Hva synes dere om unge mødre?

[T**** mamma:)]

Kjenner at jeg i ulike situasjoner kan bli ganske bevisst på at folk ser på meg som en ung mor. Føles også gjerne litt ukomfortabelt. Vi er 20 og 21 år og har ei datter på 6måneder, så er jo ikke hysterisk unge heller, men sammenlignet med gjennomsnittet er vi jo ganske unge.

 

Er vel egentlig klar over at jeg ikke trenger å bevise noe ovenfor omverdenen, men føler det allikevel slik til stunder. Var inne på reflex i dag for å kjøpe noen småting og var nok bare godt voksne damer som jobbet der. Begynte da å tenke på om de sto og funderte på om jeg var en eldre søster som gjorde noen ærend for min mor, som ventet med etterpåklatten ute i bilen. hehe. Litt tullete å tenke slik gjerne, men det hender.

 

Er ikke helt sikker på hva jeg vil frem til med dette innlegget, men er litt nysgjerrig på hva omverdenen egentlig synes? Om det finnes ulike grader av fordommer ute og går, eller om det bare er jeg som blir litt opphengt i min egen situasjon og tror at alle mener noe om alt.

[T**** mamma:)]

dytt, dytt

[lengter daler ned i skjul...]

jeg synes ikke så mye annet om de enn andre mødre egentlig. hvis de ser ut å være veldig unge, så titter jeg kanskje litt ekstra og tenker: oi hun var ung til å være mor!

og jeg ser at unge mødre ofte er alenemødre, ihvertfall de jeg vet om. har jo sett unge mødre på tv og, den serien.

men det trenger jo ikke å være negativt at folk titter litt ekstra, bare nyskjerrighet....

 

[MintCondition]

Syns det er helt greit, samme for meg når folk får barna sine, men JEG er glad jeg ikke fikk barn så tidlig

[Kakeåndsen]

Det samme som jeg synes om mødre i alle aldre...

 

Det er hver enkelts valg.

[Gjest]

Reagerer ikke på det - hver enkelts valg. Kan ikke mene noe om mennesker jeg ikke kjenner.

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Vi er 21 og 22 og har en liten på 7 mnd =) Jeg tenker ikke over at andre synes jeg er ung.. Saken er jo den at så lenge man kan ta seg av seg selv og den lille så er det ikke noe problem om man er 19 eller 40. En førstegangsmor på 19 har jo mindre livserfaring, men klarer nok å ta like godt vare på babyen som en førstegangsmor på 35.. =)

[KristineMed2Sønner<3]

Følte det sånn en stund jeg også HI i starten.. Jeg er 17 og barnefar er 21 (vi er forlovet og samboere).

Men med tiden har jeg lært meg å slå slike tanker fra meg. Jeg er en mor akkurat som alle andre mødre. Jeg elsker barnet mitt høyere enn noe annet å gir han det han trenger av kjærlighet og trygghet+++

 

Så får jeg blikk eller komentarer så javel! Da stikker jeg haka i været å går videre!:-)

 

 

 

[Gjest Sauen og dingsen]

Jeg kan vel selv kategoriseres som en "litt ung mor", siden jeg selv ble mor som 20-åring. Jeg tenker ikke så veldig mye på andre unge mødre, fordi jeg kjenner en del av dem og vet de kommer i alle "farger og fasonger". Endel er alenemødre, mange er ikke. Av de 10-15 unge mødrene jeg kjenner er det faktisk bare en alenemor, og det er hun som fikk barn når hun var 14. Hun er nå gravid med nummer 2, med sin samboer - ikke barnefar til førstemann. førstemann er 7 år og skolegutt nå=)

 

Jeg tror nok det er mange som tenker "hm, bimbo smelt på tjukka som 18-åring", men de fleste forstår nok at det sjelden er planlagt, og at avgjørelsen om å beholde barnet var godt gjennomtenkt.

 

For mange unge foreldre er det nok vanskelig å gå inn i den nye rollen, fordi man ofte må bygge opp et stabilt liv på veldig kort tid. Jeg gikk fra å leie leilighet, være halvveis singel (ble gravid ved uhell veldig tidlig i forholdet) og bare ha meg selv å tenke på til å eie leilighet, kjøre stasjonsvogn og være fornuftig på bare noen måneder, og det var en stor omveltning for oss begge. Mer modne foreldre har gjerne det stabile voksenlivet i orden før barn kommer inn i bildet.

 

Når det kommer til hvorvidt disse unge jentene er skyld i dette selv, tror jeg ikke det er så stor forskjell på ung og voksen mor. Voksne mødre blir nok også veldig ofte uplanlagt gravide - forskjellen er at ingen spør om ungen er planlagt. Blir en ung jente gravid, blir hun av noen stemplet som "ung og dum", selv om hun er i akkurat samme posisjon som en som er 10 år eldre.

 

Denne tråden er vel ikke til for å diskutere om man er god mor når man er ung, så det skal jeg unngå å si noe om. Det er jo heller ikke mulig, siden vi alle er så forskjellige.

Men jeg tror man som mor, uansett om man er 16 eller 36, gjør det man selv føler er best for sitt barn. Morskjærligheten er ikke aldersbetinget, og som førstegangsmamma er man like grønn på barn enten man er 20 eller 40. Man vokser med mammarollen, det er sikkert og visst!

[Edelweis]

jeg tenker noen ganger som deg HI. at folk tror kanskje jeg bare er en tante til snuppa mi og går å venter på min egen. vi er 20 og 22, jeg blir 21 i oktober, og venter nå nr 2. ja, det er ganske ungt, men når en først har fått en sier jeg=) er ganske stolt over at jeg er ung mor jeg, og mener at jeg tar vare på barnet mitt på best mulige måte, og hun har det kjempe fint. så unge mødre synes jeg er flott. men må innrømme at jeg ser litt ekstra på de unge mødrene som alltid er på byen med en unge i vogna, står ute å røyker midt på vintern med barn uten luer og jeg vet at utdanning er det siste de tenker på fordi de lever greit på bidrag og overgangsstønad, kontantstøtte og barnetrydg. vi har en del av dem her, og de er jeg ikke så stolt over.

[T**** mamma:)]

Sauen og dingsen: Nei, du har rett i at dette ikke er en tråd som er myntet på å diskutere om du er en god mor eller ei, for det vet jeg at jeg er:)

 

Er jo like stor forskjell på unge mødre som litt eldre mødre, føler bare at de unge blir litt bedre lagt merke til, og derfor blir jeg litt selvbevisst. I situasjoner sammen med noen som er litt eldre føler jeg meg kanskje litt underlegen og at jeg gjerne ikke har så mye jeg skulle ha sagt. Men igjen så har jo det noe med min egen personlighet å gjøre:)

[Gjest]

Nå er jo jeg 21 selv og venter nr to hehe

Jeg tenker aldri over at jeg er yngre enn de fleste i hverdagen, men jeg har fått noen ganske sårende komentarer noen ganger som har satt meg litt ut.. I tillegg til at det er flere her inne som gjerne vil poengtere hvor gamle og kloke de er i forhold til oss som er unge (de ler jeg mest av da hehe)..

Poenget er vel at jeg er ikke som en vanlig 21 åring, jeg eier egen leilighet, vi har bil uten lån, to helt greit betalte jobber og vi er barndomskjærester i et stabilt og godt forhold.

Hvorfor skulle jeg være noen dårligere mor bare fordi jeg er 10 år yngre enn det gjennomsnittet for førstegangsfødende er??

Jeg tenker aldri over det om jeg ser en eldre mor så hvorfor skulel hun tenke noe når hun så meg?

 

Merker foresten at fordommene er større her jeg bor, altså i Oslo/akershus virker hvertfall sånn..

[T**** mamma:)]

Du sier noe der "Mami, smurferosa & smulesmurf". Tenker ikke noe særlig over det i hverdagen, men når jeg havner i situasjoner der jeg helt klart er det yngste eksemplaret så blir jeg litt utilpass og gjerne også småparanoid.

 

Er absolutt ikke en alene mor, og vi har vært sammen i over 3 år nå. Skal gifte oss sommeren etter vi er ferdige med studiene og er en perfekt liten kjernefamilie. Sett bortifra at noen gjerne mener vi er et tiår for tidlig ute;) hehe.. Men dem om det.

 

Skulle bare ønske at hele verden visste akkurat hvordan vår situasjon er, sånn at de ikke trekker feil konklusjoner.

[Mille**]

Jeg rakk ikke å bli 21 år før jeg ble mor, men følte aldri at jeg ble sett ned på eller at jeg fikk "blikk" fra folk fordi jeg var såpass ung. Men jeg følte ikke egentlig at jeg var ung mor før jeg ble mor for andre gang som 28 åring. Da skjønte jeg at man faktisk er ganske så ung når man blir mor som 20-21 åring. Kan jo være derfor jeg ikke merket noen blikk, fordi jeg ikke følte meg som en ung mor. Og at fordi du selv tenker på dette og er litt opphengt i det, ser ting og blikk som egentlig ikke er vondt ment? )

 

Tror ikke det er så mange fordommer mot unge mødre her jeg bor, kanskje mer i de større byene? Vet ikke egentlig. )

[Gjest]

Det jeg synes er litt morsomt er at det ofte er disse litt eldre mødrene some r værst til å dømme de som skal være så modne og reflekterte..

Overhørte to mammaer i slutten av 30 årene snakke om meg en gang, og jeg fikk helt sjokk over hva de sa! De hadde i tillegg til babyer med seg litt eldre barn som godt kunne forstå hva de snakket om.

Synes ikke de virket så fryktelig smarte og reflekterte i grunn hehe men det at jeg har hatt noen sånne erfaringer gjør ikke at jeg tror at alle eldre mødre er på samme måten!

 

Viker som om mange har et negativt bilde av unge mødre og det synes jeg er litt trist.

[T**** mamma:)]

Nei, ikke missforstå meg. Har aldri opplevd å få noen blikk eller kommentarer av noe slag. Er bare meg og min usikkerhet som har ført til dette innlegget. hehe. Men forstår hva du mener. At jeg gjerne kan komme til å tolke et studerende blikk som noe annet enn det egentlig er.

 

Synes heller ikke selv at jeg er en ung mor i den forstand. Men blir nok antagelig av en annen oppfatning når jeg har blitt litt eldre. Hadde allikevel aldri villet bytte bort den situasjonen vi er i nå, for det er ikke noe som er mer givende enn å være mor. Den lille jenta vår er det beste som har skjedd oss, selv om det nok ikke var helt planlagt. Studiene og alt det som gjerne hadde vært mer praktisk å fått overstått først kommer ikke til å være et problem. Kjenner bare at jeg får enda mer motivasjon til å skape en trygg og god fremtid for jenta vår:)

[Mille**]

Sånn følte vi det også, at selv om det ikke var planlagt så var det en sann glede fra testen var positiv. Bestemte oss for å få oss utdanning begge to når hun var 2,5 år gammel, og det klarte vi helt fint, studerte samtidig. Når hun var 7,5 år ble hun endelig storesøster og vi har snart vært sammen i 12 år, feirer 4 års bryllupsdag senere denne mnd. Tror egentlig ikke det var mange som hadde trua på oss den gang da, men vi har klart oss veldig bra. )

[T**** mamma:)]

Måtte nok ha lagt dette innlegget inn på anonym viss jeg skulle fått noen fordommer i fleisen. hehe. Er det altså ingen som har opplevd å tenke frem noen form for kritiske tanker når de har sett en ung småbarnsmamma rusle nedover gaten??

[T**** mamma:)]

Å så flott at det gikk så bra da:) Blir litt varm i hjerterota av å lese sånne solskinnshistorier.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jo da, jeg har tenkt mange kritiske tanker når jeg har sett unge småbarnsmammaer tusle ned over gaten. men det har jeg gjort med mødre i alle aldre.

jeg er jo i grunn temlig ung selv, men nå er det ikke alderen min som gjør meg til en god/dårlig omrsorgsperson.

[T**** mamma:)]

Mortilgunnar in love: Glimrende svar;)

[Gemini77]

Pleier ikke å reagere på unge mødre i en negativ forstand med mindre de virker veldig umodne. Jeg er mer der at jeg syns litt synd på de, da jeg hadde de absolutt beste årene av mitt liv i begynnelsen av 20-årene.. Litt kjærester her og der, venner, jorden rundt seilas, og lange studer utenlands. Alt dette er minner for livet som holder meg oppe i kjedelige stunder.. :-) Tenker at de må gå glipp av masse moro! Det å studere mens man har bare seg selv å tenke på. Studietiden er absolutt IKKE oppskrytt! Aldri hatt det så bra og så mye moro! Og alle utdenlandsreisene. :-) Men alle er ikke som meg, og trenger slike ting.. Men siden mine tanker er i forhold til mine egne holdninger og følelser, så tenker jeg litt i mitt stille sinn at de går glipp av mye moro før livet med mye ansvar kicker inn! Man vil jo ikke bytte bort livet man har, med mann og barn, men jeg har hele tiden hatt holdningen at jeg skal studere og leve livet før jeg får barn! Det tiden kommer uansett tidsnok hvor man må tenke på andre først og fremst.

 

Jeg var forøvrig 28 da jeg fikk mitt første barn.

[T**** mamma:)]

Kjeder meg litt her.. Venter på at sambo/ forloveden/ mannen min skal komme hjem fra jobb (Er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle ham, etter å ha lest en av diskusjonene på krangle). Så svarer på dette innlegget og jeg.

 

Planen var jo at vi skulle vente med barn til vi var ferdig utdannet, men måtte jo omstille oss ganske kjapt etter situasjonen. Nå tar jeg ikke dette så tungt, for har aldri vært av den typen som har drømt om den herlige studietiden og fantastiske jordomseilinger. Det å få meg en egen familie har vell alltid stått høyest på ønskelisten min, så er egentlig mer takknemlig enn jeg er noe annet. Har alltid gledet meg til å endelig bli ferdig med studiene, og jeg gleder meg ikke akkurat mindre nå som vi har blitt foreldre. hehe. Men alle er ikke som meg heller, og det er helt klart at for noen passer det mye bedre med mer tid til å gjøre hva man vil før man tar på seg den store og krevende oppgaven som foreldre.

[Northernlights]

Jeg er en av de yngste mødrene her, så jeg kan godt uttale meg ;o)

(siden jeg er 42 og mamma til en på 24,er jeg ung mor)

 

Jeg synes ingenting spesielt.

Så lenge ei mor vet å prioritere barnet, og oppfylle alt det barnet trenger av kjærlighet,omsorg og nødvendige ting, spiller alderen ikke så mye.

 

Men som andre har sagt før meg; jeg skulle ønske jeg hadde ventet til jeg ble 25 med å få første barnet.

 

Likevel: Når jeg ser ei jente på alder med datteren min på 16, gå gravid, så tenker jeg at "puh, heldigvis er ikke min datter gravid...." Og håper de venter lenge enda.

Det må jeg innrømme jeg tenker. Men dømmer ikke. Tenker ikke at hun er horete,dum,idiot,- eller noe sånt.

Bare at "jøye min du er nå ung og skal bli mamma...like ung som jeg var engang" og kanskje tanken "uff, stakkars,dette blir tøft for deg".

=o)

 

Men det er fordi jeg har vært der selv. Og vet der er tøft.

Jeg var 17 da jeg ble gravid første gangen.Og skulle mer enn gjerne ha tatt utdannelse først, fks.

[T**** mamma:)]

Synes du høres ut som en veldig omtenksom og god person:) (måtte bare få sagt det:)..) Nå var heldigvis jeg ferdig med den allmenne utdanningen min før jeg fikk min første, og det er jeg glad for. Jeg tror at det er mye mer tilrettelagt for dem som får barn i videre studier. Så vi sliter ikke økonomisk. Eneste vi bekymrer oss litt for nå er om vesla får barnehageplass når jeg begynner på skole igjen i januar:/ Men dette er ting som ordner seg tilslutt og tiden som førstegangsforeldre nyter vi til det fulleste.