Gruet dere eller gledet dere til fødsel?

[Sassy.]

Med nr 1 : gledet meg, men var sååå mye verre enn jeg hadde trodd (litt komplikasjoner med nr 1 da)

 

Med nr 2 : gruet meg kjempemye, men var sååå mye lettere enn jeg hadde trodd

[Alba44]

Egentlig ingen av delene..

Var mest spent og veldig fokusert på å tenke positivt.

 

Smertene var verre enn jeg noen gang kunne forestilt meg..Puh..

 

 

[Elle melle deg fortelle]

Jeg gledet meg til fødsel, jeg gruer meg til en eventuelt neste fødsel. Så det ble mer ille enn jeg hadde trodd med andre ord.

[Gjest]

Jeg var førstegangsfødende og bare 17 år, det jeg hadde hørt om fødsler var at det var den verste smerten EVER! Så jeg kvidde meg noe helt enormt!!!!! Helt ærlig ønsket jeg høyt at noe skulle skje, sånn at jeg kunne få ks i steden.

 

Men riene begynte allerede før termin, og selv om det tok laang tid gikk det 100 ganger bedre enn forventet, helt jævlige smerter, men jeg synes det var mer spennende og fantastisk=) Det var absolutt ikke halvparten så ille som jeg trodde en gang!

[FrøkenSprøken]

Jeg gledet meg som bare det, men syntes fødselen var et helvette uten like!!! Helt forferdelig! Ønsket bare å dø...

Hadde konstante rier uten pause hele fødselen da...

 

Det tok meg ett år å i det heletatt vurdere å få flere barn. Fram til da var jeg bombesikker på at jeg aldri skulle utsette meg for noe slikt igjen.

 

Nå, to år etter fødselen har jeg blitt klar for å få en ny, og jeg tror ikke at jeg kommer til å grue meg så veldig, men jeg kommer nok ikke til å glede meg sånn heller;)