Gruet dere eller gledet dere til fødsel?

[En Prins + Prinsesse]

Dere som gruet dere: var det så ille som dere gruet dere til??

Dere som "Ikke gruet dere": var det like lite ille som dere hadde sett for dere?

 

 

håper dere skjønte det.. hehe..

 

jeg gruet meg ikke, å det var heller ikke så illle.....

[pøber´n & je]

Jeg tenkte ikke på fødselen i det hele tatt jeg.

Pga svangerskaps depresjoner, så skøyv jeg alt unna.

 

 

[OneOfTheBoys]

Gruet meg ikke, selv om jeg trodde det var ille! var ille, men det er glemt;)

[♥ Celines mamma ♥]

Visste ikke hva jeg gikk til siden jeg var førstegangsfødende, så jeg gruet meg ikke i den forstand. Kan ikke si at jeg gledet meg til fødselen heller da, hehe

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg gledet meg veldig.:)Når fødselen var i gang,syns jeg det var spennende og jeg trodde det skulle være mye værre....Men når han kom ut syns jeg det gjorde sykt vondt.

Men jeg hadde en flott fødsel selvom den tok 2 døgn.

[Gjest]

Jeg gleda meg vel ikke, men jeg grua meg iallefall ikke. Ble vel omtrent som jeg hadde forestillt meg. Vondt, men ikke dødelig Gleder meg til neste fødsel da. Men det spørs om jeg går på en smell dersom den fødselen blir mer vrien enn den første

[Musemor med tre søte små]

Egentlig begge deler. Ikke så ille som jeg var redd for.

[Gjest]

Gruet meg såpass at jeg hadde vel egentlig direkte angst....skulle egentlig sette i gang fødselen på termindatoen og hadde sånn lav terksel for keisersnitt pga angsten. Fikk rier 3 døgn før, og fikk en kjempe fin og helt naturlig fødsel. Kun litt lystgass helt på slutten før pressriene.

 

Var heldig, så før de to andre fødslene så gleda jeg meg, ble satt i gang med nr 2, kunne endt i keisersnitt der pga at hun lille var i litt dårlig form men heldigvis funka kroppen som den skulle så jeg fødte henne kjapt når det først ble kristisk på slutten. Nr 3 var en helt utrolig fin fødsel.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Gruet meg aldri til fødselen, men gledet meg ikke heller.

Tenkte at det gikk sikkert bra...

Gledet meg til å se ungen, var bare redd for at jeg ikke skulle komme frem til sykehuset i tide, siden jeg bodde 2timer unna sykehuset.

 

Fødselen min var dramatisk. Hadde ikke fostervannet vært misfarget, ville de sendt meg til Tr.heim med sykebil.

Vil ikke tenke på hva som hadde skjedd da..

Isteden fikk jeg helikopter.

Jeg hadde problemer med å puste, måtte få oksygen i maska.

Daniel satt fast i bekkenet og hjertelyden hans var faretruende lav.

 

Uansett gruer jeg meg ikke til neste gang jeg skal føde heller.

En vond og fæl fødsel, men ingen fødsler er like! )

[*Gullet vårt og en til på vei*]

Jeg gruet meg ikke til fødsel, og den var ikke ille heller... =)

[Ladybug~N&E]

jeg gledet meg som en unge på julaften!!! jeg gledet meg til å få føde i maaaange år før det faktisk skjedde;)

 

jeg gledet meg til å kjenne de første riene. forventingene... vannet som skulle gå... presse ut babyen som jeg selv hadde laget(med litt hjelp)

 

nå blei det jo selvfølgelig ikke som forventet for jeg blei satt i gang. men å føde var alt jeg hadde drømt om og mere til!!! joda, jeg trodde jeg skulle dø en liten stund man alt i alt var det helt utrolig!

 

etterpå gikk jeg rundt å tilbydde alle venninne mine å føde for dem;) haha.. gleder meg allerede til jeg får gjøre det igjen;)

[Matilde og Sofie mor]

Jeg gruet meg ganske mye. Har skikkelig sprøyteskrekk, så jeg hadde bestemt meg for å føde uten epidural eller annen bedøvelse som innebar sprøyter.

Men så viste det seg at lillemor lå i seteleie, og da var det jo ingen diskusjon. Man måtte visst få epidural slik at man var bedøvet i tilfelle barnet måtte fort ut..

Men fødselen ble en virkelig fin opplevelse. Det gikk ca 18 timer med veldig vondt (epiduralen hadde ingen effekt), men likevel var det helt fantastisk å få føde henne.

Nå gruer jeg meg ikke til neste fødsel i det hele tatt. Ser bare frem til den med stor spenning.

[Leirha]

Jeg gruet meg ikke noen av gangene.

Første gang så tenkte jeg faktisk ikke på det, visste jo ikke va det var, følte ikke det var vits å uroe seg før jeg visste hva det var på en måte.

Ihvertfall slik jeg tenkte.

 

Andre gangen så visste jeg hvordan det var og gruet meg ikke i det heletatt, syns den forrige fødselen var så fin.

Trodde ikke det var mulig, men denne fødselen var enda bedre.

Gleded meg jo fakrisk på en syk syk må

[Mormor Tralle Tone Troll]

Gruet fælt til nr 1 etter å ha sett diverse "skrekkeksempler" på tv i 15 årsalderen med barnefødsler der mora låg i timesvis og hylta og vrælte, masse blod og gørr og æsj. Jeg skulle ALDRI ha barn!

22 år ammel fødte jeg så en datter etter en svært lett fødsel. Det gikk altids 22 timer, men det var fra vannavgang. Hadde ikke rier før de siste 5-6 timene kanskje. 3 pressrier så var ho ute.

Derfor ggruet jeg meg ikke noe særlig til nr 2. Men da riene satte inn og var skikkelig vonde bare rundt 1 time etter vannavgang fikk jeg litt hetta. Tenkte at dette går aldri bra, skal jeg ha så vannvittig vondt i 20 timer til så dør jeg. Hele greia var overstått på 3,5 time...

Gledet meg til nr 3 da. Regnet med det skulle gå like fort og greit som nr 2. Gikk 4,5 time da, men helt greit!

det verste med fødsel 1 og 2 var den der syinga. Fikk ikke ha babyen hos meg. Nr 1 lå i kuvøse og nr 2 ble tatt ut for å stelles da han var full av bæsj fra topp til tå. Vet ikke om det var mitt eller hans...

Men lillemor fikk ligge sammen med meg i flere timer før hun ble stelt. Ikke trengte jeg mer enn 1 sting heller.

 

[lillesøster skal bli storesøster]

Gledet meg til begge fødslene. Synes ikke de var så ille heller.

[Lillegull2008&2010]

Jeg bare gledet meg faktisk, hadde aldri en dag der jeg grudde meg. (hadde kanskje litt høye tanker om meg selv ) trodde ikke det skulle bli noen sak dette så feil kunne jeg ta, jeg var litt satt ut over hvor vondt det var!!

[Sånn kan det gå]

Gledet meg til alle 8 og det sto så absolutt til forventningene. Er herlig å føde.

[Isilra]

Jeg gledet meg Og det var en fin fødsel! Klart det var vondt, men det er jo sånn det skal være

[Supermamm]

Første gangen grua jeg meg ikke sånn veldig, visste jo ikke hva jeg gikk til. Var litt i sjokk etterpå over hvor utrolig vondt det faktisk var.

 

Andre gangen grua jeg meg mer, men var mye bedre forberedt. Fikk meg en positiv overraskelse i form av en flott og rask fødsel!

[(,")Elsker *Lunajenta* mi(",)]

Jeg gleda meg kjempe masse til fødselen. Var førstegangsfødende å viste jo ikke hva jeg gikk til så jeg tenkte at jeg viste jo ikke hva jeg isåfall skulle grue meg til. Å vet du, det var ikke i nærheten av så vondt som jeg hadde forestilt meg det. Det var vondt, men ikke verre enn vondt. Er vondere med ørebetennelse, jeg mener det... Nå var jeg veldig heldig da, hadde rier i 3.5 time, pressrier i 10 min så var jenta ute!=) Tenkte aldri under fødselen at, dette klarer jeg ikke, dette er så jævlig vondt, nå orker jeg ikke mer.. Det var liksom greit under hele fødselen, gledet meg sånn til å treffe snuppa!=)

 

Gled deg, det er helt fantastisk å føde barn....

 

 

[petite fleur]

Jeg gruet meg masse, lå ofte våken de siste månedene før fødsel og var veldig redd.

 

Likevel gjorde det faktisk enda vondere enn jeg hadde forestilt meg...

 

Men det er jo fint å se at de fleste gledet seg til fødsel og ikke syntes det var så ille, vil jo ikke skremme noen her :-)

[kokosyklus]

Jeg gledet meg helt vanvittig! Og det sto til forventningene. 18 timer mer max 3 min mellom riene på det beste gjorde meg kun sliten, ikke lei. Jeg nøt alt sammen, selv om det gjorde vondt.

Helt fantastisk!

[velsignet med to]

Jeg gledet meg i flere mnd før fødselen, og enda synes jeg ikke det var så vondt som jeg trodde det skulle være! Brukte halvannet døgn, så jeg ble fryktelig sliten da, og de siste timene før pressriene startet sa jeg at jeg orket ikke mer og dette skulle såvisst bli første og siste, men når fødselen var overstått og jeg hadde lillegutt i armene mine tenkte jeg tilbake på alt som hadde skjedd de siste 37 timene som gode minner Ei venninne av meg fødte to dager etter meg, og når hun hadde fått gutten sin følte jeg meg misunnelig på henne som hadde født nylig ;-p

 

Nå gleeeder jeg meg til neste fødsel, og håper jeg får oppleve mange Tror det er det fineste jeg noengang har gjort!

[Tre_Blir_Til_FIre]

Jeg gledet meg enormt og var fornøyd med riene og fødselen fram til de tok vannet... Da ble jeg ikke så fornøyd, konstante rier og keisersnitt. Syntes fødselen var ti ganger verre enn det jeg trodde.

 

Kommer til å grue meg til neste fødsel, og den siste tiden har jeg tenkt alt for mye på hva som skjedde, så tror jeg kanskje ikke kommer til å tørre å gå igjennom det igjen.

 

Men når jeg hører andre fortelle om sine fødsler, så høres det ikke så ille ut egentlig... Så jeg kan gå igjennom det hvis jeg slipper konstante rier og haste keisersnitt, men har ingen garanti for det, hehe.

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Jeg gruegledet meg, var førstegangs.. Der og da syns jeg ikke det var så forferdelig ille, åpningsriene var desidert værst og kom tett.. Da pressriene kom og jeg fikk trykke, "tok det bort" det vonde om du skjønner hva jeg mener..=O) For all del, det var intenst nok.. !

Mini satt fast, og jordmora sa flere ganger; èn gang til så er han ute! Og jeg trykket og trykket som en helt, men han kom aldri.. Ble til slutt klippet pga at pulsen hans sank så mye, og hun rett og slett dro han ut og løp avgårde med mini og samboeren min på slep..

 

Under fødselen tenkte jeg ikke så mye over det faktum at han satt fast, var bare fokusert på å trykke, men i etterkant har jeg blitt redd for hva som kunne skjedd.. Han var ganske stor, 4058 og 53 lang.. og iogmed at de sier at ungene blir større for hver gang du er gravid har jeg litt angst for om jeg tørr å bli gravid på nytt.. =S