Gir dere venner av barna middag?

[Gjest]

I din situasjon ville jeg ikke gitt de barna mat på fast basis. Da ville de jo, slik du beskriver det, spist hos dere nesten hver dag, og det er ikke greit, hverken sett fra den ene eller andre siden. Kanskje kan du invitere dem til å spise med dere en gang iblant? Da får du planlagt og handlet inn, du får være inkluderende og gjestfri, men du går ikke konk, og det blir ikke tull med spisingen hjemme hos barna.

[Anonym bruker]

Holdkjefenpådeg:

 

Mine barn er så små ennå, de får ikke lov å gå utenfor hagen uten følge med voksne.

 

Vi kjenner ikke til disse barna som kommer hit, det er først nå i sommer de har kommet. Jeg tror mest det er hagen de vil leke i, men er høflige og greie med mine barn, så det er hyggelig selv om de er en del eldre enn mine.

 

Mine barn har aldri vært på besøk hos disse.

 

Venner av barna vi tar hjem fra barnehagen, er selvfølgelig inkludert i middagsplanleggingen.

 

Men 2-4 barn ekstra ca 4 dager i uken oppleves mye..

 

HI

[Anonym bruker]

holdkjeftenpådeg:

 

Så innlegg nr 2 fra deg først etter jeg hadde svart :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Nei. det hadde ikkje eg gjort i ditt tilfelle. Det er noko heilt anna viss du har innvitert dei heim. I vår familie lager me som regel akkurat middag for oss 4, både pga det er økonomisk betre og for ingen av oss er så veldig glad i restemat. Sjølvsagt lager eg f.eks lapskaus, komler, fårikål som ein har i 2 dager, men til vanlig berre akkurat nok. Kvifor ialle dager skulle me f.eks. steike x-anntall koteletter i tilfelle de kom nokon på besøk ? Nei, et me god samvittigheit ! Eg ville spørt om dei ikkje heller kunne komme tilbake etter de har ete, så hadde dei kanskje komme litt seinere på besøk neste gong.

[Anonym bruker]

Det er tydelig at ikkje alle her er vant med å bli rent ned av naboungar. Det går ikkje an å servere mat kvar gong det er eit eller fleire barn innom i måltida.

 

Heilt noko anna dersom du har med deg eit barn heinm i frå skulen eller bhg.

 

[Gjest]

Joda, det går helt strålende. Har da aldri så lite mat i huset at det ikke går an å smøre noen blingser ekstra om det blir knapt med middag, eller andre ekstraløsninger.

[KaMa]

Jeg ble plutselig så takknemlig for enkelte ting i min egen oppvekst og oppdragelse, f .eks at det aldri har vært et tema hvem som skal få mat eller ei.

Og jeg er rimlig takknemlig for å ha vokst opp i et hjem som ikke er gjerrig på hjemmeatmosfæren, men som regel alltid har vært åpent for andre.

 

Ellers finnes det mange andre måter å løse problemet på, om du ikke ønsker å ha middagsgjester. Hva med noe å drikke og f. eks kjeks etter at ungen din har spsit middag? Da virker du i det minste ikke som helt lukket for at det er unger der..

[Gjest]

Der det er hjerterom er det middag. Uansett om den er speilegg på todagerskneip.

[Anonym bruker]

I alle dager... Da jeg vokste opp var det for det første aller mest vanlig at de fleste unger dro til sitt ved middagstider. Middag er for meg en stund med familien, der vi kan prate rolig sammen og få litt info om hva som skjer.

 

En gang i mellom er det helt ok å invitere noen ekstra til middag, men ikke er jeg villig til å fø opp "alle ungene i gata", og ikke er jeg villig til å gi slipp på den familietiden!

 

Hadde det vært mine unger som kom hjem, gode og mette etter å ha spist middag et annet sted uten at jeg var spurt på forhånd hadde jeg også blitt mektig irritert.

 

I tillegg er det en del ting å tenke på i forhold til allergier (som slettes ikke alle barn har like god kontroll på, jeg selv var allergisk mot bananer, men ble stadig syk fordi en nabokjerring ga meg hele tiden.) og andre mathensyn, for eksempel religiøst eller kulturellt betinget.

 

HI ; Du skal IKKE legge om deres liv etter andres unger. Invitér inn når du føler det er ok, at du har nok o.l. Du er ikke kjip!

[KaMa]

Slik jeg er vant med å se verden, så er det plass til middagsgjester.

Men vi må ha vært priviligerte som syns at dette er naturlig?

 

[Gjest]

Antakelig. Forøvrig var vi ikke de eneste, tvert i mot var det der jeg bodde utrolig kjipt å være hjemme hos de få med kjipe mødre og fedre som sendte en på rommet mens de spiste.

 

[LinnisR83]

Enig med deg anonym 00:24

 

Selv vokst opp med foreldre som ville ha denne familietiden rundt matbordet, men fikk ha noen på middags besøk innimellom. Helger og slikt, men ikke hver eneste dag. Det hadde vi hverken lyst til eller råd til.

 

Ser forskjell på i dag og når jeg var liten. Da jeg var liten var det rett hjem fra skolen, spise mat og gjøre lekser, så fikk jeg en tid jeg måtte holde. Føler ikke det er slikt i dag gitt. Men hver sin smak

[KaMa]

Jeg har bodd forskjellige steder i oppveksten, og kan med hånden på hjertet si at det opplevde jeg faktisk bare et sted. Og de foreldrene lot ikke andre barn enn sine egne få komme inn i huset.

Begge foreldrene var psykologer, uten at fordommene skal få gro så altfor heftig av den grunn.. :-/

 

Kan i grunnen bare huske gjestfrie heimer hos alle andre.. Rart. Kanskje vi er for gamle? Kanskje folk ble gjerrige i løpet av jappetiden?

[Gjest]

Eller kanskje vi er blant de få oppegående som fortsatt er våkne her inne, samling i bånn på resten...

[Anonym bruker]

Ville sagt du kunne ventet til barnet ditt blir eldre, fks ved skoletid, nå du blir bedre kjent med foreldre og barnet ditt har mer faste unger og leke med. Unger i skolealderen får som oftest en veldi god venn som den leker med ofte og i den alderen begynner de og spør om vennen kan spise hos dere. Men de fleste spiser hjemme før de får gå ut å leke, synes det er tidlig og ha venner som spiser der når ungen bare er 4 år. Se også ann økonomien,trenger ikke ha unger som spiser hos dere hver dag. Middag er et familie måltid.

 

[KaMa]

..og egentlig så kan man lure hvor oppegående man er, når man ikke klarer å pelle seg i seng til tross for at man veeet man må opp en gang i løpet av natten, og grisetidlig i morgen..

Småen våkner altså på natten for tiden. Argh!

 

Øh, grattis med sykkel, sånn mens jeg er i det litt personlige hjørnet.. Den hørtes gromt fin ut, og det var nesten så jeg kunne tenke meg å lære meg å sykle.. igjen..

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Daniel er nå 2år.

Men når den tid kommer at han får venner over på besøk (de samme vennene som alltid kommer når det er middagstid) så får de vente.

 

Herregud, jeg før da ikke på nabolagets barn! Det er vel det foreldre er til? Er det ikke..?

 

Da jeg var liten, hadde jeg og broren min felles venner.

Og vi bodde i et nabolag med 8andre barn i samme alder.

Ikke alltid vi alle sammen lekte ilag da..

Men, mamma og pappa ropte OSS inn. Ikke resten av nabolaget. Når det var middagstid rundt om i nabolaget kunne man høre: (tilfeldige navn)

Petter, nå er det mat!

Ola, "----------"

Marte,"------------"

Joakim"------------"

Broren min"_________"

 

Sånn gikk det i bygda.

Ikke alltid til samme tid i alle husa.

Vi spiste og gikk så ut igjen og kom fra hvert vårt hus, gode og mette.

 

Hvis vi var inne til naboene, ventet vi på rommet. Var vi ute, ventet vi på plenen.

 

Takk og lov sier jeg bare.

Hvis ikke tror jeg jeg ville forventet mye, hvis nabolaget skulle gitt meg mat og ikke mine egne foreldre!

 

Men derimot; Hvis vi hadde med f.eks "Ola" hjem fra skolen, fikk han selvfølgelig mat. Da var det jo avtalt at han skulle bli med hjem. DA vil det være uhøflig å ikke gi ungen mat. Men det er noe helt annet.

[Trollemor og snuppa!]

Man må vel se an ting.. Og - jeg skjønner HI at du ikke orker å lage middag til en hel hurv med unger!!

 

Men hva med å servere noe frukt, riskaker og mugge med vann?

 

Jeg har gjerne venner av ungene på middag, men man kan jo ikke lage en svæær gryte med middag hver dag sånn tilfelle det skulle dumpe innom tre-fire stykker til... Jeg driver jo ikke en restaurant!!

 

Rikelig med middag er ok, og to ekstra i matfatet er vel ok av og til!

 

Så jeg støtter deg på det HI at du ikke behøver å servere ungeskokken middag fire dager i uka!! )

[Anonym bruker]

dytt..