Gå til innhold

Ville dere tatt abort hvis dere hadde et Downs barn i magen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det tror jeg er umulig å si på forhånd.

 

Men jeg vet at mens jeg gikk gravid så var jeg hele tiden forberedt på at småen kunne være annerledes på et vis. Ved å bli gravid finnes det en sjangs for å få et barn som ikke er 100% friskt.

Vi var utrolig heldige den gangen, og ungen er frisk som en fisk, men ved en evt ny graviditet så vil jo problemstillingen være like aktuell igjen. Tanken på å ta abort har aldri vært aktuell, men nå har jeg andre hensyn å ta så det er ikke like greit å gi et bastant svar.

 

..det er det egentlig aldri, for de ferreste vet hvordan de vil reagere når en tenkt situasjon er realitet.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, så absolutt ikke! Har møtt mange Downsbarn, og de er lykkelige og lever gode liv, til tross for at noen av de har startvansker/helseplager.

Skrevet

Nei,det kunne jeg ikke.Kan ikke drepe barnet mitt om det har en feil. De som gjør det,skulle ikke blitt gravid. Greit hvis en får vite at det har en tillegssykdom som gjør at det ikke er forenelig med liv,da kan jeg forstå at folk ikke orker påkjenningen med å kjenne livet i magen,for så å vite at det dør så fort det kommer til denne verden.

Skrevet

ja/nei vet faktisk ikke... men ville gjerne ha vist om det så tar ul tidlig. Har jobbet med et barn som hadde det i sterk grad og det var tøft.. men har også sett de som er fungerende og de er skikkelig nydelige. Det som plaget meg mye med hun som var sterkt preget var måten hun var mot de andre barna. som mor hadde jeg vært skikkelig redd for at hun aldri ville ha fått oppleve å få en venn. sikkert teit men,men.

 

Kan ikke svare på spørsmålet hadde måttet sett på hele situasjonen. Hvordan forholdet er til bf, ville jeg blitt stående igjen med alt alene?

Hvor mange andre barn har jeg som trenger meg? noen som allerede har store behov? hvor mye ville de andre barna gått glipp av.

Er det mulig praktisk, penger, tid, rom, avlastning osv...

Er det flere ting som er galt med fosteret?

Hva slags liv hadde jeg hatt resursser til å gi barnet?

Hadde jeg klart å leve med avgjørelsen?

 

 

Skrevet

anonym 10:01:

 

Nei altså SÅ mye får du ikke altså....ei jeg kjenner har ei som er multifunksjonshemma og hun sliter altså!

 

ikke nok med at hun har et barn som trenger 100% pleie for resten av livet, nei mannen forlot henne i tillegg!

 

Også en ting å tenke på da, at det er få forhold som klarer seg! Det er vanskelig å få barn, det gjør noe med et forhold uansett hva man sier. Men å få et sykt barn hjelper ikke på! Er man så egoist hvis man ønsker å ha et bra liv selv?

 

Skrevet

jeg hadde tatt abort.

en ting som provoserer meg litt er de som sier: å disse solskinns barna, de er jo bare blide og glade! ja greit, noen er forholdsvis ukompliserte, men laaaaangt fra de fleste. mange downs barn har STORE funksjonsproblemer, spisevegringer, hjertefeil, andre helseproblemer som tar masse tid samt et funkskjonsnivå som ligger langt unna det vi får se av de "gode" histroiene i media. det er ikke slik at alle downs barn er blide og glade, søte og klumsetet. det tar masse tid og krefter å få til de minste ting og det er faktisk ikke lett. syns enkelte burde ta en reality sjekk før de høylytt sier at det er umoralskt å ta vekk slike søte små. de har ingen aning!

Har jobbet med downs pasienter, både barn og voksne! det er ikke alle som utvikler språk, det er ikke alle som greier å lære seg enkle ting som å kle på seg. adferdsproblemene kan være ganske alvorlige, hadde en downs pas som måtte ha vakt til enhver tid da han var svært voldelig og ikke kjente noen begrensninger. noe som hadde resultert i brukne armer og blåveiser for ansatte.

 

og all respekt til de som velger å beholde, de har guts og mot, og jeg syns det er fantastisk at de gjør det. men man skal ikke komme med det glansbildet av downs barn, spektereret i dette syndromet er altfor stort til det!

 

 

Skrevet

Er det en egoistisk handling å få barn?!

 

Også lurer jeg på en ting mummy0808 - kjenner du noen barn med downs og deres foreldre?

Skrevet

Jeg synes ikke det burde være et valg uansett hvor slitsomt det er med disse barna.

 

Jeg tror ikke de er utelukkende solskinnsbarn. Men de er mennesker med en rett til å leve.

 

Å få barn er en risikosport. Jeg er i mot at man skal kunne velge bort de som ikke fyller våre krav til en perfekt hverdag.

Skrevet

Signerer "tosøtesmå-enrødogenblå"

Skrevet

Tror nok jeg hadde tenkt meg om flere ganger. Det er flere hensyn og sette opp mot hverandre.

Hvordan vil det gå utover de barn man eventuelt allerede har, hvordan vil forholdet fungerer, hvor stor utviklingshemming er det.

Har jobbet masse med barn med spesielle bohov og i pu boliger og har sett mange foreldre som har hatt det veldig tøft opp igjenom mange år. De har hatt null sosialt liv fordi barna har trengt de 24/7, ikke fått den avlastningen de har krav på pga kommunens økonomi. Og det er en ganske stor jobb og finne ut hvilke rettigheter man har, det er ingen som sitter og forteller deg at det og det har du rett på, det meste må man finne ut selv og dokumentere i det vide og det breie.

 

Synes det er mange navie her som tror at ds bare er skjønne og nydelige barn, mange har stor hjerteproblemer og vil ikke kunne leve ett godt liv pga begrensingene det gir. Andre er voldlige og må ha kontinuelig oppsyn slik at de ikke kan skade seg selv og andre.

 

 

Skrevet

Nei,det hadde jeg ikke gjort.Fikk tilbud om fv prøve siste gangen jeg var gravid,men takket nei. Nettopp pga at jeg ikke tenkte ta abort uansett.Tok imot de andre tilbudene, men det var bare for å være forberedt dersom barnet var utviklingshemmet eller syk. Heldigvis var han frisk, men hadde han ikke vært det, så hadde jeg hatt en 2,5 år gammel gutt med en utviklingshemning eller sykdom.Og det hadde vi nok taklet. Gud gir oss ikke verre ting i hendene enn de vi kan takle.

Skrevet

Jeg har nettopp vært i den situasjonen. Da jeg var på UL ble det oppdaget en feil på barnet mitt. Og de måtte ta fostervannsprøve av meg. Legene tenkte at det kanskje kunne være downs. Vi gikk hjem etter denne prøven med hjertet i halsen. Skulle det vise seg å være downs så ville denne feilen legene oppdaget ha hatt store konsekvenser for barnet. Kanskje hadde ikke babyen min taklet et svangerskap.

Jeg gikk hjem og gråt og brukte masse tid på å tenke. Jeg mener at man ikke skal sette et barn til verden for enhver pris. Vet man på forhånd at barnet blir en grønnsak (altså alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemmininger) mener jeg at det burde få slippe.

Jo mer jeg grublet på dette, jo vanskeligere ble det.

Jeg fant faktisk ut at jeg aldri i mitt liv ville klare å avslutte mitt svangerskap uansett. Ikke etter å kjent alle sparkene og alt som har skjedd med kroppen min.

Det er nok kanskje egoistisk, men jeg ville ikke klart å avslutte.

Det viste seg at barnet mitt ikke har downs og at den feilen som ble oppdaget er mulig å leve med.

 

Men jeg lærte masse av meg selv der og da. Man kan ikke svare på et slikt spørsmål som HI stiller, uten at man har vært i situasjonen selv! Man tror man kan det, men nei. DU må ha hent i den tråden hvor du absolutt ikke vet utfallet, før du kan svare enten ja eller nei!

Skrevet

skal være:"hengt i den tråden" ikke hent!

Skrevet

Er redd for JA fordi jeg har to barn fra før. Vil ikke utsette de for den merbelastningen det er å ha et "unormalt" barn i familien.

Skrevet

Ja, det hadde jeg. Er en grunn til at man får tilbudet om abort hvis babyen har ds...

Skrevet

Det kan jeg ikke svare på før jeg evntuelt står der. Mye kommer an på alvorlighetsgraden og hvor alvorlige tillegssykdommer som eventuelt følger med. Jeg har arbeidet/arbeider med både solskinnshistoriene og de tilfeller hvor funksonshemmingen er så stor og lidelsene så vanvittige at man skule ønske de kunne få slippe det smerthelvete de kommet til. Der hvor foreldrene er så slitne at de dør, eller blir gamle på fortid fordi kommunene har dårlig råd og må priortere. Eller hvor friske søsken blir overtatt av myndighetene fordi det ikke finnes tid for foreldrene til det friske barnet.

 

verlden er ikke sort eller hvit. Den er som oftest grå ,i mange nyanser.

Skrevet

Noen er lykkelige andre ikke, dette gjelder vel alle? Med Downs eller ikke. Mye blir hvordan man takler slike ting tenker nå jeg. Hvis man tenker slik at det å være foreldre kun skal vare i 18år (når de er voksne så er man ferdig og da kan man kan leve livet igjen) - da burde man ihvertfall tatt abort.. men da burde man kanskje heller skaffe seg en hund enn et barn uansett. En vet aldri hva en får. Friskt i kroppen, men syk i hodet? Fantastisk smart og flott, men syk i kroppen, osv.. Vi komemr i alle farger og fasonger og godt er det!

Skrevet

Hadde ikke tatt abort nei

Skrevet

Jeg har vært i situasjonen der jeg fikk beskjed om at det kansje var noe "feil" med barnet mitt. Ble sendt videre til spesialister, og de ukene der jeg gikk å ventet på svar ble det mye tenking. Vi kom tilsutt frem til at ja, vi ville ta abort om det var noe "feil"

Jeg vet en del om hvor krevende det kan være med et downs barn, jeg vet også hvor fantastiske de kan være. Det at det kunne være krevende veide opp for det fantastiske denne gang. Vi hadde to barna fra før av som krever sitt de også, og de hadde blitt en del satt til side dersom vi hadde fått et downs barn, er bare sånn det blir det. Vi bestemte oss for at barna vi allerede hadde veide over barnet i magen.

Heldigvis i denne saken her var det ingen ting galt med barnet, barnet var 100% friskt, og jeg fullførte svangerskapet. Nå har jeg 3 barn, men jeg vet at om jeg hadde blitt gravid igjenn, og fått beskjed om at barnet i magen hadde downs, da hadde det nok blitt abort.

Er ikke stolt av det.

Skrevet

Før ville jeg nok svart JA, men nå som jeg er mamma ville jeg nok ikke klart det. Syns de er skjønne jeg :)

Skrevet

Ja. Og det har noe med at jeg vet jeg ikke hadde hatt overskudd eller ressurser nok til å ta meg av både et funksjonshemmet barn, i tillegg til de barna jeg har fra før. Heller ikke økonomisk hadde det vært helt greit.

Skrevet

Nei jeg ville ikke tatt abort.

Skrevet

Bare så du vet...

En KAN "overleve" med barn med DS..

 

Foreldra mine driver en nokså stor gård og det går kjempefint med et barn med DS i tillegg.

 

Folk har en tendens til å forbinde DS med masse jobb og mer ofring enn det de selv er villige å gi..

Men det de da går glipp av er utrolig mye...hadde de visst hva de går glipp av ville de tenkt seg om flere ganger.

 

Livets berikelser består av andre ting enn jobb og penger..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...