Ønske om barn

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det HVER eneste dag, flere ganger om dagen. Blir helt fysisk syk til tider, ønsket om barn er så utrolig sterkt.

 

Jeg har en fantastisk samboer som jeg har vært sammen med i 6 år, vi har et trygt og stabilt forhold.. Vi ønsker oss barn begge to. Synes ALLE rundt meg blir gravide, og jeg er så glad på deres vegne! Tenker hvor heldige de er som snart får et lite midtpunkt i tilværelsen sin..

 

Den eneste grunnen til at jeg "ikke" vil bli gravid nå er at jeg ikke er ferdig med utdannelsen. Jeg har fullført 3årig vgs og fikk gode karakterer, men hva hjelper vel det hvis man ikke aner hva man vil med resten av livet? Det eneste jeg vet til dags dato er at jeg ønsker meg barn, og det til de grader! Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente i 4-5 år, det er jo en eviget.. En høyskoleutdannelse tar jo 3 år, og begynner om et år(hvis jeg da har funnet ut hva jeg vil) så da kan dere regne selv. Er så fortvilet, skulle ønske jeg var ferdig med alt sånn at jeg bare kunne starte med LIVET.. kanskje jeg ikke er ment for å være i jobb? Kanskje jeg er ment for å være hjemmeværende? Men føler jo et visst press for å ta en god utdannelse og "bli til noe". Samt det med økonomi spiller jo inn. Nå er vi begge i full jobb, så det hadde ikke vært noe problem nå.

 

Vi er 20 og 22 år gamle..

[Gjest]

Bli voksen først. Det er alltid en fordel.

[Anonym bruker]

Man regnes vel som voksen fra man er 18 år?

[(¯`•¸·´¯) Baby snart(¯`·¸•´¯)]

"Voksen" blir feil ord å bruke. Mange på 20 som er mer modne(voksne) enn de på 25 f.eks..

[Anonym bruker]

Jeg var veldig klar for barn da jeg var 21år, regner med at det hadde gått fint, men naturen ville det ikke slik, så blei mor som 28åring, når jeg ser på det nå var det helt passe for meg, litt mer erfaring her i livet, jobba litt mer, og mer av det praktiske som var på plass, hus, bil og økonomi!

 

Men selv om ikke det er på plass kan en bli en fantastisk mor tidlig i 20årene, kjenner mange av de også, nydelig og glade barn har de!

 

Du må følge hjertet ditt, med litt fornuft i tillegg :-) men klart en utdanning er lettere å ta før man får barn, men klassa mi på høyskolen var full av mødre den, unge og eldre!

[Anonym bruker]

Ja.. Er jo ikke alltid man bare kan planlegge at NÅ skal vi ha barn, noen bruker jo flere år.

 

Jeg er redd for at jeg kommer til å føle meg "mislykket" hvis jeg nå planlegger å sette et barn til verden uten å ha en ordentlig utdannelse først.. Dette er vel mye p.g.a forventningspress fra foreldre osv. Føler at jeg blir dømt dersom jeg ikke tar meg en utdannelse før jeg får barn, men problemet mitt er jo at jeg ikke ANER hva jeg vil! Er jo ikke tilfreds med livet mitt.. Skulle bare ønske jeg ble gravid uten at det var planlagt, hadde vært så mye lettere.. da hadde jeg sluppet å ta stilling til alt dette. Uff

 

Lengter meg syk til tider..

 

HI

[Anonym bruker]

hei HI.. vi er i samme båt. Kunne ha skrevet innlegget selv. bare at jeg blir 21 og sambis er nettopp blitt 27 og vi har vært sammen i 4 år.

Jeg liker meg godt som husmor de dagene jeg har fri.

Vet ikke hva jeg vil jobbe med..

Hvor i Norge bor dere?

[Anonym bruker]

Vi bor på østlandet.. Hva med dere?

 

Det er ingen god situasjon å være i, er sikkert luksusproblem for mange her men.. Ønsker meg barn! Har alltid elsket unger, og nå ettersom jeg har blitt eldre har jeg bare fått mer og mer lyst på. Føler meg voksen nok, føler ikke at jeg hadde gått glipp av noe som helst.

 

Å få barn er jo det største i livet!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg sånn igjen i det dere skriver.. Har det på samme måte.. er babysyk, aner ikke hva jeg vil jobbe med eller utdanne meg til.. har ett stabilt forhold.. men typen vil ikke ha barn før alt det er på plass.. Noe som jeg føler at det ikke gjør..

[Gjest]

Har du sett en attenåring i det siste? Ja, i lovens forstand er vedkommende myndig, men det stopper nå stort sett der, da. Og tjueåringene har ikke allverdens ekstra ballast de heller.

[Anonym bruker]

jeg har det også slik.. begge ønsker seg barn men jeg er ikke ferdig utdannet enda. Noen ganger synes jeg ønsket om barn overvelder alt, og ja, det hadde vært mye lettere om jeg bare ble gravid ved et uhell...

[Anonym bruker]

Prøv å bli gravid du!! :-) Utdannelse kan du jo alltids ta senere, er ikke noe problem det!! Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn for et par år siden. Jeg tenkte på det hver eneste dag, og begynte virkelig å lengte etter barnet mitt som jeg ikke hadde. Men etterhvert gikk det over.

 

Så gikk det ca 1 1/2 år også ble jeg uplanlagt gravid. Da ble jeg egentlig lei meg, for jeg hadde "godtatt" å ta utdannelse ferdig først osv, og syns det passet utrolig dårlig i planene mine.

 

Men fikk barnet, og nå tenker jeg som så, selv om jeg må utdanne meg mens jeg har barn, så har ikke det så mye å si. Enten går man på skole, eller så jobber man. Opptatt er man uansett. Og det er så utrolig deilig å tenke på at når barna mine flytter ut, er jeg i 40-åra og er (sannsynligvis) i god form enda, med mye tid og ork til å oppleve ting, reise osv, og har masse energi til evt barnebarn. Og så deilig å ikke trenge hjemmehjelp med en gang barna flytter ut (jaja, satt litt på spissen.. )

 

Så, ja, jeg har ikke noe råd, annet enn å følge hjertet ditt. Føler du deg klar, og samboeren din, så er dere det. Ikke hør på alle som mener at du ikke er voksen osv. Det er et lite modent utsagn fra noen som kanskje ikke er så voksne i hodet selv.

 

Men tenk deg godt om! Og gå fullstendig inn for det, og vit at om du faktisk får barn, så er du opptatt i 20 år.

[Anonym bruker]

Det er mange studenter som har barn. Bedre å få barn som du ønsker så sterkt enn å vente fordi det er forventet av deg, og begynne på en utdanning du kanskje mest går på fordi du føler deg presset.

[Anonym bruker]

Jeg er 20, og fikk barn som 19åring. Har alltid vært glad i barn, og ønsker meg selv mange. Jeg er student(var det også da jeg ble gravid).

Har fullført vidregående, og har fullført et år på førskolelærerlinja.

Har altså to år igjen.

Alt går ikke som planglagt, så nå blir jeg altså student med barn.

Dette året har vært et mareritt. Bekymringene ang økonomien går utover min rolle som mor. Nå lurer jeg bare på hvordan ting vil gå når jeg begynner igjen på skolen til høsten. Selv om barnefaren tjener penger så er ikke det nok. Dekker akkurat regninger og div.

Som kjent har ikke studenter overflod med penger. Og når man får barn blir det mange ekstra utgifter enn ellers. Barnehageplass er heller ikke akkurat så billig.

Jeg angrer ikke på at jeg fikk gutten min. Han betyr alt for meg. Men tror det hadde blitt lettere for oss alle om jeg hadde vært ferdig med utdannelsen.

 

Vet at ikke alle har det sånn. Men barnefaren må nok tjene ganske bra for at man skal kunne leve greit. Er så vidt vi får endene til og møtes.

 

Jeg jobber i tillegg nå, for at det skal gå litt bedre, men da går dette igjen utover tiden med sønnen min.

Jeg vil råde deg til og vente. Så klart vil du nok klare det, hvis du går inn for det, men det kommer nok til og bli tøft.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hei! Selv har jeg ikke gjort ferdig utdannelse for trivdes ikke med det jeg gjorde. Så har nå 2 jobber jeg ikke trenger utdannelse til, og aner ikke hva jeg vil bli heller, annet enn det jeg holder på med, hehe.. Er gravid, 26+0 idag og det har vært et sterkt ønske det siste året;) Er 21 år og min kjære 23, noe noen kanskje synes er ungt, men har vært i et langvarig forhold i 6 år så synes ikke alderen er så galen da.. Svangerskapet var planlagt og svært ønsket fra begges side. Vi har rast ifra oss, er aldri ute på fest så og si, har fast jobb, eier leighet og har ganske ok økonomi. Hvis man ikke vet hva man vil, er det liten vits i å ta en utdannelse mener jeg, men en jobb må man ha! Greit å kunne ha råd til å ha en familie og tjene opp retten til foreldrepenger. Dere må gjøre det som er best for dere! Ser ikke noe i veien for det så lenge det er begges ønske og dere har inntekt. Lykke til;)

[Anonym bruker]

Hei igjen og takk for mange innspill!

 

Jeg har fast jobb og god inntekt, ville ikke blitt planlagt gravid dersom jeg ikke hadde jobb. Tror det blir vanskelig uten forldrepengene selv om samboeren tjener godt, vi sparer også penger til å kjøpe oss hus. Til deg som går førskolelærerutdanning, har du ingen mulighet til å gå den på deltid? Det er mine planer, å gå deltid altså.. Har tenkt på både førskolelærer og lærer +++. Men vet liksom ikke helt, er ikke noe jeg brenner for for øyeblikket. Har tenkt mange ganger at når man får barn blir man jo en annen person, eller man får andre verdier og kanskje et annet syn på livet. Altså man lærer mer om seg selv, og jeg er jo ment for å gjør noe her i livet.. Kanskje jeg ser det klarere etter jeg har fått barn?

 

Det eneste jeg vet er at jeg ønsker meg barn.

[(¯`•¸·´¯) Baby snart(¯`·¸•´¯)]

Det er ikke et enkelt valg, men det er bare dere som vet hva som er riktig for dere akkurat nå..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes det er idiotisk at 20 åringer setter barn til verden... Skjønner ikke hva dere tenker med??? Dere er jo bare barna selv?? Dere har 20 år til å få barn på! Tenk på det!!

[Anonym bruker]

Hei:) Det er meg som går førskolelærer.

Jeg begynte studiene før jeg ble gravid, så tror ikke man kan bytte sånn midt under utdanningen.

Jeg tenker at dette er bare midlertidig, så det går.

Men hadde vært fint og slippe alle diss bekymringene ang økonomi.

 

Du sier du har fulltidsjobb og da blir situasjonen helt annen.

Men når man studerer så er det en utfordring og få alt til og passe sammen. Man må liksom ha tid til lese, være med barnet, og tjene penger. Sikkert lettere og jobbe hvis du tar det på deltid, men det vil uansett kreve mye.

 

Er jo ingen som bestemmer hva du skal gjøre. Er bare du som vet det.

Tror ikke du vil ha noe problem med og ta vare på et barn. Men vil gjøre deg obs på at det er krevende og studere. Og kan nesten si med sikkerthet at det er enda mer krevende med barn(selv om jeg ikke har startet på studiene enda).Og som du sikkert skjønte ut ifra det første innlegget mitt så er det økonomien som tar på her. Men om dere vil ha god økonomi selv om du studere så vil det nok gå helt fint.

Det er ikke noe gøy og bekymre seg for det. Det sliter på foholdet og påvirker min rolle som mamma. Blir mye fortere sliten og sur.

 

Men som sagt om økonomien er i orden så er det vel ingen grunn til og vente hvis du ønsker barn så høyt. Hvis det er alderen du tenker på så synes jeg ikke den har så mye og si. Kommer helt an på hvor moden personen er.

 

[Anonym bruker]

Anonym 20.19.

 

En 20-åring som har hatt samme kjæreste i 6 år, og har et sterkt ønske om å få barn, er helt klart mye mer moden og klar for å få barn enn det du er.

[Anonym bruker]

jeg er som anonym 16.35 og over meg her. fikk barn som 19 åring og har nå gått ferdig 1 år på førskolærerlinja. jeg er nå 20 og venter nr 2.=) jeg synes ikke det er noe problem og være student å ha barn samtidig. så hvorfor ikke gjøre det slik når det er det du vil? utdanningen får du jo fordi om du har et barn i tilegg. jeg har gjort det vel og bra likedan som mange andre i klassen som ikke har barn, så ikke bekymre deg for at det skal gå dårlig på skolen om du har småbarn. synes tilværelsen fungerer flott jeg. økonomien er jo også vesentlig da, som student så har en jo ikke så alt for mye, men om din sambo tjener greit så klarer dere dere fint. en trenger ikke all verdens penger for å få barn heller, det handler mer om hva en kan ofre selv for at barnet skal ha det trygt økonomisk=) synes du skal kjenne på det du ønsker deg jeg. lykke til=)

[Anonym bruker]

hva er problemet ditt anonym 20:40..

det er jeg som la ut det innlegget. Og jeg venter langt i fra nr 2..

 

Hvis dette er ditt tilfelle så er det greit. Men drit i å skriv slik når det ikke er sant. Hvis du hadde lest det litt bedre så står det at jeg ikke har begynt på studiene igjen enda, så jeg vet ikke hvordan det er.

Men ut ifra det jeg tror så tror jeg det er krevende. Var det uten barn.

[KaMa]

Vet du hvorfor du lengter deg syk på å få barn?

Hvilke forestillelser har du i forhold til det å få barn?

Sorry, men jeg sitter på den andre siden her og opplever mennesker på min egen alder som lengtet seg syk på å få barn, som hadde forventninger til hva det skulle innebærer, hvor forfylt og komplett livet skulle bli etter man fikk barn. Noen av dem sitter å føler at livet gikk fra dem, og var dette alt? Å de skulle så gjerne ha levd livet og gjort alt det som "alle andre" gjorde. Og noen rent ut angrer. Ikke uttalt, men vist gjennom handling.

 

Hvis jeg var deg så ville jeg tenkt grundig gjennom hvorfor jeg lengtet så voldsomt etter å få barn. Jeg tviler ikke et kvart sekund på at det finnes flust av knusebra unge foreldre, men jeg blir alltid skeptisk når folk lengter og ønsker så voldsomt barn. Uansett alder i grunn. De må jo sitte med noen forestillelser på hva det innebærer, og noen ganger så lurer jeg på hvilke hull disse barn som blir satt til verden, må fylle..

[Anonym bruker]

Hei, har ikke lest alle innleggene her. Men ville bare si at for meg var det helt rett å vente med utdannelse til barna var satt i verden. Ante ikke hva jeg ville bli, men hadde nå jobb + at samboer hadde/har en veldig god jobb.

Vi ble foreldre uplanlagt da når jeg var 21, han 19...nå venter vi nr 3 og jeg er 25 og han 23.

Vi har stort hus, to biler og alt det økonomiske på plass. I tillegg til det aller viktigste, ro og kjærlighet, tid til barna og et fantastisk samliv.

Når man får barn så forandrer mange seg endel, man får andre verdier i livet og måla blir annerledes.

jeg kjenner så ufattelig mange som angrer på den utdannelsen de tok rett etter vgs, særlig etter de fikk barn. Flere som enten jobber i helt andre yrker eller utdanner seg til noe annet.

 

Jeg vet nå hva jeg skal bli når jeg blir stor...så når nr 3 er litt større begynner jeg å studere. Tror jeg får mye mer nytte av studiene nå enn om jeg hadde begynt på noe jeg kanskje ville for 5-6 år siden.

 

føler et visst press fra omgivelsene ang. utdannelse o.l. men så lenge jeg vet hva jeg vil så er det ikke noen andres business. For min del så lever man livet nå. Det er ingen som sier at om man får barn når man er 20 så er man dømt til å jobbe på rema resten av livet. Det er hva man gjør det til selv.

 

Det å få barn har gjort meg så mye sterkere på så mange måter. Hvorfor skal alle være så tradisjonelle, er jo ikke slutt på livet selv om man får barn. Jeg er så lykkelig og når mitt yngste barn er 20 så er jeg bare 45, ung og sprek ennå Livet er nå...