Gå til innhold

Har alle mistet???


didi0311

Anbefalte innlegg

Jeg er 8+6 i dag, og jeg har ikke hatt noen blødninger eller andre dårlige tegn, og det synes jeg er veldig positivt :) I begynnelsen var jeg litt redd fordi søstera mi hadde akkurat mista sin lille spire, men mamma sa til meg at hvis man går og tenker på at slikt vil skje, så blir man deprimert, og det er ikke bra for babyen, så jeg prøver å tenke positivt jeg :D

 

Man kan jo tenke sånn at hvis man mister, så er det kanskje best, for da var det kanskje noe galt med den lille..

 

hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

hei...er du 8+4? betyr det da at du har termin 28 januar? i så fall er vi samme dagen;) jeg har ikke hatt noen problemer heller så langt, litt vondt i magen og trøtt er jo helt vanlig, og det er jeg jo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 13 uker på veg med nr tre. Termin 28 desember så jeg sjonglerer mellom desember og jenuarklubben. (gikk 5 dager på overtid med begge de to jeg har, 3 og 4 år)

Jeg har aldri hatt noen blødninger eller mistet, men blir jo litt nervøs av å lese denne tråden her...

Det gjelder vel å vise omtanke for de som er uheldige og mister og så prøve å ikke tenke så mye mer på det, altså ha et litt positivt syn på graviditet, ellers er jeg redd det blir tungt å gå gravid om en skal leve i frykt.

Jeg ønsker alle lykke til og krysser fingrene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet min lille spire igår. 11+6! Da er det jammen en lettelse for dere som tror det er mindre sjanse for at det skjer med dere siden det skjer med meg. (!!???)

Min lege sa forresten at det er nesten mer normalt å ha mistet 1-2 ganger i løpet av livet sitt enn å ikke ha gjort det. De fleste som har barn har som regel vært igjennom det. Dessuten er det over 20 % som mister før de i det heletatt vet om at de er gravide!

 

Lykke til til dere andre ihvertfall. Vil bare si at det er utrolig vondt og JÆVLIG provoserende å lese noe av det som står i dette innlegget. Tenk før du "snakker" er det noe som heter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg at utsagnet over kan være provoserende om man ikke skulle forstå hva innleggeren mente.

 

Men å be innleggeren "tenke før hun snakker" er vel å kaste stein i glasshus? Her kupper du en tråd der folk som er redd for å miste og trenger å høre positive ting istedenfor alt det negative og skriver nettopp det at du mistet.

 

Du kunne holdt deg for god for å skrive det akkurat her, da HI startet denne diskusjonen som en mottråd for alle "jeg har mistet" trådene.

 

Kondolerer forøvrig med deg, det må være fælt. Skulle du ha behov for å prate om det så finnes det egne forum for dette både på BIM og DIB.

 

Mvh ei som bare måtte kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var jo nettopp overskriften som gjorde at jeg leste dette i utganspunktet da. Men greit. Herregud. Skjønner at folk er nervøse for å miste og at det virker som alle har opplevd det. Men det er jo desverre slik at mange gjør det. Det er jo ikke noen hemmelighet. Trodde jeg da. Og det var ikke HI jeg siktet til heller. Det var den anonyme som blafret litt for mye svada. Syns på en måte å bli "lettet over at andre aborterer, for da er det mindre sjans for at det skjer meg" var en smule drøyt! For så å "jeg tillater meg selv å være litt egoistisk jeg" hihi;-)

 

Det er litt for mye hormoner innbords for at jeg bare kunne lese det og ikke svare! Men mine abortrisiko statistikker kunne jeg holdt for meg selv, det skal jeg være enig i.

Jeg mente ikke å skremme, og det går jo bra med de aller fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod at det ikke var HI du siktet til, men synes alikevel at svaret ditt ikke passet seg i denne tråden.

Det er trist at du mistet, og jeg har forstått det slik at mange som mister har et behov for å snakke om det og å normalisere det mest mulig.

Og det er normalt.

Men å si at "alle" mister 1-2 ganger i løpet av livet er missvisende. Fakta er at 50% av alle graviditeter ender i abort, men de aller fleste ender i abort enten på ikm dagen eller som en forsinket ikm. Alle mennesker opplever altså ikke å miste 1-2 ganger i løpet av livet, for de aller fleste er dette umerkbart.

 

Men jeg er som sagt enig i at det er normalt, men det er desto mer normalt å ikke miste. MA/SA forekommer og blir snakket mye om, spesielt på nettforum som dette, da det er lett å finne likesinnede. Men 95% flere kvinner opplever ikke MA/SA, men det kommer ikke like godt frem på BIM/DIB.

 

Eneste man kan gjøre er å se at det er utrolig mange brukere på forumet "2.trimester", ingen av disse har mistet.

 

Jeg synes alle bør tenke at det stort sett går bra med de aller aller fleste. Når man har kommet så langt som vi har så er oddsen virkelig på vår side. Det er kun 5% sjanse for at noe skal skje og det er jo så godt som ingenting.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har gått så langt er det kjempe liten sjanse for at noe skal gå galt ja. Helt riktig! Prøver ikke å normalisere noe som helst!

 

Jeg har sagt at jeg ikke mente å skremme noen. Men hvis du går litt opp og ser på 3dje innlegget så kanskje du skjønner hvorfor i det heletatt jeg gadd å skrive noe som helst her inne.

 

Men jeg melder meg herved ut av dette forumet. Er jo ikke lenger slik at jeg skal ha noe baby i januar lenger.

Så lykke til alle sammen. Og hej då

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei;) er 11uker idag og har ikke hatt noen problemer, har sett den lille spiren på UL for 2uker siden og alt så fint ut:) Føler meg friskere enn non gang og prøver å tenke positivt:) Lykke til alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

I dag er d 1 uke siden jeg mistet. Hadde termin 9. januar. dvs jeg var 13 uker og 2 dager på vei. Legen sa til meg at alle mister, men som oftest skjer d før du ikke vet at du er gravid engang.

Men d jeg ville si er at har du blødninger, så kontakt lege og få ultralyd. Ikke gi deg om de sier det er vanlig m blødninger, for du vil uansett være bekymret. Jeg var ikke på ul. Fikk blødninger i uke 10...bare litt ( var nok m truseinnleg) Men legen sa d var normalt og man kunne ikke gjøre noe om d går galt så tidlig. I uke 13 fikk jeg jordmortime pga av bekymringer...og hun ble sint på legen som ike hadde sykemeldt meg da. Så da ble jeg sendt rett hjem og fikk beskjed om å holde meg i ro. Blødde litt mere da! Ble sykemeldt helt fram til 4.august da jeg egentli skulle på UL. Men mårran etter fikk jeg skikkelig vodt i magen og nedover lårene...skjønte da hva som skjedde og vi kjørte påsykehuset...3,5 t herifra. Der ble d konstantert SA og fikk narkose og utskrapning. Trist og føles enda helt tomt!! Så : Ta kontak m lege eller jordmor med d samme du er bekymret, blør eller har vondt!!

Håper jeg ikke skremte noen med dette!! Jeg må vente litt nå på en ny sjanse, men håper virkelig å komme etter snart igjen med stor mage =)

Men lykke til alle sammen her inne!! Tenk posiive tanker og ta vare på dere selv!!! Og nyt magen som bare blir større og større =) Og gru dere litt til i vinter når dere ikke klarer å bøye dere ned for å knyte viteskoene for magen kommer til å vre litt i veien ; ) Men d er bare koselig!!

Masse gode klemmer!! ps. dette var mitt 3 svangerskap- har to flotte jenter fra før!! <3 så takknemmelig for dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...