Jeg har det jævlig ugreit

[Gjest]

Har vær helt ødelagt i hele dag. Jeg er ikke komfortabel med denne graviditeten i det heletatt. Når jeg testa positivt var jeg helt knust. Men så var mannen min så lykkelig og så "det ordner seg" at jeg fikk nytt mot. Og tenkte at dette går så bra så. Og vi bestemte oss for å være positive og at dette var en fantastisk bra ting.

 

Men det gikk fort over, ble liggende og tenke og tenke og tenke i hele natt. Og fortsatte i hele dag. JEG VIL IKKE! Jeg vil ikke vil ikke vil ikke gå igjennom et svangerskap, fødsel og barseltid så kjapt etter den første.

Jeg får helt vondt av å se på datteren min, for dette barnet kommer til å bety at hun må bli så mye mer voksen alt for fort. Hun er jo bare en baby!

Mennen min innrømte at han helst ville at jeg skulle ta abort.. da ble jeg ihvertfall ødelagt.

Jeg føler meg definitivt ikke klar for å bli to-barns mamma..

Situasjonen vår er ikke ideel. Mannen min har nettop begynt i ny jobb, jeg studerer, vi leier en leilighet som strengt tatt ikke er ideel med barn, og ihvertfall ikke to. Men akkurat det praktiske ordner seg jo på en eller annen måte.

 

 

Jeg har aldri sett for meg at jeg ville vurdert abort.Jeg er livredd for å angre hele resten av livet. Tenke på et barn som kunne ha blitt, men aldri ble. Jeg har alltid tenkt at jeg var et menneske som ville tatt abort fordi det ikke passet.

Tenk om vi finner ut at vi vil ha flere barn om noen år, og så går det ikke..

[Gjest]

"et menneske som IKKE ville tatt abort fordi det ikke passet"

 

 

 

 

Dette er et meningsløst innlegg som sikkert passer bedre andre steder en på kranglesida. Men det driter jeg litt i. For jeg syns det var godt å bare få det ut.

[Cat.68]

Uff, det der hørtes ikke godt ut og jeg skjønner det er pyton. Det værste av alt er at ingen annen en du kan ta denne avgjørelsen for deg heller. Men det jeg han gjøre er å være en venn og tilby deg et lyttende øre/øye.. om du vil snakke om det, Finnes på pm om du vil.

 

Ellers vil jeg ønske deg lykke til uansett hvordan du velger å håndtere dette.

Klem!

[Gjest]

Man vet aldri hva morgendagen bringer......ta et valg du føler deg komfortabel med nå, i din situasjon nå, ikke om 10 år.....man ikke om man lever om 10 år en gang.

Uansett sender jeg deg en klem oppi noe jeg tror er en tøff tid for deg=)

[Gjest]

Takk, hadde forventet krassere svar:)

Angret litt i det jeg postet innlegget. Tenkte at faen, jeg vet ikke om jeg orker dritt akkurat nå.

 

Angret litt i det jeg postet "gratuler meg" innlegget i går også. Var jo egentlig helt på tryne knust. Men tenkte at her er det bare å undertrykke all tvil og fokusere på hvor bra dette er. Så følger nok humøret mitt med på leken. Funka ikke så bra...

[Gjest]

Det hadde vært så praktisk om noen hadde alle svarene og bare fortalte meg hva som var det riktige å gjøre...

 

Jeg er så redd for å velge feil..

 

Mannen min har en "dette er opp til deg" holding. Og det er forsåvidt greit det. Men skulle likt og visst hva han egentlig tenker. I går var han helt i hundre av lykke. Mens i dag vil han helst at jeg tar abort. Jeg tror han bare sier det han tror jeg vil høre. Han mener bare godt. Men dette er hans barn også. Jeg vil at han skal slippe og sitte der i ettertid og angre fordi han i stedet for å si hva han virkelig mente, prøvde å danse etter min pipe..

[Süsse]

pm

[Anne-B.]

DU beskriver en situasjon jeg ikke vil opp i. Vi har to barn nå, og jeg har vært livredd for å bli gravid igjen. Jeg tror jeg ville følt det samme som deg om jeg ble gravid med nummer tre nå, men samtidig som at jeg har tenkt at abort hadde vært eneste løsning, så vet jeg likevel ikke hva jeg ville valgt.

 

Det ordner seg på et vis for dere. Du får en klem av meg, selv om dette er kranglesiden.

[Gjest]

Sett dere ned å snakk om dette i fred og ro. Vei alt opp mot hverandre i forhold til alt, da følelser også, dine, hans og resten.....

 

Ofte ønsker vi alle å ha noen som kan fortelle oss hva vi skal gjøre, desverre er det slik at vi er nødt til å ta våre egne valg her i livet og leve med de.

Så bruk tiden og prat med hverandre.=)

[Gjest]

Følelsesmessig er det ikke noen tvil om hva vi hadde valgt. Både jeg og mannen vil gjerne ha et barn til. Og både jeg og mannen tror vi kommer til å slite om vi velger abort.

 

Det er det praktiske, det fysiske og tanken på datteren min som gnager.

 

Det praktiske gikk vi forsåvidt igjennom i går, og kom frem til en løsning som vil fungere. Slik at jeg blir ferdig med skolen. Jeg må bare ta dobbelt opp dette semesteret, og så må mannen min ta mesteparten av permisjonen, og jeg ut i studeiene igjen noen mnd, etter fødsel. Det kommer nok til å bli tøft, men det er klart gjennomførbart.

 

Det fysiske føler jeg på en måte ikke er en gyldig grunn. Det føles feil og velge bort et barn fodi jeg ikke føler meg klar til å gå igjennom et svangerskap på nytt. Men klart jeg greier ikke å ta det helt bort fra likninga. Jeg føler at jeg akkurat har begynt å få tilbake kroppen min, at jeg akkurat har begynt å bli meg selv igjen. Og nå skal jeg "invaderes" på nytt. Det hjelper ikke at jeg i dag våknet med en oppblåst mage som helst ser ut som om den en 6mnd. på vei. Og at melkeproduskjonen satte i for fult så jeg våkna med melkespreng. Jeg var ikke helt klar for det rett og slett.

 

Den grunnen som veier tyngst for å velge abort er datteren min. Jeg syns hun er så liten ennå, og jeg føler det er så dårlig gjort å få et barn til, sånn at hun mister litt av det jeg føler hun har krav på. Jeg tenker at om jeg er oppmerksom på det så greier jeg kanskje å la være å behandle henne som om hun er eldre en hun er når det andre barnet kommer. Men sånne ting er altid enklere i teorien en i praksis. På den andre siden så blir det ikke såååå kort imellom. Hun er to mnd. fra to år når den andre kommer. Og selv om jeg synes hun er baby nå, kommer hun jo til å vokse mye på disse månedene. Og når de blir eldre er det kanskje en fordel at det er så tett i mellom.

 

Og så er det følelsene jeg har for barnet jeg bærer nå. Det er stygt og si det, men jeg tenker at det er en "inntrenger" som kommer for å ødelegge. Jeg tar meg selv i å sitte og holde datteren min og tenke "ikke vær redd du, jeg kommer aldri å elske et annet barn så høyt som deg"

jeg regner med at disse følelsene forsvinner. Men tenk om de ikke gjør det..... det er jo grusomt.

[danieI]

haoph...symp

men så lenge du ikke er komfortabel med å angre resten av livet så har du svaret der? det praktiske løser seg jo, dere klarer dere.

 

jeg var supercool på abortsynet før jeg ble pappa, men ikke etter. ikke faen om jeg hadde klart å velge bort et barn og takke ja til neste

lykke til med avgjørelsen da

[Gjest Zima *PP?*]

Wow.. Det var ålreit å skrive, hæ?

 

Det er vonde tanker du har spurven. Snakk med mannen din og be ham være ærlig mhht. hva han faktisk mener. Skjønnerveldig godt at du føler deg invadert etc. Du må rett og slett ta et oppgjør med deg selv for å finne ut hva som faktisk går og ikke går. Eller dvs. Alt går. Men "går" det?

 

Klem

[2. April]

Oj! Dette er jo som om jeg skulle ha skrevet det selv. Er ikke akkurat noen hyppig DIB'er, men nå kunne jeg ikke la være!

 

Det blir akkurat samme aldersforskjell mellom mine to som du skriver at det blir mellom dine. Som deg, så følte jeg meg helt innvadert i begynnelsen. Hadde/har de samme tankene om at det blir vanskelig å gi eldstemann nok oppmerksomhet også. Det passet dårlig med jobb/familiesituasjon i tillegg. Hadde akkurat begynt å få "meg selv" tilbake når jeg oppdaget at jeg var gravid og ble ikke direkte over-happy med positiv test...

 

Men... Nå har det gått noen uker og sakte men sikkert så blir jeg mer og mer glad for det som skal skje. Selv om jeg ærlig talt synes det er pyton å være gravid så gleder jeg meg nå til å få en liten en til i hus. Håper dere finner ut av det, du har min sympati i alle fall. Lykke til!

[danieI]

hva var det som var u-ålreit?

[Gjest]

Joda, vi klarer oss. Vi har grei økonomi, vi har et sterkt, godt og stabilt forhold. Vi har masse behjelpelig famile og venner.Vi er gode foreldre for den datteren vi har (Liker jeg og tro ihvertfall:) ) Leiligheten er upassende, men den er jo bare midlertidig. Om to år er jeg ferdig og vi kan forhåpentligvis kjøpe oss et hus. Jobb situasjonen til mannen min samt at jeg studerer er ikke ideelt.

[Gjest]

Hadde jeg bare visst at de vonde tankene ville forsvinne etterhvert så hadde jeg ikke tvilt et sekund. Men gud jeg er redd for at de ikke forsvinner...Det er jo et menneske som skal komme. Det fortjener ikke å komme inn i verden med en mor som tenker som hun gjør.

[xxxJulianexxx]

 

Hei! Det er ikke uvanlig å tenke sånn som du gjør, fordi du er i en presset situasjon. Når babyen først er der skal jeg love deg at du blir virkelig like glad i begge to.

 

Ikke velg abort min venn ) Jeg vet du har det vanskelig nå, jeg har vært der selv nemlig. Jeg valgte å beholde babyen. En abort vil du kanskje slite med resten av livet. Velger dere å beholde vil det selvfølgelig bli tøft. Kanskje i flere år. Men når alt kommer til alt vil du nok ikke angre.

 

Lykke til lille spurven vår )

[Gjest]

Tusen takk for alrighte svar folkens. Jeg er står så fast på de samme tankene, at det var deilig å får litt synspunkter fra mennesker som står utenfor situasjonen.

 

Veldig taknemelig for at jeg ikke fikk noen dritt-svar. Hadde forventet å få huden full fordi jeg har vært så dum at jeg har satt meg selv i denne situasjonen i utgangspunktet. Men den hudflettinga kan vi heller ta en dag da tårene sitter litt mindre løst og psyken er litt sterkere:)

 

Jeg må nok bare ta et valg og holde meg til det. Akkurat nå føles det definitivt mest riktig å beholde. Men for noen timer siden var jeg overbevist om abort. Så jeg vet ikke.

[danieI]

la det synke inn først, dere har sikkert litt tid på å ta avgjørelsen.

 

jeg syns forresten ikke du skal ha noen dårlig samvittighet overfor dattern deres, det er en omveltning i livet å få søsken uansett alder, og kjærlighet nok til alle finnes garantert i spurvehjemmet

[KaMa]

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til to tette, men du er jo klar over hvor du står. Jeg tror de fleste som tenker over at å få to tette kan gå på bekostning av den eldte og sikkert begge to i noen tilfeller, er langt bedre rustet til å gi begge ungene det de trenger enn de som har forestillelser om hvor perfekt det er for unger å være nærmt hverandre i alder.

Jeg ville nok ikke tatt abort hadde jeg vært i dine sko. Jeg hadde garantert hatt de samme tankene og bekymringene, men så hadde jeg stolt på at ved å være bevisst så er mye gjort.

Ikke at jeg har erfaring på området selv, men jeg har hørt flere si de angrer på de barna de ikke fikk, men aldri de barna de fikk.

Og som du også sier, når nestemann kommer til verden, så er jo ikke eldste baby lenger.

 

Håper du/dere klarer å lande på et valg dere kan være komfortable med. Og når valget er tatt, at du klarer å legge tvilen og bekymringene på hylla.

Masse symp og oppmuntring til deg. :-)

 

[Gjest]

Barn tåler veldig godt å få søsken, så ikke vær redd for at det vil gå utover eldstejenta!

 

Vår nummer 2 var slettes ikke planlagt, og jeg bekymret meg en god stund for om jeg ville være like glad i nr 2 som i eldste. Og det er jeg jo selvfølgelig! Sånne tanker er det nok mange som har, og det ordner seg.

 

Lykke til!

[Gjest]

Høres ut som når vi skulle ha nr 3..... jeg gråt i 5 mnd faktisk og syntes veldig synd på meg selv. Men det snur til det beste. Alle tilpasser seg situasjonen og når man får den lille bylten i armene sine vet man at valget var riktig:)

[ragna]

det må være en jævelsk vanskelig situasjon å ta stilling til.

 

det er lett for oss som ikke befinner oss i ståa å uttale hva vi ville ha gjort, og ikke ville ha gjort, men jeg tviler sterkt på at vi ville ha valgt eksakt som vi på forhånd mente at vi ville gjøre om vi havnet der selv.

 

mange mener at ting vil løse seg for dere, det er klart de vil det, men til det bedre? det vet du best svaret på selv. det skal komme en hverdag som er levbar både for deg, barnet/barna og mannen din.

hadde du tenkt tanken på om dere skulle ha flere barn i fremtiden? isåfall, kanskje dette er det barnet du så inn i fremtiden, bare det kommer litt tidligere enn forventet? jeg kan nesten garantere deg at du vil få like sterke følelser for ett evnt. nytt barn, ikke de samme følelsene du har for det allerede eksisterende barnet, men like sterke, tro meg ingen har akkuratt de samme følelsene for barna sine, barna er individuelle, likeså følelsene.

 

jeg var som deg, livredd for hvordan omveltningene for vår eldste ville påvirke henne, og hun var 4 år da minstemann kom til verden! jeg tenker i mitt stille sinn at det må være enda verre å være enebarn i 4 år, for deretter å plutselig skal dele oppmerksomheten med ett helt nytt menneske. det er ikke lett å hanske med den vonde følelsen sjalusi uansett hvilke alder man befinner seg i.

du er så klar over situasjonen, du er så opplyst og oppvakt at om du velger å utvide familien din, vil ikke jenta de li noen nød, tvert om. organiser deg sammen med mannen din, han passer minste mens du bare koser sammen med eldste helt alene, dere to, noen dager i uken.

 

det er heller ikke livets undergang om du ikke velger å utvide familien din akkuratt nå. selvsagt vil det være en uhyggelig tøff avgjørelse, men det vil være en avgjørelse som er nøye gjennomtenkt og hvor familiens beste ligger til grunn. ingenting er viktigere enn det.

[Gjest]

Det er lov å ikke være ravende lykkelig for svangerskapet, spurven - det er lov å synes at det egentlig bare er helt feil og invaderende og grotesk alien-aktig i kroppen, og det er lov å grine og ønske seg kontroll over eget liv igjen, og det er lov å tenke seg at dette kommer til å bli helt forjævlig vanskelig og tungt. Det er helt greit å tenke alle disse tingene, som på et vis alle er på negativ-sida, og LIKEVEL ha et åpent valg - enten bære fram, eller ikke bære fram. For selv om alt dette er sånt som taler mot, så ligger det jo under at du også har alle de argumentene som taler for å bære fram. Og i forhold til det barnet du allerede har: støtter KaMa: tross alt, ungen - evt ungene - veit ikke om den prosessen som foregår inne i foreldrenes hode, åkke som. De veit ikke om annet enn det som blir realitetene de lever i.

Massse sympati og en stor klem, spurvelurv.

[Gjest]

Vil bare ønske deg lykke til, uansett hva du bestemmer deg for. Noen råd får du ikke av meg, jeg vil ikke påvirke en så viktig sak. Følg hjertet ditt!

 

Men en klem får du:-)