Uenighet ang. dåp eller ikke dåp.

[Gjest]

Det blir jo noe helt annet igjen da, Chris. Du døper jo uten å tro, så da lyger du jo i kirken Det gjorde ikke jeg.

 

Ikke noe problem å døpe seg før man konfirmerer seg, og ofte praktiserer de slik dåp en stund før selve konfirmasjonen finner sted.

[LizzyG]

Jeg synes det var frekt av deg å døpe datteren sin når pappan ikke ville det. Hvorfor kunne dere ikke vente til hun var stor nok til å velge hva hun ville selv hvis det er så viktig for dere at hun blir døpt/ ikke døpt. Det innebærer vel uansett ikke store forskjeller i livet ditt om datteren din er døpt eller ikke siden du skrev at du gjorde det siden du mente det var til eget beste.

[Gjest]

Jeg ser ikke hva som er frekt i det når han gjorde det kun for å provosere, og særskilt sa jeg kunne døpe i statskirken kun for å provosere meg ennå mer. Hvorfor vi ikke kunne vente? Fordi jeg er troende og mener at det er viktig at barnet døpes av mange grunner - det er en helt annen debatt igjen, og jeg ønsket å døpe henne inn i min tro fordi jeg mener det er viktig og for hennes eget beste.

[Tia med 2 ♀]

Siden den katolske og den protestantiske tro har en del store forskjeller skjønner ejg godt at du ville døpe din datter inn i din tro.

 

Her er jeg protestant og min mann katolikk.

Jeg har ingen behov for at mine barn skal døpes da jeg føler at siden jeg ikke er troende kommer jeg ikketil å følge opp noen relgionslære.

 

Hvis mannen min ville døpe barne i den katolske kirke ville det være greit for meg, men da måtte han også følge opp ting slik at barna kjente til relgionen de faktisk er "døttet" inn i.

 

Men min mann er heller ikke relgiøs så vi har valgt å ikke døpe.

 

Siden i din sak var faren først helt ok med at du skulle døpe barnet og så fordi dere hadde en konflikt forandret mening så syntes jeg faktisk at du gjorde rett. Det er jo tydelig at han da egentlig ikke hadde noe imot at hans barn ble døpt.

 

Og selvfølgelig så bør barnet døpes i den kirke/tro som det faktisk skal følges opp i, siden far ikke er troende ville han ikke fulgt opp å tatt barnet med i kirke og annet.

Så er naturlig at barnet da er katolikk slik at du tar det med i din kirke.

Det er jo disse tradisjonen du kjenner og følger.

 

[Næsningsfrua]

Jeg syns ikke det var galt av deg.

Jeg har en tante og onkel som fikk barn. Han er ateist, og er da naturligvis ikke for å døpe barn. Men hun ville. Da overlot han alt til henne, da det var hennes valg. Og han møtte heller ikke i kirka.

Likeens da døtrene ville konfirmeres, far møtte ikke i kirka.

Og det syns jeg er helt greit, han var mot både dåp og konfirmasjon men hindret ikke min tante når hun ville.

Forresten er det ingen jeg kjenner som kan sin bibelhistorie som han, han må jo vite hva han tar avstand fra, som han sier.

[Gjest]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, må bare si det først.

 

Men jeg kjenner at jeg, som ikke kjenner deg mer enn hva du skriver her nå, blir mot min vilje skikkelig rasende. Hvis min mann var troende og ikke jeg hadde jeg blitt så utrolig sint at du bare ikke aner det. AAAArhhhh, kjenner det bobler av hissighet innvendig nå. At du kan være så egoistisk!

 

Hva hadde du sagt hvis barnefaren var den som var først ute og meldte barnet inn i sitt trosamfunn? Feks islam, jødedom, jehovas vitner (selv om de praktiserer voksen dåp...?), buddhisme eller noe annet? Hva da?

 

Hvorfor har du mer rett enn han? Hva med barnets muligheter til valg og ikke bare bli påprakket andres overtro?

 

*bobler av sinne*

[Gjest]

Fordi jeg ikke ser på det som overtro overhodet - og mener det er det riktige for datteren min å ta del i. Jeg døper henne fordi det er det riktige ifht. min tro. Hvorvidt hun selv velger å være en del av troen når hun skal ta sitt eget valg er helt holdent opp til henne. Frem til den tid vil jeg oppdra henne i min tro.

 

Hvis du hadde lest alt, så hadde du sett at han først synes dåp var helt greit, før han pga. en konflikt nektet meg å døpe, før han så - bare for å provosere meg gikk med på dåp i statskirken. Han hadde ingen sterk mening om det overhodet.

 

Barnefar er ikke medlem av et annen trossamfunn, så det har aldri vært noen problemstilling jeg har måttet sette meg inn i. Og siden han heller ikke mente noe sterk om døpe/ikke døpe - annet enn et ønske om å provosere meg, så mener jeg at jeg gjorde det som var rett og hadde mer rett enn han - for han ga egentlig langt faen.

[Gjest]

NÅ har jeg lest de andre innleggene. Grunnen til at jeg svarte så sinna som jeg gjorde var pga første setningen i siste avsnitt: "Jeg mener det er helt greit å døpe barnet i beste vilje, om så barnets far ikke er enig i valget."

Mao, det virket som at du mente dette generellt og ikke bare i din spesielle problemstilling med barnefar. Derfor var også mitt svar på generellt grunnlag (jeg er litt nysgjerrig på hva DU mener generellt i en sånn problemstilling og ikke bare din private?)

 

Derfor skrev jegogså "overtro" fordi for den andre parten er det jo det, ikke sant? Like så hva han måtte tro på er overtro for deg.

 

Når det kommer frem til hva akkurat DU gjorde, hvis du er 100% sikker på at han bare sa det for å irritere, så ser jeg ikke så mye galt i det.

[Bunnies by night]

Enig i at det er ganske så tåpelig gjort å nekte for å provosere, men jeg ville allikevel ikke døpt mot hans vilje. Mannen min og jeg tilhører ulike religioner og selv om det er sårt for meg å ikke døpe barnet mitt, så er det noe med at er man uenige om slike ting må man inngå kompromiss . i vårt tilfelle har vi bestemt at vi skal vente med slike religiøse riual/overgangsseremonier til barnet kan velge selv. Inntil den tid får den kunnskap om både mors og fars religion.

[Gjest]

På det generelle grunnlag er jeg noe usikker på hva jeg mener når det gjelder en slik problemstilling som døpe eller ikke døpe. Hvis far er sterkt i mot dåp og kan argumentere for det på en god måte, synes jeg i bunn og grunn at mor bør akseptere dette. Nå ville jeg igrunn aldri forsøkt å bli gravid med en fyr jeg personlig visste at hadde store problemer med min tro, og ikke ønsket at jeg skulle døpe vårt felles barn, da jeg mener det er veldig viktig. Så det er en problemstilling jeg ikke har tenkt å sette meg i nok en gang. Hvis far er muslim (som et eksempel, og en praktiserende sådan) skjønner jeg at en kristen dåp ville vært veldig feil for far, og ville jo da ikke ha gjennomført dåpen - men det er også en situasjon jeg neppe kommer til å sette meg selv i.

 

 

[Gjest]

Da er vi vel ca enige, da.

[Gjest]

Ja, det var deg;-) Var ikke så mange andre å spørre, hehe... Jeg mente å huske at jeg har lest pinsemenighet før. Det viktigste er selvfølgelig troen - men det er også fint å ha et sted å gå (føler jeg da...)