Falt du for mannen din med det samme?

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

eller tok det tid? og i tilfellet, hvordan viste du at han var verd tiden din?

 

jeg syns dette med menn er en fryktlig vansklig greie.

[Chris&Alex♂♂]

her sa det bare pangkræsj med en gang=) var 16 år og er fortsatt sammen, nå er vi også gift. mannen i mitt liv=)

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

her sa det bare pang:D var nesten 16 å han nesten 17=)

[Gjest]

Falt pladask for ham med engang=) 10 år og to barn senere, vi holder fortsatt koken!

 

*savner mannen som jobber i kveld*

[Gjest]

Nå hadde jeg kjent mannen min(LES:gutten) siden jeg begynte i 2.klasse da, men ikke snakket noe særlig med han. I 5.klasse ble han "forelsket" i meg men jeg avviste han visst så han turte ikke å snakke med meg mer. 2. juledag i 10.klasse for meg var vi plutselig sammen en gjeng der meg og min kjære var også og så gikk dagene frem til nyttårsaften da vi bare MÅTTE bli sammen, vi bare visste det liksom selvom det høres teit ut sikkert. Jeg falt for han med en gang hvertfall, vi har det bare så bra sammen! Nå har vi bare vært sammen i 2,5 år da, men elsker hverandre og mener vi skal leve livet sammen:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

det sa pangkræsj på meg en gang også. men det gikk ordentlig til helvete, mange ganger. før jeg til slutt klarte og gi opp hele idioten.

 

hm.. men det er flere år siden nå. og jeg savner han ikke eller noe. han er liksom ingen ting lenger.

 

men jeg føler heller aldri noe for noen.

[Scorpiogi]

Jeg var ganske kynisk og tenkte "en dag om gangen", lang historie kort, vi endte opp i senga (min veninne hadde plassert han på mitt rom i huset sitt) og vi "gjorde det" (fnis).. ble paff da han ville ha nr mitt etterpå, og atpåtil BRUKTE det.. voksne mannen på 30 år og jeg var da 22. Men han ville visst ha meg i livet sitt, og jeg tenkte "ok"...men egentlig var jeg på knærne etter han.. moren min mobber meg den dag i dag fordi jeg fortalte henne at han var sommerkjæresten min. (vi er gift nå og venter vårt 2 barn sammen)...Hvordan han var verdt tiden min? Veeldig god til å kysse, kjempesnill, veldig morsom å diskutere med, og han har et pussig perspektiv på ting, pluss at han er bare så utrolig MANN! (les:jakter, mekker biler, bygger hus, vet å håndtere kvinnekroppen, og kan absolutt alt!!......idoliserer ikke jeg, nei, hehe)

[chrisallic]

Gjorde det,kjærlighet fra første stund.Er kjærester ennå og har to barn sammen.Akuratt for øyeblikket er det litt hissigt,men det ordnær seg:-)

[Tjobing!]

Var superkeptisk, all guards up og alt det der til å møte denne fyren jeg hadde hørt så mye om. Og så var det bare full klaff fra første øyeblikk, og magefølelsen sa "This one's a keeper" ;-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

så da er spørsmålet. har han en bror? haha

[TurboPrinsessen:-)]

Nei...først var vi kollegaer, så ble vi venner, så ble vi "fucking-good-friends" - så falt han for meg. Det tok nesten et helt år før det ble noe mer mellom oss.. Han var med meg hjem noen ganger, også etter alle forsøk på å få meg til å endre mening vedr han... Jeg synes det ble helt feil å ha sex med han etter det, men det var helt greit for han.

Så en morgen våknet jeg, med armene hans rundt meg, og jeg bare visste at det var der jeg hørte hjemme! Hoppet over den første forelskelsen, men kan ikke tenke meg livet uten han:-)

[TurboPrinsessen:-)]

Hvordan jeg visste han var verdt tiden min? Vanskelig å forklare egentlig..

En stund var det nesten en plage, han kunne ringe meg 3 ganger for dagen - men han ble min beste venn, han var, og er, kjempe lett å snakke med. Han får meg til å le, og jeg kan være meg selv 100% sammen med han.

[små]

hehe, første gang jeg så han tenkte jeg " han er ikke noe for meg nei":. hihi..så feil kan man ta;)

[Gjest]

Tok vel rundt 5 år og en gutt som var heeelt feil for meg før jeg forsto at det ikke var noen som var bedre for meg enn min kjære

Da hadde vi vært gode venner hele veien, litt småforelsket også

Visste jo godt at han var verdt tiden min, hvem kunne være bedre for meg enn min beste venn?

Nå er jeg veldig glad for at vi ikke ble kjærester med en gang, vi var da 12-13 år og jeg vet ikke om vi hadde vært sammen i dag om vi hadde blitt kjærester så tidlig.

[Gjest]

Han var en kompis av en kompis og vi trefftes sånn tilfeldigvis. Etterhvert begynte han å skille seg litt ut, og jeg begynte å bry meg om han også kom på sammenkomster og aktiviteter på kveldstid som vi i vennegjengen hadde gjennom sommeren. Så hadde jeg tenkt å flytte til utlandet et år, men da fortalte han meg at han ville jeg skulle vite at han var blitt utrolig glad i meg. Jeg var super redd for å gi meg hen, så etter mye frem og tilbake i mitt hode, og litt ventetid for han, ble vi sammen,og jeg reiste ikke:) Han måtte flytte et stykke unna pga jobb, og det tok 1,5 år før jeg flyttet etter, ville for all del ikke forhaste meg.. men nå har vi vert sammen i snart 9 år!

Gift, 2 unger, stasjonsvogn og pusser opp egen leilighet..

 

Men hadde vi skiltes nå, tror jeg jammen aldri jeg hadde funne meg en annen mann! Kjærlighet og forelskelse tar så mye tid og krefter at jeg bare ikke hadde orket å engasjere meg i en annen på nytt! Nå har vi samkjørt livene våre, og det tar en stund å komme dit. Nå vet han hva jeg vil, og jeg vet hva han vil, og slapper helt av med hverandre.

 

Kanskje du og bare er sliten? At du ikke orker den lange veien for å finne den rette?

[Koseklompen]

Fal for mannen min med en gang

Visste med hele mitt hjerte at han skulle jeg være sammen med for evig

 

Hver gang jeg tenker på da vi traff hverandre så kribler det i magen sukk...

[Linn og gullet]

her sa det pang ved første blikk! jeg var 18 og han 20år. Nå, ni år senere har vi en nydelig gutt sammen og skal gifte oss i sommmer. Er kjempeglad for at jeg har den snilleste og beste mannen i verden

[mamma-til-4]

NEI jeg falt ikke for han med det første nei:)

Han var en liten,ganske pinglete fyr som enda ikke hadde vokst opp.Han var en merkverdig fyr med rare meninger,men vannvittig snill...hehehe.....5 år senere traff vi hverandre ved en tilfeldighet over tlf og han skulle komme på besøk en kveld...

Han tok meg med storm og var/er mannen med stor M;)

Når jeg minnes det i dag får jeg faktisk litt sommerfugler og sug i magen hehehe.....Nå er vi gift:)

[murmelmamma]

jeg falt pladask....

 

jeg skulle være med en veninne av meg, og hennes samboer på hyttetur...det var samboeren hennes sine venner som også skulle være med...og DER var da min nåværende mann...

Fredag kveld brukte jeg til å .avvise en annen kamerat av "gjengen"...men lørdag formiddag begynte jeg å skjønne at han der var spesiell..på en GOD måte....

 

Vi koste oss hele helgen på hyttetur..men det ble litt "vanskelig" med s¨å mange rundt oss..siden vi ikke helt visste hva som ville skje...og ingen av oss er sånne som "roter rundt"....men møttes mandagen igjen, når vi var kommet til byen..og etter det var vi sammen!

 

Samboere etter 4 måneder fra vi møttes...og gravid etter 9 måneder..og han er FORTSATT det beste som har hendt meg..

 

vi er gift og har to herlige småtroll!!

 

 

[pandabjørn]

Åja jeg falt pladask første gang jeg møtte min kjære da jeg så han kom kjørende i sin mørke volvo, han hadde på seg olabukse hvit genser og olejakke og så må jeg ikke glemme den svarte capsen da hehe

jeg smeltet fullstendig da jeg så han gå ut av bilen høy (193) og lys i luggen

vi møttes bare i helgene siden han bodde 25 mil fra meg, jeg ble gravid og vi ble samboere etter 3mnd fra første møte..

3år senere har vi fått 2 vakre barn og om 14 dager så gifter vi oss

han er også den beste som har hendt meg.....mannen med stor M

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Egentlig litt rart, for vi begge bodde i samme bygd uten at vi la merke til hverandre..

Så begynte jeg å legge merke til han, og falt da for han med en gang..

Turde ikke si noe til han, men sa det til en felles kamerat og da gikk det ikke mange dagene før vi ble spleiset.. (vi var bare 13 og 15 år den gangen)

Tenker veldig på den tiden i disse dager, når det nærmer seg bryllupet! Spesielt etter utdrikningslaget hvor jeg måtte ha forestilling om åssen vi ble sammen.. =)

[sannamin*]

Tok litt tid, men hadde et godt øye til han 1.gang jeg traff han. Han hadde det på samme måte. Vi møttes 2 ganger etterpå over en 4 mnd periode,og siden har vi hengt sammen:)) Gift og 1barn nå.Snart 4 år siden.Den beste mannen jeg kunne fått!!!

[☆Anonymia☆]

jepp =)

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Nei, ikke samme kvelden...men gikk vel bare 1 uke tror jeg så var jeg på hogget...1 mnd senere var jeg solgt!:-):-):-)

[WP-TLogPeanut]

Neei , hehe..det tok sin tid!

I begynnelsen var han bare den noe snåle kompisen til svogern