Elsker alle å amme, eller??

[hallais]

Bare lurer jeg...,

 

Har en veldig negativ amme erfaring med nr. 1 og ga meg tidlig..

Nå ammer jeg nr. to, men sliter med å få opp produksjonen, sopp og såre pupper, men det går da.

 

Synes ikke det er noe særlig stas med denne ammingen jeg, gruer meg litt til hver gang og blir litt kvalm når ammingen begynner, men føler jo at jeg må for guttens skyld, han er bare 4 uker..

 

Er dette normalt?? Noen andre som har hatt det slik? Føler at alle bare elsker å amme og synes det er sååå koselig...

Og da blir det enda mere trist når det jeg egentlig bare vil er å gi flaske...

 

[2hærligegutter]

Hvis du ikke trives med det, ville jeg gått godt over til flaske. Det er ikke alle som liker det, ikke føl deg tvunget til det, barna får det like bra med flasker som med pupp

[klumpen og gullet]

Enig!

[Solskinnsbolla & solstrålene]

Du er IKKE aleine! Jeg syns heller ikke noe særlig om å amme. Rett og slett kjeder meg når jeg ammer, og jeg gruer meg til hver gang.

Jeg har samme problemet som deg, sliter med å få opp produksjonen, og så er jeg SÅR! Må alltid gi henne tillegg ved siden av på kveldstid. Jeg mista melka etter en mnd med nummer en, så jeg har hele tiden sagt til meg selv at jeg skal virkelig gi det et ærlig forsøk med nummer to, men jeg har sykt lyst til å gi opp...

[hallais]

Takk for svar!

 

Men så er det denne samvittigheten da! Tenker at jeg skal prøve å holde ut til han er 3 mnd så får vi se om det bedrer seg.

 

Ser jo at folk sliter seg igjennom brystbetennelser og greier, så jeg har liksom så lite å klage på...

[hallais]

Ja jeg må også alltid gi tillegg, for han legger ikke på seg med bare amming....

Godt å høre at en ikke er alene da!! Det hjelper!

[kokosyklus]

jeg gruer meg ikke lenger , snart ammet i 5 mnd, men husker følelsen.

Synes fortsatt det er kjedelig, så jeg gjør alltid klar en episode sex&singelliv eller noe annet på tv slik at jeg slipper å stirre i veggen mens jeg ammer.

Angrer ikke på at jeg fortsatte, det er så kjeklt nå som jeg kan ta henne mye med ut osv. Roet henne på toget i dag f.eks, da hyllet jeg ammingen igjen:) Det hafdde ikke fungert med flaske.

Ellers m¨å jeg si at jeg ikke er nehgativ til flasked

[Gjest]

Med førstemann likte jeg ikke å amme.. Jeg slet skikkelig med å få han til å ta brystet, hadde såre brystvorter så stadig blødde.. Det var rett og slett vondt å amme.

 

Nå har jeg en liten en på 2 mnd, og denne gangen går det mye bedre.. Sårheten gikk over etter et par uker, og han er flink til å suge av brystet. Da ble ammingen plutselig mye koseligere...

 

Så jeg har erfart begge deler. Elsker ikke å amme nå heller, men det er utrolig praktisk, også føler jeg en spesiell nærhet til han når han ligger og spiser i armkroken min.

Men skjønner godt at man ikke får den følelsen når ammingen bare byr på problemer, eller man av en eller annen grunn føler seg ubekvem.

[Turbomamma<3<3<3]

Men dere? Er det mer kjedelig å amme enn å sitte å holde flasken da?? Jeg må si at jeg elsker denne kontakten med barnet mitt, og at jeg kan gi henne disse viktige dråpene er helt fantastisk! Har hatt en påbegynnende brystbetennelse, pga for mye melk i starten, men det har gått seg til. Har også vært litt sår i ny og ne, men ikke sånn at jeg har fått skorper eller noe. Bare litt ømt når hun har sine økeperioder. Vet ikke hva som gjør at dere har så negative følelser til denne ammingen jeg, men høres ikke noe hyggelig ut som dere beskriver det.. Er det fordi dere ikke er komfortable med å gjøre det foran folk? Har dere mye vondt i forbindelse med ammingen? Hva er det som gjør at det er så forferdelig liksom? Synes heller ikke det er noe galt med å gi flaske, men vil gjøre alt for at mine unger skal få mm først og fremst. Det er jo det som er det beste, det kan jo ingen si i mot! Men mme er en god ting å ha når det ikke funker da!

[Solskinnsbolla & solstrålene]

Jeg føler meg ubekvem med det fordi jeg har så innmari store bryster. En ting er å amme hjemme, men blant folk fikser jeg ikke. Føler at jeg må løfte ut en koloss av en pupp, er ikke bare å ta opp bh'n. Jeg har enormt komplekser for brystene mine, så det gjør ikke saken noe bedre. Føler at folk stirrer seg i hjel når jeg "vipper" de ut...

[MammantilLeah]

Nei jeg elsket ikke å amme, jeg sa hele tiden under graviditeten at jeg skal prøve så godt jeg kan, men gidder ikke stresse med det.. fra første gang hun sugde på puppen synes jeg d va grusomt, hun ble født en fredag, ammet på sykhuset, men hun fikk jo aldri nok, kom hjem på mandagen og hun skrek å skrek, jeg grein og grein, helt fortvilet, ga henne litt tillegg, å for en fryd det var å se en god og mett jente, skikkelig fornøyd.. så da droppet vi puppen og hentet frem flaskene.... hun er nå 5uker gammel.... veldig fornøyd med valget mitt...

[Manx]

Hei!

Jeg har et ambivalent forhold til å amme....Har slitt med brystbetennelser og tette melkeganger og sopp, og det er vondt, så vondt at jeg har trodd jeg skulle stryke med til tider. Grudde meg også hver gang snuppa våkna da hu var mindre for det gjorde så vondt! Så jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og i tillegg følte jeg at hun aldri fikk nok fordi hun lå så lenge ved puppen og spiste. Gikk også lite opp i vekt.

 

Men det gikk seg til etter en 3 mnd tid og jeg trodde alt var såre vel, for da syntes jeg det var koselig, og ikke minst utrolig praktisk å amme. Men fikk desverre brystbet. på nytt, og på`n igjen med ny pencellinkur. Det eneste jeg klarer å tenke på da, er å få bort melka, for da blir det bra igjen tenker jeg...

 

Men nå sitter jeg her med medisiner som skal stoppe melka, og gråter mine bitre tårer fordi jeg nettopp savner disse stundene med datteren min.

 

Amming er en privat sak, og vil du ikke mer skal du ikke føle at du må forsvare deg for gud og hver mann. Men tror det er viktig at man bestemmer seg ordentlig, så man ikke angrer. Det blir folk av flaske barn også!!!

[Mrs Cullen ;)]

jeg elsker å amme, har ei jente på 6uker, frafødselen av så jikk ammingen kjempebra, men nå så ser d ut til at jeg får mindre å mindre melk, noen som vet hvordan jeg får mer eller betyr d at melka mi holder på å forsvinne?

[hallais]

Svar til en av innleggene over, jeg synes ikke det er kjedelig å amme nei, men veldig styrete, det tar bort mye av kosen med babyen synes jeg.. For meg er ikke det en kosestund, jeg har det veldig mye bedre rett etter amming for da vet jeg det er lenge til neste gang..

 

Og er enig med deg Manx, jeg må bestemme meg ordentlig før ev. begynne med flaske, så derfor blir det vel til at jeg holder det ut i noen måneder. Det er jo tross alt en kort tid av mitt liv.. Men klarer jeg det til han er 3-4 måneder skal jeg være veldig glad, så får jeg heller se hvordan det føles da!

 

Takk for svar, hjelper meg mye å skrive dette, og å lese hva dere skriver, får liksom rydda opp i hodet litt : )

[EierIkkeFantasi]

har ikke lest de andre svarene..men nei akkurat nå haater jeg å amme er så sår,sitter å biter tenna sammen av smerten her,spes om kveldene når han ligger så masse på puppen

[kosemæ]

Syntes ikke det var stas i begynnelsen; slet med å få baby til å ta brystet, var sår, hadde stadig tette melkeganger, pumpet og knadde og styrte på. I tillegg var det ikke lettvint i det hele tatt, siden jeg fikk melk sent og ikke klarte å øke produksjonen raskt nok til tross for at jeg la baby til brystet OFTE og pumpet i tillegg. Måtte spe på med tillegg, og hadde derfor styret med flasker selv om jeg ammet, og kunne aldri vite om jeg ville ha nok mat i puppene dersom vi skulle ut; hadde alltid med mme. Men etter ca 3 mndrs tid hadde alt langsomt gått seg til, og siden da har jeg vært veldig glad for at jeg holdt ut. Alle vil jo gjøre det beste for babyen, men faktisk har det også for min egen del vært helt uvurdelig med ammingen; både for kontakten og kosen med baby, og for lettvinthetens skyld. Nå er baby stor og blir mer og mer uintr i pupp; er vemodig å innse at ammingen snart tar slutt av naturlige årsaker.

Så mitt råd; det kan gå seg til og bli helt flott! Da høster man frukter av slitet til å begynne med. Når det er sagt har jeg stor forståelse for at andre velger annerledes av ulike årsaker, og baby får det nok bra "åkke som":)

[2SmåTroll]

Vil ikke si jeg elsker og amme nei, men tenkte jeg skulle amme litt denne gangen da. Har melk nå og det går bra foreløpig. Men nå er tulla bare 2 uker da.

 

Førstemann fikk jeg ikke opp noe melkeproduksjon, så det ble flaske unge, og syntes det var helt greit. bare positive ting og si om det. Tulla mi er frisk og rask og sjeldent vært syk selv om ho ble fora på mme.

 

Men sitter her hjemme etter ks så jeg kan jo amme så lenge, men går nok over til flaske om noen uker. Litt for at jeg ikke liker og amme andre steder enn hjemme, blir jo litt låst da. Og så tror jeg at jeg snart må begynne med kremer/salver før det klikker for meg her.. og da kan jeg ikke amme.

 

 

[--==Ceci==--]

Jeg elsker at det er så praktisk og enkelt Bare slenge ut puppen liksom...

 

Elsket det ikke med storesøster, men ammet i 15 mnd likevel, nettopp fordi det var praktisk. Masse startproblemer...

 

Denne gangen trodde jeg det ville være lett, men fikk masse problemer i starten denne gangen også.Noe skikkelig herk, men helt utrolig digg når man er gjennom det! Etter ca 3 mnd begynte jeg å nyte det, og nå, etter 4 mnd elsker jeg det faktisk! hadde aldri trodd det.

 

Det er en skikkelig kjærkommen, avslappende stund for både meg og babyen. Får masse "gratis" nærhet i en eller hektisk hverdag hvor 2 åringen tar og får mye oppmerksomhet. Og så digg og slippe å skylle og vaske alle de flaskene. Mulig jeg er litt lat

 

jeg råder deg til å holde ut litt jeg- det kan veldig godt hende du synes det er verdt det lille ekstra strevet! Han er jo bare 4 uker. Veldig praktisk i sommervarmen også da. Men dette er jo noe du må kjenne på selv. Man ammer jo først og fremst for babyens skyld, ikke for seg selv. Men går det for mye på bekostning av deg selv, kan du jo vurdere å slutte. Lykke til!

[du og jeg og vi to]

Det har gått litt opp og ned. Men jeg har vel egentlig synes det var koselig med ammingen.

 

Men, det høres ikke ut som om ammingen fungerer særlig bra for deg? Hvis jeg hadde hatt de samme følelsene som deg, så hadde jeg bare gitt han flaske, og prøvd å ikke tenke på hva "alle andre" gjør og synes. Det viktige er hva som er riktig for deg og dere. Skjønner at du gjerne vil gi gutten din morsmelk, men han trenger jo en mamma som har det bra også! Mannen min fikk flaske fra han var 1 uke gammel, fordi ammingen ikke fungerte særlig bra for moren hans - og jeg synes jo det er mye bedre å tenke på at han fikk flaske av en mamma som hadde det bra, enn at hun skulle tvinge seg til å fortsette ammingen.

 

Et alternativ kan jo være å pumpe litt å gi på flaske, i tillegg til mme, jeg har ei venninne som gjorde det en stund for at babyen skulle få i seg litt morsmelk.

[du og jeg og vi to]

Jo oftere du ammer, jo mer melk får du. Så hvis du legger henne ofte til (så ofte som mulig) og gjerne pumper litt i tillegg, så får du mer melk. Det er veldig sjeldent melka forsvinner;)

[du og jeg og vi to]

Skjønner forresten veldig godt at du ikke bare tenker på hva andre synes, men på gutten din!

[miapia]

Jeg elsker det vel ikke, men jeg liker å gjøre det for ungene...

 

Jeg ser det ikke som naturlig at det skal være en fryd å amme de første to-tre månedene. Da er det vondt, vond nakke, vende seg til at andre ser puppene dine, melkespreng, betennelse, kanskje sopp, stress, våte klær og våt seng, hylende baby som får for lite eller for mye, ikke klarer å suge ordentlig osv...

 

Det er først når en har vært gjennom noe av, eller alt av dette at det begynner å bli kjekt og praktisk. Jeg har sjelden vært av de som ser ned på ungen som spiser og blir helt tårevåt i øynene, heller den fornuftige som biter tenna sammen fordi det føles riktig ;-)

 

Kanskje de burde fortelle oss sannheten om dette når vi er gravide..?

[Gjest]

Ja takk, begge deler?

Jeg ammer på natta for da har hun roen over seg og kaver ikke og lager ikke kjøttsår av puppen.

Jeg pumper tre ganger om dagen og gir mme som siste måltid på kvelden og når jeg går ut. Dette funker fint for oss.

 

Mitt mantra ang mating av barnet: "mamming er viktigere enn amming!"

 

Når det gjelder denne kosen og nærheten som ammingen gir, den får man da vitterlig som flaske-mamma også. Man har jo ikke barnet i en stol og sitter og ser en annen vei? Vi holde barnet nært oss og får vel like god kontakt? Til og med pappan og storebror får ta del i den fine opplevelsen det kan være.

[Gemini77]

Med førstemann likte jeg det ikke i starten, og håpet liksom i det lengste at en eller annen "gyldig" grunn til å gå over til flaske skulle dette ned i fanget mitt. Men så syns jeg det ble bedre og bedre, og tok ting litt roligere med at var jeg på kafe med venninne så fikk han flaske hjemme. Skulle ikke bindes fast til guttungen fordi jeg ammet. Dermed syns jeg det bare var kos, og jeg ammet han i 15 mnd.

 

Nå har jeg ei tulle på 2 mnd, og jeg ammer. Har hatt åpne kjøttsår på brystvortene, og i tillegg sopp som begynte å gå inn i melkegangene, men jeg ammer enda. Startvansker rett og slett. Jeg har den holdningen at jeg ikke skal amme for gullmedalje, men amme når jeg er her og la henne få en flaske i ny og ne når jeg vil være noen timer borte. Tror mye har med mentaliteten også. Følte meg fanget i starten pga ammingen.

 

Håper å kunne amme henne lenge også, men på mine premisser. ALtså hun selv styrer når hun er sulten, men at jeg ikke kan dra på butikken engang uten henne for da tar jeg med meg puppene. Det må gå an å være fleksibel, slik at det ikke blir alt eller ingenting. Hva med en mellomting??

 

Lykke til! :-)

[Gjest]

Jeg synes det er koslig og VELDIG praktisk. Men jeg er heller ikke så glad i å amme offentlig, som en over skriver. Men jeg bare går å setter meg på et ennet rom eller på do. Snuppa blir også veldig forstyrra hvis jeg ammer når det er folk rundt. Men på tross av det og sårhet nå og da (har også sitti å biti tennene sammen av smerter) gjør jeg det jo for henne. Det er så mange fordeler hun har ved at jeg ammer (immunforsvar (antistoffer), nærhet, kontakt og at hun slipper kumelk som MME er basert på). Akkurat når det gjelder amming synes jeg man må gjøre ALT man kan for at det skal gå, ihvertfall det første halvåret de lever.