Falt du for mannen din med det samme?

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Nå har jeg og samboeren kjent hverandre i snart 6år da..

hehe =)

 

Vært sammen i 3 av de.

Var sammen i et år, slo opp. Men fant tilbake etterhvert *heldigvis*

Har vært sammen sammenhengende i 2år nå.

 

Men.. Jeg ble sjarmert av han første gangen jeg så han.

Men FALT ikke for han med engang. Vi brukte ca 6mnd på å bli sammen. Men hadde følelser for han. Vanskelig å forklare igrunn..

 

 

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Ikke egentlig, siden jeg var sammen med kompisen hannes da vi ble kjent med hverandre. Så ble det slutt, og hadde egentlig lite kontakt med han.

Hadde jo noen andre felles bekjente, så vi så hverandre rett som det var.

Pga noe som ville bli en laaaang historie å forklare så sendte jeg ham en dag en melding hvor det sto: "Du sku ha hatt juling!" Dette var ikke vondt ment da =)

Sendte sms med hverandre i et par dager, drakk kaffe sammen og så ble jeg med ham hjem etter en tur på byen.

3 mnd senere ble jeg gravid, og nå 3 år etter er vi nygifte, og har en jente på 2 år.

 

Hvordan jeg visste han var verd tiden min?

Trivdes bare (og trives enda) så godt sammen med ham, kunne sitte å snakke om alt og ingenting til langt på natt. Er bestevenner i tillegg til kjærester.

[Gjest]

Ja...gjorde vel det første gang jeg traff ham i RL. Vi ble kjent over lengre tid på nett så jeg viste da det meste om fyren og likte å snakke med ham. Så da det klaffa kjemisk også så ble jeg fort forelska. Når det er sagt så har disse følelsene blitt sterkere ettehvert som vi ble enda bedre kjent, på godt og vondt.

 

Ja, dette med menn er vanskelig. Det tok noen år før jeg ble funnet av den rette ;-) Jeg hadde vel resignert og slått fra med tanken på forhold av seriøs karakter. Fast elsker var det nærmeste jeg kom en partner i flere år,greit på et vis, men ensomt i hverdagen, høytider og ferier når alle andre familier dro på tur.

 

Det som avgjorde at han var verdt en sjans var at vi hadde samme grunnplattformen, ønske om familie, ærlighet og åpenhet, vi snakka om alt, både det bra og det dårlige. Flørta selvsagt også litt ;-) Fant ut at vi hadde endel felles på diverse felt.

 

Ikke stress i hvertfall, da havner man fort i lag med feil fyr. Stol på magefølelsen, den har somregel rett ;-)

[hit og dit]

Eg blir veldig lett forelska da, det skal vera sagt. Eg hadde høyrt rykter om han, og ut av dei så hadde eg dømt han som ein tulling. Så traff eg han, og han falt så patetisk voldsomt for meg at eg kunne ikkje anna enn å bli sjarmert. Så tok det vel halvanna år, og me var "the sure thing", tok litt tid, men det er ein lang historie, som ikkje vil sette verken meg eller han i eit godt lys, så me dropper den ;-)