Jeg klarer ikke slutte være utro.

[Anonym bruker]

Har bestandig vært utro mot partnerene mine, men jeg lengtet bestandig etter den første kjæresten min- han jeg elsket.

Nå har jeg blitt sammen med han igjen, og vi har en nydelig datter. Og under graviditeten var jeg overlykkelig fordi jeg trodde jeg hadde endret meg (da kunne jeg aldri i mine villeste drømmer være utro mot han)

Men nå som babyen er ute, er jeg utro igjen.

 

Føler meg som dritt, men jeg klarer ikke la være. Men samtidig vil jeg være sammen med han jeg er sammen med nå.. Så jeg kommer ikke til å gjøre det slutt likevell.

 

Tror kanskje jeg har noe mentale problemer her : s

Trenger kanskje litt respons på dette! Men vær så snill, jeg er helt seriøs så dere trenger ikke knekke meg helt!

[Arytai]

Fortsett som før du, det er nok sikkert bare slik du er. En notorisk utro jævel. Du fortjener akkurat det samme tilbake, pluss litt til.

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

For det første, til deg over, slutt å døm andre - du vet ikke når du havner i en eller annen vanskelig situasjon selv. Husk det!

 

HI; jeg vet hva du mener, det er helt håpløst når en ikke klarer å holde seg unna. Vet ikke helt om det akkurat bunner i mentale problemer, men heller kanskje lav selvfølelse og behov for annerkjennelse? Har du en fast elsker, eller er du utro mot flere?

[Mom2Two]

For et useriøst og umodrent svar, Arytai. Skjerp deg!

 

Til HI, sikkert ikke lett å leve med at du gjør dette mot partneren din. Kanskje du burde oppsøke en psykolog, og finne ut HVORFOR du er utro? Tror kanskje det er den beste måten å slutte på. Da får du sikkert også sortert tankene dine litt, det blir vel som en slags "profesjonell" venn som lytter til deg.

 

 

[Anonym bruker]

Den over var ment til Arytai.

[Anonym bruker]

Til HI: Å søke hjelp kan være en god ide.. men også å holde deg unna situasjoner/steder der du VET du er utro!? Hvor skjer dette..? Byen? Arbeidsplassen? Kan du kanskje foreta et miljøskifte som får deg bort fra fristelsene..?

 

 

[Anonym bruker]

Det er bare en som jeg skriver sms med nå, og møter iblant.

Ikke flere nei, tar ikke den risken... Vet ikke helt om jeg tør og oppsøke psykolog. Men jeg sjønner ikke hvorfor jeg ikke stopper.

[Miss Misantrop]

Du er jo direkte slem mot din partner. Slutt med det. Bli kvitt partnern din, hvis det er viktig for deg med løse seksuelle forbindelser. Utroskap slutter den dagen du ikke knapper opp buksene foran fremmede lengere. Det er enkelt. Kanskje du trenger psykolog til å håndtere dine drifter, men du kan ikke fortsette å være utro i mellomtiden. Du sier at man ikke trenger å knekke deg helt. Vel... hva tror du at du gjør med partnern din?

[Anonym bruker]

Herregud, jeg har det akkurat som deg. Jeg klarer ikke å holde meg unna han, det er det full pott på lidenskapen, der jeg får null hjemme. Men samtidig vil jeg ha han hjemme, en god far og venn, stabilt og godt. Huff, jeg slites i to!

[Anonym bruker]

Partneren min vet det ikke, og det er ingen sjangs for att han finner det ut sånn som det er nå. Dette skjer i situasjoner når jeg en sjelden gang er ute på byen, men jeg vil jo ut iblant jeg og??

[Northernlights]

Bli singel. Ingen forhold fortjener at den ene parten er utro.

 

Det er mitt seriøse råd.

[Anonym bruker]

Anonym 15:06 : Det er akkuratt sånn jeg har det! "Godt" og høre att det er flere...

[Anonym bruker]

Skjønner du ikke at den lidenskapen går over, etter at den blir kjent for andre? Det er spennende fordi det er hemmelig.

[Anonym bruker]

Ja, takk det samme. Det værste er at det går helt fint å skjule det hjemme, og for venner. Ingen forventer en slik handling av meg, "ordentlige" jenta. Syns på en måte det er greit også, det er vel egenlig det aller værste!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan gjøre sånt mot et menneske!! Det virker som du ikke har så stor interesse for å slutte siden du ikke "tør" å oppsøke hjelp.

 

Mannen din fortjener ikke dette!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt det, for jeg og han andre har bare full klaff på både behov og kjemi. Nesten litt ekkelt... Men er ikke forelsket, og ser ikke for meg han som en fremtidig mann.

[Anonym bruker]

Ja, hehe. Ingen forventer det av meg heller, holder det sjult for alle og ingen har noen misstanke.

[Miss Misantrop]

Blir helt sjokkert jeg,,, og dette kommer fra søte mammar med barnevogner. Grøss og gru. Lurer på hva den ikke barnevogntrillende delen av befolkningen holder på med.

[Anonym bruker]

Egentlig helt greit, spør du meg!

 

Men jeg lurer også på hvorfor jeg gjør det, må selvfølgelig innrømme at det er ikke så bra hjemme. Men utrolig hva en vil gjøre for å ha far til barna hjemme, for barna sin del. Vi fungerer jo fint som en familie-bedrift. Faktisk null sex hjemme, de siste 3 mnd.

[Anonym bruker]

Ja lite sex her i gården og. Men jeg drives mot utroskapet pga spenningen tror jeg. Det er jo forferdelig spennende! Men jeg kan vel ikke fortsette med dette resten av min tid heller... Hva med deg?

[månestråle32]

Når du har et såpass bevisst forhold til hva du driver med så synes jeg VIRKELIG at du skal TA ANSVAR og oppsøke noen fagpersoner å snakke med!!!! Og finner du ikke motivasjon, så tenk på hva du gjør ovenfor datteren din!!!!! Alt hva mamma og pappa gjør blir på en teit måte "normalen" for barna som vokser opp i slikt. Og tro ikke at du kan skjule dette i uminnelig tid- alt kommer en eller annen gang for en dag- hva skjer da? Hva slag følelser viser du EGENTILIG ovenfor din kjæreste? Hva viser du? Og jmf ovenfor: hva viser du ovenfor din datter om hva slags kjærlighetsforhold og respekt mamma og pappa har seg i mellom? Det er virkelig alvorlige ting å lære(ubevisst) videre til din datter, og som du kan risikere at hun må slite med resten av livet!

 

Og hva med din egen selvfølelse? Og det du bringer videre der også??

 

Kan ikke se at det der skal være bra for noe forhold, og spes ikke når en har tatt et valg om å få barn sammen!! Er du ung og i et "useriøst" forhold- javel- men ikke når du har valgt å bli mamma.

 

Du skal ikke være redd for å oppsøke psykolog el(kanskje en coach også kan hjelpe?- en coach konsentrerer seg i størst mulig grad fremover og ikke masse graving bakover- kanskje det er det som skal til for deg? Det er i alle fall fremtida som er viktig!) "alle" gjør det, og det står repspekt av å oppsøke hjelp når du ser at du ikke klarer det alene!!!!

 

LYKKE TIL MED Å TA ANSVAR FOR EGET LIV OG DIN DATTERS LIV!!!!

[Northernlights]

Eksen min begynte å ha sex med sekretæren på jobben sin rett etter at hun kom tilbake fra svangerskapspermisjonen.

Så der hadde hun mann og 1 åring hjemme, men klarte ikke holde seg unna mannen min....

 

De trodde også det kunne skjules. Men en dag kommer det til å bli oppdaget. Det kan være barnet ditt som oppdager det...det skjedde hos oss. Ene sønnen min så faren kysse jobbvenninnen.....han lurkikket fra et sted, og så det hele. Oppvask deluxe etter den episoden, men han snodde seg ut av det.

Men han fortsatte noen år til.

 

Skal ikke fortelle dere resten..... Men det er noe som heter history repeats itself. Det gjelder mange aspekter i livet!

 

[Miss Misantrop]

Sagt det før, sier det igjen. Les boken av Per Arne Dahl. Samvittighet og også dårlig samvittighet er bra å ha når man ikke gjør andre en seg selv glad. Flott innlegg månestråle32

[Miss Misantrop]

Den boken jeg tenker på heter "Oss syndere i mellom".

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette sideforholdet kommer jeg nok til å fortsette med en stund til, fordi det gir meg noe jeg trenger. Så får jeg ta en dag om gangen...

 

Det er jo en grunn til at jeg gjør dette. Så sannsynligvis tar forholdet mitt hjemme slutt med tiden, men ikke akkurat nå med så små barn. Barna trenger mamma og pappa sammen nå, og det går fint fordi vi lever et ellers fredelig liv. Ingen krangling og konflikter, bare rolig og kjedelig - lidenskapsløst.