"Lurte" samboer, forteller jeg han det?

[Anonym bruker]

Dette er noe INGEN vet. Men fakta er at jeg med vilje tullet med p-pillene mine i håp om å bli gravid. Dette visste selvfølgelig ikke samboer. Han hadde gitt utrykk for at han ikke var klar for barn. Det endte med at vi fikk en sønn, som snart er 2 år. Og samboeren min er en super pappa, og kunne ikke sett for seg at ting skulle vært noe annerledes.

Er det da noe vits å fortelle han min lille mørke hemlighet? Jeg føler igrunn ikke noe behov for å si det. Men er jeg slem hvis jeg lar være?

[Moi 32]

Jeg syns du var slem som lurte han! Du kan i det minste være snill nok nå til å ikke si det til han, og ikke lure han igjen!

[Anonym bruker]

Helt enig i at det var slemt, skal ikke si noe på det. Men ville vite hva andre syns. Nå som situasjonen er som den er, og han er en strålende fornøyd pappa, så ville det vel vært bare enda slemmere å si noe om det nå...

Har absolutt ikke planer om å lure han flere ganger. Vi har snakket om å få flere barn nå, og vi er enige om hvordan vi vil ha det.

Og jeg lurte han ikke for å være slem sånn sett. Han ville ikke ha barn pga sånn og sånn, økonomi og andre ting. Jeg visste at vi kom til å klare oss helt fint, noe det viste seg at vi også gjorde. Vi hadde vært sammen i mange år, og jeg følte at vi måtte få kommet i gang.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å se noen annen grunn til å fortelle dette til ham, enn at du skal få rensket opp i din egen samvittighet, men for å være helt ærlig, så synes jeg at du får tåle å leve med den samvittigheten.

 

Du får eventuelt dele med forumet hva godt du tror skal komme ut av å fortelle det?

 

 

[Anonym bruker]

Skulle tro det var jeg som hadde skreved HI. Har gjort det samme... Men vi hadde bare mnd før en hel periode med hoppe av i svingen, så jeg trodde egentlig ikke det skulle skje. Men det gjorde det jo. Vi er veldig lykkelige foreldre og jeg kommer aldri til å fortelle han eller noen andre at jeg lurte sambo. Vil være poengløst og bare føre med seg elendighet.

 

Kommer aldri til å gjøre noe slikt igjen. Jeg ønsker at neste barn skal være ønsket og planlagt av oss begge...fra begynnelsen.

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg tenker også at det bare ville vært egoistisk å si noe om det nå. Han er jo så flink og stolt pappa. Tror han hadde blitt veldig lei seg av det, så jeg velger nok å holde det for meg selv...

Men, skal som sagt aldri gjøre noe slikt igjen.

[Anonym bruker]

Min samboer ble lurt slik av sin tidligere samboer... De hadde et barn, hun ville ha ett til, men det ville ikke han... og da sluttet hun med pillene uten å si i fra i det hele tatt si i fra!!!! Hun ble plutselig bare gravid, og da han spurte om hun ikke hadde tatt pillene sine, sa hun at hun hadde "glemt" de... Hva med å si i fra da???

Forholdet gikk skeis noen få mnd etterpå... Han følte seg rundlurt, og forholdet hanglet fra før så det gjorde ikke saken bedre...

Det hadde vært en annen sak hvis han viste at hun hadde glemt de, og kunne beskytte seg på annet hvis, men å ikke si i fra synes jeg er råttent gjort jeg, rett og slett!

Fysj!!

 

[Anonym bruker]

HI her.

Er enig i at det er råttent gjort. Men når det da først er sånn, og min samboer ikke vet at han ble lurt, så er det vel dumt å si ifra. Han er eb VELDIG fornøyd pappa i dag til en flott gutt.

[Anonym bruker]

Tror det er best å holde det for seg selv ja...

[Anonym bruker]

Aldri, aldri aldri fortell ham det. Da setter du ham i en helt jævlig situasjon. Og aldri gjør det igjen. Fælt gjort å avgjøre en annens skjebne uten at de vet om det.

[Anonym bruker]

HI her..

Er veldig klar over at det er slemt gjort, så det trenger ingen si. Trengte bare en bekreftelse på at tankene mine rundt det ikke er på trynet.

Hører med til historien at vi hadde vært sammen i 6 år, eier et hus, har faste jobber, grei inntekt osv. Og han ga meg aldri noe svar på om han faktisk ville ha barn. Så ja, det var slemt å lure han. Men jeg følte meg vel kanskje litt forvirret, og kunne ikke se for meg fremtida uten barn... Følte at tiden begynte å gå litt fra meg.

I dag er vi lykkelige på vei med planlagt nr 2, og da er det noe i meg som sier at det ville vært fryktelig egoistisk å fortelle han at han faktisk ble lurt første gang....

[Anonym bruker]

"Hører med til historien at vi hadde vært sammen i 6 år, eier et hus, har faste jobber, grei inntekt osv."

 

Nei, det hører ikke med til historien. Ingen har rett til å overkjøre et annet menneske så totalt i den typen avgjørelser uansett hus og inntekt osv. Men du har rett i at det vil være verre å fortelle han det. Var jeg deg, ville jeg aldri ha snakket om det igjen med noen, ikke heller her, forsøkt å glemme det og gått videre med familien din. Høres ut som om dere har det fint nå, forsøk å nyt det. Men den stygge handlingen din, kan dessverre ikke rettferdiggjøres.

[Anonym bruker]

Tror dette skal være en hemmelighet du bør ta med deg i grava...Uansett om han elsker barnet sitt, han kommer ALDRI til å klare å stole 100% på deg igjen. (Ikke det at han bør stole på deg heller, men...)

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg ikke begriper hvordan noen kan gjøre noe slikt... Synes det er vanvittig egoistisk og lurer på hvordan folk som gjør slikt ellers er som person. Det og få barn er ikke noe man gjør på impuls, man planlegger det og siden man er to som lager barn er det jo greit at man er to som planlegger det og. Blir helt kvalm når jeg hører om slikt... stakkars mann..

[Anonym bruker]

Jeg lurte også samboeren min. Sa jeg gikk på p-piller, når jeg egentlig ikke gjorde det. Nå er vi stolte og lykkelige foreldre til verdens herligst lille jente! Kunne ikke tenkt oss et liv uten henne!

Og jeg kommer aldri til å fortelle noe! Det kommer det ikke noe godt ut av. Vi er jo lykkelige nå, så hvorfor ødelegge det?

[Anonym bruker]

Selv om dere ikke kunne tenkt dere et liv uten henne, så spørs det vel om han kan tenke seg et liv uten deg, om dette kommer ut. "vi er lykkelige nå, hvorfor ødelegge det?" Hører du deg selv?? Du er nok lykkelig, og mannen din er lykkelig uviten om at dama hans er en løgner som han aldri må stole på.... Høres ut som du er stolt av deg selv... Jeg er sjeleglad for at jeg har en samvittighet som ikke gjør det mulig å ræv-kjøre mannen jeg elsker.................

[Anonym bruker]

Oida... Litt av et angrep frøken!

Nei, jeg er langt ifra stolt over det. Men det er nå sånn det er og vi lever lykkelig fordi han er uvitende. Tror faktisk vi skulle levd lykkeøig selv om han fikk vite det. Vi har nemlig vært igjennom større kneiker. Jeg løy, men vi elsker hverandre og er lykkelige og jeg ser ingen grunn til å risikere det!

[Anonym bruker]

HI her..

Noen lurte på hvordan jeg var som person ellers. Vel, jeg er nok ganske oppegående, og ansees for å være snill og grei å ha med å gjøre.

Jeg skrev ikke denne tråden i håp om at noen mente at det var greit at jeg lurte han, men ville ha bekreftelse på at når det først er som det er, kanskje det er best om det blir min hemlighet...

Mente heller ikke at jeg rettferdiggjør handlingen pga at ting lå til rette for å få barn. Men hver gang jeg snakket med samboer om å få barm, var dette noe han snek seg litt unna.. Joda, han ville ha barn, men det var alltid en eller annen unnskyldning for at det ikke passet akkurat der og da... Så midt i min frustrasjon, sluttet jeg på pillen uten å si noe.. Helt klart en feil ting å gjøre, men føler ikke at han av den grunn stoler mindre på meg, eller burde stole mindre på meg. For han VET jo faktisk ikke at han ble lurt sånn sett..

 

[Anonym bruker]

"Helt klart en feil ting å gjøre, men føler ikke at han av den grunn stoler mindre på meg, eller burde stole mindre på meg. For han VET jo faktisk ikke at han ble lurt sånn sett.. "

 

 

Der har du jo hele poenget; han VET ikke at du har rundlurt han!!! Du har brutt tillitten hans på verst tenkelige måte,men han er helt uvitende, DERFOR stoler han fortsatt på deg. Hadde han visst at du lurte han, vil han jo ikke stole på deg mer. Det er jo det vi prøver å fortelle deg.

 

Du prøver å rettferdiggjøre dette ved å forklare oss i senk. Men om du ikke tror han blir forbanna/sint/såret/skuffet, så for all del, fortell han det da. Det spiller HELT sikkert ikke inn på på tillitten hans og innstillingen hans ovenfor deg............... særlig.......

[Anonym bruker]

Herregud dette var et forferdelig innlegg å lese!!

Men det er nok desverre mange her på BIM som går inn under denne kategorien.. La oss håpe de ikke får flere barn...

[Anonym bruker]

HI her igjen...

Hmm... Jeg skriver kanskje dårlig norsk eller noe? Jeg har da for all del ikke prøvd å forklare meg bort, men det er vel alltid årsaker bak handlinger? Vil ikke dermed sagt si at de kan forsvares. Prøver absolutt ikke å forsvare meg. Lar jeg være å fortelle han det, så er det jo kun jeg som får lide under det og har dårlig samvittighet? Men kanskje jeg føler mer for akkurat det, enn å knekke samboeren min følelsesmessig. Vet jo såklart at ting ikke hadde blitt det samme dersom jeg fortalte han det. Er jo ikke dum heller.

Og at det antydes her at jeg ikke burde få flere barn pga dette, er jo utrolig dømmende mener nå jeg. Jeg signerer med anonym, så det er faktisk ingen her inne som vet noe om meg, mine egenskaper som mor, hvordan forhold jeg har til samboer osv. Vi venter narn nr 2 nå, men jeg har jo såklart ikke lurt han. Dette har vi planlagt nøye, og min samboer gleder seg veldig, fordi han syns det har vært utrolig stas med førstemann. Ergo mener jeg det ville vært fryktelig egoistisk å fortelle at jeg lurte han første gang, så da velger jeg heller å ha det på samvittigheten. Dette er såklart noe jeg angrer på, men så lenge vi nå er en lykkelig familie, ser jeg ikke noe grunn til å ødelegge det, verken for hans eller barna sin del...

[Anonym bruker]

Hi her igjen.. Dette er skrevet 18.07:

 

"Der har du jo hele poenget; han VET ikke at du har rundlurt han!!! Du har brutt tillitten hans på verst tenkelige måte,men han er helt uvitende, DERFOR stoler han fortsatt på deg. Hadde han visst at du lurte han, vil han jo ikke stole på deg mer. Det er jo det vi prøver å fortelle deg."

 

For det første, så er jeg ferdig i førsteklasse, og skjønner hva du mener uten å få basic abc forklaring. Skjønner faktisk ikke at du er så sint på hans vegne der. Er sikkert mye jeg ikke vet om ting og, men jeg tar jo ikke skade av det så lenge jeg ikke vet. Du får det jo nesten til å høres ut som han lider. Skjønner jo at tillitt hadde blitt et problem dersom jeg hadde fortalt sannheten, men jeg ville bare vite om det var fornuftig av meg å holde tett for hans del. Han ville jo såklart blitt såret. Og jeg har jo lært leksa mi.

 

"Du prøver å rettferdiggjøre dette ved å forklare oss i senk. Men om du ikke tror han blir forbanna/sint/såret/skuffet, så for all del, fortell han det da. Det spiller HELT sikkert ikke inn på på tillitten hans og innstillingen hans ovenfor deg............... særlig.......

Anonym "

 

Hva er det du skal fram til her??? Jeg skjønner deg faktisk ikke... Kan du kopiere og lime inn et eneste innlegg der jeg ikke viser tegn til anger, eller at jeg er klar over hvor dum jeg har vært? Å fortelle om mine tanker rundt valget jeg tok, er vel ikke det samme som å prøve å rettferdiggjøre det? Det var bare tanker jeg hadde da. Og jeg har aldri sagt at jeg ikke tror at han ville blitt lei seg av sannheten, for det vet jeg han hadde blitt... Og selvfølgelig skjønner jeg at det ville gått utover tilliten. Har jeg noen gang sagt noe annet??

 

[Anonym bruker]

innlegg 00:56, 03.07.2008

Les fra: Hører med til historien at vi har vært sammen i 6 år.. blabla..

 

innlegg 01:57 18.07.2008

Les fra: så midt i min frustrasjon, sluttet jeg på p-pillen uten å si noe..

 

Det er dette jeg mener med at du prøver å rettferdiggjøre deg.. I tillegg venter dere nr 2, godt at han har fått være med på 50% av avgjørelsene ang. barn da...

 

Vet du, HI, dette angår ikke meg, det er du som har driti på draget.. Du må få gjøre som du vil.. Vet bare av erfaring at menn som blir lurt på denne måten opparbeider et vanvittig hat ovenfor dama når det kommer frem. Mannen til venninna mi nektet å ha sex med venninna mi om de ikke brukte 2 kondomer, innen 1 mnd etter avsløringen ble det slutt for han klarte ikke å se henne i øynene. X- samboeren min ble pappa ved at dama "gikk på pilla, men glemte å ta den EN gang". Han har til dags dato ikke sett jenta, hun er 12 år nå. Han orker ikke å bli mint om sviket til mora, og dro med beskjed om at "gjennomfører du dette, så gjør du det alene". Har mange andre eksempler også, og ingen har endt bra.. men men...Dette gjør meg sinna på mannens vegne for jeg har sett hva dette kan gjøre med familier, og ja, mannen LIDER når det kommer ut. Tanken var å skape en familie, men det ender med at dette er grunnen til at familien detter fra hverandre. Du sier du er ferdig med 1.klasse, men det hjelper vel lite når du er like korttenkt som en 1.klassing.. Nå gidder jeg ikke diskutere dette med deg mer. Du vet hva du har gjort, du spurte om hva vi mente, jeg sa min mening, ferdig med det.. Det er du som skal leve livet videre med samvittigheten din.

[Anonym bruker]

Han stoler på deg fordi han ikke vet at du har lurt han... Så snill du er som ikke sier noe da. Les gjennom innleggene dine en gang til, så kanskje du ser hvilken egoistisk person du fremstår som!

 

La oss snu det på hodet; hva om han var utro mot deg og lot være å si noe. Du ville fortsatt stole på han fordi du ikke hadde fått vite noe om det. Ville du synes det var greit?? Jeg vil si at det du har gjort er verre enn utroskap, siden du her har dratt inn et tredje menneske inn i elendigheten, nemlig barnet. Jeg synes et barn fortjener å være ønsket av begge foreldrene fra dag 1! Det at han nå er lykkelig for at dere har fått barnet er jo bare flaks. Hva om han hadde vendt deg ryggen og sagt at nei, dette vil jeg ikke være med på. Da hadde du sittet der alene...

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Jeg syns du får unødig mye pepper her... Nei, det er ikke pent gjort. Men det vet du. Jeg har gjort det samme, og vet det ikke er pent gjort.

 

MEN dette er jo ingen ny problemstilling. Kvinner har gjort dette siden tidenes morning dersom de har en partner som ikke klarer å bli mentalt klar. (om da ikke med p piller, så med sikre perioder. "bare sprut du vennen min, 5 dager til det er farlig" ;-) )Vi vet jo at man har 9 mnd på seg til å bli mentalt forberedt og om forholdet og alt praktisk er på plass så ja, fremdeles ikke pent gjort, men kanskje på sin plass allikevel...? (nå får hvertfall jeg pepper og ikke HI hehe)

 

MEN: selvfølgelig må du aldri fortelle ham det!!!

 

At noen av dere samenlikner dette tillitsbruddet med utroskap er jo helt utrolig!