gruer meg så til det som kommer :'( VELDIG lang

[Anonym bruker]

har prøvd å få forholdet mellom meg og samboer til å funke,men nå har jeg gitt opp...dvs jeg gjorde noe skikkelig desperat, et siste krampetrekk, for å sjekke om han er til å stole på slik han påstår......det visste jeg i utgpunktet at han ikke er, da han har vært utro mot meg flere ganger tidligere, og jeg har vært så DUM å tilgi.. (trenger ikke svar om hvor utrolig dum jeg er!!!) men ønsket nå håndfast bevis...så jeg...kall meg sinnsyk, forta meg inn på msn'en hans når han var på do,og endret slik at meldingsloggen blir lagret i en mappe på maskinen,og leste alt han har skrevet med folk........ nå har jeg fått de bekreftelsene jeg trenger, og kan ikke fortsette dette forholdet lenger, både med tanke på meg selv og ikke minst min elskede datter på 10 uker. han tar seg ikke en dritt av jenta vår, har festet hver helg siden hun kom til, og prioriterer ALT forran oss. Det har vært og er så utrolig vondt, jeg hadde aldri trodd han skulle gi så faen i vår utrolig skjønne datter. Natt til fredag gjorde han noe jeg aldri kan tilgi, han kom full inn på soverommet da han kom hjem fra avslutningsfest med jobben, skjelte meg ut..han slo i veggen så blomsterpotta på andre siden av veggen falt i gulvet med et knas, ropte og skrek enda jeg bad han dempe seg siden jeg ikke vil at jenta mi skal høre sinte stemmer!!!og han tok fra meg jenta mi og gikk og la seg på et annet rom med henne..kunne ikke forstå hvorfor jeg nektet han å ta henne, selv om han var drita. jeg gråt og gråt, var så redd han skulle rulle over henne i fylla, så jeg sto opp og satte meg på stua for å vente på at han sovnet slik at jeg kunne gå å ta henne tilbake. jeg har ALDRI i mitt liv vært så redd for noe, jeg beskytter jenta mi med nebb og klør. han tok til vett, og kom ut igjen med henne, og vi gikk og la oss alle sammen..ville slett ikke at han skulle ligge på samme rom som oss, men han er voldelig, så jeg turte ikke sette meg opp. (trenger heller ikke her høre hvor dum jeg er som har fortsatt forholdet.) Det han kjeftet om da han kom hjem om natten, var at jeg har sagt at jeg orker ikke mer, og at jeg tar med meg vesla og flytter. Han sa at jeg kunne bare glemme å ta henne fra han, og at jeg ikke har noe å stille opp med, siden jeg er student og han jobber 100%...da spurte jeg hvorfor i all verden han plutselg vil ha henne om jeg flytter, for han har jo ikke deltatt en dritt siden hun ble født.. jeg har aldri vært sikrere på NOE, enn at jeg får full foreldrerett,det VET jeg. han har et rulleblad, sittet i fengsel 2 ganger for vold,underslag og fyllekjøring (jada, jeg er så dum så)...men dette skulle han ta til retten, om jeg prøvde. dette sa han i fylla, men vet ting blir et helvete. jeg orker virkelig ikke mer, og jeg og barnet mitt fortjener såå mye bedre. alltid sagt at jeg aldri skal bli alenemamma, men nå føler jeg det er urettferdig ovenfor både meg og min datter å bli i dette forholdet. det må være like greit å avslutte nå som hun ikke forstår noe av det som skjer likevel... i morgen drar han på guttetur til syden...........hallo, hvem gjør sånn når de har en 2,5 mnd gammel baby...? orker ikke mer, har kastet dyna hans på gangen nå, ikke velkommen i senga med meg mer ihvertfall. gruer meg bare så sinnsykt til tiden fremover nå, stakkars lille jenta mi!!! aner heller ikke hvordan jeg skal gå frem, eller hva jeg må gjøre.alt jeg vet er at jeg må ta med meg jenta mi og flytte, men hvem jeg skal kontakte og div aner jeg ikke...alt er så kjipt nå!!!

og det er en GRUNN til at jeg ikke valgte abort,og det er at jeg for 3 år siden fikk beskjed om at jeg høyst trolig aldri kunne bli gravid pga en forgiftning og div...så jenta er ubeskrivelig høyt ønsket hos meg. så bemerkninger for hvor dust jeg er som bar fram et barn i et så ustabilt forhold trenger jeg IKKE!!!

vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, er bare så lei meg,og trengte å få lirt av meg litt av dette helvete jeg sitter i...

[Anonym bruker]

Pakk sakene og stikk.Du og ungen vil få det så mye bedre uten han.Han er en fare for barnet.Så om ikke for deg selv så henne:dra fra han.

[Anonym bruker]

ja jeg vet.....ikke fortjener han henne heller.. men det er helvetes vanskelig.. ikke er det vel videre enkelt å få leilighet som aleneforelder heller kan jeg tenke meg.....skulle ønske jeg fikk tak i noe den uka han er i syden nå......så kunne han få en overraskelse når han kom hjem...

 

[Anonym bruker]

oiiii.....dette var trist lesing:( stakker deg,syns virkelig synt på deg å jenta di.her syns jeg bare du skal pakke stille og forsiktig å ta med deg ungen å flytte.du får masse støtte av nav til å kunne klare deg alene.syns du skulle ta kontakt med helsesøster eller noen andre som du kan forklare situasjonen til,hvis du har muligheten til det.håper du finner en grei plass for deg og jenta.har du familie som du kunne fått hjelp av?ingen fortjener å bli behandlet på denne måten.hva skjer om du nekter han å dra på byen?

[Anonym bruker]

jeg har nektet han det mange ganger, men det hjelper ikke....han drar likevel...å jeg kan jo ikke akkurat henge meg i ermet hans heller...å han hverken svarer på mld eller tar tlf mens han er ute... joda, jeg kan nok få hjelpav både mamma og pappa, verdens beste søster har jeg også...men jeg kvir meg virkelig til å måtte dele dette med de, noen i det hele og store....syns det er så vanskelig å prate om!!!

[Anonym bruker]

forstår det veldig godt..men på lang sikt tror jeg du vil få igjenn for det,hadde det vert min mann som oppførte seg sånn hadde jeg pakka snipp sekken forlenge siden.nei dett må du ikke finne deg i.hvor gammel er du/han?

[Anonym bruker]

jeg hadde gjort det, jeg ble gravid når vi bodde fra hverandre.....bestemte oss for å gi alt igjen når den supergode nyheten om at jeg faktisk var gravid kom.. (jeg syns ihvertfall det var verdens beste nyhet, utfra det jeg har skrevet kan man jo konkludere med at han ikke er enig...aldri sagt det men...)

vi er 24 begge 2...sykt å oppføre seg slik i denne alderen!!!

[Anonym bruker]

hmmm..han må være utrolig umoden,utnytter din snille/naive (sorry)person.åsså er ikke babyen mer en ti uker å han har vert på byen nesten hver helg! uff nei kom deg laangt bort fra han.snakk med en i familien,og spør om hjelp.da viser du at du er bekymret og tar ansvaret for dattera di.hvis han har et ukontrollert sinne er det ikke godt å vite hva han gjør neste gang han er full og kommer hjem.uff,ønsker deg allverdens lykke til med et vanskelig men sikkert riktig valg.

[Anonym bruker]

ja jeg har vært både snill, naiv og utrolig dum, det er jeg fullstendig klar over...8 år har vi vært "sammen", og gud vet hvor mange ganger han har vært utro...huff...hadde virkelig kalt meg stein stokk dum,om jeg hadde vært en utenforstående..menmen..slik har det nå en gang blitt... jeg har snakket med søstra mi om det tidligere, hun vet hvordan situasjonen er...hun er den eneste jeg greier å prate med om det, og hun støtter meg...

ja, har vært på byen ikke bare NESTEN hver helg. har det vært en lørdag han ikke har kunnet av div årsaker, har han tatt det igjen fredagen, eller tidligere i uka.....

nei, får vel legge seg kanskje...regner med vesla mi våkner snart og vil ha litt mat, pleier det rundt denne tiden..i natt skal hun få ligge i dobbeltsenga sammen med meg,lille gullet mitt!!

takk for at du gadd å høre på sutringa mi...

[Gjest]

Pakk sakene dine og stikk mens han er på ferie. Kontakt politiet og få besøksforbud hvis du er redd for han (du skriver han er voldelig, straffedømt, truer med å ta jenta di...).

 

Kom deg unna, om ikke annet så ihvertfall på et krisesenter. De kan sikkert hjelpe deg videre!

 

Uansett hva du gjør så ikke bli i det forholdet, ta annsvar, både for jenta di og for din egens skyld!!! Hun har ikke noe godt av å måtte vokse opp i et slikt hjem...

 

Ikke tenkt på hvor dum du har vært (dine ord), tenk på at den tiden er over, at du skal videre, at du har fått deg en viktig erfaring her i livet og at du ikke skal la noe sånt skje igjen.

 

du er sterk og dette klarer du!!!

[Anonym bruker]

takk for støtten.. tror nok jeg skal greie det. noe krisesenter vil jeg nok ikke på, kan nok få bo midlertidig både hos mamma og hennes samboer (selv om jeg og samboern slettes ikke går over ens),pappa og min søster og hennes familie, så uten tak over hode står jeg uansett ikke...men dette vil jeg jo aller helst slippe...menmen..

og dette er som du sier en erfaring jeg virkelig har tatt lærdom av. når jeg kommer meg ut av dette forholdet vil det kun være jenta mi jeg fokuserer på!!!! aldri i livet om jeg lar noen pelle oss på nesen EVER again!!!

[Tweak]

Dette er en av de gangene i livet at vi må strekke ut hånden etter hjelp hos de som bryr seg om oss! Og alle vil hjelpe deg etter beste evne!

 

Snakk med alle som du kan komme til, som helsesøster, fastlegen din, spør NAV om hjelp, snakk med politiet og be om råd. Dra til familien din og fortell historien din.

 

Det er tøft å åpne seg og fortelle en slik historie, det forstår jeg. Du føler kanskje at det er du som har feilet, siden du har blitt hos ham så lenge. Men det er ikke DIN feil! DU har jo bare ønsket og forsøkt å skape en familie. Det er HAN som er idioten. Og nettopp det vil alle forstå. Er helt rørt av deg jeg nå. Du er så modig som tør å gjøre noe med dette! Men det du har fortalt her til oss i natt, det må du også fortelle til de rundt deg. :-)

 

Fortell oss hvordan det går da! Og masse lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Kom deg unna så fort som mulig. Hvis han ikke kan oppføre seg med en liten baby i hus, kan det aldri bli bra. Dette er tiden for harmoni og lykke, INGENTING annet.

 

Synes forresten at du er modig som turte å sjekke om dine mistanker var riktige.Hadde jeg aldri gjort....

 

Du får det bedre alene nå. Det er faktisk en annen som er hovedpersonen i dette og selv hun får det bedre med deg alene.

 

Lykke lykke til!!!! Mange klemmer

[Anonym bruker]

Slutt å grue deg, gled deg! Det kommer sikkert til å føles tøft på mange måter, men en stor byrde kommer til å bli løftet fra dine skuldre når du får ditt eget liv, og ikke blir underkuet av den kjempekjipe mannen du lever sammen med! Masse, masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

hadde vert fint om du holdt oss oppdatert om hvordan det gikk.

mvh anonym 00:12.

[Anonym bruker]

Kom deg vekk - ikke minst for jenta din sin skyld. Kontakt Nav/familievernkontoret i kommunen der du bor, og sjekk ut hva du har rett på. ¨Til familievernkontoret kan du gjerne ringe anonymt; fortell dem ALT om hvordan han truer med vold, fyll, kompisturer osv. De forteller deg hvilke retter og plikter du har.

 

Håper du kommer deg vekk. Denne mannen er ikke verdt å ha en flott datter.

 

Klem:-)

[Anonym bruker]

HI her

har ikke sovet i hele natt, ligget og sett på jenta mi og grått.. hun er så nydelig, og samvittigheten for å gjøre at hun må vokse opp med splittet familie gnager meg stort!!! har ikke fått gjort noe ang situasjonen enda, sovet noen timer nå, prakket vesla på samboer når han kom hjem fra jobb kl 12. da fikk jeg som svar at han gadd ikke hjelpe meg før han fikk bankkortet sitt tilbake...jeg får nå skylden for alt, har ikke rørt bankkortet hans engang...sikkert alright å ha noen å skylde på. ikke visste jeg heller at det å passe på sin egen datter ville være å hjelpe meg....vi har jo enn så lenge liksom like stort ansvar for jenta begge 2, men det har han jo aldri forstått.

nå gleder jeg meg bare så sinnsykt til han drar i kveld, orker ikke se trynet hans, snakke med han, noe... i morra må jeg vel ta affære. hvem bør jeg kontakte først som kan hjelpe meg videre?? tenker ikke familie/venner da, tenker av det offentlige.

[Anonym bruker]

NAV: du skal søke om overgangsstønad, om du ikke er i lønnet permisjon. Du skal søke om bøstøtte og dobbel barnetrygd, og alle stønader som gis til enslige forsørgere.

[Anonym bruker]

Jeg skal si deg en ting. Jeg har vært der du er nå, AKKURAT der du er nå, for 4 år siden. Og jeg skrev innlegg etter innlegg her, og fikk råd om å pakke og stikke. Og jeg gjorde det ikke.

 

Den dag idag ANGRER jeg fordi jeg ikke hørte på de som gav meg råd her inne. For det blir værre. Det kan jeg love deg. Han vil ikke få mere respekt for deg, og han lever i sus og dus med "ungkarslivet sitt".

 

Vi var 22 år gamle da vi fikk gutten vår, og min samboer kjørte samme visa som din, med festing hver helg(og hasjrøyking) samt gutteturer. Jeg gikk ikke fra ham.

Han begynte å være utro, kom ikke hjem fra fest, jeg oppdaget at han røkte hasj og hadde kamerater som var på både det ene og det andre av piller, MENS han passet ungen som lå og sov. Så begynte han med dop av flere slag,og mer utroskap, og det hele endte etter 2 lange og jævlige år, da JEG fikk nok og tok igjen utroskapet med en han kjenner. Da dumpet HAN meg. Jeg gråt mine bitre tårer men den dag idag er jeg GLAD det skjedde. Og som sagt jeg angrer at jeg lot meg og gutten min gå igjennom to hele år med dette, selv om jeg så allerede fra han var født at det gikk skjeis og at fyren jeg faktisk har kjent siden jeg var 8 år ikke hadde noe som helst respekt eller sympati for meg. Jeg skjemmes av meg selv når jeg faktisk tenker på at jeg ignorerte hva alle folk sa, og bare lot ham kjøre sitt eget løp. Jeg godtok og trodde vel også på at det meste var min egen feil fordi jeg "forventet at han skulle bli en familiefar på en to tre, maste og var sytete hele tiden" som han så fint sa det. Ja han slo i veggene han også. En gang jeg hadde pyntet meg og skulle ut så kom han hjem dritafull. Hadde gledet meg for det var lenge siden jeg hadde vært ute med venner. Jeg gråt og han slo i veggen og kalte meg det ene og det andre. Egoist kaller man slike.

 

 

Dette er 2 år siden nå. Jeg lot ham ikke ha sønnen vår uten tilsyn. Jeg var så heldig at han våknet opp. Han skaffet seg hjelp, en god jobb, sluttet å feste i de unormale baner og ba om å få komme tilbake. Etter et år tok jeg ham tilbake og vi har det nå fint og har kjøpt oss hus. Han er en fantastisk pappa nå.

 

Ikke alle er like heldige, men du kan ihvertfall ikke leve sånn. Om ikke du tenker på deg selv, tenk på datteren din. Hun har ikke fortjent dette. Min sønn er fortsatt nervøs av høye stemmer. Så han har blitt merket av det hele, noe som gir meg elendig samvittighet.

 

Kom deg bort! Det finnes tusenvis av bedre mannfolk enn ham. Og foreldrerett? hehe. Ja han kan da vel drømme.

[Anonym bruker]

Ps. Jeg trodde det ble grusomt, men det året jeg var singel var HÆRRLIG! Jeg var tilogmed på jentetur til italia med søsteren min. Har aldri hatt det så bra. Og møtt så mange nye gode folk. Se frem til dette! Det blir kjempefint for deg!

[Anonym bruker]

Nei og nei og nei....

Snille hi, dette må du komme deg bort fra!!!

Kanskje en gang er du heldig som hun over her, at han skjerper seg og dere finner tilbake.

Men jeg syns ikke en splittet familie er så fælt for et barn, jeg, hvis de har foreldre som ikke tåler hverandre når de er sammen. Det er bedre at mor og far er glade og tar ansvar, gjerne hver for seg.

 

Har vært sammen med noe som ligner på han her, men det var heldigvis uten barn. Jeg er såååå utrolig glad for at jeg kom meg unna, du aner ikke! Selv om det er over 10 år siden.

Nei, pakk sakene og kom dere vekk, og tenk heller litt over sakene på avstand. Det er bedre.

[Miss Misantrop]

Kjære deg.

Det å vokse opp med bare mor eller bare far er mange ganger så godt som å vokse opp i utrygghet med en sinna far og en gråtende mor. Jeg er av den oppfattning at ektefeller bør holde sammen selv om selve kjærlighetsforholdet er slunkent. Ofte går det opp og ned i livet. Men dette er noe helt annet. Dette er både fysisk og psykisk misbruk. Tror kanskje det er så ille at han kan finne på å skade deg fysisk. Det er nettopp det vi har krisesenter for. Lykke til. Fra her kan ting kun bli bedre.

[Anonym bruker]

HI her..

Oh, begynner å gråte jeg, når jeg leser svarene deres. Dere er virkelig så forståelsesfulle, tusen takk. Vet dere har så rett,og jeg har nå avgjort at jeg skal ta med meg gullet mitt og flytte. Har lagt inn annonse for å få tak i leilighet til meg og vesla. Håååper jeg får tak i noe fort!!!

Ja miss misantrop, skadet meg fysisk har han gjort flere ganger, og har sittet i fengsel for det. likevel er jeg ikke redd han, selv hva jeg vet han er kapabel til. Men jeg redd for lille jenta mi, selv om jeg ikke tror han vil gjøre henne noe vondt, men man vet jo aldri. Om han vil skade meg, værsågod, det driter jeg i, men rører han jentungen, da svartner det for meg. Han har mistet besinnelsen før, så jeg kan jo ikke vite om det kan gå så langt at han rører henne...

I morgen skal jeg kontakte nav osv og få vite hva jeg har krav på av penger, dette vet jeg jo ikke en driiit om.

Men jenter, nå er det slutt på underkuing, løgner, fysisk og psykisk terror, det har jeg bestemt meg for. nå skal jeg skape et nytt liv for meg og min lille skatt!!!!! det fortjener vi!!

[Anonym bruker]

og du anonym 23:23, takk for et slik innlegg, dette gav meg et spark i rævva!!!

HI

[mor_til_2_84]

Legg merke til alle svarene du har fått!! Ikke et eneste innlegg er kommentert med at du er teit, dum eller noe. Absolutt alle ser at du lever i en håpløs situasjon, og som medmennesker ønsker vi deg og jenta di så utrolig mye mer i livet, enn å leve i usikkerhet med en farlig mann. Og det ER han jo!!!

Har aldri (heldigvis) vært i en lignende situasjon. Men jeg har følgende råd:

 

-Kontakt Nav og finn ut av dine rettigheter.

-Kom deg ut av huset nå mens han er borte, og ikke fortell han hvor du er på nåværende tidspunkt.

-Fortell ALLE som er glad i deg hvordan det ligger an, vær 100% åpen om det. Da er det enklere for deg å få støtte og hjelp. Du vil også lettere få vitner dersom han skulle true deg osv.

-Kontakt Politiet så fort du er ute av huset. Fortell at du frykter for din egen og barnets sikkerhet. Opplys om hans tidligere voldsbruk, og hvordan han har vært etter at barnet ble født. Be om besøksforbud, voldsalarm eller hva som helst for at han skal holde seg unna. Snakk også med de ang hvor du bør bo, bskaff deg hemlig nr og adresse.

-Skaff deg en advokat som kan følge opp saken.

 

For GUDS skyld ikke ha dårlig samvittighet for at du splitter en familie. Det er det beste du kan gjøre nå! Det er IKKE slik en familie skal være. Vær et godt eksempel for datteren din. Visse ting finner man seg bare ikke i fra en mann som skal elske en! Datteren din kommer til å takke deg for at du beskyttet henne, og tok den vanskelige veien for at hun skulle vokse opp og være trygg!!!! Kom deg avgårde, og la denne mannen bli et avsluttet kapittel i ditt liv.

Kommer du i kontakt med han på noe vis, så ikke vær frekk med han. Ikke provoser han på noe vis. Du sier at du driter i om han skader deg. Han får IKKE LOV til å skade deg, og for datteren din sin del kan du ikke risikere at han får muligheten heller.

Befinner du deg i nærheten av der han kan være, sørg alltid for å ikke være alene. Ha vitner på all kontakt mellom dere.

 

Lykke til. Kom deg vekk fra denne fyren, vær så snill.