Uenighet ang. dåp eller ikke dåp.

[Gjest]

Ettersom jeg er troende, ønsket jeg å døpe datteren min i kirken min. Dette var helt greit for barnefar frem til at oppstod en konflikt mellom oss, og han ønsket ikke å døpe datteren vår. Hans argument mot dette var at han ikke var troende - og da jeg spurte hvorfor han da hadde konfirmert seg i statskirken, snøftet han bare og ga meg aldri noe svar. Etter en stund sa han at han kunne gå med på en dåp såfremt det skjedde i statskirken, noe som selvfølgelig var helt uaktuelt for min del. Mest fordi jeg visste at han oppførte seg slik av den enkle grunn at han ville være vanskelig ovenfor meg - og dermed provosere meg.

 

Dermed døpte jeg datteren vår imot hans vilje (noe han glemte fort etter å ha vært sur en liten periode av tid...) Senere innrømte han også for meg (i en god periode) at han bare hadde gjort det for å provosere.

 

Jeg mener det er helt greit å døpe barnet i beste vilje, om så barnets far ikke er enig i valget. Fortalte dette til en bekjent som spurte om jeg hadde døpt datteren min forleden dag, og hun reagerte med vantro. Selv ser jeg ikke noe galt i det, da jeg handlet i beste vilje og gjorde det jeg ser på som det beste for datteren min.

[Galskapens overhode]

Min datter er døpt..

Vår felles sønn er døpt.. etter mye om ogmen fra far..

Han vil IKKE døpe vårt neste barn (har planlagt et til) fordi han ikke orker å sitte i kirken..

Synes detblir litt feil.. Men kan hend ejeg får ham på gli innen den tid.

[Gjest]

Tja, jeg er både uenig og enig.

Mine unger er ikke døpt fordi vi ikke er troende, men jeg tror ikke de hadde tatt noen skade av å bli døpt (siden jeg ikke ser det som noe annet enn en rituell handling)

 

Men jeg syns det var respektløst av deg å gjøre det mot hans vilje (selv om han bare var provoserende) Hadde heller ventet litt til vi var enig om noe.

Hva ville du sagt hvis det var motsatt?

[Gjest]

Kan se at det var respektløst, men når det åpenlyst er gjort for å provosere meg, ser jeg ikke noe galt i det. Når han sa han kunne gå med på en dåp i statskirken, ser jeg ikke hvorfor han skulle nekte meg en dåp i min egen menighet. Vi hadde aldri blitt enig om noe, og dåpen skal helst skje innen fylte tre mnd.

 

Motsatt hadde ikke skjedd, så ikke en problemstilling jeg behøver å sette meg inn i.

[Gjest]

Nå mente jeg ikke nøyaktig samme sak, men tilsvarende motsatt...

At han ville ta henne med på noe som du er prinsipielt mot. Kan fort komme i den situasjonen.

[Gjest]

Kommer helt an på hva det er. Han var ikke jo ikke i mot dåp i den forstand, han ønsket kun å provosere meg. Jeg hadde muligens reagert noe annerledes om det hadde vært snakk om at han virkelig var IMOT dåp i seg selv. Så det er noe annet igjen.

[Gjest]

Ok...

Vet ikke helt hva du ville med dette innlegget..? Å få andre sine meninger, eller bare konstantere din egen?

Jeg er som sagt delvis uenig, men det betyr jo ikke noe siden det allerede har skjedd.

[Gjest]

Jeg lurer egentlig bare på hvordan andre ser det. Vet jo hvordan jeg selv ser det - men har jo skjønt at folk ser det å en helt annen måte enn meg.

[Gjest]

Nå var vi vel ikke akkurat partnere da, og det var for å provosere meg at han gjorde det. Grunnen til at han sa han kunne gå med på dåp i statskirken er fordi han godt visste at det var ganske så uaktuelt for meg, og at det ville provosere meg ennå mer.

 

Og jeg synes også den ene bør skjønne hvor viktig det kan være for den andre. For noen er faktisk dåp veldig viktig, og ikke bare en tradisjonsgreie.

[Gjest]

Ja, det er jo ikke skjedd noen skade, men det kan jo være en ting å ha i bakhodet for deg neste gang dere har en uenighet. At han har litt tilgode... ;-)

[Gjest]

Selvfølgelig, jeg er ikke den mest urimelige å samarbeide med uansett - med unntak av de tingene jeg bestemt SKAL - som dåp;) Hehe.

[Gjest]

Altså, hadde jeg følt at jeg ikke hadde et valg sånn til syvende og sist, hadde jeg selvfølgelig valgt statskirken da det er dåpen i seg selv som er viktig. Men han hadde jo ingen motforestillinger mot å døpe FØR den konflikten oss imellom oppstod, og det var da han begynte å oppføre seg akkurat slik. Grunnen til at han sa det var greit med statskirken var jo som nevnet bare fordi han visste at det var lite aktuelt, og det faktum at han sa det var greit kom til å provosere meg mer enn det gjorde meg glad;-)

[Gjest]

Han kom på dåpsfesten pottesur, men han hadde aldri møtt opp i en dåpsermoni om den så var i statskirken. Så det var vel egentlig det samme - som også er poenget mitt.

[Gjest]

Nå vet jeg ikke hva slags menighet du er med i, men jeg må si at hvis jeg ikke var sammen med barnas far og han ville døpe de inn i noe jeg anser som sekter (Livets Ord, Pinsemenigheter etc) så hadde jeg vært vanskelig...

[Gjest]

Hehe, vel - det hadde vært helt UAKTUELT for min del. Nå vil jeg ikke dra den så langt å si at Pinsemenighetene kan kvalifiseres som sekter da, men. Det er jeg svært uenig i. Det fins fundamentalisert innenfor pinsemenigheten, selvfølgelig - men i Norge, tja - nei.

 

Jeg er katolikk, så det er ikke noe sektgreier.

[Gjest]

*fundamentalister

[Gjest]

Mente vel mer å innlemme de i sånne menigheter...

[Gjest]

Hadde jo blitt sett på som dåp i den katolske kirken også, er jo et sakrament i statskirken også, men det hadde bare blitt veldig feil, ja... På mange måter. Jeg fikk det nå uansett innvilget fordi jeg ikke ga meg og gjorde det mot hans vilje, da;-D Hehe...

 

 

[Gjest]

Ja, men det kan jo bli et problem hvis foreldrene ikke er sammen, og er veldig uenige...

 

*holde fast på den tidvis irriterende samboeren* ;-)

[Gjest]

Kan jeg spørre hva slags menighet du tilhører...? Mener jeg har lest det før egentlig, men husker ikke helt;)

[Gjest]

Hehe, løsningen er å holde seg unna pinsemenighetene da. De jeg kjenner som går i menigheter som Fila osv, har en tendens til å gifte seg unge - sex før ekteskap og slike ting, så det er ikke så mange av dem jeg møter på og som kan bli potensielle kjærester uansett. Og Jehovas Vitner, Smiths Venner og slike ting har jeg lite til felles med, så faller neppe for en som er medlem av en slikt sektlignende greie.... ;-P Gjør sikkert ikke du heller;)

[Gjest]

Prinsipielt er det ein like viktig beslutning å la vere å døype som å gjere det. Ikkje-truande har ein tendens til å tenke at å ikkje døype er ein nøytral ting, men det finst ingen nøytal mellomting her. Enten vert barnet døypt eller ikkje, det finst ingen mellomting.

 

Eg tenker at dersom foreldre er uenige om dåp, må den det er viktigast for få det avgjerande ordet. I ditt tilfelle var vel det du?

[Gjest]

Her i huset er jeg den troende og samboer ikke. Alle våre 3 barn er døpt og det har i grunnen aldri vært en stor diskusjon..... sikkert fordi det betyr mere for meg å døpe dem enn for han å nekte. Hvis jeg var i ditt sted ville jeg faktisk gjort det samme. Nå er jeg også av den oppfatning om at dersom man som partnere har ulike trossamfunn så er det en del ting som bør diskuteres før barna kommer til verden. F.eks jødedommen og omskjæring....

[Amabolla]

Det var en enkel avgjørelse for oss å ta å ikke døpe vesla,av den grunn at vi ikke tilhører noen religion. Men jeg kan godt skjønne at for de som har en religion,og en sterk tro, at det er viktig for de å følge "reglene". Hvis sambo hadde vært troende så hadde vesla blitt døpt.

 

Om det var riktig eller ikke av deg å døpe barnet uten bf sin samtykke-det vet jeg ikke. Hadde sambo og jeg ikke vært i lag og han hadde døpt vesla uten at jeg hadde visst om det så hadde jeg blitt sur pga en ting: at jeg ikke var tilstede under dåpen.

 

 

[Chris&Alex♂♂]

vi er ikke troende i det hele tatt. er gift borgelig, men ble begge døpt og konfirmert i kirken.

 

men vi valgte å døpe sønnen vår for det. for da kan han senere bestemme om han vil velge borgelig eller kristelig konfirmasjon osv.

 

dette fordi jeg vil ikke at han skal stå der å ha kyst på kristelig konfirmasjon også er han ikke døpt. så må han døpes i en alder av 15 år. husker da jeg gikk på skolen så var det ei som ble døpt forran alle oss andre før konfen.