Hjemmeværende mamma vs hjemmeværende pappa?!

[Gjest]

Jeg er akkurat ferdig utdannet innen noe som potensielt lønner godt, og har også en bakgrunn fra før studiene som gjør meg passe attraktiv i dagens arbeidsmarked.

Mannen min har jobbet seg halvt i hjel siden før vi fikk vårt første barn, med 170% stilling på det minste og over 250% stilling på det meste.

Siden jeg har vært student har han mulighet for 29 uker lønnet permisjon, riktignok da begrenset oppad til 6g, men skitt au.

 

Det jeg lurer på egentlig er følgende;

 

Hva synes dere om at jeg går ut i jobb og han er hjemme med minsta? Vesla går i barnehage. Minsta vil i august være 3 mnd, sånn ca, når jeg går ut i jobb isåfall.

(jeg ammer men det kan løses med pumping og gode forberedelser)

 

Jeg synes selv at han fortjener å få roe ned litt nå, se ungene mer og kanskje til og med gjøre litt på og i huset.

Jeg har vært hjemme siden vi fikk førstemann som blir 2 år i september og føler jeg er klar for nye utfordringer på den intelektuelle fronten.

Jeg har riktignok også meldt meg opp til studier til høsten, men disse er ikke så krevende at de vil forstyrre hverken jobb eller familietid nevneverdig og det kreves ikke oppmøte mer enn noen få gangerr i semesteret.

 

Så, hva tenker dere?

Er det på tide å slippe til far, eller skal jeg fokusere på hus og barn og studier frem til neste vår og la pappaen jobbe som han har gjort?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

om det er snakk om at du skal jobbe 100% og ikke mer en det. så syns jeg det virker ut som om det er familiens beste at du går ut i jobb. slik at dere kan får et litt mer fungerende familie liv

[MamiMaribel]

Hvis begge føler seg 100 % komfortable med situasjonen, er jo saken grei. Syns det høres veldig fint ut, jeg, da.

[meg & to små vampyrer]

Ja, hvorfor ikke? Om han vil og du vil, hva er vel da bedre enn det?

 

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Høres på innlegget ut som om både du og han er klar for det, så da sier jeg bare go for it! Og såfremt dere får det til rent praktisk også )

[Line_78]

Vanskelig å gi råd, siden dere må finne ut hva som passer dere. Men hvis jeg kan få lov til å lese litt mellom linjene tror jeg du ønsker å gå ut i jobb og la pappaen være hjemme, og da er nok det riktig for dere (så lenge det er det han også ønsker) :-) Selv er jeg glad for å få være hjemme ett år med hvert av barna (kunne gjerne gått hjemme lenger også for den saks skyld), men hadde jo selvfølgelig delt likere dersom mannen min ønsket det.

 

Kjenner et par der kvinnen kun tok den obligatoriske permisjonen (altså 3 uker før og 6 uker etter fødselen), mens mannen tok resten. Det fungerte fint for dem og han er kjempefornøyd med å ha fått være hjemme så lenge med datteren.

 

 

[Gjest]

Jeg hadde nok valgt å jobbe og la pappan få være hjemme litt. Tror du ikke det hadde vært bra for hele familien da?

[Line_78]

Og med tanke på de syke arbeidstidene du beskriver er det jo på tide at mannen din får bli bedre kjent med ungene sine ja :-) Sikkert ikke moro å være så mye borte fra dere.

[Gjest]

Det er jo bare bra det, om dere begge vil og er fornøyde med løsningen:) Slå et slag for likestillinga!

[hit og dit]

For oss funka dette bra. Eg er litt sjalu på han da, som fikk vera heime, men det er kanskje min tur neste gang. =) mannen har kost seg han. Han kunne ikkje opp og ned på ein baby då han vart far, men no er han reine eksperten. Har berre positivt å sei om heimeverande pappa. No var eg student og las heime samtidig som skulen er nære nok til at han og ungen kunne komme til meg for amming. Det er eg glad for, då eg fekk ein del tid med ungen eg og.

[Gjest]

Det tror jeg skal gå helt fint. Vi er enige her i huset at neste gang vi får barn, skal han være mer hjemme enn han var denne gangen. Tror ikke bare han har godt av å roe ned og være hjemme med gullene, men jeg tror du har godt av å komme deg ut å få jobba litt å.

Det krever nok en del planlegging, men det virker det som du har tenkt på, så da vil jeg si; slå til!

[♥Kristoffer&Harald♥]

Jeg er gravid nå, og skal begynne på sklen til høsten. skal da gå for å bli førskole lærer.. Men mann er sykemeldt og han kommer til å være sykemeldt ut året og fram til august neste år. han må omskolere seg og det er ikke mulig for ham å begynne på skole i år. Han har nemlig lyst til å bli kjøreskole lærer og den skolen ligger i trondhem. derfor må han vente til neste år. Og da vil vi evt flytte opp alle sammen.

Vår plan er at siden jeg har termin i januar neste år så skal han gå hjemme med barnet. Jeg skal kun ha de 3 ukene før fødsel og 6 uker etter. Thats it.

Det er ikke noe forskjell på hjemmeværende far eller mor synes nå jeg. Har far mulighet og mor synes det er greit så hvorfor ikke. E jo snakk om likestilling der også som på alt annet. Det står jo ikke skrevet noe sted at det er mor som må ha permisjon.

 

Hvis det nå skal vise seg at min mann får begynt på skole nå til høsten ja vel, da tar jeg permisjon som alle andre gjør fra skole osv og er hjemme. No problem der heller. Men liten sjangs. Han har ikke fått saksbehandler enda.

 

et annet pluss for oss er jo at han får sykepenger mens jeg vil få fra lånekassa. og vi får engangsstønaden.... og han er jo hjemme uansett så noen forskjell vil det jo ikke bli.

Jeg kommer jo til å si at siden han er hjemme så vil jeg ha middag på bordet osv. he he. Nei da. Men jeg forventer jo tilogmed nå at han gjør noe hjemme når han er hjemme hele dagen!

[Gjest]

Oii, her var det jo bare positive svar og ingen drapsforsøk for at jeg faktisk kunne tenke meg å gå ut i jobb når knotten er så liten!

Er oppriktig overrasket!

 

Men det var jo slike svar jeg håpet skulle komme, og jeg tror, selv om jeg godt kunne vært hjemme et år til, at pappaen virkelig trenger dette, ikke bare for sin del men også for barna. Spesielt eldstemann som har sett alt for lite til pappaen sin over lang tid.

Jeg vet han kan dette og er flink med våre små elsklinger så han vil nok ikke ha noe problemer med det, og jeg er veldig trygg på at jentene mine har det supert med pappa, ellers hadde vi vel neppe hatt to barn:p Hehe...

 

Tusen takk for svar jenter, da får jeg bare kaste meg over de spennende jobbene jeg fant på nett i sted, og ringe de som alt har kommet med et veldig spennende tilbud og si jeg er klar fra høsten, forutsatt at lønna er over en grensen jeg har satt. (må tjene det samme som eller mer enn mannen for at hjula skal gå rundt, men han jobber i helsevesenet så det bær ikke være noe stort problem:p)

[Gjest]

Det største argumentet mot en tillab i jobb er at skravlesiden vil bli helt død ...

[sydilla]

jaaaaaaaaaaaaaaaaaa! Hvis du selv føler at du har overskudd til å begynne i jobb når småen er 3 mnd så kjør i vei. (personlig syns jeg kanskje det var vel tøft å begynne i 100% i en jobb med mye kveld/helg og overtid da vår var 4,5 mnd, men det gikk da det og)

 

Ekteskapsmessig og mtp. far/barn er det det smarteste vi har gjort noen gang. Vi er blitt veldig likestilte og han SER faktisk når ting må gjøres (stort sett).

 

Anbefales!

[Gjest]

Hehe, jeg er jo ikke her særlig mye nå heller da;)

*flire*

 

Jeg har DiBferie, ikke fordi jeg vil men fordi jeg må

 

[Gjest]

Høres veldig fornuftig ut for dere alle faktisk. Gubben min har tror på en til etterhvert og da skal han ha mesteparten av permisjonen sier han...vi får se hve jeg gidder etterhvet siden jeg egenlig ikke vil ha fler..han insisterer på fler...hehe...

[Gjest]

Så hyggelig med noen som har egenerfaring!

Jeg ser jo det at med en jobb man går tilbake til så kan det være tøft, og jeg kunne ALDRI gått ilbake til min gamle jobb. Men jeg tror det faktum at jeg skal ut i noe helt nytt kan være nok utfordring til at det blir litt bedre.

Og jeg har vært hjemme lenge nå, ble sykemeldt i uke 9 med førstemann og han kun jobbet noe slikt som 7 vakter siden da! Og det var jo da i februar 06. Det er lenge siden det!

[ScaryMama]

Nei, vettu hva! Hva slags egoistisk drittkjerring er du egentlig???

 

Jeg gleder meg veldig til at Kozymannen skal være husfar til høsten, er bare litt bekymret for om han kommer til å

[ScaryMama]

Kan ikke skrive mer nå, jeg fikk akkurat "Stitch" på fanget!!!

[blond]

Hva mener han?

[Gjest]

Jeg begynte jo å jobbe da småen var syv mnd da og har bare positive ting å si om det. Men det kommer jo mest an på deg da tillab, kan jo ikke si at du burde la pappan være hjemme bare fordi det fungerte bra for oss ;-)

[Gjest]

blond;

Han har både lyst og ikke lyst.

Grunnen er at han kan risikere å ikke få komme tilbake i stillingen han har hatt siden jan 06.

Det er en stilling som går på halvårskontrakter og han er redd de ikke vil forlenge avtalen dersom han tar ut hele permisjonen sin.

På den annen side har han en jobb til som han trives mye bedre i og kan jobbe så mye han vil. Og han tjener bedre i den jobben han trives best i.

Så egentlig er det en vinn vinn situasjon for ham også, selv om han potensiellt mister den ene jobben.

 

[blond]

Det høres ikke ut som om har tar noen reell risiko ved å ta lang permisjon siden han har en annen jobb som han trives i og som dessuten er bedre betalt. Å jobbe så mye som han har gjort har ingen godt av i lengden. Om han ikke merker det nå vil han gjøre det senere.

Det høres også ut som om du har lyst til, og godt av, å begynne å jobbe.

 

Jeg tror dere skal gripe sjansen til å snu på mønsteret dere har hatt til nå. Det blir en overgang for hele familien, men det trenger ikke by på problemer. Positiv innstilling krymper problemene de ikke fjerner!

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Bare å kjøre på det:) Begynte å jobbe når lillegutt var 2.5 mnd, jeg... Riktignok bare 50% ettersom pappa'n og jeg delte permisjonen 50/50 fra da av, men det har fungert kjempebra og lillegutt har fått et kjempegodt forhold til oss begge to og vi har begge to "sluppet" å være borte lenge av gangen fra forholdsvis nye jobber... Har bare positive ting å si om denne løsningen, og så mye som mannen din har jobbet den siste tida må det bli godt for dere å få snudd litt på dette. Lykke til med jobbsøkinga!