viste det seg at barnet mitt ikke hadde downs)

Men jeg kan absolutt forstå hva du er inne på.

Vanskelig situasjon, og jeg også råder deg til å snakke med noen om dette.

 

[Lillesnuppis]

Ja sikkert. Men jeg forsto det som at det kun var pga barnet hadde downs at hun ikke ville ha det.

 

Men det er hennes valg. Så er jo ikke stort vi kan gjøre. men siden hun legger inn her så vil hun vel høre reaksjonene våres. på godt og vondt.

 

Håper bare hun finner ut av det. :-)

[Gjest]

For et utrolig unødvendig innlegg annie 15:11 "bare gi det til oss"

 

Skjerp deg!

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er tungt for deg, å ha 4 barn fra før, og så vente 1 barn med downs kan nok være kjempe tøft. Siden de trenger så mye oppfølgning hele tiden, for det er MASSE arbeid.

men vist du føler det slik så hadde jeg nok valgt abort. Abort hadde jeg tatt selv om jeg hadde vist at jeg ventet ett barn som ikke var helt friskt, men hadde jeg født ett barn med Downs så hadde det ikke gjort meg noe heller. . . det er en vannskelig avgjørelse.

 

EN venninne av meg, de er 6 søsken, han minste har downs, å jeg må bare si at han er en av verdens hærligste, han er med på alt, snakker slik vi forstår men en hører jo at det er noe med talen, eneste han egentligt har hatt noe med er spiserøret(tynnere enn en lillefing) da må vi passe ekstra godt på når han spiser.

 

det er de første årene det nok er travlest, men alle har sine egne synspunkter som er respekterer, noen tar nok lettere abort enn andre, noe vi ikke skal disse ned.

 

[Anonym bruker]

Ja jeg burde vel det er jeg det eneste menneske i denne verden som har blitt gravid UPLANLAGT?

Bare for å si deg en ting jeg ble gravid når jeg gikk på p pilla med mitt først barn så ja jeg vet hva prevansjon er.

Uff

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Når du har den i armene dine, og realiserer at du er kommet til Nederland istedenfor Italia, DA føler du det helt annerledes.

 

Den ungen kommer til å smelte hjerter. Jeg kan føle det!

 

 

 

 

 

Velkommen til Nederland

(Emily Pearl Kingsley)

oversatt av Lise T. Sagdahl

 

Jeg blir ofte spurt om å forklare hvordan det er å ha et handikappet barn, for å prøve og hjelpe de som ikke har delt denne unike opplevelsen til å forstå hvordan det er, slik at de kan forestille seg hvordan det føles. Slik er det:

 

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur – til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David. Gondolene i Venezia. Kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

 

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, ”Velkommen til Nederland”.

 

”Nederland ?!?”,sier du. ”Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia.”

 

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig , skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

 

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt……… og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller…. Og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt.

Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia….. og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: ”Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt.”

 

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

 

Men…… hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene…….ved Nederland.