Ang hurtig formering

[Anonym bruker]

synes dette er et utrolig tåpelig og dømmende innlegg!! herregud, fordi om livet ikke alltid går som man planlegger vil det ikke si at man ødelegger ungene! uansvarlig å få to tette??sitter her med min 2 på vei, høygravid og sliten! klart jeg ikke har det overskudde som før, men er jo ikke en dårlig mor fordet! kan sitte å ha dårlig samvittighet overfor førstemann også, fordi jeg er så sliten til tider! men betyr det at jeg "spiller" russisk rulett med barnet mitt! og at det er uansvarlig av meg å beholde barn nr 2??

Ja jeg er en av dem som ønsker to tette, om ikke flere!! Jeg vet godt hva et barn krever og trenger! Og jeg klarer utmerket og tilfredsstille barnets behov, som igjen viser dette ved å være et aktivt og lykkelig barn! Jeg mener han vil ha STØRRE glede av å få en søsken enn å oppleve dette som en sorg! Men tilbake til det at du reagere på at folk skriver innlegg om at dem er slitne og har dårlig samvittighet overfor ungen! ALLE kan ha en dårlig dag! ALLE kan bli syke og til og med kan ALLE forhold gå i bølger!! Men hvis du mener at hvis noe av dette skjer at en ikke burde få barn, så ja! hvorfor sitter du med et da?Synes det er sunt at folk kan reflekterer at ting ikke alltid går så bra, å kan få det ut på blant annet bim for råd og få ut frustrasjon! Det er faktisk normalt å føle slik til tider! det viktigste er jo at en er åpen om dette og tar tak i problemet! Livet er ikke alltid en dans på roser men å sitte å kalle folk uansvarlig av den grunn!!???klart at det finnes folk som aldri skulle hatt barn! men synes ikke det at barna er tette kvalifiseres for dette! blir provosert av innlegget ja, for at det blir vinklet som om man skulle vært barnemishandler om man fikk to tette og at livet ikke gikk etter planen! føler meg overhode ikke truffet når det gjelder å være en dårlig mor til snart mine 2barn! bare så det er sagt!

men blir provosert over slike dømmende innlegg og forutinntatte konklusjoner på at ting mest sannsynlig går gale ved to eller flere tette!!

[Anonym bruker]

Er det ingen som leser innlegget til KaMa skikkelig? Hun snakker om de som med åpne øyne setter seg selv i en vanskelig situasjon for så å klage sin nød. Klarer ikke, selv om jeg legger godviljen til, å tolke dette som om alle med to tette beskrives som dårlige mødre!

 

Voldsomt så defensive alle skulle være her, da!

[Anonym bruker]

Det er tydeligvis mange som føler de har noe å forsvare her, ja. Merkelig å reagere SÅ kraftig på HIs innlegg, synes jeg. Hun kritiserer ikke de som får tette barn!

[M by M]

Du er vel super-mum som ikke blir sliten engang når du er syk du KaMa? Flott for deg! De fleste andre er laget av kjøtt og blod og blir slitne en gang iblant samme hvor stor aldersforskjell det er på barna eller om man bare har et barn. Pussig det der altså.....

[KaMa]

Det er meningsløst og lite givende å diskutere med mennesker som ikke forstår budskapet i det man skriver.

[Anonym bruker]

jeg er jo forsåvidt enig i at en ikke bør begynne å planlegge flere barn om en ikke takler livet med bare et, slik at en faktisk har problemer med å ta seg av kun et.

men så må vi begynne å diskutere mer innholdet på hva er å ikke takle livet, når er man så sliten, når har man så lite overskudd at en kan si at det går utover barna på en slik måte at de tar skade av det, eller på en slik måte at den totale belastningen for barnet er så stor at en faktisk burde la det være.

en kan ikke snakke generellt uten å dra det ned på et mer spesifikt nivå, der en går inn å ser på en situasjon. akkurat hvor disse grensene går. jeg ser du opererer med normalt overskudd, personlig tror jeg at dette normalbegrepet er veldig ulikt fra person til person, og at variasjonen i hvordan vi alle velger å prioritere er svært ulike.

jeg er enig med de fleste i at hun i den opprinnelige tråden ikke virket så pass ute å kjøre at hun ikke burde få flere barn

 

dette mener jeg faktisk ikke, men setter det på spissen likevel, om en mor har så store krav til seg selv i forhold til barnet at hun ikke kan akseptere noe av egne svakheter bør hun ikke få flere barn.

 

nei de fleste tar seg veldig godt av barna sine, ulike aldere har sin sjarm og sine utfordringer. jeg vet om en som nå har våkne netter fordi sønnen på 14 har begynt med en utagerende oppførsel etter noe utenfor hennes kontroll.

 

min venninne som har lenger i mellom barna sine enn meg har slitt mer med sjalusi problematikk enn her hos oss, men alle barna våre har det faktisk veldig godt :-)

[KaMa]

Jeg har innrømmet for lenge siden at kvinnen som var gravid ikke var mål for denne diskusjonen, derfor ny tråd. Men innlegget hennes fikk meg til å tenke på andre innlegg jeg har lest, på de forskjellige småtroll forumene og litt rundt om kring.

Det som satte mest spor var et innlegg med overskrift alá "stakkars gutten min" eller noe i den duren. Mødre som utbroderer hvor dårlig samvittighet de har, og så følger opp med beskrivelser av hverdagen hvor det så tydelig kommer frem at vedkommende ikke skjønner hvilket ansvar det er å ha barn. Mødre som ikke takler barn som krever noe av dem, som blir sint og frustrert over barn som maser (barn maser vel når de ikke blir hørt), som kjefter og som i det hele tatt beskriver hverdager som er mindre trivelige. Og som når barn/a er lagt setter seg ned og skriver tåredryppende innlegg på nettet for å få sympati for at de ikke strekker til. Noe de også får til gangs. Jeg syns det er så feil som det kan få blitt. Og da å få enda flere unger blir i mine øyne hårreisende.

 

Å få to tette er ikke automatisk dårlig, men det er slett ikke ideelt om man ikke tenker over hva det innebærer. Foreldre som vet de har kapasitet til å gi ungene det de trenger klarer nok helt fint å skape en harmonisk oppvekst for ungene sine, uansett om det er krevende og slitsomt. Men det er jo virkelig ikke alle som har det.

 

At man er sliten og har lite å gå på i perioder er menneskelig og normalt, og det er heller ikke det jeg snakker om. Heller ikke de mødre/foreldre som er så langt nede og skriver innlegg pga fortvilelse over situasjonen. De vet ofte at situasjonen ikke er holdbar og ønsker reell hjelp.

 

[danieI]

jeg er enig med deg vøtt, KaMa.

 

alt for mange som i ettertid fant ut at det ikke var så gøy å "leke hus".

babyer er ikke bare søte og livet ble ikke så rosaidyll som det skulle.

 

når mange da velger å få flere barn i sitt allerede nav-sponsede liv skjønner ikke jeg.

[Anonym bruker]

KaMa har vel abre ett barn såvidt meg bekjent, så hun vet vel ikke helt hva hun snakker om der.

 

Når det er sagt, er jeg enig i mye av det hun skriver. Jeg synes det er utrolig mange som på død og liv kjemper for å få den "riktige" aldersforskjellen mellom barna. Det er maks 2.5 år.

 

Har du ikke blitt gravid etter 2 år, så begynner veldig mange å spørre og grave om det ikke snart er på tide med en til... Utrolig irriterende.

 

Vi ventet noen år mellom våre, for vi ønsket å ha lyst på et barn til, ikke abre "kjøre på" for å få riktig aldersforskjell.

 

Dessuten er det riktig som mange sier, det at det er to årmellom ungene betyr absolutt ikke at de blir perlevenner.. Dette har jeg sett mange eksempler på. Ofte kan det være nr. 1 og nr. 3 i en søskenflokk som har best kontakt. Våre barn har stor glede av hverandre til tross for aldersforskjellen.

 

Forøvrig tror jeg ikke nødvendigvis det er så mye tøffere med to tette. Har man en viss aldersforskjell er det jo andre utfordringer, men det er det mange som ikke tenker på.

[danieI]

nå handlet vel ikke detnne tråden om aldersforskjell på søsken?

[KaMa]

Jepp, jeg har bare ett barn.Jeg skulle gjerne hatt flere, men med min alder er det ikke gitt at jeg får flere, med mindre jeg hadde gått i gang med produksjon av nr to ganske fort.

Jeg har valgt å først og fremst ta meg av det barnet jeg allerede har, og ikke sette flere barn til verden før jeg er 100% sikker på at han jeg har ikke vil lide under å få et søsken som selvfølgelig gjør meg opptatt på flere hold. Også med tanke på å få et barn som evt ikke ville vært 100% funksjonsfriskt.

Jeg lever etter det jeg mener er riktig, og som igjen er i tråd med det jeg skriver her.

Reint egoistisk skulle jeg gjerne hatt mange barn, men jeg vil ikke sette meg selv og ungen vår i en situasjon som ikke kan reverseres. Mulig jeg her innrømmer egne svakheter som ikke alle har, nemlig begrenset kapasitet, i det minste usikkerhet på hvor mye kapasitet jeg har. Men igjen så syns jeg det er en del som burde ha vurdert det samme.

Så jeg er uenig i at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

[Anonym bruker]

Umm, det er vel nettoppdet den gjør daniel, bare du som ikke har lest godt nok...

 

Se f. eks overskriften;-)

 

Lese før man svarer neste gang kanskje? ;-) Bare et lite tips på veien..

[danieI]

ummm meg midt bak!

det handler ikke om aldersforskjell, det handler om at folkvelger å få flere barn i en familiesituasjon som i utgangspunkteti kke fungerer optimalt....for så å klage sin nød ovor slitsom det er.

[Anonym bruker]

Jeg synesKaMa har mange gode poeng her, og kjenner meg igjen i måten hun resonnerer på.

Selv er jeg fødeklar med vårt første barn i en alder av 37, snart 38. Jeg traff samboeren min for fire år siden, og valgte å sørge for at vi bygget opp et godt og solid forhold før vi prøvde å få barn. Derfor får kanskje vi også bare ett barn. Vi tror også at barnet vil kunne sette pris på en hverdag uten så mye kjas og mas, og med to foreldre som faktisk har overskudd til barnet. Men jeg har stadig en ulmende dårlig samvittighet når jeg tenker at det hadde vært greit med bare ett barn. P.g.a. alderen min så er det ikke så fristende å vente to år og så få ett til, for da er sjansen enda mindre for at barnet er helt friskt. Dessuten øken sjanser for tvillinger med alderen, og det ville nok blitt veldig hektisk.

Vi føler at ett barn kanskje vil være riktig for oss, mens venner og familie forteller oss da at alle barn ønsker seg søsken, og vil bli ensomt uten. Men hvorfor ikke kjenne sin begrensing og ta følgene av at vi nå får barn sent? Det later visst til å bli galt uansett hva man velger å foreta seg.

 

 

[Anonym bruker]

Har til gode å høre voksne enebarn si de aldri savnet søsken.

[KaMa]

Det er hinsides poenget..