Er det bare meg som reagerer litt på barna til disse stakkars eldre som

[hopplaaa har to guttetroll:)]

ikke får hjelp når de ringer en ambulanse. hjemmehjelpen svikter osv.. Det pleier å komme frem at moren eller faren ikke har hatt mat og stell på flere dager, men hvor er barna da?

Barna står frem på tv og snakker om hvor forferdelig forhold foreldrene lever under osv osv...skammer dem seg ikke litt, eller tenker litt tilbake om at kanskje de kunne ha hjulpet mamma og pappa mer? Det blir alltid kritikk mot staten når slike saker kommer opp, men tar ikke familiene selvkritikk, skyver vi alt ansvar over på staten ?

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg vet ikke generelt sett. men jeg tviler sterkt på at jeg kommer til og se mine forelde 1 dag i uka når de flytter på gamlehjem.

 

det er uansett ikke greit at pleiehjem/gamlehjem ikke tar vare på de beboende som er der. man burde kunne stole på at de faktlisk gir de som bor der, de vesentlige tingene, som mat, retten til og dusje osv osv.

 

hva med de som ikke har noen?

[suseduse]

jeg tenkte akkurat det samme når jeg så det i går... men så tok jeg meg i det og sa at jeg kjenner ikke hele historien.

kan være ting vi ikke vet om som gjør det vanskelig..

[Gjest]

Jeg synes faktisk ikke det er barnas ansvar å stelle foreldrene når de blir pleietrengende. Det kan fort bli en heldagsjobb og de fleste har jo et liv i utg.pkt. Jeg er enebarn og når moren min ble kreftsyk var jeg hos henne så mye jeg kunne. Med en liten på slep inn og ut av sykehuset hver eneste dag og gjerne flere ganger om dagen. Til slutt ble jeg sykemeldt, men jeg var allerede utslitt. Og hva med de eldre som ikke har barn?? Det er staten sitt ansvar i NORGE AS.

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Nå tenker jeg på dem som bor hjemme og ikke har plass på eldrehjem.

 

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Skjønner at vi ikke kan være hjemme hos foreldrene 24 timer i døgnet, men jeg hadde skammet meg hvis min mor eller far lå hjemme dag etter dag uke etter uke med minimalt med hjemmehjelp. Uten mat og stell på flere dager til tider. Ringer de ikke foreldrene, eller går og sjekker hvordan det står til når man vet at de ikke har plass på et hjem. Staten Norge har ansvaret selvfølgelig når de er på et hjem, men hva med før det da?

[lillesøster skal bli storesøster]

tror nok de fleste ville tenkt at det er hjemmesykepleiernes ansvar, de sa jo at denne damen var svært pleietrengende, uten at hun fikk sykehjemsplass. For alt vi vet kan barna hennes ha vært bortreist, eller uansett ikke hatt mulighet til å stikke innom. De har nok sitt eget liv, er vel derfor de har bedt om sykehjemsplass til moren.

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Barna har sine egne liv. jaja det er jo greit men er ikke det en veldig egoistisk tankegang? Har ikke våre foreldre stilt opp for oss da vi var liten til vi flyttet ut? Det er jo tross alt foreldrene våres.

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Og forresten så hadde jeg aldri reist bort vel og viten over at min mor er svært pleietrengene og får ikke noe hjelp. Jeg hadde iallefall gjort alt jeg kunne for å få noen til å sjekke henne med jevne mellomrom. Ikke bare reist og ristet av meg alt ansvar og skylde på stat og hjemmehjelp.

[lillesøster skal bli storesøster]

nemlig, til vi flyttet ut... foreldrene bor jo ikke sammen med barna. Derfor må foreldrene på sykehjem når de ikke klarer å bo alene mer, de fleste i dag har fullt kjør hver dag med jobb, kjøring av barn til fritidsaktiviteter, egne fritidsaktiviteter ol.

[Piken på landet]

Er nok ikke bare du som reagerer tror jeg. Jeg er sykepleier, og har jobbet både i hjemmesykepleien og på institusjon, og syns ofte det er helt utrolig hva pårørende forventer og forlanger. Det er alltid to sider i en slik sak, og den ene siden er jo taushetsbelagt. Men når det er sagt, så skjer det nok mye rart i eldreomsorgen rundt forbi. Det er ikke så rart, med mangel på kvalifisert personale, og pga sparing i de fleste kommuner så har de som jobber der ofte et nesten umenneskelig tidspress.

[Gjest]

Fordi det er slik det er i Norge AS. At man må tvinge frem en handling hos de som faktisk har ansvaret. Mange steder er det venteliste på sykehjemsplass og klart dette er frustrerende for de pårørende som kanskje faktisk ikke kan bidra så mye som de ønsker. Et døgn har 24 timer og man kan kanskje bare stille opp en brøkdel av den tiden. Hjemmesykepleie egner seg faktisk ikke det heller for de som egentlig burde ha en sykehjemsplass.

[lillesøster skal bli storesøster]

Vi vet ikke grunnen i dette tilfellet som var oppe i går. Det virket som hun var glemt av hjemmesykepleieren. Dessuten(hvis det er sånn det hørtes ut som på nyhetene) så hadde jo hjemmehjelpa låst døra og kjørt mens damen måtte ligge alene å vente på ambulansen. Er jo urovekkende det da. Naboen som tilfeldigvis hadde nokkel måtte jo låse opp igjen.

[Tøysetipp]

Ja, har du noen gang vært i en slik situasjon da? Og vet hvor mye det krever? Hvor enkelt det høres ut på papiret..

 

Jeg stellet også moren min da hun var kreftsyk, helt til de 12 siste dagene. Hjemme. Da var hun så syk at det ikke var forsvarlig å ha henne hjemme lenger. Apåtil har man et liv utenom å pleie foreldrene sine vet du. Jeg satt på dødsleiet å leste til 5 eksamner (som jeg bestod). Dèt var det tungt..

 

I etterkant har livet roet seg. Men, jeg har valgt- og sagt at den rollen påtar jeg meg ikke lenger til familien eldre garde. Da får staten ordne opp. Jeg vil være en pårørende. Og det samme mener jeg selv. Dersom jeg skulle havne i uføre så send meg bort- hvor jeg får hjelp. Jeg vil ikke være en balast for noen. Man hjelper etter beste evne, men ikke bekostning av ens eget liv.

[Gjest]

Det er jo mange som bor på helt andre kanter av landet enn sine foreldre, og da er det ikke så lett å stikke innom for å se etter hvordan det står til.

Jeg synes da heller ikke at barna skal måtte gi opp egne liv og jobber for å flytte dit foreldrene bor. Ofte er man to som er i jobb der man bor, man har unger med nettverk osv. Det er ikke bare å flytte en familie.

Ja, man kan ringe og høre hvordan det står til, men mange gamle klager aldri uansett og sier at "joda, det går så fint. Hjemmehjelpen er snill". Begynner de i tillegg å bli litt glemsk går det lett i surr hvor ofte hjemmehjelpen er der, og om det var denne uken, forrige uke eller hver uke de har rundvask i huset.

 

Da synes jeg faktisk det er mye viktigere at hjemmehjelpene får bedre arbeidsvilkår. Bedre tid hos hver enkelt bruker slik at de får gjort det som må gjøres samt snakke med brukeren slik at det kan kartlegges hvorvidt de trenger mer hjelp enn de får pr. dags dato. Ev. om man burde begynne å vurdere f.eks gamlehjem osv.

 

Et annet problem er at ofte er ikke søsken av samme person enige om hva som er best hjelp for foreldrene. Dette husker jeg av egen erfaring i egen familie. Noen mener hjemmehjelp er best, andre mener at gamlehjem er det beste alternativet mens noen lever i den villfarelsen at foreldrene er såpass oppegående at de trenger minimalt av hjelp. Det siste gjerne fordi foreldrene i de periodene vedkommende har vært på besøk har fungert svært bra, selv om det ikke er representativt for hverdagen.

 

Jeg mener faktisk at vurderingen av hjelp bør være av bruker, lege og hjelpeinstans og at barna bør ha minimalt å si i en slik sammenheng.

 

Og å se til at hjelpeapparatet fungerer som det skal burde strengt tatt (med nok tid og midler) ikke være nødvendig. Og pårørende skal ikke behøve å drive daglig kontroll for å se til at ting fungerer som de skal.

Så med mindre noen har ligget død et sted i flere uker så mener jeg faktisk at familien skal slippe å ha noe ansvar for slik omsorgssvikt.

 

Jeg har heller ikke fått barn for at de skal passe på meg som gammel. Dersom jeg går noen dager uten mat så er det staten sitt ansvar, ikke mitt eget eller barna mine sitt.

[mortil3søtesmå]

Jeg vil bare komme med min historie:

Min mor er 61 år, har hatt hjerneblødning og hjertesvikt, og har derfor hjemmesykepleie et par dager i uken. Hun bor to minutter fra meg. Jeg har 3 barn under 10 år, og er masse alene, da min samboer jobber mye. Jeg har ikke mulighet til å passe på min mor hele tiden. Hjelper selvfølgelig til så godt jeg kan, men det begrenser seg...

Jeg er derfor veldig takknemmelig og glad for at hun har hjelp fra det offentlige. Skulle jeg ha hjulpet med alt hun trenger hjelp til, og i tillegg besøkt henne for selskaps skyld (noe jeg selvfølgelig gjør), Hadde jeg forsømt mine barn og mitt eget hjem.

Det jeg vil fram til her,er vel egentlig bare at det er ikke så rart om ikke barna til disse eldre, ikke har vært hos foreldrene sine på noen dager. Ikke alle har familie i nærheten heller. I dagens samfunn skal det faktisk noe til å klare alt...

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Mulig det er stygt; men jeg tenker akkurat som deg.....

 

Men klart; eldreomsorgen i det offentlige har et klart forbedringspotensiale!

[Sjokoladekaka]

Tenkte eg berre skulle ta med at det høyres så "rosenrødt" ut at voksne barn skal ta seg av dei eldre. Korleis trur du det var før i tida, då dette var vanlig? Det var nok mange eldre rundt om på gårdane som ikkje hadde det så bra. MEN det var familie som tok seg av dei, så det såg vel bra ut frå utsida. Dei blei ikkje sendt på fattighuset eller på legd.

 

Mi bestemor fortalde det at då mi mor var baby, så måtte faktisk babyen komme i andre rekke(amming og anna stell). Det var arbeidskarane som skulle ha stell først. Korleis trur du det då var med eldre som var pleietrengande i samme heimane? Trur ikkje det var noken som hadde spesielt mykje tid til å "dulle" med dei.

 

Eg trur vi skal vere glade for at det offentlege har eit ansvar, og for dei eldre si skuld at ikkje familien skal ha hovedansvaret. Og om vi går tilbake til at familien skal ha ansvaret, så kan ein risikere at dette blir oppfatta som om at dei ikkje treng å gjere det offentlege tilbodet betre. Ein risikerer også at spesielt døtre av dei pleietrengande slit seg ut, som det allereie er mange eksempel på i dag.

 

Ikkje alt var betre før.

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg syns det er en mer fornuftig bruk av resurser og få noen til og ta seg av de eldre, mens andre kan jobbe. selvsakt burde de som skal ta seg av de eldre får midler til og gjøre dette ordentlig.

akurat som jeg mener det er riktig at vi har barnehager der noen kan ta seg av barna mens noen jobber.

 

en kamerat av meg har det slikt. han har 2 sett syke foreldre. kona har 2 sett syke foreldre. men ikke så syke at de er på gamlehjem. han og kona jobber fult og har 3 barn. han har konstant dårlig samvitighet. for det er altid en eller rannen som trenger hjelp.

de får jo hjelp av pleier som kommer og handler mat til dem og slikt, men dere forstår. det er jo ikke lett.

om han og kona skulle hatt ansvar for foreldrene i tillegg til barna og full jobb, da hadde noen gått på veggen, og flere hadde hatt det dårlig tror jeg.

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

Vi hadde navnefest for jenta vår i helga, og en av talerne under seremonien sa dette ganske fint, synes jeg:

 

før i tiden var barna til for foreldrene, nå er foreldrene til for barna...

 

[Vipsenmamma]

1. Ikke alle eldre har barn.

 

2. Om de har barn - kanskje de på bor på den andre kanten av landet/ i utlandet.

[viktorogmilla]

Det er jo ikke alltid barna bor i nærheten av foreldrene, kan jo bo i andre deler av landet, i andre land osv. Kan være syke og pleietrengende selv. Kan være de bor i nærheten av en av de tre andre besteforeldrene til barna sine og har fullt opp med pleie av denne. Kan være den syke selv som ikke vil ha hjelp av familien, osv. Synes det er blir for lettvindt å dømme barna. Dessuten kan det jo godt hende at de har fryktelig dårlig samvittighet, men det er vel ikke til hinder for at de skal kunne klage dersom de mener noe er galt? Har man foreldre man vet har pleie, forventer man at dette blir fulgt opp og gjort skikkelig. At det ikke alltid er sånn, er en annen sak. Tror ikke det skyldes manglende vilje noe sted, men stor mangel på ressurser i pleie- og omsorgstjenesten.

[MamiMaribel]

Jeg tror mange av de pårørende har gjort maksimalt av det de kan makte for sine foreldre. Jeg tror heller ikke det går på vilje, men døgnet har tross alt bare 24 timer.

De har antagelig ingen grunn til å skamme seg. Dette er ofte engasjerte barn som fortviler over den sviktende hjelpen staten plikter å tilby, og som kanskje setter saken litt på spissen for å få frem poenget.

Tror JEG, altså:-)

[Gjest]

Spørs vel hvordan folk er oppdratt, hvor knytte de er. Jeg vet at jeg aldri kommer til å la foreldra mine ligge/sitte for "lut og kaldtvatten" på en instutisjon uten å sørge for å sjekke at de har alt de trenger og et så verdig liv som overhode mulig. Jeg vil nok besøke dem ofte/ kansje daglig og bo i nærheta også, så langt som jeg får det til i hvertfall.

Når de blir gamle og syke så er foreldra våre faktisk vårt ansvar, i hvertfall å sørge for at de har det godt. De har tross alt gitt oss livet, forsørga oss og oppdratt oss.

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Skal si det er ikke mange som er villig til å forstå hva jeg sier her. Det jeg mener er at vi som pårørende burde ta mer ansvar så langt vi kan selvfølgelig. Jeg er ikke noe supermenneske selv og det er begrenset hva jeg hadde klart. Men jeg hadde i det minste gjort det jeg kunne.

Har selv jobbet i eldreomsorgen og kan love dere at det er stor mangel på respekt ovenfor sine gamle. Kan selvfølgelig ikke gå inn på noen eksempler men det kan bli ganske hårreisende til tider.

 

Men som jeg har lest nå av innlegg så er det mange triste skjebner og all ære til dem som faktisk dedikerer sin tid til sine kjære som er syke.

 

Men vi må ikke glemme dem, er vel kanskje det jeg ville frem til. Tror vi hadde blitt veldig lei oss hvis vi blir glemt når vi blir gamle.