Hva hadde DU gjort i en slik situasjon?

[Arb.ledig husmor]

Jeg sliter med psykiske problem, og jobber innen pu med barn og ungdom. Skal på jobb i helgen, og der VET jeg at jeg må minst 1 dag være med en bruker som jeg ikke er trygg på... Prøver så langt (vanligvis) å unngå denne brukeren, men det klarer jeg ikke denne helgen da jeg ikke har kjennskap til de andre brukerne.

 

Nå sitter jeg her og har bare lyst å gråte, for jeg har virkelig ikke lyst på jobb i mrg. Jeg kan ringe legen og få en hastetime i mrg, men da må eg nesten ringe tidlig til jobben også, men hva skal jeg si da? Skal på jobb kl 16...

 

 

[blond]

Du må be om en prat med sjefen din om situasjonen. Problemer med brukere kan løses med veiledning, evt ta opp det som gjør deg usikker er med brukeren. Å unngå personen vil ikke løse noen problemer, heller forsterke dem.

[Gjest]

Føler jeg her kan velge mellom å være kvass eller snill. Mitt snille svar ville være. Snakk med sjefen om den brukeren det gjeder og om det er noen måte som kan gjøre situasjonen tryggere for deg. Mitt kvasse svar ville være, du vet hvilken jobb du har valgt for deg selv og i en slik jobb må du klare å opptre profesjonelt å takle alle ellers er det ikke rett jobb for deg. Synes ikke du skal kontakte legen pga dette, det vil jo ikke løse noe på sikt? Men skjønner godt at du gruer deg, det er lov til.

[Mamma´n til A og F]

Veldig enig med "blond". Eventuellt be om en sykemelding for denne helgen, og ta det så opp med sjefen din.

 

Viktig for de fleste mennesker å føle kontroll, så skjønner usikkerheten din.

 

Lykke til!

 

[Mamma´n til A og F]

Men spørsmålet er om hun føler seg utrygg fordi hun aldri har vært med denne brukeren, eller fått god nok opplæring.

 

Viktig for både bruker og personal at det er god opplæring.

[Gjest]

Ja, det er helt klart viktig, men jeg forstod det slik at hun bare ikke "likte" brukeren fordi hun føler seg usikker på vedkommende, ikke at hun mangler opplæring i hvordan hun skal omgås vedkommende. Godt mulig jeg har missforstått altså.

[Arb.ledig husmor]

Sist eg hadde denne brukeren måtte eg ha hjelp av et annet personale...

 

Og til deg lengre oppe, ja, jeg vet at jeg har valgt denne jobben selv. Jeg søkte på jobben fordi jeg synes det er interessant med pu, spesielt autister. Jeg trives, men er som sagt redd denne ene brukeren fordi den kan slå, lugge, bite, sparke osv. Jeg har bare jobbet siden 20.april, og skal snart slutte da jeg håper å få en annen jobb.

 

Klart jeg kan snakke med sjefen, men hun har ferie nå.. Skal jobbe med verneombudet i helgen, så da føler jeg meg egentlig trygg, men ikke trygg nok for å si det på den måten.

 

 

[Arb.ledig husmor]

Jeg liker brukeren som person, det er en herlig bruker... Men jeg er redd for hva som kan skje, altså ved at den sparker, slår, lugger osv... Har ikke fått noe særlig opplæring, og da eg kom på jobb sist var det noe nytt i forhold til denne brukeren. Jeg får heller ikke noen særlig god kontakt med brukeren, og da er det ekstra vanskelig å jobbe synes jeg..

[Arb.ledig husmor]

Til Alle:

 

Eg går ikkje på jobb i dag, og rekner med eg får sjukemelding av lege. Legen min var ikkje på jobb i dag, så eg måtte ringe tilbake mellom 13 og 14.30 for å få vite om det var i orden med sjukemelding eller ikkje...

 

Men får eg ikkje sjukemelding, rekne eg med at eg blir hjemme for det..

[Vilhabebis:)]

Hei du Jeg har selv jobbet som du gjør nå og opplevde å bli fysisk angrepet av en bruker. Måtte løse det på en måte, så det endte med at jeg gikk til sjefen og sa at jeg ikke følte meg trygg, at jeg var redd for å komme på jobb osv og jeg fikk masse ros for at jeg kom og var så ærlig og trengte aldri å jobbe med denne brukeren igjen. Så mitt tips er å si det som det er og ikke bare prøve å unngå denne brukeren. Du kommer til å føle deg letta etterpå Lykke lykke til

[Arb.ledig husmor]

Ja, har gjort det et sted eg også... Men akkurat denne helga var eg ikkje klar for en slik samtale.. Får ta det når eg levere sykemeldingen eller noe sånt...

[___]

Ikke klar for en slik samtale? Hvordan synes du arbeidsgiveren din skal forholde seg til det, og hva sier du når du ikke kommer? Sier du bare at du er syk?

Jeg hadde blitt rimlig irritert om mine arbeidstagere bare ble hjemme fra jobb uten engang å fortelle meg hva som var problemet. Hjelpes. Jeg er glad ingen av mine folk viser tegn til den grad av psykisk sykdom. Da hadde jeg nok heller sett meg om etter noen andre.

[Bøggly]

Kjenner at jeg blir kjempeprovosert av innlegget ditt!! Dette er ikke måten å takle "problemet" på. Hvorfor i all verden har du ikke tatt tak i dette før, og fått opplæring og veiledning i forhold til brukeren? Folk lurer til seg sykemelding uten å være syke har jeg null respekt for! Og innen feltet du jobber vil jeg tro de trenger folk de kan stole på, spesielt i forhold til bistand og oppfølging av en gruppe mennesker som stiller litt svakere enn mange av oss andre. Sorry - deg vil ikke jeg ha som ansatt!

[Arb.ledig husmor]

Akkurat denne helga er det flere ting som spiller inn også, ikke bare jobben.. Jeg har knapt sovet denne uka, og å gå på jobb når en er trøtt og sliten, er veldig tungt når man jobber 1 til 1..

 

Ja, jeg har sagt jeg er syk, og hva jeg er syk med har ikke arbeidsgiver noe med, så lenge det ikke går ut over arbeidet mitt, og det gjør det ikke når jeg velger å holde meg hjemme.

 

Jeg skal få hjelp av psykriater, men har ikke time før i uke 28...

 

Og ikke ansette noen fordi de sliter psykisk?? D e diskriminering det!!

[Kamomille]

Du er da ikke syk, og da har du heller ikke krav på sykdom!

Du føler deg utrygg på en bruker - det er ingen sykdom. Det er et problem som du må ta opp med sjefen dun. Når hun ikke er tilstede, så har hun vel en stedfortreder?? og du sier jo selv at verneombudet skal jobbe sammen med deg i helgen - da får du ta det opp med han/henne!!!!!

 

Å bli hjemme på falskt grunnlag løser absolutt ingenting. Jeg skjønner at du er frustret og føler deg utrygg, med disse brukerne er faktisk endel av jobben din. Du kan ikke bare VELGE å ikke gå på jobb fordi du er usikker.

 

Hadde du vært min arbeidstaker hadde jeg faktisk nektet deg sykepenger dersom du bare hadde blitt borte sånn uten å forklare hvofor og uten å engang forsøke å løse "problemet". Og det har faktisk arbeidsgiver rett til så lenge du kommer med en sykemelding når du faktisk ikke er syk. Det kalles løgn og forfalskning!

[Arb.ledig husmor]

Kjenne du meg, eller???

 

Jeg har gått på jobb hver helg eg skal selv med redsel. Har sagt ifra til de jeg har jobbet med der og da, at jeg ikke føler meg trygg. Og eg har fått hjelp i noen situasjoner.

 

Men akkurat denne helgen er det mere som står på spill. Jeg har sovet lite, går hjemme med datteren min på snart 2 år som har vært mye syk, bl.a hatt falsk krupp for første gang. Jeg skal snart gifte meg, og tenker mye på det.

 

Forrige gang eg var på jobb (2 uker siden) var jeg kjempetrøtt og følte jeg ikke fungerte i jobben så mye som jeg burde, og da mener jeg at det er bedre å være hjemme enn å bare være halvveis på jobb.

 

Jeg er SYK!! Det er ikke noe jeg bare sier.. Hadde du sett meg i går, når jeg satt i sofaen og gråt, og visste absolutt ikke hva jeg skulle gjøre hadde du nok sett at jeg ikke er frisk.

 

Jeg stiller alltid opp på jobb, har til og med gått på jobb med lungebetennelse (uten feber da).. Men nå klarte jeg ikke mer, pga vanskelig arbeid og kjempesliten!

 

Men viss du vil ha en arbeider som jobbe halvveis isteden for en som jobbe med full kraft, er det jo du som bestemmer...

[Kamomille]

"ikke krav på sykemelding" skulle det stå i første linje.

 

Og jo! Arbeidsgiver har avsolutt noe med hvorfor du er borte fra jobb. Du er pliktig til å si hvorfor du ikke kan jobbe. Det eneste du kan slippe å oppgi er diagnosen din. Du har plikt til å beskrive funksjonen din i forhold til jobb. Så når du ikke går på jobb fordi du er redd for en bruker, så har arbeidsgiver krav på å få vite det!

[Gjest]

Du nevner jo ikke i hovedinnlegget ditt at du er syk, bare at du har litt psykiske problemer selv, men fokuserer på at problemet er at du føler deg utrygg. Dersom du er syk så klartdu kan be legen om en sykemelding! Men det var ikke slik du fremstilte det i hovedinnlegget og det var derfor jeg også følte for å være litt kvass i mitt svar i går om at om du ikke takler jobben så bør du muligens ikke være der heller. Enten må du uttrykke deg litt klarere med en gang eller så må du tåle å få litt krasse svar...

[Arb.ledig husmor]

Jo, jeg er SYK!! Det står i første setning at jeg sliter psykisk, og så langt jeg vet er det en sykdom.

 

Jeg er ikke hjemme fordi jeg ikke vil på jobb, men fordi jeg synes det er mer forsvarlig at jeg er hjemme enn å bare være med halvveis på jobb da jeg har en jobb jeg må være 110% i.

 

En arbeidsgiver har ikke rett på å vite hvorfor en arb.taker er syk, og dermed ikke lov å nekte noen sykepenger heller.

 

Jeg skal forsøke å løse problemet, men jeg orker ikke nå pga MYE annet som spiller inn. Jeg sliter skikkelig om dagen, og er helt utafor. Sambo sa til og med i går at han hadde sett at jeg ikke var meg selv (og jeg hadde ikke sagt noe til ham om dette i det fulle og breie).

 

Hvor står det at jeg ikke er syk forresten?

[Arb.ledig husmor]

Når eg skriver psykiske problem, så mener jeg syk... Det er en sykdom for meg som kommer og går, som mange andre sykdommer.

[Arb.ledig husmor]

Ja, eg sa eg var borte fra jobb pga sykdom... Noe mer har ikkje arb.giver rett på å vite.. Men ja, jeg kommer til å fortelle det når eg levere sykemeldingen, om de rette personene er på jobb da.

[Kamomille]

Det er helt greit at du sliter psykisk, men spørsmålet er om de psukiske problemene dine gjør at du ikke kan være på jobb. Slik jeg forso det førtse innlegget ditt så har du spukiske problemer, men du er i jobb. Sprøsmålet da er om du har fått en forværring i tilstanden din i dag som gjør at du ikke kan gå på jobb.

 

I hoveinnlegget ditt sier du ingenting om det. Du sier at du er usikker og utrygg på en bruker og at du derfor ikke har lyst til å gå på jobb. Du sier videre at du ikke orker å ta en samtale med sjefen din om dette nå i helgen pga mye annet.

Ut ifra dette vil jeg si at du ikke har en sykdom som gjør at du ikke kan gå på jobb nå i helga.

 

At du har hatt et sykt barn denne uken og at du tenker mye på bryllupet ditt er heller ikke sykdom.

 

Og jo, en arbeidsgiver har full rett til å nekte en arbeidstaker sykepenger dersom han/hun mener at det kan stilles spørsmålstegn ved om arbeidsgiveren virkelig er syk. Dette følger av folketrygdloven. det er ikke slik at en sykemelding automatisk gir rett til sykepenger.

 

Du er også pliktig ifølge folketrygdloven til å oppgi hvorfor du ikke kan jobbe. Som jeg tidligere skrev er du ikke pliktig til å oppgi siagnose, men du er pliktig til å gi en funksjonsvurdering av deg selv - altså hva som gjør at du ikke kan jobbe!

[Bring_it_on!!:))]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.. Jeg jobber på 3 forskjellige avd. innen et sykehjem.. 2 av avd. er jeg veldig trygg på.. Der er det heller ikke så mange brukere som er raske til bens og aggressive.. På 1 avd som jeg ikke jobber så alt for mye på er det mange som er småaggressive og kan få agressive anfall i større og mindre grad.. Dette er en lukket avd. Jeg skal jobbe der til uken og kjenner jeg gruer meg litt.., men vet samtidig at jeg takler det når jeg først står i situasjonen.. Men jeg "tvinger" meg selv til og dra på jobb og gjøre mitt beste fordi jeg vet at jeg for hver dag blir bedre kjent med disse pasientenes rutiner og temperament..

 

Jeg vet også at jeg har andre i bakhånd skulle det skje noe.., jobber aldri alene på den avd. Men selve redselen din for og ikke takle situasjonen kjenner jeg godt igjen.. =)

[Arb.ledig husmor]

Men jeg har no fått sjukemelding av legen min, og eg rekne med at han ikkje hadde skrive den ut om han mente eg ikkje var syk!! Han kjenner meg, og vet hva jeg sliter med. Han er ingen lege som skrive ut i hytt og pine for å si det sånn, og hadde eg ikkje fått sykemelding av han, hadde eg kanskje tatt mot til meg og gått på jobb, men hatt to vanskelige dager på jobb.

 

Og når eg levere sykemeldingen senere i dag, skal eg forklare situasjonen om vernepleier eller sjef er der...

[Gjest]

Det står at du sliter med psykiske problemer, men det såtr ikke at det er disse som er årsaken til at du ikke vil gå på jobb, det fremgår først i svarene dine at du ikke har sovet, føler det uforsvarlig osv. I hovedinnlegget ditt forklarer du at du ikke vil på jobb fordi du er usikker på ene brukeren og deretter om du kan be legen om en sykemelding, da er det veldig lett å tolke det dit hen at du mente du ville ha sykemelding fordi du var redd for å måtte håndtere denne brukeren på egenhånd, ikke fordi du faktisk var syk.

 

Å slite med psykiske problemer er helt klart en reel form for sykdom, men det finnes ulike grader av dette, akkurat som f.eks forkjølelse. Siden du bare nevnte dette i forbifarten og lot noe annet fremgå som hovedgrunn til hvorfor du ikke ville på jobb (at du var usikker på en bruker), så kunne jo vi umulig vite at det var noe annet som gjorde du ikke ville/kunne jobbe. Prøv å lese ditt eget innlegg med andres øyne en gang så tror jeg du skjønner bedre svarene du får. Slik jeg, og antagelig de andre leser det, så står det kort oppsummert:

 

"Jeg er redd for en bruker og nå som jeg skal ha vedkommende alene vil jeg ikke gå på jobb, tror dere legen kan sykemelde meg pga dette?"

 

Dette er ikke det du har skrevet, men slik jeg tolker innlegget ditt, og jeg vil tro de andre også tolker det slik utifra svarene du fikk.