hadde dere orket dette?:(

[Anonym bruker]

min sambo gikk konkurs før han møtte meg, har mye gjeld.

nå skal han på gjeldssanering i 5 år.....for meg er dette 5 laanngee år!

da vi er vant med å leve ganske bra.

men nå vil det jo såklart bli mye trangere!

vi kan ikke unne oss stort ekstra disse årene... eller noe sånn!

det er vi jo inneforstått med...

hadde dere orket å leve sånn? da dere kunne fått det bedre økonomisk alene? eller hadde kjærligheten vært så sterk, at dere hadde klart å sett 5 år i tid, da man endelig kan kjøpe hus og alt som hører til!

føler meg som en dritt som tenker sånn:(

[Anonym bruker]

Da er du vel ikke gla i han nok.

[Anonym bruker]

HI her:

jo, er faktisk det....men går jo på at jeg og jenta vår skal kunne ha et liv der vi skal kunne unne oss noe, og kunne reise på ferier osv innimellom....vil ikke at vi skal være så fattige...er hans skyld at han skaffet seg den dritt gjelda...da burde han kunne ta straffen selv...istede for at det må gå utover oss...

[tresøtesmå-torødogenblå]

Det ville ikke falt meg inn å vurdere å gå fra mannen min pga økonomi.

 

Så enten er du innmari overflatisk, eller så er ikke kjærligheten din sterk nok.

 

 

 

[Anonym bruker]

5år går faktisk fortere enn du trur. Er du glad i han så orker du disse 5 åra, så får dere det mye bedre økonomisk etterpå, Heller se lengre frem i tid hvor bra dere får det økonomisk da. Så får dere bare leve trangt de neste 5 åra.

 

Ja jeg hadde holdt ut (Jeg vet hva jeg snakker om..)

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det. Livet er for kort til å skulle leve på grensa i 5 år pga en uansvarlig mann.

[Anonym bruker]

HI her: jeg føler iallefall at det er leengee! virker uutholdelig for meg.... iallefall så lenge vi har levd så bra som vi har gjort. så kom tvangstrekkene, så havnet vi skikkelig på kjøret økonomisk! vi sleit jo en periode med å ha mat på bordet. men samme det, bare barna ikke merker noe, spiller jo ikke det noe rolle!

men er bare dritt lei....at alt skal ødelegges pga den drittgjelda...aldri noen andre som må ha det sånn....livet går bare imot!

[Anonym bruker]

akkurat det jeg føler anonym 18:27...

HI

[Anonym bruker]

Da hadde jeg fint latt han betale den gjelden selv. Du har vel din lønning har du ikke?

[Anonym bruker]

Vi lever sånn som du ikke orker å leve. Ikke på grunn av at samboeren min pådro seg masse gjeld før han traff meg, men fordi ikke blir kvitt den gamle leiligheten og betaler på 2 skyhøye boliglån. I år er det kun mini og meg som får ferie, 3 dager i Oslo. Klær har jeg ikke kjøpt på nesten 1 år, har aldri kjøpt ett eneste plagg til småtten - han arver. Vi skal bygge utleieleilighet i kjelleren, og regner med å være sånn høvelig oppegående økonomisk om 4-5 år. Men vet du hva? Vi har det fint likevel! Det handler om å senke kravene og tilpasse seg situasjonen - man klarer alt. Spesielt hvis man deler gledene og sorgene med en man elsker.:-)

[Anonym bruker]

jo, jeg har min ja...er jo hans det blir trekt av...men vi har vært vant med å ha en bra felles inntekt. og det han skal sitte igjen med, etter at mye av det er trekt, er 8000kr, og jeg har min på 15.000 kr. av dette er det MYE som skal dekkes. da alt er betalt, enda vi har skrenket inn på mye. er det igjen 1000kr på voksen person. han betaler jo og barnebidrag på sønnen sin på litt over 2000 i mnd.... kunne levd bra vi, med 600.000 i felles inntekt...men neida!

HI

[Anonym bruker]

jeg vil helt ærlig ikke leve sånn jeg, aldri kunne kjøpe noe osv...livet er for kort til det skal jeg være helt ærlig!

[Anonym bruker]

Hva med å leige ut den gamle leiligheten?? Det gjør vi, dekker nesten hele lånet :-)

[Groosalugg]

Jeg hadde ikke gått fra min kjære på grunn av dette nei. Du kan jo ikke være særlig glad i han når du mener det er viktigere å kunne unne seg ting enn å være sammen med den du elsker. Far til barnet ditt!

[Anonym bruker]

Anonym 18:31 her. Vi leier ut leiligheten, det dekker halvparten av lånet. Som sagt, skyhøye boliglån...

[Anonym bruker]

Du kan ikke bare gå fra han pga det. Da er du ikke noe spesielt glad i han!

Ta heller og finn en løsnig dere kan leve med, tro meg 5 år går fort og hvis det er mannen i ditt liv så er det verdt det

Er du i tvil så ta en paus og finn ut av hva du egentlig vil før du tar beslutnninger du vil i senere tid angre på..

Har dere barn sammen ?

 

 

[Anonym bruker]

For meg personlig er svaret ja. Jeg vil alltid ha hatt fellesøkonomi om jeg var med rik eller fattig. Men til gjengjeld ville jeg vært gift og ikke samboer. Jeg liker ikke uforpliktende ting.

[Anonym bruker]

Hvis du er sikker på at pengeproblemene er løst om 5 år så ville jeg vurdert å være sammen med han. Hvis det derimot ser ut som at han ikke tar ansvar nå og viser en bra innstilling tror jeg ikke det er mye vits. Da vil du alltid måtte leve med dårlig økonomi.

 

Mennesker som er økonomisk uansvarlige endrer seg sjeldent frivillig. De forsøker en stund men så blir det for mye mas og kontroll for dem og de begynner å gjemme unna regninger osv.

 

Eksen min var ikke noe flink med penger. Vi skulle egentlig ha klart oss veldig bra. Det gjorde vi ikke og jeg hadde aldri råd til noe. Vi var aldri på ferie osv. Ikke kunne vi kjøpe hus heller. Jeg tenkte som deg at han var verdt å vente på til gjelda var nedbetalt. Det var snakk om ca 5 år også her selv om ikke noen gjeldssanering var aktuelt. Han hadde aldri noen inkasso o.l TIl det hadde han en alt for dumsnill mor!!!

 

Vi kranglet mye pga penger og hans prioriteringer. Det ble slutt. Dårlig økonomi er noe av det som sliter mest på et forhold. Bare så du ikke holder ut mange år for så at forholdet tar slutt, slik at alt du ofrer kunne vært spart, om du skjønner. Det var det jeg gjorde. Ble alt for lenge i håp om hus osv en dag. Noe som ikke ble noe av før jeg traff en ny mann for en stund siden. Er myyyye bedre å slippe å være "mamma" for en mann også, og skulle ta alt av ansvar for økonomi osv.

[Anonym bruker]

Kan jeg få spør om hvor mye det er snakk om??

[Anonym bruker]

det er snakk om 2,1 mill!

MYE PENGER

HI

[Anonym bruker]

Anonym 19:21

er dette jeg er redd for, at han skal være uansvarlig da alt er over..

+ at jeg er redd for å bryte ut av forholdet nå..for alt vi eier står i mitt navn...for jeg er jo kredittverdig!

vi har tatt opp noen smålån til div ting.

det som plager meg er at regningene her pleide å gå til purring før de ble betalt. og jeg må få hans lønn inn på min konto, for at det ikke skal bli brukt til tull! han sier at under en gjeldssanering får han ikke brukt så mye penger på tull og sånn. men jeg er skeptisk. helt ærlig.

er litt lei av å leke mamma ja! så er redd jeg skal gå og vente og vente, på noe som ikke blir bedre...

han er på en måte en "drømmer", legger planer, som aldri blir satt ut i livet...

[Anonym bruker]

var han uansvarlig, eller veldig uheldig?

en gang uansvarlig, alltid uansvarlig. men uheldig kan alle være

 

du sier han gikk konkurs før han møtte deg, men samtidig at dere har levd godt frem til nå. visste dere ikke om at disse utgiftene ville komme, da har du jo vært med på dumskapen, og det er feigt å stikke når morroa er over, er du sånn en golddigger eller noe?

 

 

[Anonym bruker]

han var vel både uheldig og uansvarlig.

jo, for da var han selvstendig. og jobbet i mitt navn. så han ikk skulle bli tvangstrekt.

han var ansatt hos meg. så ville han bytte jobb. og jeg lurte på om da han ikke kom til å bli tvangstrekt. men han sa at han ikke ble det, og kom med en masse grunner. jeg trodde jo på han. og plutselig kom tvangstrekkene, på 13.500 i en mnd.

kansje jeg skulle sjekket ut mer selv ja, men man tror vel ofte på den man er glad i.

HI

[Anonym bruker]

Ja, men da snakker vi jo om et tillitsbrudd, som du får vurdere om du synes er verdt å tilgi å gå videre på. Utover det er dårlig økonomi en dårlig grunn til å gå fra hverandre. Kjærligheten har mange prøvelser, og det er tydelig at folk i dag ikke består mer enn en brøkdel av dem.

Har ikke noe til overs for folk som heller vil kjøpe seg ting og tang enn å holde på et forhold til den man elsker. Da er ikke kjærligheten stor nok, eller man gir blanke blaffen i hvor stor eller liten den er, bare man får ha sitt materialistiske liv inntakt. Ergo er man følelsesmessig avstumpet og ganske sjelløs.

 

Skaff dere ekstrajobber eller noe da vel. Flust av jobber der ute.

[Anonym bruker]

Det kommer jo kanskje litt an på hvordan han pådro seg denne gjelden også. Var han gamler? Shoppet han forbruksvarer villt? Startet han et firma som gikk på rygg?

 

Vi har hatt samme problemet og har levd på den måten i to år nå. Det vil komme stunder der dere krangler om det, men samtidig så lærer man å sette pris på andre aspekter av livet. Feks det å kunne kose seg hjemme med litt god mat fremfor å gå ut og spise, det å ta seg en tur i skog og mark istedet for å bruke penger på kafebesøk, etc.

 

Jeg syns at vi har blitt kjent med hverandre på en helt ny måte og jeg føler at forholdet vårt har blitt styrket. Ja, vi har våre krangler, ja, det er kjipt når alle venner har hus mens vi ikke har råd, ja, det er kjipt og ikke kunne dra på andre ferier enn til familiemedlemmer. Men samtidig; jeg vil mye heller leve som fattig i noen år med en mann jeg vet jeg elsker enn å leve i et økonomiskt rikt, men emosjonelt fattig forhold.

 

Finn ut hva du føler for HAN! Se vekk fra det økonomiske perspektivet og konsentrer deg om hva du føler for han som partner og far. Hvis du da ønsker å bli i forholdet så vil det gå. Men dersom ikke dette fundamentet er på plass så blir det nok veldig tøft.

 

Ønsker deg masse lykke til:)