Dåp? Ønsker seriøse svar.

[Anonym bruker]

Har plutselig fått lyst å døpe sønnen vår. Kommer fra en kristen fam. og sagt jeg ikke vil ha det, men har nå fått lyst. Grunnen er tradisjon og ikke religion. Er det riktig å døpe da? Her er det seff. et veldig stort ønske (ikke press!) fra fam. om at han døpes også..

 

Mannen min vil ikke ha dåp, han er muslim. Vi har ikke snakket om hvilken religion barnet skal oppdras i, men jeg tenkte at hvis han er døpt så kan han jo selv velge når han blir eldre om han vil konfirmere seg eller ikke.

 

Barnet kommer nok til å ha islam som religion regner jeg med, jeg har i grunn mer til overs for islam enn kristendom (men ikke si det til mamma ...). Men syns "alle andre" ikke kristne døper jo også, kun av tradisjon og for å få gaver.. Jeg vet ikke jeg.. Og det er jo fint at han er døpt hvis det skjer noe.. Men samtidig så sier jo Gud at alle barn er velkommen til han, det må jo gjelde barn som ikke er døpt også..

 

Jeg fikk faktisk tårer i øynene av å skrive dette innlegget, så det er ikke så lett og mye følelser involvert, så ikke kom med tullesvar! Takk!

[Anonym bruker]

Hvis ungen skal oppdras i Islam, så skulle han vel ikke vært medlem av den norske kirke? Det blir en når en døpes ei kirken, nemlig.

[Anonym bruker]

Du er kvinne og sier at du heller vil at barne ditt skal velge islam som religion??? Du må vist lære deg mer om religion du. Følger du ikke med hva som skjer rundt i verden? Hvor er det best å leve for en dame? er det i norge eller midtøsten?

 

Men å døpe barne ditt er ikke no feil, man kan godt døpes selv om man ikke er en veldig troende. Det er jo tradisjon også. Og når barnet selv blir gammel nokk til å bestemme så kan han jo selv melde seg ut av statskirken.

 

OH

[Anonym bruker]

Å desuten, ja alle barn er velkommen til gud, men er det ikke allah barnet ditt skal til da? Vet du forskjell på islam og kristendom eller?

[Anonym bruker]

seriøst svar fra en mor til en mor.

hold ungen din langt unna islam,og sitt deg ned og les litt om hva den regelionen egentlig innebærer.. galskap.

 

[Anonym bruker]

Begge våre er døpt. Jeg kommer fra et konservativt hjem med sterke tradisjoner knyttet til dåp, konfirmasjon osv. Hverken samboer eller meg er (dessverre) spesielt personlig kristne, men vi har likevel valgt å døpe ungene med den største selvfølgelighet...

 

Jeg synes du godt kan døpe lille barnet ditt, men som nevnt over her blir han medlem av Statskirken. Ta en telefon til prestekontoret der du hører til, og forklar at situasjonen deres. De blir sikkert glad for å få et lite dåpsbarn til.

 

Lykke til - dåpen er en koselig markering:-)

[Anonym bruker]

HI her.

Vi tror at det finnes kun én Gud og at det er samme for muslimer og kristne. Selv om kristne dogmer opererer med en treenig Gud, ligger det – nettopp i treenighetslæren – at Gud er én. I islam er læren om Guds enhet så grunnleggende at sure 112 – et kort kapittel i Koranen, der Guds enhet poengteres svært tydelig – sies å utgjøre en tredel av hele Koranen. Denne monoteismen deler ikke kristendommen og islam med andre religioner, og det er derfor muslimer og kristne kan gifte seg, men f.eks får ikke muslimer gifte seg med hindu el buddist - fordi de tror ikke på Gud.

 

Vi tror at alle, i religiøs forstand, er etterkommerne av Abraham, og hører til den samme familien. Noa, Abraham, Ismael, Isak, Jakob, Moses, Jesus og Muhammed trodde på én Gud, og hvis du leser om Islam og kr.dom finner du ut at de historier som står er i bunn de samme med de samme personer.

 

Men det er selvfølgelig forskjeller i hvordan en muslim og noen kristne i dag tror på Gud, og hva vi tror om Gud. En muslim kan for eksempel aldri tro at et menneske er en del av Allah (les:Gud - ettersom Allah faktisk betyr Gud), eller at Allah tar bolig i et menneske (Jesus) eller noe annet (Den hellige ånd). Muslimer tror ikke Jesus var Gud, men en profet. Bare for å oppklare litt.

 

Og jeg har aldri vært i et bedre forhold enn nå når jeg er med en som er muslim. Og det samme gjelder de andre kvinnene som jeg kjenner som er gift med en muslim. Men jeg spurte ikke om meningen om muslimer og kristne, om kvinner i islam, jeg spurte om dåp - men måtte bare oppklare litt. Og ja, det er komplisert dette med religion!

[Anonym bruker]

Ser ut som om det er fler her inne som kunne hatt nytte av å lese seg opp på islam... En religion er sjelden galskap. Enkelte av utøverne kan være klin gærne. Kristendommen har nok vel så mye svin på skogen som islam hvis vil skal begynne å se historisk på hva som har skjedd i de ulike religionenes navn...

Svar på det HI spør om, dere.

 

HI: Ønsker du å døpe barnet i kirken, er det helt ok uansett begrunnelse. Men husk at h*n ikke er utelukket fra kirken senere selv om h*n ikke er døpt. Hvis dere er relativt enige om at islam skal være barnets religion, virker det litt pussig med kristen dåp, men det er heller ingen hindring. Dersom det egentlig er familien din som presser på nå, synes jeg du skal forsøke å la være å la det gå inn på deg, gjør hva hjertet ditt sier. En dåp er ikke det viktigste i verden, og kan dessuten gjøres når som helst, barn eller voksen.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Dersom akkurat det i kirken ikke tiltaler deg noe særlig siden du egentlig er mer knyttet til Islam, og mannen din tydeligvis er muslim, så er det nok feil å døpe barnet.

MEN det er jo alltid mulig å få gavene selvom man ikke har akkurat denne dåpseremonien i kirken; ha en navnefest! Jeg var nettopp i en navnefest, og eneste forskjellen var at jeg slapp å sitte i kirken; altså besøket og gavene var akkurat det samme som ved en vanlig dåp.

 

Tror det vil være vanskelig for mannen din å akseptere at barnet skal døpes i den kristne kirke når du ikke er kristen engang, med tanke på hans tro.

 

Og barnet kan senere velge om det ønskes å døpes inn i den kristne kirke, det gjorde jeg da jeg var 14 år. For så å konfirmeres i kirken også. Og dersom barnet ikke ønsker å ta del i den kristne tro så kan h*n konfirmere seg borgerlig.

 

Men jeg syns utifra innlegget ditt at en navnefest høres mer rett ut for deres situasjon, men selvfølgelig har du full rett til å velge dåp viss du vil det.

[Miss Misantrop]

Hvis barnet vil konfirmeres kan dåpen ordnes i forbindelse med dette. (Den kan være lukket hvis man ønsker det) Hvis mor og far har mere til overs for islam og barnet skal oppdras deretter virker jo dåp svært rart. Er det gutt? Og i tilfelle skal han omskjæres? Helt greit, syntes jeg at man døper hvis familien er religiøs. Da er det mange rundt barnet som vil hjelpe til å oppdra barnet i den kristene tro. Og det er jo et løfte man avgir under dåpen. Håper ting ordner seg for dere.

[Miss Misantrop]

Unskyld, jeg ser jo at du skriver han er gutt. Da blir bare spørsmålet om han skal omskjæres.

[Tweak]

For det første: Har du lyst, så har du lov. :-) Men jeg mener at en ikke burde følge alle sine innsigelser, men ta hensyn til de rundt seg. Så dersom du og mannen din blir enige om at dere kan døpe barnet deres, så gjør det.

 

Men personlig så mener jeg at dåp er en for hellig handling til å gjøres på grunn av tradisjon. Jeg sier ikke noe på at andre velger å gjøre det, men jeg ville ikke gjort det selv. Forøvring tror jeg ikke på barnedåp som prinsipp, men det er en annen sak!

 

Jeg har et annet forslag til dere, og det er velsignelse av barnet. Nå kjenner jeg ikke til islam når det kommer til feiring av et nytt liv, men jeg antar at det er tradisjoner som ivaretas der også. Hva om dere kunne få både en kristen prest og/ELLER en muslimsk "prest" (heter det det?) til å gi barnet et velsignelsesseremoni? Da får seremonien en religiøs betydning OG dere får tilfredsstilt behovet om å feire at et nytt menneske har kommet til verden.

 

Jeg skulle gjerne kjent mer til tradisjonene i islam, for nå følte jeg plutselig at jeg ikke hadde nok kunnskap til å komme med et godt råd. Men kanskje forslaget mitt er noe dere kan undersøke?

[Anonym bruker]

Høres ut som om du er mere Bahai en muslim eller kristen. Hvis du er Kristen er det kun en vei til den sanne Gud. Den veien går gjennom Jesus Kristus. Derav kristendom.

[Gjest]

Jeg synes personlig det er tåpelig å døpe grunnet tradisjon, da dåp faktisk er en religiøs handling. Om det så er et stort ønske fra din familie eller ei. Du sier jo selv at mannen in ikke nsker dåp, samtidig som du selv sier at du ikke vil døpe basert på religiøs overbeviselse. Da skjønner jeg ikke hvorfor i all verden du skal døpe? Ungen kan døpe seg hvis han ønsker å konfirmere seg kristelig, det er ikke vanskelig.

 

Du regner med at sønnen din kommer til å ha islam som sin religion, og hvis du også har mer til overs for islam er det jo ekstremt mivisende å skulle døpe sønnen din kristelig. Det er egentlig ikke bare hyklersk, men på grensen til å være hånlig. Du lyger ikke bare når du sier at du skal oppdra han i den kristne tro, men du døper han inn i en religion du egentlig har lite til overs for og aldri tror han kommer til å være en del av?

 

Jeg kan nevne det igjen;

 

Dåp er valg - du skal bli kristen og akseptere Kristus som din frelser. Ergo, dåp i seg selv handler om det å ville leve et liv i troen på kristendommen (treenigheten m.m.) samtidig som en skal gå i kirken og følge gudstjenester - altså praktisere troen. Hvis du har lest i bibelen (du referer jo også til koranen, så det er ikke utenkelig...) står det i Matteusevangeliet; Matt 28, 18-20: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til displer, ved å døpe dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere. Og Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende."

 

Siden vi snakker om barnedåp som praktiseres i en god del kirkesamfunn samt statskirken så handler det om at foreldre som SELV er døp velger å døpe barna sine nemlig fordi de tror og fordi de praktiserer troen. Ettersom faller det seg helt naturlig for dem å ville døpe barna sine da de skal oppdra barna i sin tro. Hvis du velger å døpe sønnen din, vil han gjennom dåpen bli et medlem av kirken på lik linje med sine foreldre.

 

Når du står i kirken for å døpe barnet ditt, står både du som forelder samt faddere å bekjenner forsakelsen og troren før dåpen (mulig det ikke er sånn i statskirken som jeg tidligere har sagt også, men det tror jeg....) Hvis du da sier at du tror og faktisk ikke gjør det, så synes jeg du gjør narr samtidig som du er hyklersk, og det finner jeg avskyelig. Selve dåpen handler jo om og bygger på den kristne historien. Bekjenne Gud som treenig og vannet brukes jo også, akkurat som Døperen Johannes brukte det.

 

Hvis du velger å døpe, så døper du i Faderen, Sønnens og Den Hellige Ånds navn - da SKAL du stå for akkurat det du vier barnet ditt inn i. Døper du, så velger du faktisk for barnet ditt at det skal regnes som Jesu disippel, og du velger for barnet at det skal være kristent frem til eget standpunkt. Du vier barnet ditt inn i en tro. Er du ikke en del av den troen, så ikke gjør det da, for Gudsskyld! Du lyger jo da ikke bare for deg selv og barnet, men hele familien din, kirken, presten, faddere, vitner etc...

 

Dåp er jo et sakrament, og hvis du velger å døpe barnet ditt, så kan du aldri gjøre om dåpen. Barnet ditt vil for alltid være døpt inn i den kristne tro. Da dåpen handler om å bli akseptert av Gud uansett synder osv - så er du allikevel høyt elsket og alltid tilgitt, samtidig som det handler om en ren og ny start - som en av Jesu dissipler. Akkurat det den hvite dåpsskjolen symboliserer - renselse og en ny start i den kristne tro.

Med mindre du faktisk tror på dette, så ser jeg ingen grunn til å døpe.

 

 

[Anonym bruker]

Man kan kanskje leke kristendom, men man leker ikke islam. Du får ikke en islamsk iman til å gå med på en 50 50 løsning, lol

[Anonym bruker]

Enig med Siklerotte.

[Tweak]

Neivel... Men hva slags "ritualer" er det for et nyfødt barn i islam? Jeg har ikke tenkt over det før, og nå lurer jeg :-)

 

Og velsignelse blir holdt for barn i andre kristne religioner enn statskirka, som pinsemenighetene og baptistmenighetene for eksempel. Er ikke akkurat å "leke" kristendom...

 

Jeg er sikker på at de kan finne en løsning som passer dem uten å gå på akkord med religionene de tilhører!

 

He he, Imam var det! *klaske seg i hodet* visste jo det dah...

[Anonym bruker]

Hvis gutten skal omskjæres på grunn av islam bør han ikke døpes. Hvis han skal omskjæres av andre grunner eller ikke omskjæres mener jeg han kan døpes.

[Anonym bruker]

jeg for min del er selv kristen, men jeg har ikke tenkt å døpe barnet mitt. grunnen til det er at jeg ikke har noe til overs for barnedåp. det står ingen sted i bibelen om barnedåp, kun om dåp etter man har tatt i mot jesus (noe man gjør når man er gammel nok til å ta et slikt valg) jesus velsignet barna, men et barn tilhører guds rike like mye om det er døpt eller ikke. jeg blir provosert av prester som sier at barn som ikke blir døpt havner i helvete for det står ingen steder i Bibelen hvertfall. og hvorfor stå i kirken å si man skal oppdra noen i den kristne troen når man ikke gjør det like vel?! jeg skjønner at folk liker tradisjoner og at det er en flott å markere starten på et nytt liv, og det kommer jeg til å gjøre, men her i gården blir det ingen barnedåp, men en velsignelse kansje og selskap etterpå

[Anonym bruker]

Vet du hva - jeg hadde valgt navnefest - for tradisjonsens skyld.... Da slipper dere å diskutere noen som helst religion og overlater det fullt og helt til barnet selv når barnet er stort nok til å kunne velge. Jeg forstår godt at din mann ikke ønsker kristen dåp - det er jo en innlemmelse i den norske kirke.

 

Nei, her bør dere ikke døpe barnet, men ha en navnefest og lag deres egne ritualer rundt det. Da får dere innlemmet tradisjoner i fra begge sider.

[Anonym bruker]

Silkrotte og de andre som er enig med henne:

Hva da med alle andre i dette land som døper uten å være kristen, hvor fadderne heller ikke er kristne og ikke har noe til overs for kristendommen, er alle de også hyklerisk da? Hva da med alle som feirer jul og påske, er det også hyklerisk?

 

Mine faddere er alle kristne og jeg syns derfor at det ikke er noe hyklerisk i å velge å døpe barnet dersom vi bestemmer oss for det.

 

Ingen av familiene vil godta navnefest eller en midt i mellomting (selv om jeg ut i fra det religiøse aspektet syns det høres fint ut med en "velsignelse" av imam og prest - i det store og hele er det jo barnets forhold til Gud som er hovedpoenget med dåp etter min mening. Men her det snakk om å skille religion/tradisjon og gjøre en ting med ene fam. og en annen ting med andre fam. (slik som jul med min fam og id med hans fam.). Og så sliter jeg litt med hva som faktisk er rett og galt!

 

Vi er ikke enig vedr. omskjæring enda, ingen avgjørelse er tatt (den diskusjonen kommer vel også når vi tar dåps-diskusjonen tenker jeg..). Har ikke nevnt omskjæring fordi jeg har lest nok av diskusjoner på det, og ønsker ikke at dåpsinnlegget skal bli en enda en diskusjon om omskjæring.

[Anonym bruker]

hvem er du for et tilbake, vet du ikke at allah betyr "guden", og at det kun er kristne som er egoistiske som sier Gud, som en betegnelse på den eneste. haha! samma det da, gud er gud.. forskjellige navn, forskjellige bøker.. tilslutt er vel "gud" den samma?

[Gjest]

Det er ikke noe som heter at "det er fint om han er døpt hvis det skjer noe" hvis du ikke tror. Altså tror du og kan døpe med god samvittighet, om ikke din mann får alvorlig spasmer.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner de som kommer med forslag om navnefest, for tradisjonens skyld. Men navnefest er ikke tradisjon i min familie og her er det dåpen som er viktig. Navnefest blir bare helt feil. Og du skulle hørt hva fam. sa da jeg foreslo at jeg skulle komfirmeres borgerlig - ja da kunne jeg se langt etter å ha noen fest eller få noen gaver.. Og jeg har liten familie så navnefest ville kanskje bestått av meg og noen venninner (ikke familie). Ergo: Her må det bli enten eller. Defor jeg først sa nei til hele dåpen, men nå har jeg fått lyst å ha dåp allikevel, og da er det jeg som vil det og ikke medregnet ønsket (ikke press!) fra familien. Men er så usikker på om det er rett...

HI

[Anonym bruker]

"det er fint om han er døpt hvis det skjer noe" -utsagnet er pga noe min mor sa da jeg sa at jeg ikke ønsket dåp. Hun sa "hva om det skjer han noe og så er han ikke døpt".. Og det fikk meg til å tenke, og påvirker også at jeg ønsker at gutten skal døpes. Men det er jo ikke akkurat riktig grunn.

 

Og det stemmer at det er et sted i bibelen om barnedåp, kun om dåp etter man har tatt i mot jesus (noe man gjør når man er gammel nok til å ta et slikt valg) jesus velsignet barna, men et barn tilhører guds rike like mye om det er døpt eller ikke.- og det er derfor flere kristne trosamfunn (ikke statskirken) ikke praktiserer barnedåp, men dåp når de er gammel nok til å ha valgt.

 

Religion er vanskelig.

Hi