Ang hurtig formering

[KaMa]

Skjønner jo det at temaet er bannlyst på tråden jeg skrev på, så et nytt innlegg..

 

Jada, det kan være tungt til tider å ha små barn, å være gravid og være alene. Men er det virkelig så ille provoserende å spørre hvorfor vedkommende da har satt seg i en situasjon som garantert bare blir tøffere? Og de som til slutt vil lide mest er ungene.

Jeg syns det er å spille rulett med barnas liv når man får flere før man har klart å takle livet med den første.

 

Og jeg har dessverre ikke så knusemye symp med foreldre som burde ha klart å reflektere over hva det innebærer å få barn før man setter flere stk til verden. Unger er et stort ansvar. Og barn skal ikke være nødt til å lide fordi vi voksne tar oss vann over hode.

 

[Gjest]

Spille rulett med barnas liv, du. Det var ikke småtteri. Du er selvsagt klar over at mange kvinner ikke akkurat er på toppen av sin fysiske eller psykiske form når man er høygravid? Det er faktisk ikke sånn at situasjonen garantert blir tøffere. For mange blir livet uendelig mye lettere med et spebarn i hus, enn under graviditeten. Det å være gravid er en unntakstilstand, og man kan ikke bedømme en persons omsorgsevner ved å se på hvordan hun er i 9.mnd.

[sydilla]

Det må du gjerne mene, men det er faktisk ikke alle barn som er like planlagt og det er en del av oss om faktisk bærer fram de barna som "ikke passer" også...

 

 

[KaMa]

Som jeg skrev, jeg ville trekke debatten ut fra den tråden jeg svarte i.

 

Jeg sikter (faktisk) ikke til HI i den tråden, men til så altfor mange andre innlegg jeg har lest av typen mor med dårlig samvittighet, som ikke klarer å være sammen med ungen/e sine, som er frustrert, som prøver å komme unna, som kjefter osv.

Og som legger inn tåredryppende innlegg om hvor dårlig samvittighet de har. Og all responsen fra alle andre dibbere om hvor tøft det er, og at vi alle har det sånn til tider osv.

 

Vel, jeg fatter vikrelig ikke hvorfor disse damene da går til anskaffelse av både to og tre unger, tett som bare fy.

Jepp, jeg syns det er å spille rulett med barnas liv. Fordi de blir formet og påvirket og man kan ikke bare angre seg i etterkant.

Jeg er vokst opp med en slik mor, og jeg føler jeg har bittelittegrann kjennskap til hva langtidsvirkningene er for barna.

[Anonym bruker]

håper ikke du er abortmotstander i tillegg, for da kan man raskt befinne seg i et dilemma, russisk rulett med den man har eller drepe den ufødte

[KaMa]

Men nå snakker jeg faktisk ikke om de som blir gravide uplanlagte.

 

De fleste jeg vet om som har ett barn, gikk igang å planla nestemann ganske raskt. Å få barn med to års mellomrom ser ut til å være idealet. Noe jeg slett ikke tror det nødvendigvis er, med mindre foreldrene vet at de faktisk har den kapasiteten som trengs for å ta seg av to små.

Og funker det ikke, så er det ungene som får lide.

 

Jeg er for frivillig abort, selv om jeg selv sannsynligvis ikke kommer til å ta abort. Om det hadde noe med saken å gjøre..?

 

[Gjest]

Jeg tenkte kanskje at det lå noe bak, for svaret ditt i den andre tråden stemmer dårlig med inntrykket mitt av deg fra andre debatter. For meg kom denne tråden for tett på den forrige til at jeg makter å skille helt.

 

Men i alle fall er det svært relevant om man er gravid eller ikke, for det er som jeg sa over en unntakssituasjon. Da makter mange av oss mindre av det meste, og det må være greit.

 

To unger er ikke mange, og jeg er ikke sikker på om de mødrene du kanskje egentlig sikter til her ville vært gode mødre om de så bare hadde en.

[KaMa]

Sant nok, og i noen tilfeller har de bare en.

 

Og jeg er enig med deg. Det er nok ikke lett å være gravid og småbarnsmor, okke som.

 

Jeg har nok blitt litt provosert over en del innlegg tidligere, som datt ut nå. :-/

[Gjest]

Da er ditt gode navn og rykte gjenopprettet.

[Anonym bruker]

KaMa, syns det er helt greit at du tar opp denne diskusjonen, men syns ikke dette var riktig forum.

Krangle eller Si din mening hadde vell vært mer passende?

[KaMa]

Nei, jeg syns ikke krangle er stedet. For jeg vil ikke krangle. Jeg vil ha debatt om noe jeg syns er viktig.

Hvorfor mener du dette er feil fora da?

 

Er det virkelig noe som heter Si din mening? Dit går jeg garantert ikke, siden jeg har vært her inne i over to år nå, og aldri hørt om forumet.

[Anonym bruker]

nei, jeg skal slutte å tulle. men flåsete avler jo ofte nettopp mer flås.

 

jeg tror en kan snu problemstillingen litt, og si at om barna ikke takler en bekkenløsning eller en svangerskaps plage hos mor uten å bli ødelagt for livet, hvordan er de da utrustet til å greie livet om deres mor skulle bli alvorlig syk eller skadet og leve med en funksjonshemming.

 

oppveksten som merker dem for livet på godt og vondt er jo en sum av erfaringer. og at mor er sliten i en periode trenger vel neppe å ødelegge dem og merke dem for livet.

 

det er heller fint for barn å være medlem av en stor utvidet familie der en vet at bestemor eller tant også er der for dem, så vel som for des mor, og bror :-)

[Gjest]

Skal vel helst være 4år mellom hver minst i din verden. Vi har 3 unger, de to yngste er svært tette, det er til tider tøft, men ingen "lider" av den grunn.

Vi har spreke besteforeldre som vi faktisk vet vi kan regne med en regnværsdag, selv om det ikke står om livet for oss med den hjelpa.

De små har en enorm glede av hverandre og en kontakt som kun tette søsken eller tvillinger kan ha.

Helsesituasjon kan man aldri vite sikkert., kan ikke leve etter hva hvis alltid...

Greit, noen tar seg kansje vann over hode, men de aller fleste veier dette nøye før de planlegger flere barn. Vi gjorde i hvertfall det, det vi ikke kunne vite var at jeg skulle bli så syk som jeg ble under svangerskapet, sien jeg hadde to andre svangerskap som var helt ok fra før. Så vi var totalt avhengig ei periode av hjelp siden jeg ble lagt inn på sykehus og samboeren drev butikk og hadde flere syke ansatte da.

 

Du viser svært liten toleranse og svært liten menneskelig innsikt i slike innlegg. Livet er ikke alltid slik vi ønsker det skal være, desverre. Og ikke alt kan man vite på forhånd. Skal vi være sikre så bør vi vel unngå å få unger i det hele tatt???

 

 

 

[Anonym bruker]

Krangle er kanskje ikke riktige stedet nei... Skjønner du ikke vil krangle, men det er ganske stor sjanse for at andre anonyme kommer til å lage krangling ut av denne tråden.

Jepp, er noe som heter Si din mening.

Ihvertfall på Bim.

 

Men det er beside the point.

Jeg er enig med deg KaMa, syns også det virker som mange får tette barn, uten å egentlig være klar for det.

Dette med at man absolutt skal ha 2 tette (helst innen 2 år) for enhver pris, det skjønner jeg ikke.

Som du sier, er vell det greieste å klare med den ene, før man går igang å planlegger den neste...

Men, det får være opp til hver enkelt hvordan de planlegger familien.

 

[KaMa]

Jeg prøvde å presisere at jeg ikke snakket om gravide. Jeg kan godt gjøre det igjen. Jeg mener ikke gravide.

 

Flere ganger har jeg lest innlegg av mødre med dårlig samvittighet, som har barn som krever dem, og som ikke takler det. Da syns jeg det er ansvarsløst å få flere barn, i hvert fall flere tette.

 

Selvsagt kan man ikke planlegge livet ned til minste detalj, og folk som opplever sykdom og situasjoner som vanskelig lar seg regne med er unntak.

 

Jeg snakker om foreldre som krever at unger rundt to år er nødt til å bli så mye større enn de egentlig er, fordi de ikke er yngst lenger. Som må nøye seg med mindre fordi foreldrene ikke har normalt overskudd til å ta seg av dem, som blir irritert på ungene sine fordi de faktisk gir uttrykk for at de har behov som må dekkes.

 

Ugla, skal du diskutere med meg så får du enten la holdninger alá "i din verden" ligge, ellers så må jeg bevege meg ned på ditt nivå og komme med like idiotiske utsagn.

Å det hadde vært fint om du kunne la eksponeringsbehovet ditt få fritt utløp på en annen tråd. jeg skjønner at du har et stort behov for å utbrodere ditt eget liv som et eksempel for alle andre. I enhver diskusjon er det i grunnen meningsløst og faktisk usannsynlig kjedelig å lese.

Jeg vet du liker å tro du sitter inne med all verdens menneskelig innsikt, og at ingen andre gjør det. Vel, jeg har faktisk ganske mye innsikt, men når det kommer til unger så står jeg alltis på ungenes side og ikke de voksne.

 

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Selv om du leser innlegg innimellom som sier at de ikke makter å ha barna akkuratn da, er sliten og trøtt, så vil jo ikke det si at det er slik hele tiden. Men at personen kansje bare har en dårlig dag der kansje alt virker håpløst?! Men det er vel heller ikke lov det, i følge dine super-mamma-regler!

 

Er helt enig med Ugl@ over her..

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med KaMa her, og synes det er et høyst relevant spørsmål. Jeg tenker ofte det samme som henne når jeg leser om kvinner som slitet med samlivet, men likevel får både ett og to barn til med den samme mannen. Jeg synes det er ganske uansvarlig. Man kan heller aldri vite om barnet man får tett på det forrige vil bli sterkt pleietrengende, men det later det ikke til å være mange som tar i beregningen.

 

 

[Gjest Zima *PP?*]

Enig med krapylet..

[KaMa]

Er du treig eller bare later du som? Har du et dypt behov for å diskutere hva jeg skrev på den andre tråden så lag et nytt innlegg. Klarer du ikke å forstå hva jeg ønsker å diskutere her, så la vær å svar.

 

[Anonym bruker]

Er enig med KaMa her. Har aldri skjønt hva som er så utrolig fantastisk med å få ungene tett som hagl?? Det hadde aldri falt meg inn å begynne prøvingen på nestemann så snart jeg hadde født!

[Anonym bruker]

Jeg tror at de fleste barn ville ha foretrukket foreldre som har overskudd i hverdagen og som har et forhold som har en sjanse til å vare. Jeg har lest utallige innlegg her inne hvor damer har lyst på flere barn, men hvor mannen setter seg på bakbeina. Likevel blir de gravide mot hans vilje og lar heller forholdet ryke. Hvor er logikken der? Det blir som å sette kjerra foran hesten i min mening.

Jeg er med andre ord også enig med KaMa, og synes det er modig av henne å tørre å utrykke meningen sin selv om mange tydeligvis føler seg veldig truffet og dermed går i forsvarsposisjon.

[Anonym bruker]

 

Men hvorfor blander du deg i andres liv KaMa??

 

Hilsen ei som ventet noen år med barn nr 2, for å være helt sikker på at hun ville takle det.

[Anonym bruker]

Jeg leser daglig om folk her inne som er skuffa over at mannen ikke er klar for et nytt barn så fort den forrige har poppa ut. Eller som er gravide med barn nr to eller tre, som klager over sine udugelige menn. Ofte har ikke disse mennene blitt udugelige over natta, så hvorfor i alle dager får man i det hele tatt det føste barnet? Og det er greit at man kan få ett uplanlagt barn, men ikke to eller tre? Da bør man jaggu planlegge bedre...Mange setter i gang produksjonen litt vel kjapt etter at de har blitt sammen med den kommende faren spør du meg, SÅ dårlig tid har man ikke, hvertfall ikke hvis man knapt er myndig selv...

[Anonym bruker]

Men tror du ikke folk hadde takla ungene sine bedre hvis samlivet fungerte? Hvis man sitter og ikke tåler trynet på faren til ungene, så tror jeg ikke akkurat man får mer overskudd til ungene. Og det vil jo gå ut over ungene, vil det ikke? Russisk rulett er kanskje litt drøyt, de fleste overlever jo, men de kunne kanskje hatt det bedre?

[Anonym bruker]

3småkrapyl,

Det er ikke noen regel at tette søsken alltid blir så nære og gode venner slik du gir uttrykk for i innlegget ditt. Søsteren min og jeg er født med halvannet års mellomrom, og vi kranglet som hund og katt hele oppveksten. Kanskje om mamma og pappas oppmerksomhet? Vi var sjelden venner under oppveksten, og er fremdeles ikke nære hverandre. Hun som er fem år yngre enn meg kommer jeg derimot veldig godt overens med, så jeg tror nok det har mer å gjøre med personligheter enn alder mellom søskene.