Har dere fortalt det?

[hemmeliggravid]

Herregud, ta dere sammen da. Det er et foster! og det jeg sier er bare mine personlige taker og følelser. Hva bryr det dere om hva jeg føler og mener?? Versågod kall meg egoistisk, man kan ikke ta vare på noen andre før man har lært å sette seg selv først uansett! Nå begynner hele greia å bli for dumt!

 

Jeg er verken unormal eller ond bare fordi jeg ikke vil fortelle hele verden at jeg er gravid og hopper i taket av glede! Ei heller fordi jeg setter min egen helse og velvære fremfor det å få barn. Barnet er ikke uønsket og det vil bli tatt godt imot, men for at jeg skal kunne være en god mor må jeg sette min egen helse og lykke først, det er bare det jeg mente med at det ikke spiller noen rolle om det dør underveis. Mye bedre at barnet dør i mors liv enn å bli født syk, eller hva?

 

Jeg kan på sett og vis forså deres reaksjoner, de fleste har en innlært holdning til sånnt. Det er helt vanlig, alle kulturer har det, men husk på at det finnes fortsatt mennesker der ute som tenker selv og som har egne meninger og tanker og som ikke bare tar til seg det flertallet sier.

 

 

[baima]

tror ikke det går på innlært holdning, men vi er nok ulike på dette. Eg sa det egentlig veldig tidlig til de nærmeste, men er glad for det. Men da var dette planlagt da, og heldigvis (syns vi) så vart eg kjapt gravid og. For meg er det ihvertfall veldig stort å vere gravid, tenk det vokser faktisk fram eit liv inni deg.... Og eg klare ikkje tenke at det liksom er heilt greitt at barnet dør, for hadde eg mista no så hadde det vært kjempetungt. (er 12 veker)

[helene0: jan09+jun11]

Jeg forstår ikke at du oppholder deg her og skriver innlegg om dette når du ikke er interesert i andres holdninger og meninger.

 

Dessuten er det instingt ikke innlærte holdninger (og som de fleste vet så er instingtene eldst)... mennesker har faktisk noen få instingter igjen...

 

Jeg synes forresten det er dumt at folk føler de må være anonyme når de svarer på en litt betent sak. Det er dumt at vi ikke kan ha et åpent og greit forum der alle kan få ha sine egne meninger uten at de er redde for å bli sjikanert.

[helene0: jan09+jun11]

Vi er tydeligvis veldig uenige om saker og ting og det er jo lov. Jeg synes ikke det er "bare" at kroppen gjør det den er laget for..

 

Når det gjelder min kommentar om at jeg syntes du burde snakke med noen så er det fordi jeg synes du virker litt ignorant når det gjelder livet i magen din, men jeg kjenner deg jo ikke fra noe annet enn disse innleggene (har forrøvrig sett litt rundtomkring på forumet og det ser ut som om du egentlig er litt bekymret for forsteret i noen sammenhenger) så hvem er jeg til å dømme egentlig.

 

Det er jo uansett godt å ha noen å snakke med, da

[malleleo<3]

vi har fortalt det til alle våre venner nå: er 3 mnd, så hvis noe skjer senere må vi jo bare si det og at vi trodde vi var trygge når vi var over 12 uker:) synes det er så gøy:D

 

jeg traff ei venninne i karl johan ved en tilfeldighet og vi snakka om klær. jeg sa at jeg måtte se etter mammaklær, da sa hun at det måtte snart hun også hvis hun skulle ha noe som passet:P hun skjønte ikke noe, og jeg snakket mer om mammaklær! etter 5 min måtte jeg si: ja, jeg er gravid:P

det var en hysterisk reaksjon for å si det mildt! ingen forventer det fordi jeg er ung og går skole:P

[hemmeliggravid]

Det er ikke det at jeg ikke er iniresert i andres meninger, det som gjør meg irritert er at ikke folk klarer å la andre ha en mening som er ulik deres egen.

 

Er det er innstingt å føle ekstrem glede av å være gravid?? Det var nytt for meg, det er vel heller mer innstingt å forsvare seg når andre begynner å slenge dritt fordi man er litt anneledes enn flertallet, eller hva??

 

Helt enig med deg helene, det er synd at folk ikke tørr vise nicket sitt, jeg har aldri brukt anonymknappen og kommer heller aldri til å gjøre det. Spesielt når man "krangler" litt er det viktig å stå for det man sier, ved å gjemme seg bak anonym, blir man lite troverdig. Har heldigvis ikke blitt sjikanert selv, og håper det ikke forekommer ofte inne her. Det ville vert synd... Og om noen blir det, håper jeg virkelig de har vett til å raportere det! Så, da fikk jeg sagt det:)

[Klemzi]

hemmeliggravid; jeg vil tro at når barnet ditt kommer ut, og du ser hvem han/ hun er, så vil morsfølelsen våkne og du vil tenke at dette er stort! Du vil ikke lenger være likegyldig til det lille livet.

Vi må alle få ha ulike meninger om hvor mye et ufødt liv er verdt. Jeg for min del er enig med de over som mener det å gå gravid og få barn er noe av det største som kan skje, men jeg har også forståelse for de som ikke klarer å ha noe forhold til det ufødte barnet.

Når dagen kommer at du blir bevisst bevegelsene fra barnet ditt i magen, vil du kanskje føle noe for det?? Når det sparker og turner rundt der inne, så vil du kanskje begynne å lure på hvem han/ hun er, hvordan han/ hun ser ut....??

Du har en flott tid foran deg!! Som du sier, naturen går sin gang, og som regel vekker den også følelser hos oss; kjærlighet til barnet du bærer.

Vil ønske deg masse lykke til! Jeg er sikker på at du kommer til å bli en god mor!

Klem fra meg

[hemmeliggravid]

Takk klemzi, det var pent sagt. Til alle dere andre: på denne måten går det an å uttrykke at du er litt uenig og ikke forstår andres følelser/meninger uten å gå til angrep!

[Anonym bruker]

Jeg har lest endel av innleggene dine og har fra første stund tvilt på om du er riktig vel bevart.

 

Jeg håper at du er klar over at det du bærer i magen din og kommer ut om ca 27 uker er et levende lite vesen, som i de første årene av sitt liv er helt avhengig av deg og faren sin, det er ikke et leketøy som man kan sette bort når en ikke gidder mere. I dag er det vel vanlig at barna bor hjemme til de har gått ferdig videregående , dvs til de er nitten år. Det er mange år av livet ditt og hvis du mener ikke det er noe stort, så synes jeg synd på barnet ditt som får en så likegyldig mor, å få barn er ikke noe man bare gjør fordi man har vært uheldig, det er noe man bør ønske å få og som man er villig til å stille opp for og være tilstede for når de trenger det. Håper at faren har et annet syn på det å få barn.

 

At du ikke vil fortelle familie og venner at du er gravid er jo merkelig, du vil sikkert gjerne har noen til å sitte barnevakt for barnet ditt, da er det jo naturlig at nærmeste familie stiller opp, men hvis de er like følelseskalde som deg er de kanskje ikke egnet.

 

Vil anbefale deg å snakke med jordmor om disse tankene og meningenen du har rundt dette å få barn, ikke for din skyld men for det stakkars barnet som du skal sette til verden!

 

 

 

[hemmeliggravid]

SKERP DEG!! Hvor har du det fra at jeg vil være likegyldig til barnet mitt? Det er en stor forskjell på det å ikke synest det er noe særlig spesielt å være gravid og det å ikke følge opp barnet sitt. Ser du ikke forskjellen vil jeg anbefale deg å få en støttekontakt, for da er iq din så lav at du ikke er i stand til å ta vare på deg selv en gang. Sorry altså, men nå blir jeg sint! Hvem er dårlig mor? Hun som er ærlig og har egne meninger og STÅR for dem eller den dømmende og feige som ikke tørr å vise hvem hun er når hu slenger med leppa. ÆRLIG TALT! BLI VOKSEN!

Hvor har du det fra at jeg skal sette fra meg ungen når jeg er lei??? Det er faktisk en av grunnene til at jeg ikke har fortalt det, jeg vil faktisk IKKE ha innblanding fra andre, dvs. minst mulig barnevakt innen familien. Jeg betaler heller noen andre enn å la familien passe ungen. OG DET ER FORDI JEG BRYR MEG. Slutt å utale deg om ting du ikke har peiling på, du høres bare ut som en idiot. Med mindre du veit hele livshistorien min så kan du bare holde kjeft! Alle har en bakgrunn og den bakgrunnen former den man er i dag...

 

Sorry til dere andre som må lese dette, men håper på forståelse at jeg blir litt forbanna, for maken til å vri andres ord og uttale seg om ting man ikke har peiling på...

[Anonym bruker]

Hvis noen er idiot her, er det vel du og det tror jeg det er flere enn jeg som synes. Du skriver i dette forumet for å få svar går jeg utifra og da må du tåle og få like mye dritt tilbake som du trøkker ut av deg!

 

Jeg er også ganske sikker på at min IQ er høyere enn din!

 

Om jeg signerer med nick eller er anonym spiller liten rolle, ingen finner jo ut hvem jeg er uansett.

 

Trodde dette skulle være et hyggelig forum, men slike som deg får meg til å lure og provoserer meg voldsomt, du kaller meg dømmende, men hva er du selv da som sier at jeg er dømmende. Hadde ikke du selv vært det hadde du ikke kalt andre for det heller.

 

Du sier det finns så mye annet som er større enn å få barn, hvorfor i all verden bruker du så utrolig mye tid inne på dette forumet da din IDIOT!

[helene0: jan09+jun11]

Den så kalte "morsfølelsen" eller hva man skal kalle det, er instingt. Den kommer nok på forskjellige tidspunkter for alle. Morsfølelse vises jo på mange måter, noen ved å ha ekstrem tilknytning til et foster de ikke kjenner, noen når det begynner å kjennes på kroppen og andre når barnet blir født.

 

Det var det jeg mente.

 

...og selvfølgelig er det et instingt å forsvare seg når man føler at alle er imot en. Det er din fulle rett.

 

[Gjest]

Hei! Huff da blir litt trist av og lese alle innleggene her jeg. Når jeg fant ut at jeg var gravid så ble jeg faktisk heller ikke noe glad, jeg hadde vært sammen med barnefaren i en måned bare. Jeg hadde en samtale med legen som sa att jeg måtte tenke meg nøye om fordi jeg er meget utsatt for kreft i livmoren og hun sa att jeg kanske ikke kunne bli gravid igjen og da bestemte jeg meg for å beholde det og det angrer jeg ikke ett sekund på idag. Jeg er fortsatt sammen med barnefaren og allt er bare himmelsk.

Jeg mener att alle har rett til sine meninger men att man bør være litt forsiktig når det er så mange der ute som ønsker seg barn og ikke kan få det..

Lykke til:-)

 

[hemmeliggravid]

Nå får du roe deg ned litt.. Det var du som begynte med dritt slenging. Jeg startet denne tråden fordi jeg lurte på om andre hadde fortalt eller ikke og ev. hvorfor eller hvorfor ikke. Og veldig mange har klart å svare på det uten å slenge med leppa!

 

Sant at ingen vet hvem du er uansett, men inne her har vi ikke noe annet enn nicket til hverandre, og på BIM er dette "identiteten" vår. Det er feigt å signere med anonym og det er jeg ikke den eneste som synest!

 

Hvem er det som provoserer? Jeg som startet en tråd hvor folk kunne skrive om det å fortelle eller ikke fortelle, eller du som uprovosert begynner å slenge dritt?? Lurer på hva jeg har gjort deg!

 

Ja, jeg mener det er ting her i livet som er mye større enn det å få barn, men det betyr ikke at jeg ikke finner det både facinerende og spennende og følge utviklingen til egen kropp og fosteret. Jeg synest det er spennende å lese en god krim bok, eller følge utviklingen i samfunnet også, men det betyr ikke at det er det største en kan oppleve... Hvorfor er DU her inne når du ikke tåler å høre at andre mennesker tenker anneledes?

 

Husk på at du er i ferd med å bli mor, det er på tide å bli voksen!

[hemmeliggravid]

Så hvorfor i alle dager har du sagt i tidligere innlegg de tingene du har sagt? Du sier jo selv at morsfølelsen kommer på forskjellig tidspunkt! Da kan det vel hende at jeg er en av de som ikke får noen morsfølelse før barnet er født....

 

Synest mange av dere er skikkelig stygge mot meg (og enkelte andre)! Bra det fortsatt er noen hyggelige mennesker her inne ellers hadde jeg ikke giddet å titte innom siden en gang..

[hemmeliggravid]

Bra det ordna seg for deg;) Jeg er også utsatt for kreft i livmoren, eller mormunnen... Må du ta hyppige celleprøver?

[helene0: jan09+jun11]

Jeg mener at jeg ikke har sagt noen motsstridende ting, men det kan jo hende det kommer ut/oppfattes anderledes enn det jeg tenker (desverre )

 

Det har ikke vært min mening å være stygg med deg eller rakke ned på deg. Om du føler innleggene fra meg har vært slik, beklager jeg det. Jeg har sagt min ærlige mening og prøvd å ikke være støtende.

 

Det er som sagt lov å være uenig, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å sette seg inn i andres situasjon (som f.eks hvordan det er å ikke føle særlig glede over å være gravid).

 

Håper du får en fin graviditet og at du blir litt mer "venn" med den etterhvert, om du skjønner hva jeg mener