jeg har et etisk dilemma angående homoekteskap

[dårlig ånde]

jadda jeg er for at homofile skal likestilles med heterofile hva angår den økonomiske institusjonen som ekteskap jo også er. men - og her er det et stort men - selv om jeg ikke ønsker å diskriminere dem er jeg selv veldig glad for at jeg har vokst opp med heterofile foreldre. de homofile vil jo, uansett hvor lite diskrimerte de i fremtiden vil være, alltid være en minoritetsgruppe, og å være barn av dem vil jo derfor alltid være belastende. eller?

er det bare jeg som synes det er vanskelig å være åpen og inkluderende her? selvfølgelig tror jeg ikke at homofile er dårligere foreldre (eller bedre for den saks skyld ) men dette handler jo om samfunnet generelt også dette da. går de voksnes krav på bekostning av barna her?

 

 

[Abra Makabra]

Det er ikke bare du som har vanskelig for å være åpen og inkluderende, nei. Du har selskap av en hel drøss, faktisk, uten at det nødvendigvis er noe godt selskap å være i.

 

Det vil alltid finnes minoritetsgrupper i et samfunn, og de vil også oppdra barn. Skal man eliminere disses mulighet til å få unger i tilfelle du og noen andre synes det blir litt ubehagelig?

 

Jeg tror ikke noe går på bekostning av barna i tilfellet homofile og adopsjon - i hvert fall ikke mer eller mindre enn ved heterofil adopsjon. Hei, nå fikk jeg en crazy idé: Vi kan jo etterlyse folk som har vokst opp med homofile foreldre, og spørre dem!?? [et gisp går gjennom folkemengden]

[Jodasåneidaså]

Belastende på hvilken måte? Mer eller mindre belastende enn å være barn av tannleger, f.eks.? (Det kunne jo hende at de ble mobbet for det, tannleger er jo ikke akkurat populære, vet du.)

 

Eller er vi mer på nivået "barn av uføretrygdede", kanskje? Hva med "barn av samer" og "barn av innvandrere"?

 

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, i grunnen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

hvorfor er det negativt i seg selv og være barn av en minoritetsgruppe?

 

jeg tror det i mange tilfeller bærer med seg like mye gode minner og verdier som alt annet.

[dårlig ånde]

jo takk for påminnelsen om det gode selskap jeg befinner meg i, he he. jeg er klar over at jeg virker utrolig fordomsfull her, men jeg vil likevel stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er en menneskerett å få barn. som foreldre har kvinner og menn forskjellige egenskaper, det har jeg oppdaget etter at jeg fikk egne barn, og da snakker jeg ikke om de opplagte fysiske forskjellene, men i foreldrestil da, om man kan kalle det det. er det ikke derfor barnehagene etterlyser flere mannlige ansatte, for å få en balanse mellom de mannlige og kvinnelige rollemodellene barn vokser opp med?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

ca 6000 barn fødes vært år av single kvinner.

1/4 av barn i norge bor sammen 1 forelder.

 

mener du at disse barna også ikke burde blitt født? siden de ikke bor sammen med mor og far? eller er det bare når mor bor sammen mor at problemet oppstår?

[Abra Makabra]

Det er ikke en menneskerett å få barn, men når alt ligger til rette for en god oppvekst for et adoptivbarn, så klarer ikke jeg å skjønne hva som er i veien med at foreldrene tilfeldigvis er av samme kjønn.

 

Godt foreldreskap avgjøres ikke av kjønn, heldigvis. Hva angår mannlige ansatte så er disse etterlyst i alle kvinnedominerte yrker, ikke bare blant barnehageansatte. Tror noen prøver å konstruere likestilling.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Tja, man er svært ofte barn av en minoritet uansett. Jeg er for eksempel barn av minoriteten "arbeiderklasse med fleretusen faktisk leste bøker i hyllene", mine barn tilhører minoriteten "vi ferierer ikke i flokk på rugestasjoner i det spennende landet Syden" og en hel del andre avvikergrupper. Om du har vanskelig for å inkludere homofiler foreldre (i hva da, forresten?) er vel helst ditt eget problem, hverken de homofiles eller deres barns. Antakelig vil de leve særs godt uten å inkluderes allernådigst av deg.

[dårlig ånde]

jeg mener selvfølgelig ikke det. nå angriper du fra feil vinkel her, jeg synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. selvfølgleig har alle sine mer eller mindre individuelle grunner til å ikke holde sammen i et forhold (eller ikke bli sammen i det hele tatt), og det er helt greit, selv om de fleste nok er enige om at å vokse opp som skilsmissebarn ikke er ideelt. på den andre siden er ikke alle ekteskap ideelle heller, så den saken lar jeg ligge til en annen diskusjon.

 

det jeg synes er problematisk, er at to mammaer eller to pappaer nå har lovfestet rett til å få barn.

 

 

[Abra Makabra]

De har ingen rett til å få barn, men de har rett til å få forsøke på lik linje med heterofile. Det er en vesentlig forskjell der.

[Gjest]

Per dags dato, muligens... Men kan ikke si at jeg har hengt meg spesielt opp mine venners foreldre oppigjennom barndommen - og ja, noen av dem har vært homofile. Dessuten fins det ekstremt mange minoriteter ved siden av homofile, så de er da i det gode selskap.

[dårlig ånde]

jeg snakker ikke om å inkludere eller ikke, men om de faktiske konsekvensene for oppvekstmiljøet til barna dette gjelder. å ha en far og en mor er en biologisk nødvendighet, men er det ikke det i oppvekstsammenheng også?

og sevfølgelig den sosiale stigmaen det er å ha to mødre eller to fedre. benekter dere den helt fullstendig? og ikke kom med den arbeiderklassegreia di, rabrabra, hvis du har lest så mye vet du godt at den egentig tilhører den herrrlige middelklassen akkurat som akademikere flest.

[Gjest Rabarbra Millicent]

De som gikk ut i arbeid som fjortenåringer og nå sitter i leid bolig og med realt lån som pensjonister er neppe middelklassen, nei.

 

Hva trenger man spesifikt en far og mor til, da? Det er jo de færreste barn som aldri har personer av begge kjønn rundt seg.

[Abra Makabra]

Jeg hører stadig at noen preiker om hvor nødvendig det er å vokse opp med en mor og en far, men jeg hører aldri noe vektig argument for det - bare synsing og "slik har det alltid vært".

 

Den eneste stigmaen skapes av deg, og dine likesinnede.

Du sier at barn av single ikke kan brukes som eksempel, men hvordan kan de ikke det? De vokser jo tross alt opp med mangel på rollemodeller, i følge deg.

[Gjest]

Reagerer du i like stor grad på single mødre da...? Eller hva med foreldre som føder ungen og bare setter den bort med barnepike fra første stund...? Er det veldig viktig, for at et barn skal få en god og trygg oppvekst, at vi snakker foreldre av to kjønn?

[Gjest Rabarbra Millicent]

Det er selvsagt mer og mindre homogene steder man kan velge å bosette seg, hjemme ville man vært stigmatisert om man hadde tospråklig familie, for eksempel, og de fleste steder i Norge er omtrent så trange som hjemme. Det ser man jo på Dib - de fleste her inne er omtrent som i enhver lita innbygd som aldri har sett en bøg eller en neger og tror at taco skal være som den man får på supern.

[dårlig ånde]

jeg har også hatt venner som er barn av homofile, og jeg vet at det ikke altid har vært helt lett. men det er ikke helt sammenlignbart, for de ble født inn i heterofie ekteskap og ble begge skilsmissebarn, og har håndtert hele den nye familiesituasjonen ved å benytte seg godt av de frie tøylene man får av en partypappa.

[dårlig ånde]

de har nå rett til å søke om adopsjon på lik linje med ale andre som er gift, hvis jeg ikke har misforstått?

[Gjest]

Jeg er født inn i en familie av mor og far - har ikke vært lett det heller. Alles utgangspunkt og oppvekst er jo helt forskjellig uansett om moren heter Lill-Eva og er gift med Britt eller om hun faktisk er gift med Ronny. Noen kan ha det vanskelig når de vokser opp hos dem, andre ikke. Tror neppe det blir bedre av at folk går rundt og tenker "åh, huff - stakkars barn, de blir nok mobbet..."

 

Og det har forresten aldri skjedd med de jeg kjenner, fordi de aldri har følt noe behov for å skamme seg.

[Gjest Rabarbra Millicent]

Mobbet blir man fordi noen vil mobbe, ikke fordi det er noe å mobbe for. Glen og Lillian med Opel og syden-ferier og vi-døper-for-tradisjonen og hus i hagan kan få barn som mobbes like mye som enhver annen. Man skal være forsiktig med å legge skylden for mobbinga på offeret, at alt hadde vært bedre om offeret var annerledes.

[dårlig ånde]

vet du hva, du har helt sikkert rett. jeg har en fiks idé om mødre og fedre, men det sterkeste argumentet vinner, og siden jeg ikke har bedre å komme med gir jeg meg over nå.

[dårlig ånde]

definisjonen på middeklasse er å ha en (forholdsvis) godt betalt, fast jobb.

[dårlig ånde]

jeg la skylda på samfunnet, bare for å ha det på det rene. og ja, meg selv inkludert i det.

men jeg synes du bygger opp rundt en del fordommer her du også?

[Abra Makabra]

Ja. Som jeg sa; homofile har rett til å forsøke slik som heterofile har. Det er overhodet ikke det samme som å ha rett til å få barn.

[Gjest]

Fordi Glen og Lillian som reiser til Gran Canaria og døper fordi det er søtt også kan få en unge som mobbes...? Er det her fordommene kommer inn?