Leirha Skrevet 14. juni 2008 #26 Skrevet 14. juni 2008 Jeg har sett ham gråte 3 ganger. Sist var da lillegutt ble født. Før det så har han bare vært så utrolig redd for at jeg skal gå fra ham.. Uten grunn, stakkars
xxxJulianexxx Skrevet 14. juni 2008 #27 Skrevet 14. juni 2008 Han gråt hvertfall under begge fødslene.
solstråle69 Skrevet 14. juni 2008 #28 Skrevet 14. juni 2008 Det skjer stadig vekk, særlig når vi besøker eller snakker om jenta vår som døde i uke 31 i svangerskapet. Og når vi ser en trist eller romantisk film.
brooklyn Skrevet 14. juni 2008 #29 Skrevet 14. juni 2008 forrige tirsdag. Da fikk vi gutt nr. 2. Han gråt og jeg trøstet...
WP-TLogPeanut Skrevet 15. juni 2008 #30 Skrevet 15. juni 2008 Noen uker siden , han så et bilprogram på tv hehehhe Noe med at noen hadde latt som om de stjal bilen til en kis, han ble så lei seg,han elska den bilen og var skikkelig avhengig av den siden han satt i rullestol. Men det var bare tull,egentlig jobba de og fiksa på bilen , så fikk han vite at det var bare tull , og når han mannen selv gråt da han fikk se bilen,gråt kjæresten min og
Mamma til to tette Skrevet 15. juni 2008 #31 Skrevet 15. juni 2008 Noen uker siden da han måtte reise fra oss og på jobb noen uker, faren min var på sykehus med alvorlig sykdom og vi visste ingenting. Han tar ikke lett til tårene men gjør det når det skjer alvorlige ting. Jeg gråter HELE tiden (he he høygravid) så greit å vite at hans tårekanaler også fungerer.
Har ei tulle med øyne blå <3 Skrevet 15. juni 2008 #32 Skrevet 15. juni 2008 Han gråter endel egentlig. Blir fort rørt etter vi fikk barn. Kan se noe på tv som rører han osv. Selvom han ser ut som han aldri gråter. Hehe Sist var vel når han så en på toutube som sang.
*Sirkeline*, Snuppa og Snippen Skrevet 15. juni 2008 #33 Skrevet 15. juni 2008 For 2 dg siden etter en krangel Vi krangler sjelden asså....
Kaffemocca Skrevet 15. juni 2008 #34 Skrevet 15. juni 2008 Da onkelen hans ble begravd i mars. Faren hans døde da han var elve og onkelen var den eneste som var igjen fra den siden..
litakine og Theodor Skrevet 15. juni 2008 #35 Skrevet 15. juni 2008 Når jeg lå våknet på intensiven etter å ha gått i eklampsi-kramper etter fødselen satt han ved siden av meg og gråt... ikke så rart egentlig - hadde en dramatisk fødsel, og de bare løp avgårde med meg og han ble sittende igjen med ungen uten at noen sa noe til han i ett rom fullt av blod... Han fikk en skikkelig reaksjon etterpå, men oppkast og gråt... ellers gråt han første gangen foran meg etter en lekeslosskamp som hadde blitt litt for hardhendt, han kom til skade for å sette albuen sin inn i nesa mi, og det var ikke særlig godt, og da ble han litt lei seg - jeg synes det bare var søtt jeg
Northernlights Skrevet 15. juni 2008 #36 Skrevet 15. juni 2008 For tre mnd siden,da han ble kjørt til sykehuset for noe de trodde var hjerteinfarkt.Da tror jeg han gråt en skvett (var ikke hjemme, men han hørtes veldig gråtkvalt ut i telefonen da han sa han ikke trodde han fikk sett oss mere.Jeg var borte den uka)
tarzanjenta Skrevet 15. juni 2008 #37 Skrevet 15. juni 2008 Før gråt han sjelden, men etter at han ble pappa gråter han rett som det er. Han gråt senest istad, da vår sjalue 3 åring ga lillesøsteren på 3 uker en god nattasuss og hvisket henne i øret - Jeg elsker deg lille venn! Det varmet et mamma og pappahjerte....
chrisallic Skrevet 15. juni 2008 #38 Skrevet 15. juni 2008 For to år siden da ei god vennine av oss døde.Hun var som en søster for han og døde rett før hun skulle fyllt 26 år.
Silje *trebarnsmamma* Skrevet 15. juni 2008 #40 Skrevet 15. juni 2008 Hra sett sambo gråte en gang. Det var i høst, lillesnuppa ver 5 dager gammel og vi skulle møte storerbror som kom fra skolebussen. Det varte og det rakk, storebror på 6 dukket ikke opp. Vi kjørte hjem, han var ikke der. Vi kjørte den ruten bussen alltid kjører, men så verken gutten eller bussen. Etter en time med leting i sentrum bestemte vi oss for å dra på SFO, kanskje han hadde misforstått? Ingen gutt var å se... Jeg var helt knekt, satt i bilen og grein, klarte ikke å lete etter han en gang. DEt ble sambo sin oppgave, han er stepappa'n hans. Plutselig kom det en buss kjørenede,bråstopper. og ut kommer en forfjamset buss-sjåfør som hadde misforstått kjøreruta og en gutt som ikke skjønte noen ting. Sambo brsts i gråt da vi kom hjem, han hadde vært så+ redd stakkar. Og jeg ble så rørt,
alvis Skrevet 15. juni 2008 #41 Skrevet 15. juni 2008 Mannen min gråt sist for snart 9 mnd siden da gutt nr 2 blev født. Gangen før det var for snart 3 år siden da gutt nr 1 blev født. Ellers har jeg sett han gråte en gang på 11 år og det var når faren hans fikk beskjed om at han ikke hadde kreft ( noe legene trodde han hadde).
♥♥mortil4♥♥ Skrevet 15. juni 2008 #42 Skrevet 15. juni 2008 Aner ikke. Har vært sammen i 17 år, men har aldri sett ham gråte.. Men han sa at tårene var ikke langt unna da barna kom til verden
tøffereentoget Skrevet 15. juni 2008 #43 Skrevet 15. juni 2008 I begravelsen til moren sin, november -07.
Bare jeg er meg :o) Skrevet 15. juni 2008 #44 Skrevet 15. juni 2008 For to uker siden da sønnen vår satte maten i halsen.Ble så redd at tårene kom da maten kom opp.
Mor di! Skrevet 15. juni 2008 #45 Skrevet 15. juni 2008 september 2006 da det holdt på å bli slutt mellom oss. Men han sier han har blitt mye mer følsom nå etter han har blitt far-alt som er trist på tv som inkluderer barn får han til å få tårer i øyene.
(0_o) Skrevet 15. juni 2008 #46 Skrevet 15. juni 2008 Det må vel være da mini kom til verden for nesten 7 mndr siden :0)
Ladybug~N&E Skrevet 15. juni 2008 #47 Skrevet 15. juni 2008 når han fikk beskjed om at en at de beste barndomskameratene hans hadde omkommet i en bilulykke. 2.september 07, to dager etter at gutten vår blei født.
kajak&Daniel Skrevet 15. juni 2008 #48 Skrevet 15. juni 2008 Sist gang var i juli i fjor da jeg ringte han og fortalte han at han hadde fått innvilget søknaden om familiegjenforening, slik at han skulle få komme til Norge og se sønnen sin for første gang. (han måtte reise da jeg var 1 mnd på vei, og kom ikke tilbake før sønnen vår var 10 mnd).
kjapttrygtogbilliigKIWIKIWI Skrevet 15. juni 2008 #49 Skrevet 15. juni 2008 da mormora mi døde samme dag som vi fødte vårt første barn og da onkelen hans døde den dagen vi fikk vårt andre barn og jeg holdt på å dø og da han fridde da vi fikk vårt tredje barn og jeg sa nei og gikk fra han,hahahhaa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå