Min kjære svigermor!Eller IKKE....Langt...Tips?

[Gjest]

Det med flytting er jo også et problem.. Jeg er fra østlandet og han fra sørlandet.. Og vi bor foreløpig på sørlandet, ca 5 min unna moren hans.. Men nå har vi planer om å kjøpe hus til høsten, har fått bakreftelse på hvor mye vi kan ta i lån og alt er klart..

 

Så har vi sett på hus nærmere oslo.. Svigermor ble helt hvit i ansiktet da vi sa at vi så på hus der. Hun fant mange "gode hus" her på sørlandet til oss i løpet av dagen som hun synes vi burde kjøpe (alle husene i en radius på 4 min unna henne i gåavstand!!!!!). Vi hadde allerde sett alle sammen på nettet og ingen av de var noe for oss. Kun et hus som vi likte og det er 15 min kjøretur unna henne her på sørlandet, "ååå dere kan da ikke flytte så langt unna" Får jeg bare høre da.

 

Frister bare mer og mer å flytte østover igjen!!!!

 

Samboer kunne godt tenke seg å flytte han også, men hver gang han er hos henne så har hun pressa på en ny ide om hvorfor han ikke KAN flytte.. Slikt som at det tar flere år å få båtplass der og der.( veldig viktig for han å ha båtplass. Så jeg fant ut at det var flere ledige båtplasser enkelte steder i områdene..). det er laaangt unna hele familien hans.. (men det er helt greit at jeg forlot alt av venner og familie for å flytte hit...) Og han har faktisk familie der og venner også på østlandet.

Nå skal jeg på visning på et hus på østlandet i løpet av uken og har fått grønt lys fra samboer til å by hvis jeg liker det..

 

[Mamma til to tette]

Og jeg som trodde jeg hadde en svigermor som kunne tråkke i salaten?!

Her må du sette ned foten straks og så det synger.

Skal hun være med når dere handler en gave fra dem så ville jeg heller kjøpt det selv!

Og fødselen er KUN for dere to, det samme er de første dagene etter fødselen. Du vet aldri hvordan fødselen blir, hvilken psykisk og fysisk tilstand du er i og hvordan ting som amming, nattesøvn osv osv går så ikke legg noen planer. Planen er at dere gir dem og alle andre beskjed om hvordan besøk passer for dere. Og det blir KORTE besøk så mor, barn og far kan få ro og fred.

 

Mitt aller beste tips er en ordentlig og alvorlig samtale med din samboer. Jo, svigermor må du nok leve med og hennes personlighet kan du aldri endre. MEN du må ta opp de konkrete tingene hun gjør og som er å tråkke langt over streken. Dvs aldri kritiser hennes personlighet men at hun uttaler seg om smertelindring under fødsel er når mannen din bør steppe inn og be henne klappe igjen. På en høflig men bestemt måte. Jeg kan love deg at hun kommer til å tråkke over alle dine grenser inntil din mann stepper inn. Hvis du selv skal gjøre det så får du nok en fiende for livet og det vil bare gjøre forholdet ditt vanskelig. De avgjørelsene du og din man tar er final og ikke til å rikke ved. Dette er deres nye familie og dere tar de store avgjørelsene som dåp, oppdragelse osv osv.

 

Jeg har selv vært så utrolig sint og forbanna på min egen svigermor men jeg har bestemt meg for å ikke kaste bort energi på noen jeg ikke kan endre. Hun ser nok på meg som en utrolig bestemt men alltid høflig og grei person som hun ikke kan tråkke på tærne. Jeg har tatt ting opp med min mann på en ordentlig og rolig måte når det har vært saker som har irritert meg. Dette har gått på samme ting som med deg, når hun har gått inn for å endre på avgjørelser vi har tatt og som er viktige for oss. Mannen min synes ofte det er lettere å bare gi seg over for maset istedenfor å ta opp kampen men det får han ikke. Jeg passer på å alltid puste med magen og aldri si noe frekt om moren selv om jeg må bite meg selv i tungen...

 

Når det er sagt så har jeg satt stor pris på at hun er en engasjert bestemor som aldri sier nei til å hjelpe til med barnevakt eller andre ting. At hun maste om dette fra dag 1 når jeg ikke var klar var plagsomt men nå som jeg har en stor gutt på 16 mnd og en til på vei så er det til kjempegod hjelp. Og det gir jeg henne masse takk og ros for. Jeg synes det er kjempeviktig at hun får et godt forhold til sine barnebarn for det er ikke noe vondt i henne, tvert i mot. Barna mine skal aldri få vite hva jeg egentlig synes og jeg vil aldri komme i veien for det forholdet for storfamilie er kjempeviktig. Men babyen kan jo få noen timer ut av mammaens mage først ,-)

 

Ble litt engasjert her nå, LYKKE TIL!

[Mamma-til-3-jenter]

Uff, du har ikke noen enkel svigermor... Mener hun virkelig at hun skal være med på fødselen?? Tror hun virkelig at du ønsker det??? Helt utrolig!!! Du må bare stå på ditt!!!! Ikke la henne bestemme noe som helst!! Det er ditt barn!!!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Lykkelig+ spire...

Jeg har bare en ting å si; kan dere flytte så FLYTT=P Hehehe..

Har du sett den episoden av Alle Elsker Raymond der han han den fine "tegningen" av hvor de kan flytte?

Innen den sirkelen kan de ikke flytte, for da kommer hun på besøk hver dag, og utenfor den sirkelen kan de heller ikke flytte, for da må de ligge over når de kommer på besøk... Så han har en fin sirkel der han kan flytte, for da kommer de kanskje 1-2 ganger i uka...Hehe!

Skulla fiksa en sånn...

Men hverken jeg eller sambo vil flytte fra Trondheim.. Bor jo ikke midt i byen, men ca 20 min med bil fra sentrum.. Orker ikke flytte lenger unna liksom..

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Oi, du har virkelig opplevd noe av det samme som jeg ja!

Det er det jeg tenker; at jeg sier gjerne ja takk til barnevakt når jeg er klar for det. Men jeg synes hun burde spurt meg før hun varslet jobben om at fra høsten av skal jeg ha fri annenhver fredag for å være sammen med det nyfødte barnebarnet mitt.... Jeg var ikke 4mnd på vei engang, før hun sa at hun skulle ha fri.... DA ble jeg sjokkert..

Jeg er aldri sint på henne, forran henne, sier nesten aldri imot henne. Selv om jeg gjerne skulle gjort det hele tiden. men jeg tror jeg er oppdratt for strengt til å tørre dette...

 

Det med at sambo skal snakke med henne tror jeg egentlig blir veldig vanskelig... Hvis han begynner å si imot henne nå, så vet hun at det er jeg som har fått han til å gjøre det. For vanligvis tørr han ikke.... Vet ikke hvorfor, men lurer på om han er litt redd henne.

 

Også tilbake til dette med barnevakt, det er jo utrolig kjekt å vite at de gjerne sitter barnevakt en kveld hvis vi vil på kino, ut og spise osv!!

Det er jo egentlig en veldig deilig tanke å ha! Men det er liksom den frykten for at hun stepper opp her i tide og utide som bekymrer meg...

 

Jeg har ikke helt funnet ut om det er noe vondt i svigermor eller ikke....

Akkurat nå så kan jeg nesten ikke finne noe positivt, men jeg vet jo at det er det!!! Er bare litt frustrert.... Må få det litt på avstand, og finne ut hva jeg/vi skal gjøre med dette...

Noe som kan ta litt tid, så det er godt at vesla ikke kommer før om 9 uker=P

Lykke til til deg også Snart mor til to tette!!=)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jepp, hun mener det... Men tror KANSKJE hun har skjønt at dette får hun ikke uansett hva!

Hun sa til og med at jeg kom til å bli så stor at jeg ikke kom meg opp trappen for å dra på føden, (bor i sokkel leil, med trapp utenfor huset og opp til parkeringsplassen)

så hun måtte komme å være Jordmor!!! Heldigvis var dette noe hun spøkte med....Eller, man vet jo faktisk aldri med henne da...Kan jo hende hun mente det også.

Hun kan heller mase på sin egen datter (som sier hun aldri skal ha barn fordi hun er sikker på at hun kommer til å revne osv) om å få bli med på hennes eventuelle fødsel....