Hadde dere blitt skuffet eller ei?

[Gjest]

Dere måtte flytte et stykke unna familien, ca 10 mil, altså ikke uoverkommelig langt borte. Du vet at svigers er travle siden de jobber fullt, men de har fri i helgene og svigerfar er lærer og har har i tillegg lang sommerferie. Så har de en hytte de liker å dra ut på, helst hver helg hele sommerhalvåret samt de ukene de har ferie sammen på sommeren.

 

I løpet av de 5 årene vi har bodd her har de aldri kommet på besøk en helg (vi har eget gjesterom med dobbeltseng) eller en hel dag for den saks skyld med unntak av når vi bygget huset, da kom de og hjalp til. Og så kommer de i bursdager, navnedager ol hvor de nok føler seg forpliktet til å komme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har invitert dem ut hit, både litt svevende som i "dere må nå komme en tur, det hadde vært koselig!" og mer konkret "kan dere ikke ta en tur nå neste lørdag da..." men eni, svaret er alltid "vi får se", "akkurat nå har vi det litt travelt...". Men hytten reiser de altså nesten alltid ut på så det har de tid til. Ikke at jeg føler behov for å ha dem på besøk her så ofte, men jeg tenker på barna, de vil gjerne ha farmor og farfar på besøk. Vi besøker dem 1-2 ganger i måneden og min mann har tatt med seg barna ut på hytten flere ganger også, men føler det alltid er vi som må komme til dem enda det er mye mer stress for oss å slepe med 3 små barn enn det er for dem som bare har seg selv.

 

Hvordan ville dere reagert på dette?

[Gjest]

ps, de har vært her en 3-4 ganger utenom bursdager ol, men da kommer de etter jobb og er her 2-3 timer og det er det og de leker nesten ikke med barna men bare snakker med min mann :-/

[Gjest]

Skjønner at du blir skuffet enkelt og greit.

[Gothminister]

Ikke bra,reagerer negativt,uten att jeg går nærmere inn på det,men det er akkurat slik det er her også.

Enda vi bare bor 10 min unna med bil!!

[Gjest armagedon]

synes du har god grunn til å bli skuffet ja, det er vel bare 1-1,5 t kjøretur unna så de kunne godt å kommet oftere. Men siden dere er så flinke til å besøke de så ser de vel sikkert ikke behovet da, hva hvis fere ikke dro dit på et par mnd da? kanskje de ville ha skjønt hintet da

[Dunder]

Jeg hadde nok ikke blitt skuffet for jeg synes det er litt slitsomt å ha besøk.. Men jeg ville kanskje tenkt at det var litt rart, for jeg ville trodd at det ville hatt lyst å komme.

 

Enten så synes de det er slitsomt hjemme hos dere med unger og styr eller så er de kanskje litt redd for å trenge seg på?

[Gjest]

Det ville i så fall bare gått utover barna som er glade i farmor og farfaren sin, og min mann hadde heller aldri ville slutte å besøke dem. Han er sårbar i forhold til sin familie og det forstår jeg godt, man vil jo alltid beskyttesine, så han sier at han skjønner at jeg er oppgitt, men forsvarer dem også med at de er jo så travle (og det er de) osv, men herlighet, EN hel dag pr år, der de faktisk leker med barn, må da i det minste være mulig... *sukk* Har utrolig lyst å si noe selv nå snart, men er vel best å unngå det. Er veldig glad i menneksene i svigerfamilien min, de er herlig personer, men de er også veldig ulike meg og min tankegang på mye så merker det oftere og oftere blir litt konfliktfylt inni meg ovenfor dem. Jeg forstår dem bare ikke helt, både svigers og svigerinner...

[Gjest]

Både jeg og mannen min liker dårlig å være på overnattingsbesøk hos andre, og vi blir sikkert bare særere med årene :-) Det kan være noe sånt som gjør at de kvier seg for å komme? Mine foreldre foretrekker også at vi besøker dem, da kan de styre og ordne, mens når de er hos oss, tror jeg de føler seg litt til overs, de er jo vant til å ordne i vei. Hvordan er svigerforeldrene når dere besøker dem da? Min erfaring med svigerfamilie er for øvrig at mye kan være gjort i beste mening uten at det oppfattes slik :-)

[Gjest]

Det må i så fall være det første, men de er jo masse sammen med svigerinnene mine og deres barn (som bor i nærheten og nå også har bygget hytter nær dem) så tror de tåler endel livligheter, og barna våres er faktisk ganske rolige. Vi inviterer dem jo ofte, så tviler på de vil føle de trenger seg på?

[Gjest]

Svigerfar er ganske flink, setter seg ned og leker med barna, spiller spill med de eldste osv. Svigermor er nok mer usikker på hva hun skal ta seg til tror jeg og det går fort i jobbsnakk med sønnen (min mann). Jeg forventer ikke at de vil overnatte, men de kunne jo kanskje tatt en dagstur et par ganger i året i hvertfall. Er vel mer at jeg ikke helt forstår meg på dem, de sier de er så glad i barnebarna og vil være mye med dem, men de tar seg jo omtrent aldri tid til å faktisk komme for å se dem.

[yasmina]

vet litt hvordan du har det og skjoenner godt du er skuffet.

 

Vi var jo hjemme naa i 2 uker i mai og paa den ene uke saa hadde ikke svigers tid til aa treffe oss en gang, ikke engang 5 minutter...

 

Saa tok sviigermor en dag fri for aa vaere litt med oss og da vi kom dit saa hadde hun for det foerste bare fri noen timer og for det andre saa hadde svigerfar ogsaa fri, men han skulle male huset ???

 

Det verste er at de er kjempe hyggelige og baade jeg og ungene liker dem kjempe godt.Men er fryktelig frustrerenes.

 

Ble litt bedre naar vi flytta hit da for hvis de skal komme paa besoek saa maa de liksom bli litt. Man drar ikke paa dagstur til midtoesten....

 

Mem syns det er merkelig at de er saa travelt opptatt naar de vet vi kommer paa besoek i 2 uker og ikke kommertilbake foer til jul igjen ...

[Dunder]

Kan jo være dere har litt ulikt syn på hvordan en familien fungerer.. Kanksje det rett og slett tenker på barnabarn som noen man ser av og til og feirer jul med? Er ikke alle som har failie om hovedfokus i livet. de har kanskje jobber og hobbyer som er viktigere for dem.

 

Kan jo virke rart for deg hvis du er vant til at det er anderledes.

[Gjest]

Ja man får litt rare tanker. Begynner jo å lure på om det kanskje er meg det er noe galt med, at de ikke liker meg og derfor ikke vil komme (men de påstår nå at de er glad i meg og ser på meg som en ekstra datter?) om det er noe galt med ungene eller hva.

 

Kan jo også være Dunder har rett i at de bare har et annet familiesyn, men samtidig vet jeg at de er veldig familiekjære av seg. F.eks har de passet fast to av de andre barnebarna flere dager i uken for å avlaste ene svigerinnene min, og de andre er stadig bortom på besøk noen timer. Kanske de bare er utslitt av de andre barnabarna sine? Umulig å vite egentlig, og de vet sikkert ikke hvordan jeg føler det heller siden jeg ikke har sagt noe.

[-Lane-]

Jeg kjenner meg igjen.. Jeg er kommet frem til at det er lettere for svigers å ha kontakt med sin datter og hennes barn, enn sine sønn og hans barn. Hun har tross alt kjent sin datter hele livet og kan lettere ta seg til rette der (tror jeg). Samtidig tror jeg nok at min svigerinne ringer oftere og spør etter hjelp, reiser i besøk til svigers osv.

Jeg henvender meg først til min egen mor..også til min svigermor hvis mamma ikke kan.

 

Det er forresten blitt bedre nå som jeg ringer å prater med dem, ber om hjelp, inviterer meg selv i besøk osv. Tenkte at jeg måtte det eller så kunne all kontakt ha stoppet nesten.

Nå sier svigermor at hun har vært så redd for å trenge seg på hos meg. Hun ville så gjerne passe, men ville ikke mase osv..

Kanskje det er sånn hos deg også. Kanskje du "skremmer" svigermor litt?

 

[Gjest]

Jeg tror ikke det, jeg er ikke så veldig skummel av meg ;-) Neida, skjønte hva du mente. Problemet er jo bare at vi iniveterer og inviterer, vi er på besøk hos de og vi ser jo at de jobber endel og er sliten (og blir stadig dynget ned av mine svigerinner sine barn som ikke akkurat er reddfor å be om pass) så vi vegrer oss litt for å be om pass og svigermor har sagt rett ut at hun missliker å passe barna når de er helt små (under 1,5-2 år) utover 1-2 timer. Nå har vi spurt dem om pass så i juli skal de ha de to eldste en helg. Siden det tar nesten 1,5 time å kjøre hver vei så sier det seg jo selv at vi ikke kan be om pass i bare 1-2 timer når vi først ber om pass, detvil bli altfor slitsomt og tidkrevende for både oss og barna. Svigermor har også fortalt meg at de aldri hadde pass til sine barn da de var små og hun ikke ønsket det heller, så tror kanskej ikke hun forstår at vi hadde satt pris på at de tok mer initiativ her selv. Men dette var jo noe helt annet da. Nå var det kanskje mer at jeg skulle ønske de prioriterte oss litt mer som var saken. Føler vi hele tiden kommer i siste rekke, jobb, hytte og svigerinnenene er først (i den rekkefølgen) så om de har tid så kommer vi, men de har jo aldri tid...

[Gjest]

er de andre barnabarna barn av hennes døtre? Ofte bestemødre føler seg mere som bestemødre for sine døtres barn, enn sine sønners desverre:( hos oss er det sånn, men mamma sier det er fordi min svigerinn bestemmer alt, og de ar alltid hos hennes familie til jul, ferie mm. Bare en tanke fra meg...

 

Har slutta å være skuffa jeg, men nå har vi aldri hatt noen som bryr seg mer enn de må om våre barn

[jentebanden]

Vi bor også 10-15 min unna svigerfar og kona, kommer aldri annet enn på bursdager. Kjenner ikke barnebarna i det hele tatt. Jeg syns det er trist, sambo syns nok det er enda værre, at pappa'n ikke bryr seg om barnebarna...

 

Svigerfar ble syk for et par år siden, fikk slag og ble lagt inn på sykehus. Vi fikk ikke høre noe før en uke etter, da helt tilfeldig. Spurte sambos bestemor hvorfor ingen hadde sagt noe, og da fikk vi til svar at det var vår plikt å ringe til generasjonene over oss med jevne mellomrom for å sjekke om de hadde det bra. Hm... Tror nok mange litt eldre er av den oppfatning at vi skal komme hjem til de, og ikke de til oss. Mine foreldre lurer også på når vi kommer på besøk neste gang, og må ha en "grunn" for å komme til oss. Men vi kommer jo alltid på en grunn da, og de kommer gjerne.

[sydilla]

slikt som dette er bare så utrolig vondt... Hadde blitt skuffa ja. helt klart, har det litt sånn her også. Og da er det lett for oss svigerdøtre å tro at det er oss de ikke liker...Dessverre ser det ut til at mange mødre føler at det er enklere å besøke sine døtre - noe ¨tenke på for oss når barna blir voksne... Dessuten er det ofte slik i en søsken flokk at noen har rollen som den som klarer seg selv og ordner opp, mens andre er de som alltid trenger hjelp og støtte - de har ofte også lettest for å be om hjelp også...

 

Det eneste rådet jeg kan gi er at mannen din må sette seg ned med dem og stave det du sier på slutten. At det er litt stress for dere å vaære de som må ta initiativet hele tiden. at dere gjerne vil være sammen med dem, men at da må de kunne komme til dere også...

[Gjest]

Kanskje de er redde for å forstyrre hverdagen deres? Av mange av innleggene dine får jeg inntrykk av at du er veldig opptatt av at alt alltid skal være tilpasset deres livsstil, at det ikke skal være noe som er annerledes enn det bruker å være. Litt av typen "kan ikke andre skjønne at mine barn må ha det sånn og sånn".

[Twintipp og himmelblå]

Ja, fy fader. Skuffa ja:-p Så egoistiske tenker jeg.. Har lite til overs for sånt. Sier ikke mannen din til de da? Eller i det minste spør?

 

Fare min er også lærer, eller rektor, og mimmi (konen hans) er inspektør ved vgs. skole, og de har også travle dager. Allikevel klarer de komme hit ihvertfall et par dager i uken, tar med barnabarna, og henter de gjerne på vei til hytta og tar de med. Sier de lever for de.

Så det er ingen unnskyldning spør du meg. Man klarer det man vil vetdu..

 

Tør ikke du spørre de da??

 

Klem

[Gjest]

Hehe... Ja jeg skjønner hva du mener og forstår at det er lett for å få det inntrykket, spesielt nå i det siste når jeg har hatt noen slike innlegg. I grunnen er det bare to ting jeg ikke liker å endre på og det er leggetidspunktet til barna (altså forskyve det mer enn 1-1,5 time) og sikringen i bil. Leggetiden er dog ikke fordi jeg personlig har så mye i mot det, men fordi barna mine desverre ikke tar igjen søvnen dagen etter og dermed våkner grytidelig og er superslitene, gretne og sure dagen etterpå og gjerne i flere dager etterpå og ja, jeg er oppgitt fordi svigerfamilien min viser null forståelse for at det er slik.

 

Utover det er jeg faktisk veldig fleksibel og har ikke noe problem med å bryte vaner og rutiner og det vet de. Jeg tror ikke det er dette som stopper dem heller, men klart jeg vet jo ikke, og vi inviterer jo dem ofte så jeg skjønner i så fall ikke helt hvordan de kan føle de evt da vil trenge seg på.

[Gjest]

Nei, mannen kommer i forsvarsposisjon, de er jo så sliten, det har vært så mye osv. Men det er jo alltid noe jo føler jeg! Mest lyst å si at jaja, deres tap, men det er ikke helt sant, for det er jo også barna og våres tap. Jeg er veldig familiekjær av meg og vil så gjerne ha et nært forhold også til svigerfamilien min, men merker jeg begynner å gi litt opp nå for å være ærlig.

 

Jeg liker ikke så godt å spørre om pass til barna selv, føler at det er enklere om mannen gjør det. Men nå skal de jo ha de to eldste en helg da om et par uker (mammaen min skal ha mini) så da får vi oss en helg alene for første gang på nesten 2 år. Det gleder vi oss til! :-)

[~sjiraff~]

Mine foreldre bor 15 mil unna oss. De er sjeldent på besøk utenom bursdager og sånne spesielle anledninger. Dvs at de er her kanskje 2-3-4 ganger i året. Alltid på dagsbesøk (heldigvis). Vi er der kanskje 3-4 ganger i løpet av et år. Snuppa har allikevel blitt veldig glad i sine besteforeldre. Hun snakker mye med min mor på tlf. Har aldri tenkt over at dette er noe annet enn normalt i og med at de bor såpass langt unna. Og ha de på overnatting ønsker jeg forøvrig ikke heller. Men de stiller alltid opp om de kan da jeg spør om barnevakt o.l. Men nå har vi svigers 5 minutter unna så det er mest naturlig og spørre de om hjelp.

 

Og om dere er hjertlig velkommen på hytta så ser jeg ikke helt problemet jeg da.. sær som jeg er.

 

Jeg skjønner mao ikke skuffelsen, men så kjenner man jo helle rikke hele historien utifra et innlegg her.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg er også familiekjær, så skjønner deg godt!!

Men, i det minste snillt at de to eldste får litt tid med dem snart da, og dere med hverandre:o)

 

Men, har du et helt annerledes forhold til dine foreldre kanskje? Ofte det blir klinsj da. Kanskje dette er normalt for de??

[Gjest]

Jeg må innrømme at jeg synes det er enkler å ringe og sende sms til mamma ja og møter henne oftere, men det har også litt å gjøre med at mamma ikke jobber og det gjør svigers. Pappaen min har jeg ikke kontakt med. Prøvde en stund å bli mer fortrolig med svigermor, men følte hun trakk seg unna så da stoppet jeg også opp, respekterer det om hun synes det er best med litt avstand.

 

Mamma besøker oss litt oftere, og overnatter også (men det forventer jeg ikke av svigers altså selv om det hadde vært koselig). Hun kjører ikke bil selv, men vi ordner det til likevel med buss, henting osv, forskjellen er at viljen er der. Mamma vil komme og besøke oss og prioriterer oss.